Category Archives: Synshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Behovet for kommunikasjonshjelpemidler er stort og det finnes mye på markedet. I denne oversikten tar vi for oss hva som finnes av kommunikasjonshjelpemidler.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Det er et mål at kommunikasjonshjelpemidler skal bidra til at mennesker kan delta aktivt i de kommunikasjonssituasjoner og aktiviteter de selv velger. Ved bruk av kommunikasjonshjelpemidler åpner mulighetene for mange måter å kommunisere på, som for eksempel bruk av gester, mimikk, kroppsspråk og ulike hjelpemidler.
Det handler om å kunne uttrykke seg på måter som er forståelig for samtalepartneren, slik at en kan utveksle informasjon og formidle sine tanker, følelser og ideer.

At mennesker som på ulikt vis har vansker med å kommunisere får tilgang til alternative måter å uttrykke seg på, er blant annet viktig for å bevare eller utvikle en kommunikativ selvstendighet. Kommunikativ selvstendighet betyr for eksempel at en har mulighet til å fortelle om seg selv eller ting som opptar en, sette ord på følelser og å kunne gi uttrykk for hva en vil eller ikke vil. Kommunikativ selvstendighet utelukker imidlertid ikke at personen kan ha behov for andres hjelp eller støtte til å uttrykke seg. Kommunikasjonshjelpemidler kan bidra til at personen opplever større grad av kontroll over eget liv og makt over egen skjebne. Kommunikasjon er viktig for å komme i
kontakt med andre. Kommunikativ selvstendighet vil kunne være med på å styrke ens følelse av egenverd og selvrespekt, samt selvstendighet på andre områder. Å oppfatte seg selv som en person som kan uttrykke seg og delta aktivt i kommunikasjon vil kunne ha positiv betydning for ønske og den videre motivasjonen til å kommunisere.

Hvem kan få kommunikasjonshjelpemidler?
KommunikasjonshjelpemidlerFor å få hjelpemidler må vanskene med tale og språk være varige (minst to år), og hjelpemidlet må være hensiktsmessig og nødvendig for at du skal kunne kommunisere bedre. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke. Hvis du er usikker på hva du trenger, er det best å søke råd hos noen som kan hjelpe deg. Vi anbefaler at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor. De har god erfaring med å utrede behov og å søke, og vil også kunne følge deg opp hvis du ønsker det. Har du behov for tilrettelegging eller hjelpemidler på skolen eller på arbeidsplassen, er det naturlig å ta kontakt med læreren, arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten der du jobber. I de fleste tilfeller får du svar på søknaden innen en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Klikk for NAV sitt søknadskjema for kommunikasjonshjelpemidler

Hvilke kommunikasjonshjelpemidler kan man få?
Det finnes mange kommunikasjonshjelpemidler på markedet. Alt fra enkle symboler til avanserte datamaskiner. Vi har i denne oversikten tatt for oss de viktigste hjelpemiddelgruppene innen kommunikasjonshjelpemidler.

Alternativ Supplerende kommunikasjon – ASK
ASK Alternativ Supplerende KommunikasjonDe som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, er barn, ungdommer og voksne som helt mangler tale eller som har tale som er svært vanskelig for andre å forstå. En del vil også ha mangelfull forståelse av talespråk på grunn av medfødte eller ervervede skader. De befinner seg i alle aldre og vil ha stadig nye behov for opplæring og tilrettelegging gjennomoppveksten og senere i livsløpet. Opplæring og tilrettelegging for mennesker med ervervede vansker vil ofte på viktige måter være forskjellige fra den mennesker med utviklingsmessige vansker trenger. Les mer om Alternativ Supplerende Kommunikasjon – ASK

Talehjelpemidler
TalehjelpemidlerTalehjelpemidler som hjelper en person som mangler stemme med å snakke og bruke stemmen. Databaserte talehjelpemidler har dynamisk skjerm hvor symbolene skiftes automatisk alt etter de valg barnet foretar. Disse talemaskinene kan styres med èn bryter, og barn med omfattende bevegelsesproblemer kan derfor betjene kommunikasjonshjelpemidlet selv. Talemaskiner er godt egnet til samtale i gruppe. Les mer om talehjelpemidler

