Category Archives: Hørsel

Tegn til tale

Tegn til tale

Mange barn har glede av å lære et tegn til tale som kan støtte deres talespråk eller erstatte talespråk. Noen elever har lettere for å forstå eller lage et tegn som illustrerer en gjenstand eller et begrep enn å forstå eller produsere en lyd. Det er en vanlig oppfatning at tegn som støtte til tale stimulerer talen.

Tegn til tale brukes for å tydeliggjøre talespråket for dermed å styrke samspill og språkutvikling. Det brukes tegn som er utviklet for døve (døves eget tegnspråk) og tegnene blir brukt sammen med tale. Noen barn med utviklingshemming lærer mange tegn før de klarer å si ordene. Det kan brukes tegn bare for noen få kjerneord eller for mange ord i hver setning. Det er viktig at familien og andre i barnets nettverk får opplæring i tegn-til-tale.

Tilbake til Alternativ supplerende kommunikasjon

Tegn Til Tale er et hjelpemiddel som kan brukes overfor mennesker som av ulike årsaker har problemer med å kommunisere med omverdenen, for eksempel barn med tale- og språkvansker eller med nedsatt hørsel. Tegn Til Tale er et supplement og ikke et alternativ til talen der målet alltid vil være å utvikle talespråket. Dersom talen allikevel ikke utvikles som forventet, har man samtidig sikret barnet en alternativ kommunikasjonsform. De som kjenner det spesialpedagogiske miljøet, vet at det å bruke Tegn Til Tale i arbeidet rundt barn med ulike språk- og innlæringsvansker, er et forholdsvis vanlig spesialpedagogisk tiltak. Et tiltak det knyttes forventninger, som noen er skeptiske til og som mange kanskje mangler kunnskaper om.

Leverer din bedrift kommunikasjonshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Med Tegn Til Tale legger en til rette for å gi barnet muligheter for å kommunisere og lære språk gjennom bruk av flere sanser. Barnet har allerede et kroppsspråk; Barnet peker, vinker, rekker fram hendene, gjør grimaser og har en rekke andre handlingsuttrykk som brukes bevisst for å oppnå noe, for eksempel sosial kontakt. TTT er logisk oppbygd og bygger videre på den kompetansen barnet og de voksne allerede har. Det handler om å bli bevisstgjort og å trene oss i å bruke kroppsspråk, mimikk, gester og naturlige tegn. De fleste av oss kan utføre og forstå flere hundre tegn, uten å være klar over det selv. Det handler om å ta i bruk naturlige tegn som en ressurs og en kunnskap vi allerede innehar. Naturlige tegn er ofte universelle og kan konstrueres spontant og umiddelbart forstås av andre. Mange av de naturlige tegnene er også vedtatte tegn som man finner i Døves tegnspråk.

Video Mikkel rev med tegn til tale



Gode hjelpemidler for tegn til tale
Uansett om det brukes få eller mange tegn skal det være morsomt og meningsfylt å holde på. Det finnes barnebøker, sanger og DVD er med tegn. For nybegynnere er digital tegnordbok fin å starte med. For å lære flere nye tegn finnes en digital tegnordbok på nettstedet www.tegnordbok.no (denne er uten tale).

Bøker med tegn
Morrigi, Sigrun Nygaard (1986): Ordboken. Inne og ute året rundt. Oslo: Aschehoug.
Morrigi, Sigrun Nygaard (2007): La hendene snakke: Ordbok i tegnspråk.Oslo: Aschehoug.
Braadland, Nina 2005: Tegn-til-tale for alle. En vei til talespråket. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
Lillevik, Linda 1998: Klart jeg kan! Bergen: Eide forlag.
Lillevik, Linda og Kjell Ove Storvik 2000: Klart vi tør! Bergen: Eide forlag.

