Category Archives: Ortopediske hjelpemidler

Hjelpemidler

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler
I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler
AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler


Datahjelpemidler
DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler
ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler
VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler



Varmehjelpemidler
VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler
KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler
HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler
Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler
Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler
SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler
SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler


Ortopediske hjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan.

I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi
regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Eksempler på ortoser er ortopediske korsetter og hjelpemidler (skinner) som stabiliserer knær og/eller ankler når lammelse eller svekkelse har medført stabiliseringsproblemer. Spesiallagede fotsenger regnes som ortoser. Ortopedisk fottøy er sko som er spesiallaget slik at de skal avhjelpe funksjonsforstyrrelser i fot- og ankelregionen. Ortopedisk fottøy kan være individuelt laget til den enkelte bruker, eller fabrikkmessig framstilt for en diagnosegruppe/brukergruppe. Eksempler er diabetessko og revmatikersko.

Tilbake til produktoversikt hjelpemidler

Hvem har krav på et ortopedisk hjelpemiddel?
For å få støtte til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av et ortopedisk hjelpemiddel, må du ha en varig (over to år) og vesentlig funksjonsforstyrrelse i støtteog bevegelsesorganene. Hjelpemiddelet skal være rekvirert av godkjent spesialist, som må godtgjøre at det er nødvendig og hensiktsmessig. Av og til kan det være vanskelig å avgjøre om det er hensiktsmessig å ta i bruk et ortopedisk hjelpemiddel, og om den som har et problem i bevegelsesapparatet, har krav på å få stønad til et ortopedisk hjelpemiddel. Det er ikke bare diagnosen og graden av funksjonsbortfall som avgjør om det vil være hensiktsmessig å ta i bruk et ortopedisk hjelpemiddel. Brukerens
allmenntilstand og hvilke bruksområder hjelpemiddelet skal dekke, spiller også inn. Det er ved problemer i rygg- og
fotregionen det oftest må gis en særlig utdypende begrunnelse for krav på et hjelpemiddel. Ved problemer i disse
regionene reises det ofte spørsmål om et ortopedisk hjelpemiddel er hensiktsmessig eller ikke. Den legen som i samråd med brukeren rekvirerer et ortopedisk hjelpemiddel, må vurdere behovet. NAV lokalt avgjør så om vilkårene for stønad er til stede og om søknaden kan innvilges. Dersom NAV lokalt avslår kravet, kan vedtaket innklages til NAV klage- og ankeenheten.

Leverer din bedrift ortopediske hjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Spesielle aktiviteter
For at en skal kunne få stønad til ortopediske hjelpemidler, må funksjonsforstyrrelsen være varig og vesentlig. Hjelpemiddelet skal være nødvendig for å opprettholde et alminnelig funksjonsnivå. Hjelpemidler som bare skal brukes til idretts- eller mosjonsaktivitet, omfattes ikke av stønadsordningen. Merutgifter til anskaffelse av hjelpemidler som er dyrere enn nødvendig, blir heller ikke dekket. Det kan gjøres unntak for barn og ungdom under 26 år. Det kan da søkes om stønad til hjelpemidler til lek og idrettsaktivitet, slik at brukeren kan følge jevnaldrende i sin utvikling.

Hvordan anskaffer man et ortopedisk hjelpemiddel?
Som oftest befinner man seg i en behandlingssituasjon når behovet for et ortopedisk hjelpemiddel oppstår. Rutinene i behandlerapparatet vil da fange opp behovet for ortopediske hjelpemidler. I andre tilfeller kan behovet oppstå gradvis, og den som har problemet, må da selv ta et initiativ ved å søke lege. En allmennpraktiserende lege kan henvise videre til en spesialist som har rett til å rekvirere ortopediske hjelpemidler. Det gis stønad til nødvendig legeundersøkelse. Krav om stønad til ortopediske hjelpemidler må settes fram på en blankett som er fastsatt av NAV. Leger som er spesialist i ortopedisk kirurgi og fysikalsk medisin og rehabilitering, kan rekvirere alle typer ortopediske hjelpemidler.

Spesialister i nevrologi og revmatologi kan rekvirere ortoser og ortopedisk fottøy ved funksjonsforstyrrelser av nevrologisk/revmatologisk art. I tillegg har leger ved sykehusavdelinger med behov for å rekvirere ortopediske hjelpemidler anledning til å fremme slike søknader. Brukeren kan selv søke om ordinære fornyelser av ortopediske hjelpemidler hvis en ortopediingeniør bekrefter at det foreligger et behov og hvis legen har gitt fullmakt til slik fornyelse.

Når NAV lokalt har gitt tilsagn om stønad, kan det ortopediske hjelpemiddelet bestilles hos et ortopedisk verksted som har avtale med NAV om å fremstille ortopediske hjelpemidler for folketrygdens regning. Brukeren kan selv velge hvilket verksted med avtale som skal benyttes. NAV lokalt vil, hvis det er nødvendig, gi opplysninger om de nærmeste ortopediske verkstedene. Et ortopedisk verksted skal ha en offentlig godkjent ortopediingeniør som står faglig ansvarlig for driften, og verkstedet må ha ansatt tilstrekkelig mange ortopediingeniører, slik at måltaking og tilpasning av ortopediske hjelpemidler blir utført av kvalifisert personell. Selve produksjonen av de ortopediske hjelpemidlene utføres vanligvis av ortopediteknikere.

Når et ortopedisk hjelpemiddel skal leveres, medfører det vanligvis flere frammøter ved verkstedet. Det skal tas mål og eventuelle avstøpninger til hjelpemiddelet, det skal prøves og tilpasses i halvferdig stand, og til slutt skal det ferdige hjelpemiddelet utleveres og godkjennes. Spesielt ved førstegangs anskaffelse kan det være nødvendig å møte fram for prøving og tilpasning flere ganger, og det er ofte behov for assistanse fra fysioterapeuter og ergoterapeuter ved opptrening i bruken av hjelpemiddelet. Når hjelpemiddelet er ferdig tilpasset, skal brukeren og en ortopediingeniør underskrive en ferdigattest. Det som da bekreftes er at hjelpemiddelet er mottatt, og at det er hensiktsmessig utført. Det oppstår gjerne behov for justeringer, korrigeringer og reparasjoner. Brukeren må ta kontakt med det ortopediske verkstedet og gjøre avtale om utføring av slikt arbeid. Ved akutte problemer er det da vanligvis mulig å få en avtale på kort varsel.

