Hjelpemiddelmagasinet Ergostart

Unge er minst tolerante ovenfor funksjonshemmede

admin — Tue, 17 Apr 2012 22:35:48 +0000

NOVAs analyser av holdningsspørsmål stilt i MMI-undersøkelsen Norsk Monitor viser at det er unge mennesker som er minst tolerante overfor funksjonshemmede.

Tekst: Hanne Cecilie Haugen Kilde: www.dok.no

Spørsmål om holdninger
Forsker Elin Borg ved Norsk institutt for forskning og oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har analysert holdningsspørsmål fra MMIs (nå Synovate) Norsk Monitor-undersøkelser i perioden 1999 til 2005.

Borg har sett på tre spørsmål som skal måle folks holdninger til funksjonshemmede. De som var med i undersøkelsen ble bedt om å si seg helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i de følgende tre påstandene:

• Fysisk funksjonshemmede kvinner (for eksempel rullestolbrukere) er like godt egnet til å fylle morsrollen som andre kvinner.

• Funksjonshemmede som vil drive idrett, bør tilpasse seg den vanlige idretten.

• Idretten må finne seg i å endre sine tilbud slik at de også passer for funksjonshemmede.

Nedslående resultater
Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra undersøkelsen er at det er de yngste, unge mellom 15 og 24 år, som er minst tolerante. Ellers så viser analysene at personer som er tilfredse med egen tilværelse, personer som har positive holdninger til innvandrere og kvinner har de mest positive holdningene til funksjonshemmede.

Av analysene går det også fram at det i perioden 1999 – 2005 har skjedde svært små endring i folks holdninger overfor funksjonshemmede. Borg oppsummerer resultatene fra undersøkelsen slik:
– Oppsummert var ikke resultatene særlig oppløftende. I en periode med økt politisk satsing på å bedre situasjonen for funksjonshemmede viser resultatene at holdningene til funksjonshemmede har holdt seg relativt stabile i perioden. Om noe, har folk heller blitt mer negativt innstilt til funksjonshemmede, enn omvendt. Hvis det er slik at holdninger til funksjonshemmede er med på å opprettholde forskjellene mellom funksjonshemmede og befolkningen forøvrig, kan det altså tyde på at utviklingen ikke går riktig vei i forhold til de overordnede politiske målene om full deltagelse og likestilling for alle

(NOVA notat, Holdninger til funksjonshemmede i Norge 1999-2005 s. 7).

Døve og hørselshemmede i trafikken

admin — Tue, 17 Apr 2012 22:13:47 +0000

I Bergen jobbes det mye med Bybanen, og dette er en mare for både gående, syklister, og bilister. Men det er spesielt ille for oss som er døve, eller hørselshemmede, som skal ut og gå. Vi tør snart ikke å bevege oss ut.

Min opplevelse hendte da jeg skulle gå fra Danmarksplass til byen, på den gamle Nygårdsbroen. Her er det både trangt, smalt, og humpete underlag, og utrolig mange både gående og syklende som skal til og fra byen. Jeg mener at vi alle må vise og ta hensyn til hverandre.

Som døv hørte jeg ikke hva som skjedde, før en syklist plutselig stod foran meg og kjeftet. Personen hadde det meget travelt, det var tydelig. Syklisten hadde ringt med klokken, men jeg som er døv, hørte ikke dette. Jeg følte selv jeg holdt meg godt inntil siden. Syklisten som stod foran meg begynte å si en hel masse ting og viste meg så fingeren.

Jeg kunne bare se munnen bevege seg selv om jeg prøvde å forklare at jeg var DØV og ikke kunne høre hva som ble sagt. Her fikk jeg ikke komme til orde. Syklisten var sur og bare forsvant.

Hva slags holdning er dette?
Er det slik at når vi døve og hørselshemmede skal ut og gå, så må vi kle oss med en stor plakat hengende bak på ryggen som forteller at vi
er døve? HALLO, vi hører ikke! Dette skulle da være helt unødvendig.

Trygg trafikk har følgende regler for sykling på fortau: «Fortau (samt gågate og gatetun) er først og fremst for de gående. Det er tillatt å sykle på fortauet når gangtrafkken er liten, og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående må skje med god avstand og i tilnærmet gangfart. Du har ikke anledning til å bruke sykkelbjelle for å be de gående slippe deg fram.»