SingSang Sangkort med tegnstøtte
Det er nå laget sangkort med tegnstøtte. Hver av sangkortene har en innholdsrik forsideillustrasjon og baksiden har 12 tegn til hver av sangene. Tegnene er plukket ut i forhold til at de skal være støttende til tale (hovedord for å gi forståelse), og at de skal kunne gjøres etter sangens egen rytme. Illustrasjoner og tydelige tegn oppmuntrer barna til å gjøre bevegelser til sangen. Barnebokforlaget i Sandvika står for utgivelsen, og kortene kan kjøpes hos bokhandlere, i ulike nettbutikker.


Andre kommunikasjonssystemer for alternativ supplerende kommunikasjon
Bliss symboler
Nilbild
Picture Communication Systems PCS
Piktogrammer


Kommunikasjonshjelpemidler
KommunikasjonshjelpemidlerVi i Hjelpemiddelmagasinet Ergostart har laget en egen utgivelse om temaet kommunikasjonshjelpemidler. Her tar vi for oss hva som finnes av hjelpemidler, søknadsprosess, hjelpemiddelleverandører og i tillegg gode tips og råd om hva du bør tenke på når du skal anskaffe deg et kommunikasjonshjelpemiddel. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Behovet for kommunikasjonshjelpemidler er stort og det finnes mye på markedet. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Behovet for kommunikasjonshjelpemidler er stort og det finnes mye på markedet. I denne oversikten tar vi for oss hva som finnes av kommunikasjonshjelpemidler.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Det er et mål at kommunikasjonshjelpemidler skal bidra til at mennesker kan delta aktivt i de kommunikasjonssituasjoner og aktiviteter de selv velger. Ved bruk av kommunikasjonshjelpemidler åpner mulighetene for mange måter å kommunisere på, som for eksempel bruk av gester, mimikk, kroppsspråk og ulike hjelpemidler.
Det handler om å kunne uttrykke seg på måter som er forståelig for samtalepartneren, slik at en kan utveksle informasjon og formidle sine tanker, følelser og ideer.

At mennesker som på ulikt vis har vansker med å kommunisere får tilgang til alternative måter å uttrykke seg på, er blant annet viktig for å bevare eller utvikle en kommunikativ selvstendighet. Kommunikativ selvstendighet betyr for eksempel at en har mulighet til å fortelle om seg selv eller ting som opptar en, sette ord på følelser og å kunne gi uttrykk for hva en vil eller ikke vil. Kommunikativ selvstendighet utelukker imidlertid ikke at personen kan ha behov for andres hjelp eller støtte til å uttrykke seg. Kommunikasjonshjelpemidler kan bidra til at personen opplever større grad av kontroll over eget liv og makt over egen skjebne. Kommunikasjon er viktig for å komme i
kontakt med andre. Kommunikativ selvstendighet vil kunne være med på å styrke ens følelse av egenverd og selvrespekt, samt selvstendighet på andre områder. Å oppfatte seg selv som en person som kan uttrykke seg og delta aktivt i kommunikasjon vil kunne ha positiv betydning for ønske og den videre motivasjonen til å kommunisere.

Hvem kan få kommunikasjonshjelpemidler?
KommunikasjonshjelpemidlerFor å få hjelpemidler må vanskene med tale og språk være varige (minst to år), og hjelpemidlet må være hensiktsmessig og nødvendig for at du skal kunne kommunisere bedre. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke. Hvis du er usikker på hva du trenger, er det best å søke råd hos noen som kan hjelpe deg. Vi anbefaler at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor. De har god erfaring med å utrede behov og å søke, og vil også kunne følge deg opp hvis du ønsker det. Har du behov for tilrettelegging eller hjelpemidler på skolen eller på arbeidsplassen, er det naturlig å ta kontakt med læreren, arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten der du jobber. I de fleste tilfeller får du svar på søknaden innen en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Klikk for NAV sitt søknadskjema for kommunikasjonshjelpemidler

Hvilke kommunikasjonshjelpemidler kan man få?
Det finnes mange kommunikasjonshjelpemidler på markedet. Alt fra enkle symboler til avanserte datamaskiner. Vi har i denne oversikten tatt for oss de viktigste hjelpemiddelgruppene innen kommunikasjonshjelpemidler.