Vanlige problemer
Når hjelpemiddelet er utlevert, er ikke nødvendigvis alle problemer over. Et ortopedisk hjelpemiddel er bare en kunstig erstatning for den tapte funksjonen, og vil med få unntak aldri kunne nærme seg det som er tapt med hensyn til nytteverdi og komfort. Huden blir gjerne utsatt for belastninger på områder hvor den verken er vant til – eller innrettet for – å bli belastet. Muskler og muskelkraft er ofte borte, noe det må kompenseres for av andre muskler og muskelgrupper. For noen få skaper dette uoverkommelige hindringer, som gjør at de aldri greier å mestre hjelpemiddelet, eller ønsker å ta det i bruk hele dagen. De aller fleste som får innvilget stønad til et ortopedisk hjelpemiddel, har imidlertid stor nytte av det. Etter amputasjoner er det vanlig å ha fantomfølelser, dvs. at man føler at legemsdelen som er borte, fortsatt er der. De fleste opplever ikke noe negativt ved denne følelsen, mange
mener også at det har en positiv funksjon i forhold til bruken av en protese. Noen få opplever fantomfølelsene så
intense og plagsomme at det kan få karakter av smerter. Bruk av protese kan noen ganger øke ubehaget ved fantomfølelsen, for en tid eller permanent.

Egenbetaling
Det er innført egenbetaling for ortopedisk fottøy og fotsenger. Slike utgifter kan ikke føres på kvitteringskort for egenandeler. Hvis en godkjent yrkesskade er årsak til behov for fotsenger, vil utlagt egenbetaling refunderes av NAV lokalt når kvittering fremlegges. Hvis en godkjent yrkesskade er årsak til behov for ortopedisk fottøy, vil utlagt egenbetaling refunderes av NAV lokalt ved første gangs anskaffelse. Ved senere anskaffelse er det ordinær egenbetaling. NAV lokalt kan opplyse hvor stor egenbetalingen er. Egenbetalingen kan enten bestå av den delen av kostnaden som overskyter en fast stønadssats, eller det kan være fastlagt egne satser for egenbetaling. Se forskrift om Satsene for egenbetaling og den faste stønadssatsen

Reiseutgifter
Du får dekket nødvendige reiseutgifter til nærmeste ortopediske verksted. I praksis blir alle verksteder innenfor helseregionen regnet som nærmeste verksted. Dekningen er vanligvis begrenset til billigste reisemåte med rutegående
transportmiddel. Hvis helsetilstanden gjør det nødvendig å benytte dyrere transport, kan utgifter til drosje eller
liknende dekkes. Kontakt NAV lokalt for nærmere opplysninger.

Hvem kan få ortopediske hjelpemidler?
Du kan få dekket utgifter til proteser, korsetter, støtteskinner og ortopediske sko. For at du skal få støtte til ortopediske hjelpemidler, må du ha en varig (over to år) nedsatt funksjonsevne i armer, ben eller rygg. Hjelpemidler som brukes ved behandling av benbrudd, passiv stabilisering eller andre forbigående lidelser er ikke ortopediske hjelpemidler. heller ikke kunstige ledd som opereres inn i kroppen.

Hvordan søke om ortopediske hjelpemidler?
Ved de fleste sykehus finnes det avdelinger med leger som kan søke om ortopediske hjelpemidler. Også flere spesialister kan søke for deg. Det gjelder spesialister i:
• Ortopedisk kirurgi
• Fysikalsk medisin og rehabilitering
• Nevrologi
• Revmatologi
• Indremedisin
• Pediatri
Allmennpraktiserende leger kan ikke søke om ortopediske hjelpemidler. Send søknaden til NAV lokalt.

Hva kan du få?
Det finnes flere typer ortopediske hjelpemidler.
For eksempel:
• Arm- og benproteser,
• Ortoser (dette kan være korsett, fotseng eller skinne)
• Ortopedisk fottøy (for eksempel diabetessko og revmatikersko).

For ortopediske sko og fotsenger er det innført ordninger med egenbetaling. NAV lokalt forteller deg hvor mye du må dekke selv. NAV dekker utgiftene til de øvrige ortopediske hjelpemidlene fullt ut. Nødvendige reiseutgifter blir dekket. Du kan få støtte til to ekstra par sko hvert år, hvis forskjellen på høyre og venstre fot utgjør to hele skonummer. Det er satt en øvre grense for mye du kan få pr. par.

Fornyelse
En lege som har rett til å søke om ortopediske hjelpemidler, kan gi deg fullmakt til å søke om fornyelser innenfor et tidsrom på 5 eller 10 år. For at du skal kunne benytte deg av en slik fullmakt, er det nødvendig at en ortopediingeniør attesterer at fornyelsen er faglig forsvarlig. Hvis tilstanden og behovet er uendret når en slik fullmaktsperiode løper ut har fastlegen din anledning til å forlenge fullmaktsperioden til det dobbelte.

Terje Holm Harley-Davidson Trondheim

Terje Holm fra Harley-Davidson i Trondheim

Terje Holm tok over Harley-Davidson Trondheim sammen med en kamerat i januar i år. Det har vært mye hardt arbeid, men utrolig morsomt å lykkes. Det var et behov i Trondheim, som vi tydelig har dekket, sier Terje. I butikken selger de et imponerende utvalg Harley-Davidson motorsykler, og tilbehør til disse. I tilegg finner du kjøreutstyr som klær og sko, og en mengde morsomme saker, som kopper, klokker og belter. Du finner til og med en adressebok laget av resirkulerte nummerplater.

– Jeg synes det er artig å drive med kunder, ha fokus på service, på at kunden blir fornøyd og at han kommer tilbake. Det er fint å holde på med noe man liker
– men det er mye arbeid. Det krever mye innsats, men når interessen er der, er det lettere å holde på. Når vi ser at vi lykkes, er det fint, sier Terje.

Han forteller videre at han tidligere jobbet i butikken Hot Rod i sentrum.
– Der har vi solgt klær og motorsykkelutstyr i mange år. Vi fikk mange tilbakemeldinger på at det var behov for å ha et større utvalg innenfor Harley-Davidson. Han som drev butikken før hadde ikke satset så mye på klær og sånt, så det var et udekket marked. Da han bestemte seg for å selge, var det flere som syntes jeg burde overta butikken. Etter hvert modnet tanken, og vi bestemte oss for å overta. Arbeidet begynte i fjor vår, og vi har jobbet hardt
siden. Det var en del andre interessenter inne i bildet, men vi var glade for at vi fikk tilslaget, sier han fornøyd.
– Det er mye å sette seg inn i. Vi skal ha helt nytt dataanlegg, slik at vi kan gi bedre service til kundene, vi har bygd om hele verkstedet, og importert mye klær og utstyr. I tillegg jobber vi selvfølgelig for å ha et godt tilbud til kundene, gjennom god kontakt med Harley-Davidson i USA.