Leverer din bedrift kommunikasjonshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer kommunikasjonshjelpemidler?
Abilia
Abilia KommunikasjonshjelpemidlerAbilia utvikler, produserer og selger moderne hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser innen områdene Kommunikasjon, Kognisjon, Varsling og Omgivelseskontroll. Abilia er en sammenslåing av de fire selskapene Gewa AB, Falck Igel, Handitek og Toby Churchill. Vi er etablert i Sverige, Norge og Storbritannia. Navnet Abilia kommer fra det engelske ordet ”ability” som betyr å evne, å mestre. Gjennom å gi mulighet til å øke egen mestring ønsker vi å gi mennesker uansett funksjonsnedsettelse mulighet til økt selvstendighet og trygghet i hverdagen. Les mer om Abilia

BARNAS språksenter
BARNAS språksenter kommunikasjonshjelpemidlerBARNAS språksenter ønsker å hjelpe de barna som sliter mest med språket sitt. Vi arbeider både med å bedre munnmotorikk og med å la barna som ikke får sagt alt de ønsker med munnen få tilgang til symbolspråk. Vår erfaring er at det er mange barn som trenger hjelp, og de trenger tett oppfølging over tid. Språk er noe av det aller aller viktigste vi kan gi et barn. Det krever høyt fokus og tett oppfølging når språket ikke kommer av seg selv. Les mer om Barnas språksenter

Cognita
Cognita kommunikasjonshjelpemidlerCognita forenkler den digitale hverdagen og bidrar til mestring. Vi er opptatt av at du, og den du bryr deg om, skal kunne benytte kommunikasjon på lik linje med alle andre. Cognita har et team som vet mye om alternative måter å kommunisere på, både med mennesker og maskiner. De ser behov og løsninger fra brukersiden. Våre verdibegreper er Innovasjonsevne, Respekt og Gnist. Innovasjonsevnen er vi stolte av. Vi har stor respekt for utfordringene personer med kognitive begrensninger står overfor i hverdagen. Gnisten i øynene til en fornøyd bruker tenner oss til nye utfordringer og utvikling. Les mer om Cognita

me too
Me tooMe too leverer symbolspråk for de som snakker med symboler fordi de trenger noe annet enn talespråk og tegnspråk. Årsak spiller ingen rolle, de er det mange av. Det er målet, nettopp det å få et SPRÅK som er drivkraften. Og om vi snakker om symboler, bilder/foto eller ordbilder som symboler, spiller heller ingen rolle. Poenget er at barn, som ikke kan snakke med munnen, bruke tegn med hendene eller lese og skrive trenger en måte å kommunisere på. De trenger symbolspråk. Les mer om me too

Dagligdata AS
Dagligdata kommunikasjonshjelpemidlerDagligdata driver med ytvikling, handel, service, undervisning og konsulentvirksomhet i IKT-bransjen, med hovedfokus på hjelpemidler for kommunikasjonshemmede som benytter tegnspråk eller tegn som støtte i sin daglige kommunikasjon. Dagligdata bidrar til at alle selv skal kunne velge hvem de vil snakke med – om hva som helst – når som helst. Eller for å si det på en annen måte: Bedre kommunikasjon for flere. Les mer om Dagligdata

Gewa AS
Gewa kommunikasjonshjelpemidlerGewa er formidler hjelpemidler innen omgivelseskontroll, hørsel, kommunikasjon, syn, varsling og velferdsteknologi. Gewa har som mål gjennom faglig dyktighet og tverrfaglig kompetanse, å utvikle seg til å bli en ledende leverandør på det norske markedet av elektroniske hjelpemidler for mennesker i alle aldre med nedsatt funksjonsevne. Gjennom et bredt samarbeid med hjelpemiddelsentralene, hørselssentralene og andre fagmiljøer innen Gewa´s produktområder. sørger man for opplæring av fagpersonell over hele landet. Sammen tilstreber vi å finne den best mulige løsningen for hver enkelt bruker. Les mer om Gewa

