Category Archives: Spisehjelpemidler

Drikkehjelpemidler

Drikkehjelpemidler

Drikkehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å drikke selv. Å drikke er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke hvordan men tilegner seg veske. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelgevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre prosessen med å drikke selv vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode drikkehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Continue reading

Spisehjelpemidler

Spisehjelpemidler

Spisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise og drikke selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Continue reading

Hjelpemidler

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler
I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler
AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler


Datahjelpemidler
DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler
ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler
VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler



Varmehjelpemidler
VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler
KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler
HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler
Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler
Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler
SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler
SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler


spisehjelpemidler

Spisehjelpemidler – kunne spise uten hjelp

Ernæring er et av våre grunnleggende behov. Uten mat stopper vi opp. Utover den nødvendige ernæring, er også mat og snacks noe som gjør at vi kan kose oss både sammen med andre og alene. Men om maten er der så må vi også kunne klare å få den i oss. Og måten vi klarer det på har mye å si for trivsel og velvære.

Babyer og eldre mennesker som ikke lenger skjønner hvordan de skal spise må ha hjelp. Men mellom disse to gruppene har vi mange mennesker i alle aldre som også må mates på grunn av en funksjonshemming. For mange av disse ville både hverdagen og selvfølelsen bli bedret om de fikk et spisehjelpemiddel eller drikkehjelpemidler som gjorde dem i stand til å spise selvstendig. At noen alltid skal sitter der og se på deg når du spiser kan oppleves som en belastning når du har vært vant til å klare deg selv. Det tar også mye tid for den som skal hjelpe og hjelperen må vite hva hun eller han driver med. Ingen vil at hvem som helst skal mate seg. De aller fleste gleder seg til en god middag sammen med venner eller familie. Men om du vet at for eksempel skjelvingen din gjør at du søler mye, kan det ødelegge gleden. Dette fordi man gruer seg for at andre skal se dette og eventuelt kommentere eller tilby hjelp. Er det første gang man skal spise sammen kan man kanskje grue seg ekstra mye om man har problemer med å spise på egen hånd.

Det ikke alle vet er at det finnes mange spisehjelpemidler. Disse hjelpemidlene er utviklet for at flere skal kunne spise på egen hånd uten bistand fra andre. Og at mange av de som i dag må mates kan klare dette på egenhånd.
Dette kan være slagrammede eller andre personer med redusert eller ingen armstyrke eller personer med ufrivillige bevegelser. Og det angår mennesker i alle aldre. For et barn eller ungdom betyr det mye å kunne spise sammen med de andre på skolen og klare dette mest mulig uten hjelp. Andre barn vil ikke reagere så mye på et hjelpemiddel som når et annet menneske skal sitte sammen med dem for å mate en medelev. Barn tar ting mer naturlig enn mange voksne. Hjelpemidler sparer også tid for hjelpeapparatet og pårørende.

Spisehjelpemidler
NEATER EATER

Spisehjelpemiddelet Neater Eater er et modulsystem som er utviklet for å hjelpe personer med ulike utfordringer til å kunne spise uten hjelp av andre.
Som f. eks:

– Eliminere skjelvinger
– Begrense ufrivillige bevegelser
– Hjelpe ved begrenset armstyrke / begrenset bevegelse

Den som skal bruke hjelpemiddelet beveger Neater Eaters arm opp og ned, frem og tilbake. Skjelvinger og ufrivillige bevegelser i arm blir absorbert av en støtdemper i enden av Neater Eaters arm. Maten blir derved ført til munnen i en rolig og kontrollert bevegelse.

Neater Eater kan også leveres med en fjærbelastning som gjør at skjeen automatisk blir ført opp av tallerken og frem til en forhåndsinnstilt posisjon foran munn. Bruker må så være i stand til å føre skje tilbake til tallerken for å påføre skjeen mat.

Neater Eater kan fås innstilt både til høyre og venstrehendte

For de med sterkt nedsatt armstyrke er denne versjonen av Neater Eater riktig.
Neater Eater Electric er utviklet i den hensikt at mennesker med meget redusert armstyrke skal kunne spise uten hjelp av andre.
Neater Eater er det en elektrisk motor. Denne motoren frigjør en snor som vil utløse en fjærmekanisme som igjen føre skjeen opp og frem til munnen. Fjærmekanismen er en tryggere måte når man styrer skjeen til munnen.