Konkurransemenneske
Terje er ikke ukjent med konkurranse, og han våger å satse.
– Jeg mistet hånden da jeg var tolv år gammel, og opp gjennom tidene har jeg drevet med mye idrett, sier han. Blant de idrettene han har vært innom er svømming, sykling, langrenn, kampsport/kung fu og stuping. Han forteller at han har drevet med aktiv konkurransestuping.
– Det finnes ikke egen klasse for funksjonshemmede. Så der konkurrerte jeg i ordinær stuping. Plasseringene ble bra. Han har en femte plass i NM, og er Norgesmester som baser, de over 35 år.
– Når vi stupte i tårn, måtte vi ha med et håndstående stup også. Det kan være en utfordring for meg som mangler
hånden fra albuen og ned. Jeg fikk derfor laget et ortopedisk hjelemiddel, en egen protese som utlignet høydeforskjellen, slik at det var mulig å gjøre håndstående stup fra 10 meteren, han smiler.
– Stuping er en fin idrett, spennende og utfordrende.
– Jeg har også vært på handikaplandslaget i langrenn. Da var jeg med på Paralympic både på Lillehammer og i Nagano. Langrenn er også en fin idrett, som gir variert trening. Forberedelsene besto i, i tillegg til skigåing, både av sykling, skøyter, rulleski, vektløfting
… jeg løfter vekter med kloa også. Ikke noe problem. I min klasse brukte man en stav når man konkurrerte, så for det meste trente jeg med det. Terje tenker seg litt om,
– Det finnes en egen protese som man kan bruke når man går på ski. Den er hul inni, slik at man kan putte staven
ned i. Det kan være lurt å bruke to staver for å unngå skjev belastning i ryggen. Når man er ung, kjenner man ikke så mye til det, men når du blir eldre, så kjenner man det litt lettere. Da er det lurt å være i forkant. Selv bruker jeg kloa og holder rundt staven med den når jeg er ute og går på ski nå.

Kroken
Harley Davidson TrondheimTerje bruker protesen med krok på til det meste. Han vet at det er andre alternativer, men sier at han ikke er i tvil om at det er krok som fungerer best for ham.
– Det er lettere å gripe, skrive på pc, ta tak i ting og å bære med krok enn med en kunstig hånd. Han tenker seg
litt om og sier,
– Den kunstige hånden er mest til pynt. Man får ikke til å gjøre noe særlig med den. Det sitter litt i hodet til folk det også, at det kan være vanskelig å vise seg med krok. Det er kanskje verre når man er voksen og mister en arm. Da er man kanskje mer opptatt av utseendet, at det ser rart ut. Jeg var tolv år da jeg mistet hånden, og når du er ung, da velger man kanskje det mest praktiske? Den innstillingen har ført til at han får til det meste,
– Jeg får jo til alt, det er ingenting som begrenser meg, smiler han,
– jeg kommer ikke på en ting jeg ikke klarer. Og er det noe nytt, noe jeg trenger, tar jeg bare kontakt med Hans
Petter, Bjørn, eller Tom på Trondheim Ortopediske Verksted, og da får de det til. Jo mer innviklet og utfordrende det er, jo mer spennende synes de det er.

– Jeg sykler mye og har blant annet syklet Birkebeineren fire ganger. Både når jeg kjører motorsykkel og vanlig sykkel, bruker jeg kroken. Jeg bruker den til å styre kløtsjen med, gassen er på høyrehånden. Jeg hadde tidligere en motorsykkel som ble bygd om, slik at jeg hadde alt på høyrehånden. Det fikk jeg bygd om på Norsk ortopedi og dekket av NAV. Det ble litt mye ting på en hånd, så nå kjører jeg vanlig sykkel. Jeg kjører bil også, uten ombygging. Jeg søkte om å få en forbedring av den jeg har, og fikk innvilget ombygging av bilen, med kule på rattet og viskere på høyresiden, men jeg har latt det ligge på is foreløpig, i og med at jeg kanskje skal bytte bil.

Travel hverdag
Selv om konkurransene er lagt på hylla, er hverdagen fortsatt svært aktiv. Mens vi sitter og prater, kommer det stadig folk inn i butikken, og telefonen ringer. Det er tydelig at stedet er populært, og at kundene trives.
– Det ligger i øverste hylle, sammen med demoarkene, svarer han kollegaen.
– Akkurat i dag er det ikke så mye folk. Det var en gjeng tidligere i dag som var innom før de kjørte til Åre, sier han. Han forteller at miljøet er ganske stort i Midt-Norge.
– Vi har den største gruppen med Harley-Davidson sykler. Neste uke er vi ca. 30 personer som reiser til USA. En av kundene som er innom, spør
– Hva skal du kjøre når du er over da? Terje svarer at han er satt opp på Road King.
– Det er det samme som meg det, svarer kunden. De skal begge kjøre Route 66, Da kjører vi over 400 mil, et godt
stykke. Det er vel varmen som blir den største utfordringen. Etter det blir det et Harley Davison treff i Las Vegas. Det blir artig! forteller Terje blidt.

– Det er to og halvt år siden vi bestilte turen, og nå er det bare en uke igjen. Det er meldt 40 grader i Las Vegas, men det er ikke så ille i Chicago, der kan det bli litt regn. Dette blir skikkelig artig. Siden Terje bruker protesen med kroken til det meste, også når han kjører sykkel, er det ikke noe problem å låne en sykkel i USA.
– Siden jeg kjører med kloa, så kan jeg kjøre så å si alle sykler. Tidligere hadde jeg min egen sykkel, men siden jeg begynte her, og vi kan bruke demosyklene, er det ikke så stort behov for å ha egen sykkel. Det er greit å få kunnskap om syklene gjennom kjøringen. Du får en egen følelse for hver sykkel og hvordan den er.

Han forteller entusiastisk om følelsen med å kjøre motorsykkel. – Friheten.
Han smiler – det er noe eget med å kjøre motorsykkel, uansett hvilken sykkel du har. Det er noe spesielt med den følelsen. Du har et felleskap med andre som også kjører sykkel. Nesten samme hvem du møter som kjører sykkel så hilser de, vi treffes, vi stopper og kjører sammen, osv.

