Category Archives: Seksualtekniske hjelpemidler

Hjelpemidler

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler
I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler
AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler


Datahjelpemidler
DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler
ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler
VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler



Varmehjelpemidler
VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler
KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler
HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler
Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler
Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler
SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler
SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler


Seksualtekniske hjelpemidler

Sex en naturlig del av livet også for funksjonshemmede

Bernt Barstad er spesialist i sexologisk rådgiving og vernepleier. Han har i en årrekke arbeidet med funksjonshemmede og seksualitet. Interessen og engasjementet for temaet er tosidig. Svært mange funksjonshemmede, særlig utviklingshemmede, blir utsatt for overgrep. Undersøkelser viser at ¼ har opplevd dette*. Dette er noe han ønsker å bidra til å forhindre. Den andre siden av hans engasjement er vel så viktig: å fremme nytelse hos den enkelte.

«Jeg ønsker at alle skal få muligheten til å velge, eller rettere sagt velge bort seksualiteten dersom de ønsker det. Det at alle skal få leve ut sin seksualitet er «Seksualitet og utviklingshemning» hvor hovedfokus ligger på nettopp dette. «Årsaken til at boken har hovedvekt på utviklingshemning, er at de fleste utviklingshemmede er avhengige av personene rundt seg, og de normene disse setter for hvordan man skal leve. Mange funksjonshemmede har liten kunnskap om seksualitet, og er derfor lett utsatt for overgrep. Det er derfor viktig at de personene som er rundt den enkelte, skaper et seksualvennlig miljø, hvor sex er et tema det er lov å ta opp. På den måten kan man bidra til å forhindre, eller i alle fall avdekke overgrep.» Bernt forteller at han kjenner til flere eksempler på utviklingshemmede som har forsøkt å rapportere at de er blitt utsatt for overgrep, men som ikke blir trodd.

Nærpersonene rundt dem dysser det ned, og på den måten begåes det et nytt overgrep. Han mener det offentlige må på banen. «Det er liten offentlig interesse for temaet. Det finnes ingen rutiner for å melde fra om dette. De som begår overgrep mot funksjonshemmede, er ofte personer de har et nært forhold til, som har en rolle som omsorgspersoner. Funksjonshemningen blir ofte brukt mot de funksjonshemmede. Det er skremmende. Kunnskap hos fagpersonene kunne bidratt til å forhindre dette sier han. Vi må våge å snakke om det, våge å sette ord på ting, og ta tak i ting som er vanskelige. Gjennom åpenhet og kunnskap vil man forhindre overgrep – og bidra til at den enkelte kan nyte sin egen seksualitet.

Utdanning
Bernt arbeider mye med temaet funksjonshemmede og seksualitet, og han har holdt foredrag, deltatt i prosesser og opplæring av både fagpersoner og enkeltpersoner. «Det er utrolig viktig å spre kunnskap om dette. Utdanningsinstitusjonene må bli mer interessert, og gi kunnskap. De må sette fokus på temaet. På den måten vil vi få utdannete personer som har fokus på tema, og det gjør det lettere å få gjennomslag for at seksualitet er en naturlig del av livet. På høgskolen har man lite undervisning om temaet, men det er viktig at det også kommer inn i videregående opplæring, slik at alle tjenesteytere har kunnskap om dette. Engasjert sier han: Generelt er det
lite kunnskap, særlig innenfor fagmiljøene. Dette er spesielt utfordrende i forhold til utviklingshemmede, noe som fører til at den enkelte blir frarøvet muligheten til å nyte sin egen seksualitet. Svært få får den opplæringen de trenger for å bli kjent med seg selv og finne en god måte å leve ut sin seksualitet på.

