Category Archives: Aktivitetshjelpemidler

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler

I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler

AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler

Datahjelpemidler

DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler

ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler

VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler


Varmehjelpemidler

VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler

HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler

Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler

SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler

SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler

Gravid hjelpemidler

Gravid hjelpemidlerDet er mange par som sliter med å bli gravide, ofte er det enkle løsninger som skal til for at man skal bli gravid. I tillegg til kosthold og helse er det viktig å holde rede på syklus, eggløsning og hvilke dager du er mest fruktbar. Det finnes flere gode hjelpemidler som kan kartlegge dette for deg. Selv om du og partneren din har vært flinke og aktive, er det ikke sikkert at du blir gravid med én gang. Bare en av fire lykkes i å bli gravide den første måneden de prøver. 60 prosent lykkes i løpet av tre måneder. 80-85 prosent blir gravide innen ett år, mens 90-95 prosent lykkes i å bli gravide i løpet av to år. Resten – fem til ti prosent, regnes for å ha nedsatt fruktbarhet eller fertilitetsproblemer. Les mer om gravid hjelpemidler

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmedeDersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd, og beregnes på samme måte som beregningen av det rente- og avdragsfrie lånet etter forskriftens § 9. Ved endring av det kjøretekniske utstyret krever ofte trafikkstasjonen at føreren skal ta kjøreprøve og at førerkortet kodes for dette. Opplæringstimer og kostnader forbundet med dette, for eksempel kjørelærerutstyr, gis som tilskudd uten behovsprøving. Hjelpemiddelsentralen vurderer om dette er nødvendig i sin innstilling til bilsenteret. Les mer om trafikkskoler


Aktivitetshjelpemidler

Aktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendørsaktiviteter både sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Continue reading

Sitski

Sitski kjøres med ledsager eller alene. Sittende alpinutstyr består av et sitteskall, en ramme og én eller to Carvingski. Når utøveren kjører selv bruker han/hun krykkeski, delvis for å holde balansen og delvis for å styre. Dersom utøveren skal bli ledsaget av en annen person er det ikke nødvendig med krykkeski, men med en ledsagerbøyle. Utstyret er til bruk i alpinbakke og gjør det mulig for sittende utøvere å kjøre på ski. Uante muligheter for store og små uansett funksjon.

Sitski kommer i flere størrelser fra barn til voksen. Nybegynnere i sittende alpint anbefales å gå på kurs, da dette er en aktivitet som krever innføring fra instruktører som har kunnskap om denne type hjelpemidler. De fleste hjelpemiddelleverandører av sitski holder egne kurs for bruker og ledsager.

Sitski uten ledsager stiller krav til sittebalanse og styrke i overkroppen. Utøveren kjører med krykkeski delvis for å holde balanse og delvis for å styre. Sittende alpint med en ski krever noenlunde lik styrke og bevegelighet i begge armer. Sitski er for mange et endelig mål. Det er flott å kunne ferdes selvstendig i bakken, uten hjelp fra andre. Noen, spesielt unge barn, trenger ledsaging i en periode før de greier seg selv i bakken, men de er avhengig å ha brukbar sittebalanse og god funksjon i armene for å greie seg selv. Aktuelle brukere av sitski vil derfor være: ryggmargskadde, paraplegikere, diplegikere, beinamputerte, polio og andre med nedsatt funksjon i beina.

Tilbake til tema vinterhjelpemidler eller aktivitetshjelpemidler vinter

Hvem kan få en sitski?

SitskiPersoner som har varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne på grunn av skade, lyte eller sykdom, kan få stønad fra folketrygden til hjelpemidler. Sitski er et hjelpemiddel som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet om vinteren. Du kan få stønad til å bedrive aktivitet alene eller sammen med andre. En sitski blir lånt ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og du skal levere hjelpemidlet tilbake når det ikke lenger er i bruk. Folketrygden gir vanligvis stønad til den rimeligste av de hjelpemiddeltypene som dekker brukerens behov.

Leverer din bedrift aktivitetshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer sitski

Sitski Norway AS
Bardum AS

Her kan du kjøre sitski?

Oslo Funkispark: Er tilknyttet Tryvann Vinterpark i Oslo. Åpner mandag 13. januar. På mandagstreffene kan du låne og teste ut utstyr helt gratis. Funkisparken byr på alpint, sitski, langrenn og skiorientering i anlegget under veiledning fra instruktører. Ledsagere med ledsagerbevis står gratis i anlegget. Norges Skiforbund kommer i løpet av sesongen til å holde ledsagerkurs i Funkisparken på mandager.

Beitostølen Helsesportsenter: Tilbyr rehabiliteringsopphold med vinteraktiviteter for barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse. Har eget løypenett, alpinbakke for nybegynnere og et omfattende utvalg av aktivitetshjelpemidler for tilpasning og utprøvning. Les mer om hvordan du kan søke på www.bhss.no, seller sjekk nyhetsoppdateringer på www.facebook.no/helsesportsenter.

Valnesfjord Helsesportsenter: Satser på rehabilitering, her må du søke om opphold hos vurderings- senteret i det aktuelle helseforetaket du der du bor. Tilbyr både tilpasning og opplæring i vintersports-aktiviteter og utstyr. Har tilsagnsmyndighet, det gjør at du kan reise hjem med utstyret. Tlf.: 75 60 2100

Andre vinterhjelpemidler

Biski
Akebrett med og uten ratt/styre
Kjelker
Piggekjelke
Hockeykjelke
Varmehjelpemidler

Pulk

Pulk som er tilrettelagt for funksjonshemmede gir familier med større barn, ungdom eller voksne mulighet til å oppleve den norske vinternaturen på nært hold. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss, enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Det at man er bevegelseshemmet bør på ingen måte legge begrensninger for å ta del i vinterlige aktiviteter. Continue reading

Skilator

En skilator er et ganghjelpemiddel for bruk på snø, og oppforder til oppreist possisjon og naturlig gange. Til sammenligning med en rullator er det istedenfor hjul påmontert et par ski. En skilator kan enkelt justeres etterhvert som barnet vokser, og finnes i flere størrelser fra barn til voksen. En skilator er et godt hjelpemiddel for aktivitet og trening om vinteren. Continue reading

Hockeykjelke

Hockeykjelke tilrettelagt funksjonshemmede. Hockeykjelker er basert på de samme prinsippene som ishockey, men er rettet mot utøvere med funksjonsnedsettelser i nedre del av kroppen. Utøverne sitter i en tilpasset kjelke med skøytestål på undersiden av bakre del av kjelken. De har en tilpasset hockeykølle i hver hånd, som har to funksjoner, i den ene enden er det pigger til å stake seg frem med på isen, og den andre enden ligner en vanlig hockeykølle og brukes til å håndtere pucken. Bekledning og beskyttelse er den samme som i vanlig ishockey. Continue reading

Kjelker

Stabile kjelker som er tilrettelagt for funksjonshemmede med meier eller ski for transport og hygge i akebakken om vinteren. Det finnes et stort utvalg av kjelker med ratt, og ledsagerstyrte kjelker. Det viktigste er at barnet sitter trygt uten fare for å falle bakover eller til siden. Derfor er det på de fleste spesialtilpassede kjelker montert et sete med sele. Da vil barnet sitte trygt, og kan konsentere seg om å kose seg på tur, uten å streve med å holde seg fast på kjelken. Continue reading