Tidlig interessert i motorsykler
Terje startet å kjøre sykkel i femtenseksten års alder.
– Jeg likte både å kjøre og mekke. Da var det jeg utviklet tålmodigheten min. Det er krevende å skru og mekke med en arm. Du må holde fast muttere og skruer med en klo. Jeg ville ikke ha hjelp, dette skulle jeg klare selv. Han rister på hodet og ler litt,
– Fjortis-ting det. Nå kan jeg godt ta i mot hjelp hvis noen tilbyr seg det. Det har jeg ikke problemer med. Men i ungdommen var det viktig å kunne gjøre tingene selv.
– Jeg hadde en del forskjellige sykler når jeg var yngre. Så gikk det noen år hvor jeg ikke hadde sykkel, men så tok det seg opp igjen for ca ti år siden. Det er sånn som skjer over natten, man tar opp et blad som viser en fin
sykkel, eller en kompis har sykkel. Jeg kom jo mye i kontakt med miljøet da jeg jobbet på Hot Rod, siden de har mye utstyr der. Dermed vokste interessen igjen. For noen år siden var Harley-Davidson, og motorsykkelmiljøet generelt, forbundet med litt skumle typer og miljøer. Men nå er det ikke sånn, nå er det alle forskjellige folk i forskjellige MC klubber. Du må ikke ha den og den sykkelen for å være med i en MC klubb. Stort sett reale folk som
kjører sykkel. Ikke mange skumle folk, var før i tiden. Men ikke nå
– det finnes noen som drar ned snittet, men jevnt over er det greie folk.

Han kjenner ikke så mange funksjonshemmede som kjører motorsykkel.
– Jeg kjenner et par som kjører trike, en trehjuls motorsykkel, men ikke noen med amputasjoner. Han tenker seg litt om.
– Det er en som har ringt meg sørafor. Men ellers ikke. Han forteller at han etter hvert tror det kommer til å bli flere funksjonshemmede motorsyklister.
– Vi skal begynne å forhandle triker, og skal samarbeide med en fra Vestlandet. Han kommer opp til våren med noen sykler, som man kan se. Når noen ønsker å kjøpe en trike, så kjøper de sykkelen her, og så sendes den ned til Nederland for å bli bygd om. Deretter kommer den tilbake til Norge. Man kan velge flere ulike sykler. Utgangspunktet er en «vanlig» sykkel, som blir bygd om. Da kan mange bruke den, selv om man ikke klarer å holde balansen helt selv. Da blir det mulig for flere å kjøre motorsykkel. Han forteller at han bestandig har hatt mye tålmodighet, og det har ikke vært noe problem å få til ting.
– Jeg har ikke hatt så mye motgang, men jeg tror at jeg, gjennom handikapet mitt, har fått et ønske om å få til ting. Å gjøre ting. Å lykkes. Liker utfordringer. Gjør det jeg har lyst til. Vi hadde som motto på Lillehammer å flytte grenser. Det er noe jeg lever etter.

Atterås Ortopediteknikk

Atterås Ortopediteknikk – Velkommen til starten på en ny hverdag

«Velkommen til starten på en ny hverdag» – er mottoet til daglig leder Kjetil Atterås og de 22 ansatte ved Atterås Ortopediteknikk. På Krambua i Fjøsangerveien holder Atterås Ortopediteknikk til, og det er nesten ingen grenser for hva de kan lage av proteser og andre ortopediske hjelpemidler. Med iver og lyst lager de spesielle ting etter brukerens behov. Deres målsetning er å være en servicebedrift med høyt faglig nivå som yter det beste for protesebrukerne. Kunden er i fokus fra det første møtet til det ferdige hjelpemiddelet er klart til å taes i bruk.

I lyse og trivelige lokaler holder Atterås Ortopediteknikk til, og Ergostarts utsendte medarbeider får en omvisning i de forskjellige rommene. Daglig leder, Kjetil Atterås, viser og forklarer meg hva som lages, og hvordan det gjøres. I tilpasningsområdet, hvor det er en gangbane og en tredemølle, foretar de en videoanalyse av brukeren. Vi går videre gjennom produksjonslokalet, som ble ferdig i desember 2007.

Atterås Ortopediteknikk er ISO:9001 og ISO:13485 sertifisert, noe som innebærer et strengt sikringsopplegg og kontroll. Her ser jeg ovner, symaskiner, en 3D scanner og arbeidsbenker. I sliperommet er det en kjempestøvsuger som er festet under taket, og den suger opp alt slipestøvet. Et annet sted står en maskin som freser ut de scannede produktene. Neste trinn er støperommet hvor protesehylsen blir laget av kompositt. Alle steder er det ordentlig og oversiktlig. Ellers er det flere kontorer hvor de tar imot pasienter. I gangene henger mange store, festlige fotografier av mennesker med amputasjoner, som fotograf Dag Eivind Thorenfeldt har tatt.

Haukeland Universitetssykehus
Kjetil forteller at Atterås Ortopediteknikk har et avdelingskontor på Ortopedisk Rehabilitering på Haukeland Universitetssykehus, og der jobber to av ortopediingeniørene kontinuerlig. Det er et tverrfaglig team av fagfolk som tar hånd om pasienten og samarbeider når amputasjon har skjedd. Teamet består av ortopediingeniør, fysioterapeut, lege, ergoterapeut, sosionom og psykolog. Det er altså seks faggrupper rundt pasienten når en amputasjon har skjedd. Det er fysioterapeuten og ortopediingeniøren som har mest med pasienten å gjøre, og som bruker mest tid på ham. Teamet jobber tverrfaglig sammen side ved side for pasientens beste. Da kan ulike synspunkter diskuteres, og man kommer fram til den beste løsningen for pasienten. Dette systemet er mye mer effektivt enn å sende pasienten fra den ene behandleren til den andre.

I tillegg til avdelingen på Haukeland Universitetssykehus er en av Atterås’ ortopediingeniører tilgjengelig på Førde Sentralsykehus hver tirsdag. De bytter på hvem som drar til Førde, men for tiden er det ortopediingeniør Christian Ystebø som tar seg av protesebrukerne i Førde.

Amputasjon
Jeg lurer på hvilke sykdommer eller skader som fører til amputasjon av en fot eller arm, for dette er ikke allment kjent blant folk, og Kjetil forteller at i 80 % av tilfellene er det livsstilsykdommer som er årsak til amputasjon. Livsstilsykdommer fører til sirkulasjonssvikt, og det er hovedårsaken til amputasjon. Diabetes kan være både en livsstilsykdom og en medfødt sykdom. Den medfødte, langvarige diabetesen er den som rammer hardest, og som kan gi utslag i amputasjon. Videre kan kreft, for eksempel benkreft, føre til amputasjon. I tillegg har vi medfødte deformiteter, dysmeli. I noen tilfeller velger man å amputere for lettere å kunne tilpasse et hjelpemiddel. I andre tilfeller velger man å ikke amputere; dette diskuteres blant det tverrfaglige teamet i hvert enkelt tilfelle.