Alternativ Supplerende kommunikasjon – ASK
ASK Alternativ Supplerende KommunikasjonDe som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, er barn, ungdommer og voksne som helt mangler tale eller som har tale som er svært vanskelig for andre å forstå. En del vil også ha mangelfull forståelse av talespråk på grunn av medfødte eller ervervede skader. De befinner seg i alle aldre og vil ha stadig nye behov for opplæring og tilrettelegging gjennomoppveksten og senere i livsløpet. Opplæring og tilrettelegging for mennesker med ervervede vansker vil ofte på viktige måter være forskjellige fra den mennesker med utviklingsmessige vansker trenger. Les mer om Alternativ Supplerende Kommunikasjon – ASK

Talehjelpemidler
TalehjelpemidlerTalehjelpemidler som hjelper en person som mangler stemme med å snakke og bruke stemmen. Databaserte talehjelpemidler har dynamisk skjerm hvor symbolene skiftes automatisk alt etter de valg barnet foretar. Disse talemaskinene kan styres med èn bryter, og barn med omfattende bevegelsesproblemer kan derfor betjene kommunikasjonshjelpemidlet selv. Talemaskiner er godt egnet til samtale i gruppe. Les mer om talehjelpemidler

Leverer din bedrift kommunikasjonshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer kommunikasjonshjelpemidler?
Abilia
Abilia KommunikasjonshjelpemidlerAbilia utvikler, produserer og selger moderne hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser innen områdene Kommunikasjon, Kognisjon, Varsling og Omgivelseskontroll. Abilia er en sammenslåing av de fire selskapene Gewa AB, Falck Igel, Handitek og Toby Churchill. Vi er etablert i Sverige, Norge og Storbritannia. Navnet Abilia kommer fra det engelske ordet ”ability” som betyr å evne, å mestre. Gjennom å gi mulighet til å øke egen mestring ønsker vi å gi mennesker uansett funksjonsnedsettelse mulighet til økt selvstendighet og trygghet i hverdagen. Les mer om Abilia

BARNAS språksenter
BARNAS språksenter kommunikasjonshjelpemidlerBARNAS språksenter ønsker å hjelpe de barna som sliter mest med språket sitt. Vi arbeider både med å bedre munnmotorikk og med å la barna som ikke får sagt alt de ønsker med munnen få tilgang til symbolspråk. Vår erfaring er at det er mange barn som trenger hjelp, og de trenger tett oppfølging over tid. Språk er noe av det aller aller viktigste vi kan gi et barn. Det krever høyt fokus og tett oppfølging når språket ikke kommer av seg selv. Les mer om Barnas språksenter

Cognita
Cognita kommunikasjonshjelpemidlerCognita forenkler den digitale hverdagen og bidrar til mestring. Vi er opptatt av at du, og den du bryr deg om, skal kunne benytte kommunikasjon på lik linje med alle andre. Cognita har et team som vet mye om alternative måter å kommunisere på, både med mennesker og maskiner. De ser behov og løsninger fra brukersiden. Våre verdibegreper er Innovasjonsevne, Respekt og Gnist. Innovasjonsevnen er vi stolte av. Vi har stor respekt for utfordringene personer med kognitive begrensninger står overfor i hverdagen. Gnisten i øynene til en fornøyd bruker tenner oss til nye utfordringer og utvikling. Les mer om Cognita

me too
Me tooMe too leverer symbolspråk for de som snakker med symboler fordi de trenger noe annet enn talespråk og tegnspråk. Årsak spiller ingen rolle, de er det mange av. Det er målet, nettopp det å få et SPRÅK som er drivkraften. Og om vi snakker om symboler, bilder/foto eller ordbilder som symboler, spiller heller ingen rolle. Poenget er at barn, som ikke kan snakke med munnen, bruke tegn med hendene eller lese og skrive trenger en måte å kommunisere på. De trenger symbolspråk. Les mer om me too