Syklisten som kjeftet på meg brøt minst to av disse reglene. Det å være døv, eller hørselshemmet, vises ikke på samme måte som hvis man sitter i en rullestol. Jeg tror det er et fåtall som vet at det finnes lover og regler for syklister. Dessverre er det et fåtall som bruker dem. Sykkelreglene burde ha kommet inn i skoleundervisningen. Hva om politiet hadde reist rundt på skolene og informert litt. Mediene bør bli flinkere med å skrive om disse sykkelreglene som finnes. Det oppfordres hele tiden til at en skal sykle, men da bør vel de som sykler også vite om disse lovene og reglene som gjelder for dem.

En har full forståelse for frustrasjonen til syklistene i Bergen, da det er lite som er tilrettelagt på grunn av Bybanen og alt gravearbeidet. Men fram til dette skal bli bedre, må vi vise hensyn til hverandre. Bruke sunn fornuft, både gående, syklende og bilister. Selvsagt finnes det unntak her også. Det finnes syklister som viser hensyn, og tusen takk til alle dem.

Til alle dere andre syklister som ikke holder reglene. Det kan faktisks finnes en grunn for at vi ikke hopper til side når dere kommer i stor fart og ringer med klokken. Det kan kanskje være at vi er døve eller hørselshemmet, og hører ikke at dere kommer bak oss. Tenk litt på dette når dere haster forbi oss neste gang dere er ute og sykler.

Med vennlig hilsen en som liker å gå.
Hilde – Jannecke Hellestvedt

Blind Erotikk – erotikk på øret

admin — Tue, 17 Apr 2012 21:47:39 +0000

Blind Erotikk frisker opp nordmenns fantasi, og fremmer kåthet og glede.

Blind Erotikk var det første firmaet i Norge som begynte å utgi erotiske noveller på lydbok. Diana Johnsen og Elisabet Israelsen startet firmaet i 2006, fordi de så et stort behov for erotisk litteratur på lydbok blant svaksynte og blinde. De er selv svaksynte, og det er ofte vanskelig for dem å lese glansede magasiner med mange farger og spesiell layout, som erotiske blader gjerne har. De fikk den strålende ideen om å utgi erotiske noveller innlest på lydbok, og satte ideen ut i praksis.

Det begynte i det små hvor de utlyste til en skrivekonkurranse i erotiske noveller. De fikk inn mye bra, men også mye dårlig erotisk litteratur, fra alt fra journalister til husmødre. De valgte ut noen skikkelig gode, saftige, erotiske noveller, som det virkelig var trøkk i. Så trengte de innlesere av novellene, og her plukket de ut noen gode innlesere i forskjellig alder og av begge kjønn. Og så var firmaet i gang.

Ikke bare for svaksynte
Markedsansvarlig Elisabet Israelsen forteller: – Smaken er som baken; den er delt, så vi har noveller for enhver smak. Men her er flest noveller for heteroseksuelle. Kundene våre er alle mulige mennesker som liker å høre en god erotisk historie. De kan være svaksynte eller blinde, eller ha andre funksjonshemninger som gjør at det er lettere for dem å lytte enn å lese. Kanskje de har problemer med å holde et magasin med hendene, kanskje de er dyslektiske… Det er mange grunner til at man foretrekker lydbok.

Lydbøker er jo blitt mer og mer populære blant alle nå; mange foretrekker å høre novellen istedenfor å lese den. Man trenger verken være svaksynt eller dyslektisk for å velge lydbok.

Også på nett
En cd med ni, ti dampende erotiske noveller koster 149 kroner. Utvalget er stort, og man kan velge mellom mange forskjellige CD’er. Man går inn på hjemmesiden til Blind Erotikk, www.blinderotikk.no, og bestiller der. CD’ene kan også kjøpes på noen utsalgssteder i Oslo (Blindes Produkter AS), Trondheim, Kongsberg og Tønsberg. Det er også mulig å laste ned forskjellige erotiske noveller som lydfil i MP3-format, og betale via mobiltelefon. Da koster én novelle
30 kroner.

Et bi-prosjekt
I dag består firmaet av tre ansatte, men selv om de gjør det bra innen «erotikk på øret», har alle andre jobber ved siden av. De hjelper blant annet skrivelystne mennesker med å få utgitt diktene, novellene og romanene sine.

– Mange flere burde få en sjanse til å få publisert det de har skrevet, avslutter Elisabet Israelsen, slik at flere får gleden av å lese eller lytte til god litteratur, enten det er skildring av vakre landskap eller pirrende erotikk. Vi driver Licentia Forlag, og Blind Erotikk er i ferd med å bli et prosjekt innenfor Licentia Forlag.