– Hender det at pasienten motsetter seg amputasjon, at de tror problemet kan løses på en annen måte?
– Når det gjelder dysmeli, er det jo barn, og de forstår ikke hva det gjelder, og da er det de pårørende som tar avgjørelsen. Kjetil tenker seg om.
– Når det gjelder voksne pasienter, vet jeg faktisk ikke, men jeg tror ikke det er noe problem, for alt er blitt prøvd og gjort i forkant, og de innser at amputasjon er siste utvei. Det er en prosess som pågår. Det er jo alltid dramatisk når en amputasjon skjer, men noen ganger kan det faktisk være en befrielse, fordi de har hatt smerter og infeksjoner og gjerne gått på en vond fot i årevis. Men folk reagerer forskjellig; psykologer sammenligner det å amputere for eksempel en fot, med det å miste en person som står deg nær. Det skjer en sorgprosess som etter et dødsfall.

Hendelsesforløpet i forkant av amputasjonen er avgjørende. Etter en ulykke er gjerne personen bare glad han lever, så det at han har mistet en fot, betyr ikke så mye. For en annen har kanskje amputasjonen kommet som lyn fra klar himmel, der en plutselig blodpropp eller en akutt infeksjon har inntruffet. Da kan det være et stort sjokk å måtte amputere foten i løpet av en dag eller to.

Nye ortopedtekniske hjelpemidler
– Dere er kommet veldig langt i utvikling av ortopedtekniske hjelpemidler og proteser. Er det egentlig noen grense for hvor langt dere kan nå?
– Nei, smiler Kjetil, i hvert fall ikke noen synlig grense, den ligger veldig langt framme. Det som er utrolig spennende nå, er at amerikanske myndigheter etter Gulfkrigen har skrudd opp pengekranen og gitt store beløp til forskning på dette fagfeltet. Dette er ikke kommersiell forskning; disse resultatene skal være tilgjengelige for alle og komme enhver til gode. De gjør mange sære forsøk når det gjelder teknologi og metoder, langt utover det vi kjenner i dag, og det skal bli spennende å se om, og når disse produktene kommer på markedet.

Det har vært en veldig satsing fra leverandørene på mikroprosessorstyrt teknologi de siste årene. Stadig nye sofistikerte kneledd kommer på markedet. De har også tatt i bruk motorkraft i kneledd og ankelledd, altså fysisk bevegelse via motor og batteri, sier Kjetil. Det er blant annet utviklet et Power Knee på Island som kan løfte opp, slik som et vanlig kneledd kan gjøre. I en trapp kan du sette protesen opp i trappetrinnet over deg, og så løfter kneet deg opp. Dette er det mest spektakulære som finnes. Det største problemet med dette kneet er lyden, eller støyen. Det er en kraftig motor inni, og når den kjører, kommer det en kraftig lyd. Da høres det ut som en robot som kommer gående. Batterikapasiteten er et annet problem; du må gjerne lade dem opp i løpet av fem, seks timer. Det kommer an på hvor aktiv man er.

Utdanning og erfaring
– Du har drevet dette firmaet siden 1999. Da hadde du tatt et fireårig ortopediingeniørstudium ved Stratclyde University i Skottland. Hvorfor måtte du dra til Skottland for å studere dette faget?
– I Norge tar de bare inn studenter hvert tredje år, forklarer Kjetil. Da jeg var i den fasen og skulle begynne å studere, var det et par år å vente i Norge. Uavhengig av det hadde jeg lyst å studere i utlandet. Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgte akkurat dette faget, for jeg ville jobbe med noe teknisk og ha med mennesker å gjøre. Jeg hadde hørt om dette fagfeltet og syntes det var interessant. Det finnes ikke noe tilbud om etterutdanning eller spesialisering i dette faget. Det er et lite fag, men jeg har jo jobbet veldig spisst og smalt innen lårproteser, i det hele tatt innen proteser til bein. Faget er veldig bredt, det går fra alt fra tommelortoser til amputasjoner, til korsetter. Menyen er svær, og filosofien her har vært at hvis du skal bli god i noe, så må du gjøre mye av den tingen.

Da har vi valgt et smalt felt og jobbet i årevis med lårproteser og andre proteser til bein. De siste årene har vi gjort nyansettelser, og i dag er menyen komplett på leveranser av ortopediske hjelpemidler. Men vi har fortsatt en spesialiseringsfilosofi, folk jobber med et emne, og jobber mye med akkurat det. Vi har en person som bare jobber med skotøy, vi har noen som bare jobber med proteser, og vi har noen som bare jobber med ortoser. Denne filosofien føler vi er riktig; ved en allround-karriere er risikoen at man ikke blir helt god til de vanskelige tingene.
– Hvor mange andre firmaer er det som er like store som dere?
– To firmaer er kjempesvære nasjonalt, men vi er de største når det gjelder omsetning og antall på Vestlandet. Vi
har ikke som mål å være størst; dette er ikke det viktigste. Vi vil ta vare på det vi har og våre ansatte.
– Føler du at du har fått realisert drømmen din om hva du ville oppnå?
– Jeg er ikke over noen målstrek; jeg har framdeles ikke gått i mål. Kjetil smiler og fortsetter
– Det ligger i min natur at det gjør jeg aldri; man må ha en visjon å strekke seg etter. Det viktigste er å finne arbeidsglede, lyst og inspirasjon hele veien. Poenget er ikke å si at nå er jeg der, nå kan jeg sette meg ned, fordi jeg er ferdig. Når ting er lystbetont, fortsetter man i en kontinuerlig prosess. Mottoet vårt er «Velkommen til en ny hverdag». Alle som jobber her er utrolig effektive og har stor glede av å hjelpe hver enkelt bruker.

Sportsaktiviteter
– I vinter hadde dere for første gang alpintrening for låramputerte, Atterås Prosthetic Ski Team, i Myrkdalen, og det var en suksess. Blir det flere aktiviteter?
– I august blir det sommerleir med vannsportaktiviteter på Sletta på Radøy, sier Kjetil. En kollega har en hytte med flott kaianlegg og båt som vi får lov å benytte oss av. Da blir det voksne deltakere; vi har ennå ikke noe tilbud for barn.