Neater Eater kan styres med en eller to brytere, med hode, hånd, kne etc., det gjør at man ikke trenger bruke så mye styrke for å styre hjelpemiddelet..
Man kan få flere typer skjeer og tallerkener som kan brukes til dette hjelpemiddelet. Neater Eater leveres av Picomed AS.

NELSON

Spisehjelpemiddelet NELSON er utviklet spesielt for personer med ufrivillige armbevegelser.
Brukeren styrer en arm hvor det er montert en skje.
I enden av armen finnes en “støtdemper” som nøytraliserer skjelving og ukontrollerte bevegelser. “Støtdemperen” justeres enkelt slik at alt eller mesteparten av brukerens ufrivillige bevegelser forsvinner.
Skjeen som sitter i enden av armen, føres ned i en tallerken med høy kant for å lette påføringen av mat. Tallerkenen er dreibar for at det skal være enkelt å få tak i all maten som ligger på den. Erfaringen viser at dette hjelpemiddelet kan være til stor nytte for personer som har f. eks. CP, MS eller Parkinson.

Leveres både til høyre- og venstrehendte. Kan leveres sammen med praktisk koppholder. Spisehjelpemidlet Nelson leveres av hjelpemiddelleverandøren Picomed AS.

MY SPOON

My Spoon er et hjelpemiddel som er utviklet for personer med nedsatt eller ingen armstyrke.
My spoon hjelper brukeren til å plukke opp den biten man ønsker. Brukeren styrer tempo og kan håndtere hjelpemiddelet helt på egen hånd.
Kan betjenes ved hjelp av joystick med hake, hånd eller fot eller eventuelt en bryter hvis det er mest egnet for brukeren.
Med my Spoon blir det ikke så mye søl og tilfeldige biter fra maten lengre. Dette hjelpemiddelet gjør at bruker har større kontroll. My Spoon sine bevegelser er laget etter at man har studert de naturlige spisebevegelser.
En praktisk koppholder følger også med og derfor kan brukeren både spise og drikke på en lett måte og uten hjelp. Produktet er laget for at brukeren kan spise både middag, brødmat, frukt og annen snacks uten å skifte hjelpemiddel. MY SPOON leveres av Picomed AS.

Neater motordrevet drikkehjelp

Personer uten eller nedsatt armstyrke vil få problemer med å føre kopp opp til munnen og for å få i seg drikke. Noen har heller ikke evnen til å kunne suge opp drikke gjennom sugerør. Å få i seg nok væske er minst like viktig som ernæring ellers.
Ved hjelp av drikkehjelp kan de få i seg drikke ved at man trykker lett på en bryter som sender passe mengder vann/annen drikke opp til brukers munn.
Produktet har et programvalg som sikrer at brukeren kan få riktig mengde væske tilført.
Produktet er innstilt slik at man ikke kan trykke to ganger like etter hverandre. Dette for å gi brukeren tid til å svelge. Den innstillingen gjør hjelpemiddelet trygt. For de som bruker tyntflytende eller moset mat kan hjelpemiddelet brukes også til dette. Spisehjelpemidlet Neater motordrevet drikkehjelp leveres av Picomed AS.




Nytt-liv-for-markus

Nytt liv for Markus

Når man blir rammet av muskelsykdom, blir de mest dagligdagse og selvfølgelige gjøremål til tidkrevende og ofte helt umulige oppgaver. At det finnes hjelp som kan bedre hverdagen for denne store gruppen mennesker, kan Markus fortelle oss.

Vi i Ergostart har hatt gleden av å møte Markus, en livsglad 14-åring som er rammet av en muskelsykdom som heter Duchenne Muskeldystrofi. Gutten som møter oss i døra er, selv om han sitter i rullestol, en høyst oppegående og kvikk 14-åring. Til å begynne med er han litt sjenert og tilbakeholden, men det tar ikke lang tid før han tør opp, og byr av seg selv.

Fra gående til rullestolbruker
Foreldrene fikk mistanke om at Markus muligens var syk, fordi han etter hvert fikk en litt merkelig gange, han hang
alltid mer og mer etter, sprang aldri, og ble fort sliten og trett. Likevel var Markus med på det som skjedde. Ved et par senere anledninger falt han og ble liggende i veikanten i gata der han bor. Musklene hadde begynt å bli såpass svekket, at han ikke greide å reise seg opp ved egen hjelp. Etter hvert ble situasjonen slik at han måtte ha rullestol for å kunne komme seg rundt. Til å begynne med, etter at han fikk rullestolen, kunne han fremdeles gå litt, men ikke lenge av gangen. I følge Markus’ stemor kunne dette i blant være en litt vanskelig situasjon.