Normedia AS
NorMedia kommunikasjonshjelpemidlerNormedia tilbyr løsninger for inkludering og undervisning for alle alderstrinn. Normedia´s mange årige engasjement har resultert i en omfattende kompetanse på dataprogrammer for barn. Mange internasjonale kontakter gjør at vi kan velge blant gode utenlandske programmer. De beste av disse oversettes og bearbeides til norske forhold. En stor del av programmene og utstyret vi tilbyr er laget for spesialundervisning og tilrettelagt undervisning. Les mer om Normedia

Tobii Dynavox
Tobii dynavox kommunikasjonshjelpemidlerTobii DynaVox er den ledende leverandøren av berøring og eye tracking baserte hjelpemidler, maskinvare og programvare for de med kommunikasjon og mobilitet utfordringer. Tobii Dynavox har hjulpet tusenvis av personer med nedsatt funksjonsevne som afasi, autisme, cerebral parese, ALS, muskeldystrofi, Retts syndrom og ryggmargsskade til et fyldigere og rikere liv. Tobii DynaVox står i forkant av hjelpemidler og spesialundervisning, og presser grensene for hva som er mulig for å levere av de mest avanserte, effektive kommunikasjonhjelpemidlene.. Les mer om Tobii Dynavox

Universelt utformede nettsider synshemmede

Universelt utformede nettsider gir mulighet for deltagelse for synshemmede

Den teknologiske utviklingen har gitt oss alle utvidede muligheter for deltagelse; Fra det å kjøpe varer og tjenester, til det å delta i den offentlige debatt, skaffe seg nye venner, eller tilbringe tid på Facebook. Via internett kan vi handle varer, utføre banktjenester, spille nettbaserte spill eller bestille billetter til fly, kino eller tog. Internett har gitt nye åpninger for det å være delaktig.

Det offentliges tjenester blir mer og mer digitalisert. Vi er i økende grad i dialog med kommuner, offentlige etater, venner og familie, og aktører som er ute etter meningsutvekslinger. Det bør være et mål for det offentlige, vare- og tjenesteleverandører, og folk generelt at alle kan få tilgang til denne informasjonen. Dette krever universell utforming av internettbaserte løsninger og nettsider.

Gevinst med universelt utformede nettsider
Universelt utformede nettsider vil si at disse kan betjenes og leses av flest mulig mennesker, uavhengig av deres valg av hjelpemidler og teknologier. Det er viktig å understreke at digital publisering av informasjon i seg selv ikke er ensbetydende med at den er tilgjengelig for alle. Digital publisering av informasjon må skje på en måte som også sikrer at tilgjengelighet til informasjonen ivaretas.

Universell utforming er altså et sentralt virkemiddel for å gi alle mennesker de samme mulighetene for selvstendighet og deltagelse. Dette skaper en rekke fordeler for deg som avsender:

• få flere besøkende
• få et mer lojalt publikum
• flere kunder
• økt synlighet i søkemotorer som Bing, Yahoo og Google
• overholde gjeldende lovverk
• webstandarder legger opp til bedre muligheter for økt gjenbruk
• webstandarder gir redusert vedlikehold av nettstedet

Synshemmede vil i utgangspunktet oppleve noen rekke problemer knyttet til bruk av nettsider som ikke er universelt utformet. I denne sammenheng kan synshemmede ha vansker med å bruke disse nettsidene. Som gruppe har de noen problemer som må løses hvis de skal kunne delta på internett likefot med seende. For dette finnes det en rekke synshjelpemidler som kan bidra til at synshemmede kan oppleve internett på lik linje med seende. Fordelene med universelt utformede nettsider er mange, og pengespillbransjen er en av bransjene som har tatt dette på alvor. Med enkle hjelpemidler og universelt utformede nettsider kan synshemmede ha samme utbytte som seende enten man spiller nettspill eller har interesse for pengespill på nett. VeraJohn casino er kjent for å ha mange videopokerspill som er tilrettelagt for synshemmede, og gir muligheten for alle å delta på lik linje. En annen norsk aktør innen poker er Spillkasino.net og du kan besøke deres nettside her.