Vi har tett kontakt med en privatklinikk i England som heter Dorset Orthopaedic. De har revolusjonert markedet med sine silikonproteser, og disse skal vi markedsføre nå. De kommer sannsynligvis til å sende et par pasienter hit neste vinter som skal være med på alpinsamlingen. Vi har plass til seks deltakere av gangen. På denne siden av Atlanteren er det ingen andre som har et slikt tilbud på alpint for lårprotesebrukere. Vi ønsker å bli så gode at vi har en pakkeløsning å tilby, et forretningskonsept; foreløpig er dette så nytt for oss, og vi er i en læreprosess.
– Fjellklatring, kiting, elvepadling og snowboard er andre tilbud som vi har lyst å få i gang for lårprotese- og kneexbrukere ( amputert gjennom kneet ), sier Kjetil. Mange typer uteaktiviteter er mulige, og vi har folk på huset som er flinke til de forskjellige aktivitetene. Vi bruker ikke uttrykket ekstremsport; ekstremt blir det bare hvis man er uforsiktig, og det er ikke vi. Vi kaller det heller for frisport, for disse sportsaktivitene skjer i trygge former.

Foreninger
– Det finnes to foreninger som jobber for arm- og benprotesebrukere, og de heter Momentum og Norsk Dysmeliforening. ( Dysmeli er en medfødt mangel eller misdannelse på armer og/eller ben. ) De arbeider blant annet for at protesebrukere skal finne livsglede og se mulighetene de har i hverdagen. Her får både protesebrukere og pårørende hjelp og støtte.

Safo-sokken
– Det er to kategorier pasienter, forklarer Kjetil; det er de som trenger proteser, og de som trenger ortoser som hjelpemiddel. ( Ortoser erstatter, gjenoppretter eller bedrer tapt funksjon i et bevegelsesorgan, og kan for eksempel være skinner og ortopediske korsetter. ) Det er kommet et nytt produkt fra Dorset Orthopaedic som kan være en revolusjon for blant annet cerebral parese pasienter. Det er en silikonsokk som virker slik at når pasienten har brukt den noen dager, så stilner spasmene. Da roer hele foten seg; den slapper av. Silikonsokken blir laget etter avstøpning på pasienten og er individuell for hver enkelt bruker. Designet var opprinnelig laget for en tilstand uten spasmer, men for syv, åtte år siden begynte de å eksperimentere med bruk av silikonsokken for slagpasienter og cp-pasienter, og det viste seg at den hadde en utrolig effekt på dem. Den heter Safo og er en silikon ankel-fot ortose som gir støtte foran på leggen og over foten, slik at brukeren ikke går på tærne eller snubler. Den finnes i forskjellige farger. En markedsplan blir i disse dager utviklet for markedsføring på Vestlandet i vårt leveranseområde. For å få den ut til resten av landet, blir andre bedrifter innen samme virksomhet kontaktet. De må komme hit og få opplæring i måltaking og tilpasning. Vi sitter på eneretten her i Norge og vil kurse dem som er interessert i produktet. Innenfor et regelverk støtter NAV alle hjelpemidler, som proteser og ortoser. Hvert enkelt hjelpemiddel må det søkes individuelt om. Når det gjelder sportsaktiviteter, dekkes utgifter til hjelpemidlene av NAV.

Framtiden
Kjetil avslutter med å poengtere at de prøver å bygge opp og ha kompetanse på det å lage spesielle ting etter behov. De ansatte skal være problemløsere på ortopediske og tekniske hjelpemidler. Det kan være tilpasning av en brødkniv eller en stol, eller hva det måtte være. De ønsker å bli brukt som problemløsere. Når en kunde har et problem og presenterer det for dem, tar de utfordringen å løse problemet. Jeg forstår at de har mye kunnskap og materialer, de ansatte kan konstruere hva som helst på data, de kan frese det ut og lage det i hvilket som helst materiale. Videre skal firmaet markedsføre seg for ergoterapeuter, fysioterapeuter og brukere.

Før jeg går, får jeg se et spennende nytt produkt; det er en prototype på et nytt hjelpemiddel som kan være nyttig å ha, for eksempel hvis man har brukket beinet og har for dårlige skuldre og armer til å bruke krykker. Den er fantastisk enkel å bruke og vil gjøre det mye lettere for brukeren, fordi armene er fri til å gjøre andre ting. Dette hjelpemiddelet skal også markedsføres snart. Aluminiumen som er brukt er den samme som brukes i fly, og den er veldig lett, og både form- og sveisbar. Problemet er at det blir dyrt. De har hatt den til test på Haukeland Universitetssykehus, og de heldige forsøkspersonene var «helt i himmelen» og ville selvfølgelig gjerne ha en slik. Men før det kan skje, har Kjetil og hans medarbeidere mye arbeid å gjøre.

Trøndelag Ortopediske Verksted

Trøndelag Ortopediske Verksted – Det umulige blir mulig

Vi har tatt turen til Trøndelag Ortopediske Verksted for å snakke med Hans Petter Aursand og Terje Sotberg. Begge
arbeider med å gjøre hverdagen lettere for personer som er funksjonshemmet.

– Riktig tilpasning av hjelpemidler er svært viktig! Alt for mange går med krykker som påfører dem belastningskader, rett og slett fordi de ikke vet at det finnes alternativer. Du kan tenke deg at de som går med krykker hele livet, etter hvert vil få smerter i skuldre, albue og håndledd. Vi lager krykker med en demping, som gjør at du ikke får så sterke støt på leddene når du går med dem. Det kan sammenlignes litt med å bruke gode joggesko, som demper nedslaget. Det har vi fått positive tilbakemeldinger på. Terje skyter inn
– Det er mange som sier at de har blitt mye bedre i skuldre og håndledd, spesielt, av å bruke disse krykkene. Hans Petter forteller at de kan gradere dempingen ut i fra den enkeltes behov, bruk og aktivitet
– En som går med bare en fot for eksempel, han hiver seg jo frempå, og får en helt annen belastning enn en som bruker den til støtte. Når krykkene blir brukt mer aktivt, er det viktig å få god tilpasning.
Bjørn supplerer med at det er mulig å spesiallage håndtak også
– Da er det ofte at vi tar avtrykk av hendene og får et avtrykk hvor en får riktig stilling i hånden. Slik blir det god støtte, og man slipper å få belastningen i håndleddet.
– Det er jo egentlig en skandale når du ser at dette er et hjelpemiddel som personen skal bruke hele livet, og så er det enkle krykker til 200 kr. Hver dag
– det hører jo ikke hjemme noen plass egentlig. At det ikke legges mer vekt på et hjelpemiddel, som brukes hele tiden. Terje sier at det er femten år siden første gangen han laget slike krykker.
– For fire- fem år siden begynte vi å lage mer av det. Men det er få som vet om muligheten.
– Hvis man tenker på det i målestokk, så kunne vi laget mye mer av det. Vi lager egentlig ganske lite i forhold til behovet. Dette kunne en mann holde på med hele tiden, for det er så mange som går med krykker, supplerer Hans Petter.