Dagligdata AS
Dagligdata kommunikasjonshjelpemidlerDagligdata driver med ytvikling, handel, service, undervisning og konsulentvirksomhet i IKT-bransjen, med hovedfokus på hjelpemidler for kommunikasjonshemmede som benytter tegnspråk eller tegn som støtte i sin daglige kommunikasjon. Dagligdata bidrar til at alle selv skal kunne velge hvem de vil snakke med – om hva som helst – når som helst. Eller for å si det på en annen måte: Bedre kommunikasjon for flere. Les mer om Dagligdata

Gewa AS
Gewa kommunikasjonshjelpemidlerGewa er formidler hjelpemidler innen omgivelseskontroll, hørsel, kommunikasjon, syn, varsling og velferdsteknologi. Gewa har som mål gjennom faglig dyktighet og tverrfaglig kompetanse, å utvikle seg til å bli en ledende leverandør på det norske markedet av elektroniske hjelpemidler for mennesker i alle aldre med nedsatt funksjonsevne. Gjennom et bredt samarbeid med hjelpemiddelsentralene, hørselssentralene og andre fagmiljøer innen Gewa´s produktområder. sørger man for opplæring av fagpersonell over hele landet. Sammen tilstreber vi å finne den best mulige løsningen for hver enkelt bruker. Les mer om Gewa

Normedia AS
NorMedia kommunikasjonshjelpemidlerNormedia tilbyr løsninger for inkludering og undervisning for alle alderstrinn. Normedia´s mange årige engasjement har resultert i en omfattende kompetanse på dataprogrammer for barn. Mange internasjonale kontakter gjør at vi kan velge blant gode utenlandske programmer. De beste av disse oversettes og bearbeides til norske forhold. En stor del av programmene og utstyret vi tilbyr er laget for spesialundervisning og tilrettelagt undervisning. Les mer om Normedia

Tobii Dynavox
Tobii dynavox kommunikasjonshjelpemidlerTobii DynaVox er den ledende leverandøren av berøring og eye tracking baserte hjelpemidler, maskinvare og programvare for de med kommunikasjon og mobilitet utfordringer. Tobii Dynavox har hjulpet tusenvis av personer med nedsatt funksjonsevne som afasi, autisme, cerebral parese, ALS, muskeldystrofi, Retts syndrom og ryggmargsskade til et fyldigere og rikere liv. Tobii DynaVox står i forkant av hjelpemidler og spesialundervisning, og presser grensene for hva som er mulig for å levere av de mest avanserte, effektive kommunikasjonhjelpemidlene.. Les mer om Tobii Dynavox

Hjelpemidler

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler
I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler
AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler


Datahjelpemidler
DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler
ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler
VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler



Varmehjelpemidler
VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler
KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler
HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler
Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler
Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler
SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler
SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler


Hørselshemmet arbeidslivet

Hørselshemmet i arbeidslivet

Den største utfordringen som hørselshemmet i arbeidslivet er ofte det å bli tatt inn og vurdert etter mine evner og kvalifikasjoner, og ikke etter hørsel! Med kreativitet kommer man langt.

Birte har nattopp startet på Telenor Open Mind, og trives veldig godt. – Det betyr mye for meg å være i jobb. Det
utfordrer både kropp og sinn å gå på jobb og det gir i seg selv en mening. Jeg vet at jeg betyr noe og bidrar med
noe og den mestringsfølelsen jeg får når jeg klarer noe på jobben er viktig. Det er fornuftig også og gir økonomisk
trygghet, smiler hun. Før hun begynte på Telenor Open Mind har Birte hat flere ulike jobber. Hørselshemningen gir noen ekstra utfordringer når det gjelder å komme ut i arbeid.

– Det er lettere å få småjobb for en kortperiode via nettverket og vha. hospitering enn en fast jobb. Ofte er det lett å få småjobb på lager eller innen fysiske jobb som for eksempel anleggsgartner, flyttejobb og lignende. Jobber hvor det er lite kommunikasjon. Jobber som krever at man snakker mye med andre, kan være vanskelig å få, fordi andre tror at hørselshemningen vil være et problem. Men med litt kreativitet trenger den ikke å være det! Det går fint at å fungere godt i en jobb som krever kommunikasjon og samhandling med andre.