Mennesker uten kjennskap til rullestolbrukere, og til Markus spesielt, gjorde store øyne når Markus reiste seg fra rullestolen og gikk ved egen hjelp. Den vanlige tankegangen blant folk flest er jo at om man har rullestol, så er det fordi man ikke kan gå. Markus er nå helt avhengig av rullestolen for å kunne forflytte seg. Han har hatt rullestol siden han var 8-9 år gammel og behersker nå sin elektriske rullestol som en mester. Ergostart vil vite om han har førerkort på den, men det har han ikke, sier han. Det er forøvrig godt gjort å kunne manøvrere seg rundt inne i et hus med en forholdsvis stor og tung elektrisk rullestol, uten å kjøre borti og ødelegge inventaret.

Aktiviteter og selvironi
Det har imidlertid vært uhell med rullestolen, kan Markus fortelle oss med et lite smil på lur. Smilet ligger forøvrig hele tiden på lur, også når han snakker om alvorlige ting. I fjor sommer brakk han begge lårbena da han mistet kontrollen over stolen og kolliderte med en bergknatt. At det vil skje enkelte uhell, må man sannsynligvis regne med når en aktiv 14-åring som ikke virker å være redd for å satse, skal utforske og være med. (Rullestolen veier ca. 125 kg.) Markus forteller oss at han er medlem av sjakklubben Kaisa, og ikke uten en viss stolthet legger han til at han også er blitt kretsmester i sjakk. Han har ikke benyttet armstøtten under sjakkspillet, men det kan kanskje ha sin forklaring i at han da må ha sjakkbrettet plassert oppe på brettet foran på rullestolen. Det kan være litt upraktisk.

I tillegg liker han å spille på X-box, han har et godt utvalg i spill. Han behersker også teknikken med å spille på PSP (et lite håndholdt dataspill, red. anm.). Han liker å skru på ting, skru fra hverandre, sette sammen igjen, koble litt ledninger og slike ting. Det trenger han litt hjelp til, og noe gjør han på egenhånd. Han kan også vise frem flere store puslespill han har lagt, og fått på veggen i glass og ramme. Innledningsvis nevnte jeg at han byr
av seg selv. Etter hvert som vi snakker, kommer det tydelig frem at Markus gleder seg over hver dag. Han har alltid en morsom kommentar på lur, og han er ikke redd for å ta i bruk selvironien. Han kan fortelle oss at han er spiller nr. 14 på Sandefjord Fotball. Etter en forespørsel om å få en signert fotballtrøye fra laget, fikk han like godt spillernummer 14. Det forteller han med glede og stolthet. Det tegner seg et tydelig bilde av personen Markus, hans humor, hans behov og hans ønsker.

Spisesituasjonen
Et av de store problemene ved å miste muskelstyrke, da spesielt i armene, er at man blir avhengig av hjelp for å kunne spise. I følge flere Ergostart har snakket med, så er dette kanskje det verste som kan skje. En person fortalte at det å havne i rullestolen og ikke kunne gå, var for så vidt greit, å ikke kunne få på seg sko var også greit, men å ikke kunne spise eller drikke når man har lyst, det er forferdelig. Jeg tror nok ingen som ikke opplever det, kan forstå hvordan det føles. Man kan tenke seg situasjonen ved middagsbordet hvor familien er samlet. Det vanlige er jo da at alle spiser og koser seg. I en familie hvor én er avhengig av hjelp for å kunne spise, vil det være slik at en annen må hjelpe den personen. Det betyr igjen at det er én som ikke får spist sammen med de andre. Nettopp dette ble poengtert av Markus’ foresatte.

Man lar ikke den som er hjelpetrengende, sitte og se på mens man spiser selv. Derfor blir det til at den ene av de foresatte alltid må spise kald mat, etter at de andre er ferdige. Man gjør jo det hvis man må og uten å tenke mer over det, fordi det er naturlig at man hjelper dem som trenger det først, så hjelper man seg selv. Men i veldig mange tilfeller trenger det ikke være slik. Det finnes hjelpemidler som kan gjøre dem som trenger spisehjelp, selvhjulpne, i hvert fall når det gjelder selve spiseprosessen. Markus har fått et slikt hjelpemiddel. Hjelpemiddelet heter Top og betegnes som en dynamisk armstøtte. Den selges og tilpasses i Norge av Picomed as.