Forebygging
TOVEr krykken i bruk, med riktig håndtak og demping, forstår man at dette forebygger belastningskader. Det skal ikke så mye vekt til før man ser dempingen. Det føles som den dempingen man får i riktig gode joggesko.
– Hvis du i tilegg får til det riktige grepet, med støtte under tommelen, så får du en helt annen støtte og bruk av
krykken. Det minsker belastningen på håndleddet, forteller Hans Petter.
– Vi kan bygge om hele krykken, så man får støtte over hele underarmen. På den måten får du fordelt belastningen, og personen slipper smerter. Da er det mulig å kunne gå på krykker lengre. Det er klart, det tar timer å lage en krykke som er perfekt for den enkelte. Når vi lager tilpasset grep, så må vi ta avstøpning av hånden, så må vi via en gips, før vi støper grepet. Det tar litt tid. Da blir det en helt annen pris på det enn på billige krykker. Men for den enkelte er det helt klart viktig, det gir bedre livskvalitet og funksjon. Og, hvis man ser på de belastningsskadene man forebygger, så lønner det seg for samfunnet også.
– Alle de som blir forespeilet å gå med krykker, burde få tilpassede krykker, sier Terje. Det er nesten sånn som med fotsenger for dem som har leddgikt eller diabetes. De burde ha myke fotsenger, uansett om de har fått sår eller leddproblemer, fordi man unngår senskader, som det er mye vanskeligere å lege enn å forebygge!

Mange løsninger
TOV har de også utviklet andre smarte løsninger for krykkebrukere. Terje forteller at han har laget en bøyle som henger rundt underarmen, slik at krykkene henger på armen, selv om du slipper håndtaket.
– Det er praktisk hvis du skal ta opp penger for å betale, eller åpne en dør. Erfaringen er at når man setter fra seg krykken mot noe, så faller den, og det kan være vanskelig for mange å plukke den opp. Med bøylen er krykken alltid festet på armen, uansett. Hans Petter forteller at det finnes et vell av ulike løsninger for dem som ikke kan bruke standardkrykker.
– Det finnes mange varianter på gode løsninger på krykkebruk. Vi kan for eksempel lage noe som holder fast hånden til håndtaket, hvis de ikke klarer å holde rundt det selv, slik at man ikke trenger å ha noen kraft i hånden. Terje
forteller at de hadde en fra spinalenheten ved St. Olav, som hadde veldig dårlig kraft i hendene.
– Der lagde vi en bøyle over fingrene, slik at han fikk til å bruke krykkene. Så det er klart at det er muligheter. Slike løsninger gjør det mulig for flere å bruke krykker, selv om de har nedsatt kraft eller funksjon i fingre og hender. Det er tydelig at Hans Petter brenner for dette,
– Jeg vil så gjerne få frem mulighetene, for det er så mange rundt omkring som sliter med å bruke «vanlige» krykker. Det er ufattelig at det ikke lages bedre krykker. Men det er veldig viktig at folk vet at det går an å skaffe slike via hjelpemiddelsentralen.

Man sender inn en søknad om spesialtilpasning, og så kan vi lage dem. Det kan være lurt å ta kontakt med ergoterapeuten eller fysioterapeuten for å få dem til å hjelpe til med å lage en søknad. Terje forteller at de han har tilpasset krykker til, mener at det burde blitt gjort for lenge siden.
– Dette er tilpasning, så det er ikke postordreting. Hvis HMS finner en leverandør som er billigere, og som leverer noe som heter demping, så velger de den. Det er derfor viktig at man begrunner godt hvorfor man trenger den tilpasningen man ønsker, sier Hans Petter. Han tenker seg om og fortsetter,
– De søknadene som har blitt sendt, har stort sett gått igjennom, og vi har ikke fått noen tilbakemelding på prisen
heller. Det handler om å finne gode løsninger for den enkelte, både for oss og hjelpemiddelsentralen. Livskvalitet
og funksjonalitet er viktig. TOV er primært for personer som bor i Midt-Norge, og nordover, men i spesielle tilfeller lager de både tekniske og ortopediske hjelpemidler for folk andre steder i landet.

– Akkurat disse demperne er det ingen andre som lager. Vi har hørt at noen har prøvd seg, men at det har vært vanskelig å få til. Man kan ikke lage dette som et standardprodukt, fordi dempingen må tilpasses den enkelte. For noen blir standarddempingen altfor stiv, slik at det ikke blir noe vits i den. Vi justerer også etter hvert. Folk kommer tilbake og får strammet opp dempingen, eller løsnet den litt, ettersom de ser behovet når de har brukt den en stund. Hvis man bruker krykken for å støtte seg litt, så er de gjerne slakkere enn hvis man bruker krykkene mer aktivt og slenger igjennom, forteller Terje.

Når grepet mangler
Det er ikke bare krykker som kan tilpasses personer som har dårlig grep. For de fleste er det mange andre dagligdagse aktiviteter som blir problemer hvis man ikke har mulighet til å bruke hendene. Dette er noe TOV og andre ortopediske verksted rundt omkring i landet kan hjelpe til med.
– Da kommer vi inn på dette med grepsforbedringer, som jeg er litt opptatt av. Man har grepsforbedrer for dem som har en hånd, men som mangler funksjon, og så har du grepsforbedrende protese som man bruker når man mangler hånden, sier Hans Petter. Han forklarer at personen som for eksempel ikke har en tommel, eller mangler noen fingrer, kan ha problemer med å holde en hammer. Han viser oss et konkret eksempel,