Kommunikasjon med kollegaer
Selv har Birte valgt en jobb som krever at hun kommuniserer mye, fordi hun ønsket å satse på et yrke som krevde høyere utdanning og som gir henne flere utfordringer i hverdagen. Hun forteller ivrig om hvordan hun takler jobbhverdagen som krever mye samhandling med andre.
– Ofte improviserer jeg, hvis jeg ikke har tolk. Ved å bruke papir og penn, ulike skriveprogram på PC, bruke mobilen for å taste, kroppsspråk og mimikk, munnavlesing og ved å snakke tydelig går det greit. Jeg greier meg egentlig stort sett bra ved munnavlesning og har ganske bra «stemmetale». Hun tenker seg litt om
– Nå som jeg er inne på Telenor Open Mind har jeg blitt mer bevisst på det å bruke tolk på arbeidsplass. Spesielt i begynnelsen brukte jeg mye tolk, og nå gjør jeg det på dager hvor det er spesielt mye prat, for eksempel i forbindelse med møter og konferanser. Men jeg har også opplevd at kollegaer foretrekker at vi prater direkte uten tolk – det vil si ved munnavlesning og tydelig tale med papir og penn som støtte. Andre ganger føler kolleger trygghet når tolken er med, spesielt i begynnelsen. Jeg forklarer nye folk litt om mitt hørselstap, og det å bruke tolk, slik at folk blir mer komfortable med situasjonen. En av utfordringene er at folk er forskjellige, og dermed reagerer forskjellig på mitt hørselstap. Dette må jeg være bevisst på når jeg møter dem.

Hjelpemidler
Det finnes ulike hørselshjelpemidler for hørselshemmede som kan brukes i arbeidslivet.
– Det eneste hjelpemiddelet jeg bruker nå, er tolk, sier Birte. Ellers har jeg ikke hatt behov for hjelpemidler. Jeg søkte om trådløs teksttelefon, men det falt bort siden den avdelingen jeg jobber i har svært lite telefonsamtaler
– de fleste benytterepost. For oss som har et hørselstap, er den teknologiske utviklingen veldig positiv. Mye kan gå via epost og sms, og det gjør behovet for å ta telefonsamtaler mindre, smiler hun.
– Og det gjør det jo litt lettere. Man slipper spesialløsninger. Hun forteller at av å til kan det være nødvendig med noen spesialløsninger.
– Da jeg jobbet på Havforskningsinstituttet hadde jeg en «brannvarslingssak», fordi jobbsituasjonen var annerledes enn det den er her. Det finnes flere ulike varslingssystemer som man kan bruke når man er hørselshemmet, både i forhold til brann, telefoner, andre alarmer osv. Avhengig av hva du har behov for i den jobben du har. Slike ting, og tolk, dekkes av NAV. Man kan ta kontakt med hjelpemiddelsentralen, som har kompetanse på dette, for å få hjelp til tilretteleggingen i arbeidssituasjonen. En god arbeidshverdag hvor man slipper å slite unødig er viktig, understreker Birte

Drømmejobben
Når vi spør Birte om hva drømmejobben er tenker hun seg om og sier,
– Jeg kan ikke akkurat peke fingeren på hva slags type yrke det er, men kan si at drømmejobben min per i dag består av en arbeidsplass som gir meg utfordringer, trivsel, varierende og meningsfylte oppgaver, greie kolleger og sjef der vi har god tone blant oss, fleksitid på dagstid 5 dager i uken, gode lønnsvilkår med god pensjonsordning og feriemuligheter, liten avdeling på fra 5 til 10 stk eller liten bedrift, muligheter til å utvide kompetanse på kurs, og utvikle meg som person.

Hørselstap

Hørselstap i tall

Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at 21,6% av befolkningen har et mildt hørselstap. Mildt hørselstap er definert som et tap av hørsel på minst 30 dB for dem under 50 år, og et tap på minst 35 dB på minst én av åtte frekvenser på minst ett øre for dem over 50 år,. Ytterligere 14,5 % av befolkningen har betydelig hørselstap.