MediaLT er et selskap i Norge som bistar bedrifter og organisasjoner med universiell utforming av deres nettsider. Daglig leder Magne Lunde er selv blind, og har lang erfaring med forbedring av brukervennlighet på nettsider, og jobber med både intranett, internett og ekstranett. MediaLT er ledende innen IKT og universell utforming, og jobber for å forbedre funksjonshemmedes levesituasjon i Norge og i resten av verden ved hjelp av nyskaping og innovasjon. Mennesker har ulike forutsetninger og behov, og dette skal ny teknologi ta høyde for! Du kan lese mer om MediaLT på deres nettsider www.medialt.no

Hjelpemidler

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler
I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler
AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler


Datahjelpemidler
DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler
ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler
VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler



Varmehjelpemidler
VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler
KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler
HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler
Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler
Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler
SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler
SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler


Bojo AS

Bojo AS – de synshemmedes håp

Vi har vært på bedriftsbesøk hos Bojo AS i Akersbakken i Oslo, for å prøve å komme litt under huden på denne bedriften, som har som hovedoppgave å bedre hverdagen for blinde og svaksynte. Er det håp for de synshemmede?

Bojo As har sine røtter tilbake til 1982, da en mann ved navn Jon Kristian Tveter drev et agenturfirma. Jon Kristian fikk etter hvert svekket syn, og begynte å lete etter løsninger som kunne gjøre hverdagen lettere, og som kunne ha et marked i Norge. Han innledet et samarbeid med Papenmeier, et tysk selskap som bl.a. leverer leselister, og Tieman (et hollandsk selskap som nå heter Optelec), som leverer bl.a. leseTV. Begge disse to selskapene er fremdeles representert i Bojos produktlinje. Jon Kristian begynte forsiktig med import av hjelpemidler fra disse to produsentene, og behovet viste seg å være
tilstede. Rundt 1990-91 ble det etablert aksjeselskap, og navnet Bojo Tveter ble tatt i bruk. Det er en sammentrekning av Borghild og Jon Kristian Tveter. Borghild og Jon Kristian er nå pensjonerte, og navnet Tveter ble av den grunn fjernet fra firmanavnet. Imidlertid ble det besluttet å beholde Bojo som firmanavn, både fordi det er et enkelt og «internasjonalt» navn, og fordi Bojo allerede var forholdsvis godt kjent.

Bojo AS er i dag eid av et svensk selskap som heter Polar Print Holding AB, som også har selskaper i Sverige og Finland. Det svenske Polar Print og det finske Näköpiste er søskenselskaper av Bojo, og drives på stort sett samme
måte, og med de samme produkter og målgrupper. Vi kan også referere konsernets mål slik det står i deres produktkatalog: Det er vårt mål at selskapene i konsernet skal levere gode og funksjonelle hjelpemidler og tjenester for synshemmede og blinde i de respektive landene, og at vi skal arbeide etter grunnleggende etiske prinsipper. Polar Print Holding har en omsetning på ca. SEK 60-70 mill., og omsetningen i de respektive landene forholder seg omtrent som til folketallet. Til sammen har de tre selskapene ca. 30 ansatte, hvorav 8 hos Bojo, og halvparten av disse igjen har vært med i mer enn ti år.