Han peker på mangelen på litteratur og praktiske verktøy til opplæring. Ikke minst savner han vilje fra det offentlige til å gi støtte til dette. Det er ikke alle som forstår hvorfor det er nødvendig at utviklingshemmede får opplæring i seksualitet. Bernt forklarer at mange utviklingshemmede har behov for veldig konkret opplæring.
Sammen med Bjørg Nesset har han utviklet ESS, som er en opplæringspakke innenfor etikk og seksualitet. Opplæringspakken er en DVD med tilhørende bok som tar for seg tema som folkeskikk; kropp, utvikling og pubertet; venner og kjærester; sex alene eller sammen med noen; grensesetting, overgrep, samt seksuelt overførte infeksjoner,
prevensjon og graviditet. Temaene er illustrert i filmene ved at skuespillere viser ulike situasjoner. «Noen kan finne det provoserende at man viser film hvor noen onanerer eller har sex, men det er helt nødvendig for å gi god opplæring. Utviklingshemmede forstår i liten grad metaforer, og materialet er utformet med tanke på dette.»

Holdninger
Han vet at han utfordrer mange med sin åpne holdning til seksualitet. Dette er et tema det er vanskelig å snakke om. I arbeidet med utviklingshemmede må man være konkret, og det utfordrer den enkelte fagpersons egne holdninger og grenser. «Hovedbudskapet i boka er at det ikke er dine holdninger som skal være toneangivende! sier Bernt. Tjenesteytere og pårørende må akseptere at folk er forskjellige, og har ulike måter å leve ut sin seksualitet på. Funksjonshemmede kan være heterofile, homofile, de kan like porno, prostituerte, ha mange kjærester… Leve et liv som er på tvers av dine egne holdninger. Dette kan være utfordrende. Bernt trekker frem at tjenestemottaker har
rett til bistand til å leve ut sin seksualitet, men de har ikke rett til å leve den ut på tjenesteyter. Men hovedfokus når man arbeider med mennesker, må være at man skal bidra til at andre får et så godt liv som mulig – ut i fra de ønsker den du jobber med har, ikke dine egne ønsker og preferanser som tjenesteyter.

Det kan i praksis bety at du må akseptere at en del av jobben din blir å rydde sammen pornoblader, eller vaske seksualtekniske hjelpemidler.» Boken gir en rekke eksempler på situasjoner som kan være vanskelige, og den har refleksjonsoppgaver som man kan diskutere med hverandre. Dette kan bidra til å skape økt forståelse for den enkelte funksjonshemmedes behov. Bernt påpeker at det er utrolig viktig å ivareta den enkeltes integritet. «Eksemplene på overtramp er mange. Det kan være lett å organisere hverdagen, slik at den fungerer greit for personalet – uten å tenke over om personen som har behov for assistanse syns det er greit. Som tjenesteyter bør man jevnlig spørre seg selv – ville jeg godtatt dette? Ville jeg for eksempel synes det var greit å dusje med døren åpen, slik at hele bokollektivet kunne se på meg?» Han rister på hodet – og sier «neppe – og da skal man ikke behandle den som trenger
assistanse slik heller.»

Foreldres rolle
Det å være foreldre til et barn eller en ungdom med funksjonshemning kan være utfordrende. Mange har opplevelsen av
at de er en koordinator for barnet sitt. Som foreldre skal man sikre at barnet får på plass alle de tjenestene det har behov for rundt seg, og mange ender med å gjøre mange ting selv. Det kan være vanskelig å se at poden blir voksen, når man er så tett. Bernts oppfordring til foreldre er: «Lær barna normal bluferdighet og sørg for at de blir mest mulig selvstendige på de ‘private’ områdene. På samme måte som andre ungdommer får mer privatliv, må også funksjonshemmede få det. De bør få ha intimhygiene, dusjing, påkledning og toalettbesøk ‘for seg selv’ uten foreldre. Hvis de har behov for assistanse, kan det være naturlig å trekke inn hjemmetjenesten eller Brukerstyrt personlig assistanse, slik at man kan få en naturlig løsrivelsesprosess.»