Betydelig hørselstap er definert som tap av minst 30 dB på minst tre tilliggende frekvenser. Altså har 36 % av befolkningen hørselstap. Det utgjør omtrent 1,8 millioner mennesker med nedsatt hørsel. På spørsmål om hørselstapet var subjektivt plagsomt, svarte 13,5 % at de var «litt plaget» og 2,6 % at de var «mye plaget». Altså er det 16,1 % av Norges befolkning som har plager med nedsatt hørsel. Det er ca. 720 000 mennesker.

Man regner likevel med at ca. halvparten av dem som har betydelig hørselstap, kan ha nytte hjelpemidler som et høreapparat. Det utgjør ca. 300 000 mennesker. Når man vet at ventetiden for å få høreapparat i følge www.frittsykehusvalg.no varierer fra 3 uker, opp til 52 uker, med et gjennomsnitt på litt over 22 uker, så vet man også at mange mennesker blir utsatt for unødig belastning. Andelen av mennesker med hørselsplager er i følge Hørselhemmedes Landsforbund økende. Dette skyldes ikke bare eldrebølgen, men også en stadig økning av unge mennesker med hørselsskader. I tillegg blir flere oppmerksomme på at det finnes hjelp, og at teknologien blir bedre, slik at hørselshjelpemidler nesten blir usynlige. Alt dette gjør at presset på ventelistene vil øke betydelig i tiden fremover.

Hørselshjelpemidler

Hørselshjelpemidler

For de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen.

For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. For større sjanse til et raskere svar kan du selv skaffe informasjon som hjelpemiddelsentralen trenger for å behandle søknaden. Det er altså NAV Hjelpemiddelsentral som behandler søknaden. Maksimalt skal dette ta seks måneder, men de fleste søknader blir likevel avgjort i løpet av én måned.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Hva får du av hørselshjelpemidler?
Det er selvfølgelig avhengig av hva som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle, men kort kan det summeres slik: Hørselshemmede, blinde eller døvblinde kan få tolk eller tolk-ledsagerhjelp og de kan få dekket utgifter til tilpasningskurs. Er hørselstapet så stort at høreapparat er det som trengs, kan man få støtte til dette. Ved tinnitus kan man få støtte til såkalt tinnitusmaskerer. Det er en elektronisk innretning som demper plagene ved
tinnitus ved hjelp av motlyd. For de som ikke kan benytte vanlig telefon kan teksttelefon være et alternativ, så lenge man ikke bor i institusjon. Da får man ikke støtte til slik. Man kan også få samtaleforsterker eller samtaleapparat.

Leverer din bedrift hørselshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

For de som ønsker å se TV med simultantolkning har NRK 1 et slikt tilbud for de som har parabolantenne eller kabel-TV. Man må da ha et fjernsyn som kan vise bilde-i-bilde (PIP). Man kan få tilskudd til kjøp av et slikt apparat, eller man kan få lånt et fra hjelpemiddelsentralen. I tillegg får man et tilskudd for engangsavgiften på kortet som er nødvendig for å ta inn TV-kanalen. Man kan også ha behov for varslingssystemer som kan varsle når noen ringer
på dørklokka, når vekkerklokka ringer, ved barnegråt, ved brann osv. Det finnes også andre typer hjelpemidler for de som har nedsatt hørsel eller døvhet, og som dekkes av det offentlige. Helsetjenesten der du bor hjelper deg å finne det som er mest hensiktsmessig for din situasjon.

Opplæring
Har man behov for hjelp til å bli mer uavhengig og selvhjulpen i dagliglivet kan man få stønad til opphold på folkehøyskole. For slike kurs kan folketrygden dekke inntil to skoleår. Er man synshemmet, hørselshemmet eller døvblind, kan man få stønad til tilpasningskurs. Søknad om slike sendes til det lokale NAV-kontor, hvor de også gir
nærmere opplysninger om de forskjellige tiltakene. Man kan få dekket inntil tre tilpasningskurs og tilhørende suppleringskurs. Har man pårørende som også kan ha behov for kurs, kan dette også dekkes gjennom det offentlige. Sykepenger for de som må være borte fra arbeidet kan også gis. For dem som har barn med funksjonsnedsettelser kan det også gis ytelser til opplæringskurs.