– Denne damen mangler tommelen, og da er det vanskelig å holde kniven. Her har vi laget et slags spiseredskap som hun kan bruke. Vi lager mye spiseredskap faktisk, både for personer fra spinalenheten, som ikke har kraft til å holde i vanlige redskap, og for personer som ikke har grep. Hans Petter holder frem en kniv som ser ut som et kunstverk, og peker på sølvkrøllen
– Disse tingene kan festes rundt hånden. Den samme teknikken kan man bruke på kopper, tannbørster, ja – forskjellige ting. Dette gjør at personen kan klare dagligdagse ting.
– Vi kan lage grepsforsterkere for det meste. Dette har øket på de siste ti-femten årene. Jeg tror fagpersoner blir klar over at vi kan gjøre slike ting. Vi kan bygge om standardløsninger, slik at det blir mulig for flere å klare viktige ting selv. Det er så viktig at de som jobber rundt på institusjoner ser muligheter, og at de vet at hvis du har en ide, så kan de som oftest løses. Han forteller ivrig at de har tilpasset både skistaver og sykkelstyre for barn, noe som gjør det mulig for dem å delta på aktiviteter sammen med andre barn og familien.
– For barn med cp for eksempel, lager vi tilpasninger, slik at selv en hånd med svært dårlig grep, kan holde i en skistav eller et sykkelstyre. For barn kan man få tilpasset grepsforsterkere som kan gjøre barnet mer selvhjulpent, og slik at det kan delta i aktiviteter med andre barn. Og man kan få bremser og lignende som har med sikkerhet å gjøre, over på den hånden som fungerer, sånn at det blir trygt. Det å lære seg at det er muligheter tidlig, er veldig viktig.

Aktivt dagligliv
Grepsforsterkende hjelpemidler kan bidra til økt livskvalitet, selvstendighet, og for noen, at de kan fortsette i jobben sin.
– Vi samarbeider med norsk teknisk ortopedi, som kommer opp hit, for de driver bare med armproteser og armting. Det går litt på vår kapasitet, og hvem som gjør hva, sier Terje.
Eksemplene på hva de har laget er mange. Hans Petter trekker frem flere historier om vellykkede løsninger.
– Jeg tenker på hva vi har laget for at folk skal kunne fortsette i jobben sin. Det var en person som jobbet på en ferdighusfabrikk som skadet seg, og der laget vi til en spikerpistol, slik at mannen fortsatt kunne stå og holde i en spikerpistol, selv om han omtrent ikke hadde igjen noe av hånden sin. På den måten kunne han fortsette i jobben sin. Han forteller om en annen snekker som fikk tilpasset utstyret, slik at han kunne fortsette delvis i jobb.
– Det er fantastisk når det funger så bra for personen.
Det de lager mest av, er grepsforsterkere som personen kan bruke i dagliglivet. For mange handler det om å kunne
spise selv, drikke selv, eller kunne skrive.
– Vi hadde noen fra spinalenheten nå, som hadde fingre, men hvor vi laget spesialhåndtak på kniver, og et eget stativ som knivene kunne stå i. Da blir personen litt selvhjulpet i hverdagen, sier Hans Petter.
– Det finnes hjelpemiddel med spesialhåndtak, men ofte er det vanskelig for personer med svært nedsatt håndfunksjon
å bruke disse. De trenger hjelp til å holde grepet. Vi har et godt samarbeid med spinalenheten. Ofte er det enkle
ting vi lager, en bøyle som festes på hånden, som man kan sette blyanten inni, slik at man får til å skrive. Denne kan man for eksempel bruke til andre ting også, som kniver, penner. Han presiserer at opplevelsen av at man kan klare seg selv litt, er viktig, selv om man får assistanse. Dette har mye med livskvalitet å gjøre.
– Når jeg ser brukere som får til ting, som har vært umulig, ser jeg at det er veldig stort å få til ting. Dette er også viktig for opptreningen, og bruk av hånden.

Prosessen
Hans Petter sier at man kan jo feile, og man må forandre på ting.
– Det kan være en prosess å finne de riktige løsningene, men de som har fått hjelpemidlene, sier at det er verdt det. Det skal passe ganske godt. Vi samarbeider nært med bruker, som kjenner sine behov, og en fagperson som er tettere på bruker, for eksempel ergoterapeuten eller fysioterapeuten. Det er viktig å diskutere seg frem til løsninger, og finne noe som fungerer. Det blir selvfølgelig dyre løsninger, men hvis man ser det over tid, blir det ikke i dyrere. Terje skyter inn,
– Det som er fordelen vår er at vi er så mange faggrupper: vi er verktøymakere, instrumentmakere, snekkere, og vi har maskiner, slik at vi kan lage former, vi freser og dreier, og det vi ikke får til, tar bare litt lengre tid. Hans Petter supplerer med at denne kunnskapen, både i forhold til valg av materiale, utforming og utførelse, gjør
hjelpemidlene holdbare.
– Det er jo mange lokale ergoterapeuter og fysioterapeuter som lager ting hjemme, og det er veldig bra. Men hvis hjelpemiddelet skal bli varig, så må man lage det holdbart, slik at det kan vaskes osv. Det er selvfølgelig fint
at man har prøvd ut litt ting på forhånd, det gjør prosessen enklere. På spinalenheten på St. Olav, som vi samarbeider tett med, driver de med en del utprøving i rehabiliteringsfasen. Det gjør det lettere å finne gode løsninger når brukeren kommer hit. Men det er absolutt ikke nødvendig.

Hans Petter forteller at det er et ortopedisk hjelpemiddel når man mangler hånden/armen, og teknisk hjelpemiddel
når man har nedsatt funksjon i hånden, eller mangler for eksempel tommel eller noen fingre. Regelverket rundt dette
er forskjellig, men uansett kan det lønne seg å søke, og begrunne behovet sitt godt. Hans Petter smiler og sier at de kan tilpasse alt,
– Det vi gjør når noen kommer inn, er å se på hva som er viktig for personen å gjøre. Vi ber ham eller henne om å velge ut fire-fem ting som er viktig å gjøre, og så lager vi tilpasninger i forhold til det. Så kan man se etter hvert hvilke andre ting det er behov for. Det er selvfølgelig vanskelig å lage noe for alle dagliglivets gjøremål – men man kan lage for de viktigste. Det er noe med det at personen kan gjøre ting både i forhold til fritid og jobb.
Vi har laget tilpasninger til personer som har ønsket å fortsette med hobbyen, både i forhold til jakt, motorsager
og andre fritidsinteresser. Når man er passert 26 år, er det egentlig ikke lov å få fritidshjelpemidler. Men, i alle fall opp til 26 år, så kan man få ting til sykkel, skigåing, roing, fisking. Det viktigste er uansett å få gode grepsforsterkere i hverdagsaktivitetene. Et godt tilpasset hjelpemiddel gjør hverdagen lettere, aktiviteter artigere, og øker livskvaliteten, avslutter han.