Det er en armstøtte som sitter fast på rullestolen og som Markus legger armen oppi. For å kunne benytte denne armstøtten må man ha en viss muskelkraft, men ikke veldig mye. Man benytter egen kraft for å bevege armen horisontalt, og til å bevege underarmen, eller hånden, vertikalt. En styrepinne benyttes for å bevege hele armen opp og ned. I følge Markus’ far var armstøtten enkel å montere, lite tilpasning var nødvendig, og den var enkel i bruk. Markus’ situasjon er slik at han ikke greier å bevege armen ved egen hjelp i det hele tatt. Han kan bevege hånden og fingrene litt, men det er altså nok til at han har god hjelp i dette hjelpemiddelet.

Tilfeldigheter bedrer hverdagen
Via en tilfeldig samtale mellom en Picomed representant, den norske importøren av hjelpemiddelet, Bjørnar Gjerde, og Ergostarts Merete Bergan, som er en bekjent av Markus’ foreldre, fikk Markus prøve denne armstøtten. Både Markus og hans foreldre ble begeistret for den, og resultatet ble at Markus fikk armstøtten omtrent ved skolestart i år, og han sier selv at den er veldig fin. Han viser oss hvordan han bruker den når han skal spise eller drikke. Sammen med skinnen er det montert et brett foran ham på rullestolen hvor han kan plassere kopp, mat, bøker og andre ting han skal bruke. Han benytter da hånden til å gripe det han vil ha, løfter eller senker armen ved hjelp av styrepinnen med den andre hånden, og utfører det han skal. Det eneste han trenger, er at noen setter frem det han skal bruke på brettet.

At dette åpner en helt ny hverdag for både Markus og hans foresatte, er det ingen tvil om. Både Markus, hans stemor
og hans far er helt samstemte da de sier at de alle har fått en helt ny hverdag. Alle sammen får spise varm mat, og kan delta i samholdet ved spisebordet på en helt annen måte. En annen fordel er at de foresatte får betydelig avlastning; det er også et viktig moment. Før måtte Markus ha hjelp hvis han måtte klø seg i ansiktet, eller hva som helst annet. Nå greier han det meste av slike ting selv, og slipper å «mase» på dem rundt seg for hver liten ting. De foresatte får en mye roligere hverdag. Bare tenk på muligheten for en liten ettermiddagsstrekk på sofaen. Vi må heller ikke glemme hva det betyr for Markus selv å slippe å be andre mennesker om å gjøre alt for seg. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan selvfølelsen øker, og med den øker livslysten og optimismen, humøret stiger, og i det hele tatt, som Markus’ far sier, «vi har fått et nytt liv».

Picomed

Picomed

Picomed as er en forholdsvis liten bedrift lokalisert på Brokelandsheia i nærheten av Risør, i Gjerstad kommune. Den ble etablert i 1991, og hovedfokus har vært omgivelseskontroll (fjernkontroll av dører, vinduer, lys osv. red.anm.).

Picomed utvidet sitt tilbud i 2006 til også å omfatte spisehjelpemidler og drikkehjelpemidler. Armstøtten som er omtalt i artikkelen om Markus, er utviklet og produsert i Holland av bedriften Focal Revalidatietechniek. Vi snakker ved vårt besøk med Bjørnar Gjerde i markedsavdelingen. Han snakker varmt om armstøtten som betegnes som en dynamisk armstøtte. Etter å ha truffet Markus skjønner vi hvorfor. I tillegg til armstøtten, som altså er avhengig av litt muskelfunksjon, leveres også en annen type spisehjelpemiddel. Det er en robot som styres av en styrepinne, som kan plasseres ved kne, hode eller andre steder hvor brukeren har mulighet til å betjene den. Den kan da følge en programmert sekvens som gir brukeren mulighet til å få en større grad av selvhjulpenhet.

Vi i Ergostart oppfatter en viss frustrasjon hos Bjørnar, over litt sendrektighet i systemet som skal behandle søknader. Leveringstiden på en slik armstøtte er ca. 6 uker, men den totale leveringstiden, inkludert tilpasning, søknadsbehandling osv. vil i de fleste tilfeller flerdobles. Man skjønner jo at søknader må behandles individuelt, og at en viss tid vil gå med til dette, men Bjørnar sier at det i blant kan føles vanskelig når man har møtt et menneske som har et stort ønske om å få spise potetgull ved egen hjelp til lørdagsfilmen. Han har hjelpemiddelet og
vet at det vil oppfylle ønsket og behovet til denne personen, men søknaden ligger kanskje inne til behandling. I verste fall har kanskje kommunen valgt å ikke ta inn dette hjelpemiddelet i det hele tatt.