Den nye tiden
Tore Simensen Bojo ASMannen vi hovedsakelig snakker med ved vårt besøk, er daglig leder Tore Simensen. Han ble opprinnelig innleid som daglig leder, men ble senere ansatt. Tore kan fortelle at muligheten for gode synshjelpemidler ble grunnlagt da pc’en ble utviklet og tilgjengelig for folk flest. Den gjorde det mulig å utvikle leselisten. Talesyntese ble utviklet som en egen prosessor ved siden av datamaskinen, fordi de tidligste pc’ene ikke hadde kraft nok til å foreta de beregninger som var nødvendige. Imidlertid er dette stadiet forlengst forbi, og pc’en har kraft nok til alle oppgaver i sammenheng med synshjelpemidler.

Det første grensesnittet som ble brukt på pc’en, DOS, var perfekt for bruk sammen med leselist og talesyntese. Det var ikke et grafisk grensesnitt, slik som dagens Windows, hvor man benytter mus som primært navigasjonsutstyr, men man måtte skrive inn kommandoer, og man fikk resultatene ut som tekst på skjerm. Dette lot seg ganske enkelt
konvertere til punktskrift og talesyntese. Dagens grensesnitt, som Windows og Mac OS, trenger en litt annen tilnærmelsesmåte, nettopp på grunn av det grafiske brukergrensesnittet, som primært er beregnet på «pek og klikk»-
navigasjon. Kanskje noe enklere å lære for dem som ikke er synshemmet, men også mer komplisert å gjøre tilgjengelig
for synshemmede.

Tore våger sin påstand om at til tross for den kompliserte oppbyggingen av dagens grensesnitt, så har både talesyntesen og punktskriftskonverteringsprogrammene blitt meget bra. Kombinasjonen av leselist og talesyntese gir synshemmede veldig gode muligheter til å navigere seg rundt i grensesnittet og utføre oppgaver som mennesker uten synshemninger tar for gitt. I følge Magnar Høgalmen, som er sterkt synshemmet og ansatt i Bojo AS, så er det ikke noe problem i det hele tatt, så lenge man har leselist og talesyntese.

– Det dreier seg ikke kun om pc’en som hjelpemiddel, sier Tore. Vi kan nevne punktskrivere, altså skrivere som skriver ut punktskrift på papir, det finnes leseTV for dem som ser litt, men ikke nok til å f.eks. lese bøker, det finnes elektroniske luper, det finnes lydbokspillere, og det finnes GPS-systemer med talesyntese som er tilpasset blinde og svaksynte. Denne siste kategorien er et meget godt hjelpemiddel, i følge Magnar Høgalmen. Det gir blinde en mulighet til å kunne komme seg ut uten ledsager eller førerhund, men dessverre gis ikke dette hjelpemidlet ut av NAV. Produktspekteret er stort, og vi kan ikke komme inn på alle her, men et område som blir mer og mer viktig, er internett og tilgjengelighet. De aller fleste internettsider er i dag kun tilrettelagt for seende. En del viktige, offentlige organer, har implementert talesyntese og skriftforstørrelse på sine nettsteder, men det er fremdeles en lang vei å gå før man kan si at tilgjengelighet for alle er et faktum. Også her ser Tore en stor oppgave for Bojo AS. De er allerede i dag godt inne i dette området, med et system for konvertering av tekst til tale for bl.a. Aftenposten.

Bojo AS har levert programvaren som er nødvendig for selve konverteringen, tilretteleggingen av stoffet skjer under produksjonen hos Aftenposten, og selve konverteringen og produksjonen av lydfilene foregår hos Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Lydavisen inneholder alle artikler som er lagt ut på Aftenpostens artikkeldatabase de siste 24 timer, og inneholder da ikke reklame eller programoversikt mv. Lydavisen har en meget kort produksjonstid, og er tilgjengelig samme dag for nedlasting, eller dagen etter på cd i postkassen. For andre typer nettsteder, som
kanskje ikke har mulighet til å tilby full talesyntese, finnes det likevel en del grep som kan gjøres for at synshemmede skal ha utbytte av innholdet.