Spesielt for høreapparat og tinnitusmaskerere
For at man skal kunne få høreapparat fra det offentlige må hjelpemidlet være av vesentlig betydning for at man skal kunne høre bedre, og hørselstapet må være varig (minst to år). Dette vil undersøkelser hos spesialist kunne avdekke. For de som har behov for høreapparat vil man kunne få høreapparat med tilbehør og tilpassede ørepropper, dekning av utgifter til reparasjon, dekning av utgifter til legeundersøkelse og reiseutgifter. I tillegg vil personer under 18 år få dekket utgifter til service. Det er kun apparater som omfattes av pris- og leveringsavtale mellom NAV og leverandørene som gis ut. Når det gjelder tinnitusmaskerer er det også der et krav om at funksjonsevnen må bli vesentlig bedret ved bruk av hjelpemidlet.

For de som har behov for tinnitusmaskerer vil de kunne få tinnitusmaskereren, dekning av utgifter til reparasjon, dekning av utgifter til legeundersøkelse og reiseutgifter. For de som er under 18 år dekkes også service Som hovedregel kan du få nytt apparat etter minst seks år hvis det apparatet du allerede har, ikke lenger fungerer godt, og ikke kan repareres, eller et annet apparat gjør at du kan høre vesentlig bedre. Man kan likevel få nytt apparat før det er gått seks år hvis hørselstapet har endret seg slik at et annet apparat med andre tekniske spesifikasjoner gir bedret hørsel, eller det er kommet nye apparater på markedet som kan gi vesentlig bedre resultat enn det apparatet man har. Høreapparater og tinnitusmaskerere som er gitt ut av NAV, er NAVs eiendom og skal leveres tilbake når man ikke lenger har bruk for det. Når man har fått innvilget søknad om hjelpemiddel hos NAV, tar man med seg denne til forhandleren som tilpasser utstyret før utlevering.

Tolk og tolk-ledsagerhjelp
Er man døv, sterkt hørselshemmet eller døvblind, kan man gjennom NAV hjelpemiddelsentral, få gratis tolkehjelp eller tolk-ledsagerhjelp. Dette kan man få for å fungere i dagliglivet, i arbeidssituasjon, ved utdanning og til polikliniske helsetjenester. Man bestemmer selv til hvilke formål man vil benytte denne tjenesten. Barn i utlandet kan få dekket alle utgifter ved slik hjelp til daglige gjøremål. Hjelpemiddelsentralene i Akershus, Møre og Romsdal og Nordland har tilbud om fjerntolking via bildetelefon, og tolken trenger da ikke å være fysisk tilstede. Hva man faktisk har bruk for avgjøres ut fra behovene. Det vil være situasjonen, graden og typen av hørselshemning og om det er kombinert syns- og hørselshemning som ligger til grunn for hjelpen. Det kan også brukes et to-tolksystem. Det som ligger til grunn for en slik vurdering vil være hensynet til brukerens behov, ressursbruk og oppdragets varighet. Tolkehjelp søkes gjennom NAV hjelpemiddelsentral i bostedsfylke. Har man først fått innvilget tolkehjelp,
kan denne bestilles etter behov hos tolkehjelpen. Maksimal behandlingstid er én måned, men de fleste søknader blir avgjort på dagen. For alle disse tjenestene har NAV hjelpemiddelsentral oversikt over mulighetene. Men også helsetjenesten der du bor vil kunne gi opplysninger om muligheter, hvordan du går frem osv.

Tinnitus

Mestringsbok om tinnitus – Stillhet hva er det

Den tidligere politimannen, regiondirektøren i Gjensidige og namsmannen i Trondheim, Øyvind Neeraas, er bokaktuell med «Stillhet – hva er det» – en bok om å leve med tinnitus. Ett ord kan brukes for å beskrive fokuset for boken: Mestring. – Jeg har skrevet boken for å hjelpe andre, sier forfatteren.