Bernt skjønner at seksualitet kan være et vanskelig tema for foreldre, særlig hvis man ser at ungdommen har behov for opplæring eller hjelpemidler. «Selv om det er lite kunnskap der ute, har bl.a. Habiliteringstjenesten et ansvar for å bidra med slik opplæring. Hvis det er behov for hjelpemidler, kan man kontakte primærlegen som henviser videre til spesialist. Denne skal kunne gi informasjon og bidra til at man finner egnede hjelpemidler. Men», sukker Bernt, «man kan oppleve at det er vanskelig å nå frem i første omgang. Da er det viktig å ikke gi opp, og våge å ta opp de problemene man opplever. Har ikke habiliteringstjenesten kunnskap om tema, har de plikt til å hente inn denne kunnskapen.»

Han utfordrer organisasjonene til å ha noe opplæring og å sette fokus på tema. De bør være pådrivere for, og si at
«alle har rett til å selv få bestemme over sin egen seksualitet,» avslutter han. *hvis du vil ha dekning for påstanden om ¼ så sier en undersøkelse av Sven Mossige at ca 7,5% av normalpopulasjonen er overgrepsutsatt, videre sier Marit Hoem Kvam at barn med funksjonshemninger løper 2 – 3 ganger så stor risiko for å bli overgrepsutsatt, og
at utviklingshemmede er mest utsatt – tallet 25% er en påstand som støttes av de fleste såkalte eksperter her til lands, men det foreligger ingen konkrete undersøkelser)

Artikler relatert til sex og funksjonshemmede
Seksualtekniske hjelpemidler
Er det en menneskerett å ha sex
Sex og samliv
For tidlig utløsning
Ereksjonsproblemer
Sterilisering
Blind erotikk
Mister sexlysten ved bruk av p-piller
Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning

Seksualtekniske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler

For personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Hvordan søker man?
Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Da dette gjelder private og intime forhold, går ikke hjelpemiddelet ut via hjelpemiddelsentralen. Man får rekvisisjon på sykehusavdelinger som har kompetanse innen gynekologi, urologi og nevrologi, eller av privatpraktiserende spesialister med samme kompetanse. De har rekvisisjonsrett på hjelpemidlene og kan bestille dem direkte hos leverandør. De gir også veiledning ved utprøving av hjelpemidlene.

Hvilke seksualtekniske hjelpemidler kan man søke om?
Det finnes mange seksualtekniske hjelpemidler på markedet, men Folketrygden har bare godkjent et par leverandører av slike hjelpemidler. Hjelpemiddelet må være merket og godkjent i henhold til norsk lovgivning. Da dekkes søknaden i sin helhet av Folketrygden. Rikstrygdeverket. De kan tilby ulike seksualtekniske hjelpemidler, for eksempel
vakumpumpe ved manglende ereksjon, eller massasjestaver.

Leverer din bedrift seksualtekniske hjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvordan får man hjelpemiddelet?
Man får levert hjelpemiddelet direkte fra leverandøren.


Tema om sex og samliv
For tidlig utløsning
Ereksjonsproblemer


Artikler relatert til seksualtekniske hjelpemidler
Sex en naturlig del av livet også for funksjonshemmede
Er det en menneskerett å ha sex
Sex og samliv
Sterilisering
Blind erotikk
Mister sexlysten ved bruk av p-piller
Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning

Ereksjonsproblemer psykisk

Ereksjonsproblemer psykisk

Hvilke psykologiske årsaker kan føre til ereksjonsproblemer? Hjernen spiller en nøkkelrolle i å utløse serien av fysiske og psykologiske hendelser som forårsaker ereksjon, og starter med følelser av seksuell spenning. En rekke ting kan forstyrre seksuelle følelser og forårsake eller forverre ereksjonsproblemer. Her tar vi for oss alt du trenger vite om psykologiske årsaker til ereksjonsproblemer. Continue reading

Ereksjonsproblemer fysisk

Ereksjonsproblemer fysisk

Hva er de fysiske årsakene til ereksjonsproblemer? Selv om ereksjonsproblemer ikke er livstruende, kan det få alvorlig innvirkning på kvaliteten på livet ditt, og forholdet hvis du opplever det. Her tar vi for oss alt du trenger vite om de fysiske årsakene til ereksjonsproblemer. Continue reading