Bojo AS ser det som en av sine oppgaver å gjøre disse grepene kjent for dem som driver med webutvikling eller annen
kommunikasjon med synshemmede. De arrangerer gratis kurs som gir en innføring i hvordan elektronisk og trykt informasjon kan gjøres tilgjengelig for synshemmede og personer med leseog skrivevansker. Da ser vi at området Bojo AS arbeider innenfor, er utvidet til ikke bare blinde og svaksynte, men også de med lese- og skrivevansker. Tore sier at den teknologiske utviklingen gir store muligheter, ikke bare for dem som er interessert i teknologi, men som et reelt hjelpemiddel for dem som virkelig trenger det.
– Vi benytter denne teknologien i vårt daglige arbeid, og ser hvordan mulighetene for brukerne åpner seg.

Hjemme hos
Når man kommer inn hos Bojo AS, blir man møtt med en stillhet og en ro som ikke minner mye om et høyteknologisk
og travelt firma. Man kan nesten bli fristet til å tro at man er på «hjemme hos»-oppdrag.
– Våre oppgaver er av en slik art at stillheten er naturlig, og kanskje best for resultatet av oppgavene, sier Tore.
– De viktigste programvareproduktene våre er skjermlesere, forstørrelsesprogram og skanneprogram, og det er programvare som kommer i engelsk originalspråk. ( I tillegg til dette er leselister, leseTV og lydbokspillere viktige produkter.) Disse må oversettes til norsk for hver oppdatering, som gjerne kommer hvert halvår, og nye versjoner som kommer ca. hvert tredje eller fjerde år. En del av dette arbeidet er gruppearbeid, for på den måten kan man bedre ivareta kvaliteten på det ferdige produktet. I tillegg til programvareoppdateringer kommer også oversettelse av brukerhåndbøker osv. for øvrige produkter. Disse oppgavene er veldig tid- og ressurskrevende, og samtidig tidskritiske for at oppdateringene ikke skal bli hengende etter. Men ingen av disse oppgavene genererer særlig støy eller inntrykk av hektisk aktivitet.

– Det er likevel ikke alltid like stille her. Vi kjører kurs i tilgjengelighet med mer eller mindre jevne mellomrom, og vi har også brukere innom for demonstrasjoner av hjelpemidler. Det bringer litt mer liv inn i kontorlandskapet, og det er hyggelig. Ergostart får umiddelbart inntrykk av at det er bra om man har muligheten til
å komme hit for en demonstrasjon av tilgjengelig utstyr om man er synshemmet eller har lese- og skrivevansker. Her finnes det nyeste utstyret tilgjengelig for utprøving, her finnes ekspertise på bruksområder og betjening av utstyret, og her kan man få hjelp om man har problemer med utstyr man allerede har fått.
–Support er også en stor del av vår virksomhet, sier Tore.
–Det er sånn at det er hjelpemiddelsentralene som er eiere av det utstyret som brukeren har. Brukeren tar gjerne kontakt med dem først om det er spørsmål, men det ligger i sakens natur at hjelpemiddelsentralene ikke kan gi svar
på alle mulige spørsmål, og brukeren tar da kontakt med oss direkte. Det er hyggelige samtaler, og vi er fornøyde om vi greier å hjelpe brukeren til å få optimal hjelp i hjelpemiddelet sitt. Samtidig lærer vi også en del om problemområder ved de forskjellige hjelpemidlene. Det er kunnskap vi tar med oss når vi har møter med produsentene, og vi blir faktisk hørt. På grunn av at vi har den konsernstrukturen vi har, med tre søsterselskaper som alle opererer innen samme område, har vi en viss tyngde som «kunde» av produsentene. Våre synspunkter blir tatt hensyn til ved revidering av produkter, eller ved utvikling av nye produkter. Dette mener Tore er en idéell situasjon,

– Vi er store nok til å bli hørt av produsentene på den ene siden, og små nok til å ha direktekontakt med vår viktigste gruppe – brukerne, på den andre siden. Ergostart har ingen problemer med å se at brukerne blir godt ivaretatt hos Bojo AS. For at man skal kunne ha et godt forhold til sine kunder, må man først ha et godt internt miljø. Hos Bojo AS får jeg inntrykk av at tonen er positiv og god. Latteren ligger like på lur, og det er ikke noe skarpt skille mellom daglig leder og andre ansatte.