– Hvis Vebjørn Rodal kommer ut på oppløpssiden og blir redd for å stivne, hva tror du skjer da? Bokaktuelle Øyvind Neeraas lar svaret på sitt retoriske spørsmål bli hengende i luften.
– Alle som får tinnitus, må umiddelbart får tilbud om et mestringskurs i helsevesenet. Veldig mange kan klare seg med informasjon om hva tinnitus er og hvordan man kan leve med den, sier Neeraas til hlf.no.

Akkurat som Vebjørn Rodal vil stivne på oppløpssiden hvis han er redd for at det skal skje, kan tinnitus ødelegge
liv dersom den rammede lar ulyden få dominere livet. Selv har Neeraas bitter erfaring med manglende oppfølging fra helsevesenet. Han fikk tinnitus på det ene øret i 1992 etter et nærmest umenneskelig kjør på jobben. Hos legen fikk Neeraas bare beskjed om at dette var noe han måtte leve med.

«Jeg registrerte at han informerte meg om at tinnitus ikke var en sykdom, men en tilstand som kunne være plagsom. Jeg ventet utålmodig på resepten. Det var da legen sa: – Det finnes ikke noen hjelp mot tinnitus. Dette er en lyd du må leve med resten av livet.»

Møtt med empati
Neeraas hanglet seg gjennom åtte år i full jobb. Han utviklet søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker og spiste dispril som om det skulle være sukkerbiter. I 2000 gikk han på en ny, alvorlig smell, og tinnitusen forverret seg kraftig.
– Det var fullt sagbruk der inne. Men denne gangen ble jeg henvist til overlege Haakon Arnesen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Han møtte meg med empati og forståelse. Endelig fikk jeg hjelpen jeg trengte i helsevesenet. Hadde jeg fått denne hjelpen fra starten av i 1992, er jeg overbevist om jeg ikke hadde blitt uføretrygdet, sier Neeraas.
«Jeg gikk inn i et år med sykemelding, hørselsprøver, samtaler og kurs. For første gang møtte jeg personer med samme plager som meg selv. Det var en enorm lettelse.»
– I denne fasen gikk jeg over fra å tenke «er livet verdt å leve» til å tenke «hvordan skal jeg fylle livet mitt med innhold», forteller Neeraas.

Skriver for å hjelpe
Han satte i gang sitt eget, private prosjekt for å bli kvitt følgeplagene s om tinnitusen gav ha, søvnvansker og konsentrasjonsproblemer.
– Jeg visste jeg ikke kunne får gjort noe med selve lyden, så jeg konsentrerte meg om å bli kvitt tilleggsplagene.
– Det har jeg klart ved å jobbe bevisst med meg selv, sier Neeraas.

Neeraas’ bok er rykende fersk i bokhandelen. Den er skrevet med tanke på å hjelpe andre i samme situasjon.
– Jeg er 60 år, og jeg har klart å komme meg ovenpå i livet mitt. Men det er forferdelig når yngre mennesker blir rammet og ikke får noen oppfølging i helsevesenet, mener Neeraas. På samme måte som han selv har hatt god hjelp av selvhjelpslitteratur, er denne boken ment å være en moralsk og praktisk støtte til tinnitusrammede.

Ønsker å bidra
Øyvind Neeraas var i 50 prosent arbeid inntil i år. Nå fyller 58åringen dagene med andre aktiviteter.
– Jeg ønsker å bidra til et bedre tilbud til tinnitusrammede. Denne boken er første skritt. Dersom for eksempel
Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) ønsker å bruke meg, står jeg til tjeneste, sier Neeraas, som har lang erfaring som coach og foredragsholder. Han skryter av HLFs innsats for et bedre offentlig behandlingstilbud, og i boken oppfordrer han alle tinnitusrammede til å melde seg inn i forbundet.
– HLF er spydspissen for landets tinnitusrammede, slår han fast.
For mer opplysninger: www.hlf.no