Utfordring
For de fleste hjelpemiddelbedrifter er det slik at det er NAV som er kunden, og ikke brukeren. Alle hjelpemidler
som brukerne får, er først prisforhandlet av NAV, og brukerne må ta til takke med det NAV kan tilby innenfor de rammene. Selvfølgelig kan de kjøpe hjelpemidler direkte, men for de fleste kan det være et økonomisk spørsmål. Det gir hjelpemiddelbedriftene en litt vanskelig stilling når det gjelder markedsføring. På grunn av personvernloven kan de ikke sende ut adressert reklame til sin målgruppe, i motsetning til andre, kommersielle selskaper.
– Å sende ut reklame for synshjelpemidler til alle husstander i Norge, blir som å skyte spurv med kanon, fordi brukergruppen utgjør en meget liten del av befolkningen. Det samme gjelder for alle hjelpemiddelleverandører, men Tore mener at dette ikke gir brukerne mulighet til å ha god nok oversikt over tilbudet. Utfordringen ligger i det å
bidra til at alle de som har behov for det, får den informasjonen de trenger for å kunne finne det hjelpemidlet som
kan gi dem best mulig hjelp.

– Jeg har likevel ingen problemer med å se behovet for restriksjonene når det gjelder adressert reklame, sier Tore.
– Vi driver ikke salg mot brukerne, kun informasjon. Vi selger til NAV, men er opptatt av at brukeren skal kunne holde seg orientert om mulighetene. I blant kan man lese historier om brukere som har problemer i sine møter med NAV. Slik er det også hos Bojo. Tore kan fortelle at det i et tilfelle var en bruker som var innom og fikk demonstrert en leselist. Personen var kvalifisert for tildeling av en slik som hjelpemiddel, men det gikk ett år etter demonstrasjonen før Bojo ble kontaktet av NAV i dette tilfellet.
– Vanligvis tar det ca. tre mnd., men dette tilfellet var ekstremt, og det skal ikke være nødvendig i noen tilfeller, sier Tore.
– Dette skjedde imidlertid for flere år siden, og vi er nå inne i en periode hvor NAV arbeider kontinuerlig med å forbedre sine prosesser, slik at brukerne skal få raskere tilbakemeldinger. Man kan vanskelig unngå alle slags problemer når det gjelder hjelpemidler. Det finnes uendelig mange forskjellige behov, og man er nødt til å ha regler å gå etter for å sikre mest mulig likhet for alle. Til tross for at han også har sett negative ting innen
hjelpemiddelsystemet, vil Tore våge en påstand til:
– Norge har verdens beste hjelpemiddelsystem.

Leselist

Leselist

En leselist er en innretning som viser tegn fra skjermen som punktskrift (Braille) på en eller to linjer, med til sammen fra ca. 40 tegn (én linje) til ca. 80 tegn (to linjer). Hvert tegn består av åtte punkter, mot det opprinnelige Braille-systemets seks punkter. Hvert tegns åtte punkter består av små «pinner», som blir hevet ved hjelp av en elektromekanisk innretning, som igjen blir styrt av et program som konverterer skjermens tekst til signaler, som kan brukes til styringen av punktene.

Funksjonene til en leselist er å presentere elektronisk tekst som punktskrift og å lette synshemmedes navigasjon innenfor et grafisk brukergrensesnitt. For å løse disse to oppgavene, er leselisten utstyrt med en leselinje, en markørhenter, samt navigasjonstaster. Videre kan leselinjen gjengi knappvalget i en dialogboks. Hvis man eksempelvis har en dialogboks med tre knapper, «ja», «nei» og «avbryt», vil disse tre ordene vise seg på leselinjen. Over hver bokstav på leselinjen er det en liten knapp på leselisten. Trykker man for eksempel på knappen over j eller a i ordet «ja», er det ekvivalent med å trykke på «ja» i dialogboksen. Når man skriver en tekst, kan man hele tiden lese det skrevne på leselinjen og dermed finne eventuelle skrivefeil underveis.

For å skrive benytter synshemmede vanlig tastatur. Det er da påkrevet å benytte touch-metoden, hvor man tar utgangspunkt i bokstavene f og j, som er merket med forhøyninger. Det er nå vanlig at man kombinerer leselist med talesyntese.

Blind arbeidstaker

Blind arbeidstaker

Er det urimelig å ha de samme vilkår som seende arbeidstakere når man er sterkt synshemmet? Magnar Høgalmen er ansatt hos Bojo AS. Han er ikke helt blind, men skimter kun lys/skygge, eller store kontraster.

– Det er som å se gjennom en tykk plastsekk, sier han. Tore Simensen fortalte at Magnar er ansatt hos Bojo på samme vilkår som alle de andre ansatte. Han har de samme krav til kompetanse og effektivitet som de andre, og han har samme lønn som de andre. Han har ingen andre, spesielle tilpasninger enn en bærbar pc med talesyntese og en leselist.

Ergostarts medarbeider, som ikke har innsikt i synshemmedes hverdag, trodde kanskje at dette hørtes noe hensynsløst ut. I følge Magnar selv, er det ikke noe problem for ham å utføre de oppgaver som jobben innebærer. Som blind må han nok planlegge litt mer, men det blir man vant til, og det blir helt naturlig. Magnars jobb innebærer blant annet en del reising rundt om i landet, hvor han avholder kurs og driver opplæring for både brukere og fagpersonell. Han synes ikke vilkårene er hensynsløse i det hele tatt. Det er helt naturlig for ham at kravene er de samme.

Ergostarts medarbeider fikk demonstrert hvordan leselist og talesyntese gir synshemmede muligheter til å holde seg
informert og søke informasjon via internett. Og igjen, når man er uvitende, blir man forbløffet over hvor enkelt det ser ut.

– Det er ikke noe hokus-pokus, kun en annen måte å benytte datamaskinen på. Behovet for en annen måte å navigere på
gjør at bruk av hurtigtaster, og å lytte til talesyntesen, som forteller hvor du er, gjør det naturlig. Dette viser at det behøver ikke være en belastning for en bedrift å ansette arbeidstakere med f.eks. synshemning. Selvfølgelig kan det være store individuelle variasjoner, det er helt naturlig, men man må ikke gjøre det verre enn det egentlig er.
– Det kommer selvfølgelig an på arbeidstakeren, men i dette tilfellet var det verken ønskelig eller nødvendig med spesielle tiltak, sier Tore Simensen. – Magnar er en ressurs for oss, nettopp fordi han har en synshemning.

Brailleskrift

Brailleskrift

Louis Braille er oppfinneren av punktskriftsystemet som kalles Braille. Louis Braille ble født den fjerde januar 1809 i Frankrike. Som treåring mistet han synet på begge øynene. Som ti-åring fikk han innvilget et stipend som ga ham muligheten til å begynne ved skolen Institution des Jeunes Aveugles. Ved denne skolen lærte de blinde å lese ved å føle opphøyde bokstaver med fingrene. De kunne imidlertid ikke skrive.

13 år gammel fant Braille opp et punktskriftsystem, som var inspirert av kaptein Charles Barbier sitt system, som han hadde utviklet for at soldatene kunne sende og lese meldinger om natten. Brailles system besto av seks punkter hvor mønsteret anga bokstaven. Knapt 16 år gammel hadde Braille sitt sekspunktssystem ferdig. Fire år senere var hele systemet ferdig utviklet, med notesystem og skrivemåte for tall og matematiske tegn. Samme år tillot direktør Pignier ved Institution des Jeunes Aveugles at Brailles punktskrift ble benyttet i undervisningen. Braille ble senere professor ved denne skolen, og virket der til sin død i 1852.