Denne artikkelen er del av en temautgivelse om sex og samliv. Les også andre artikler om emnet:
- Er det en menneskerett å ha sex?
- Sex og samliv – Han lam fra livet og ned, hun funksjonsfrisk
- Sterilisering – et etisk-psykologisk og juridisk dilemma

Sterilisering – et etisk-psykologisk og juridisk dilemma

admin — Tue, 17 Apr 2012 21:19:15 +0000

Sterilisering er et vanskelig tema, enten man er funksjonsfrisk eller har en (til dels) alvorlig sykdom. Dette avspeiles av at man for å få lov til å sterilisere seg selv, må fremsette det som kalles en «Begjæring om sterilisering». Det er nok ikke tilfeldig at dette er valgt gjort i formalistiske og nesten ærbødige former.

Tekst: Thomas Myran

«Sterilisering er den desidert sikreste prevensjonsmetoden, men også den mest drastiske. I utgangspunktet er dette permanent prevensjon. Det vil si at det er vanskelig, i noen tilfeller umulig å gjøre det om. Med andre ord: hvis du velger å sterilisere deg, bør du være 100 % sikker på at du ikke vil ha barn, verken nå eller senere. Det er et valg for livet.» Kilde: lommelegen.no

Hvordan stiller det da seg, i de tilfeller hvor man har med psykisk utviklingshemmede eller andre alvorlig syke å gjøre? Hvor personen det gjelder ikke selv er i stand til å ta dette valget?

All sterilisering i Norge reguleres av Steriliseringsloven, hvor hovedregelen i § 2 er at personer bosatt i landet og som har fylt 25 år kan steriliseres når han selv begjærer det. Til dette er det tatt inn et unntak, hvor dette ikke gjelder personer som har en alvorlig sinnslidelse eller er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket. For disse personene er det en egen regel i § 3:

§ 3. (spesielle vilkår for sterilisering etter særskilt tillatelse). Person som har bosted her i landet, men som for øvrig ikke fyller vilkårene i § 2, kan etter søknad gis tillatelse til sterilisering, jfr. §§ 4-6, når (4)

a) svangerskap og fødsel for kvinne som søker kan føre til betydelig fare for hennes liv eller for hennes fysiske eller psykiske helse
b) omsorg for barn kan sette søkeren i en særlig vanskelig livssituasjon
c) det på grunn av arveanlegg hos søkeren er betydelig fare for at barn i tilfelle kan få alvorlig sykdom eller lyte,
d) søkeren på grunn av sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller svekkelse i tilfelle ikke vil kunne dra tilfredsstillende omsorg for barn.

Sterilisering av person under 18 år må ikke tillates med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner for det. For psykisk utviklingshemmede og/ eller andre med alvorlig sykdom, er det hovedsakelig alternativene c) og d) som er aktuelle. Det er også viktig å merke seg at det er enda strengere vilkår om vedkommende er under 18 år.

Hvordan skal man da gå frem om man er forelder/verge til et barn med såpass alvorlig sykdom at et av alternativene i § 3 er aktuelle? Og hva kreves?

De tilfeller hvor personen selv ønsker det, enten begrunnet i egen sykdom eller andre årsaker, er det nokså enkelt. Eventuelt kreves samtykke fra verge hvis slik finnes. Vanskeligere er det i de tilfeller hvor personen selv på ingen måte aner rekkevidden av valget, og hvor det er vergen som vil få gjennomført et slikt inngrep.

Bakgrunnen for disse reglene som muliggjør sterilisering også av personer som vanskelig kan oppnå full forståelse av inngrepet og dets konsekvenser, er de manglende muligheter som personer med manglende situasjonsforståelse eller stor svikt i forstandsevnene har til å kunne ivareta den daglige omsorgen for barn. Formålet med reglene er derfor lett å forsvare, men likevel har regelverket møtt en del «motstand» opp gjennom årene.

De søknader som fremsettes, enten av verge, eller av personer under 25 år hvor det søkes på spesielt grunnlag jfr. § 3, skal søknaden behandles av Steriliseringsnemnden. Denne nemnden vil da vurdere alle forhold ved søknaden, og kan blant annet vektlegge søkers diagnose og prognose, eventuelle andre relevante lidelser og utdyping av søkers funksjonsnivå (herunder omsorgsevne og egenomsorg). Det skal i tillegg vurderes om annen prevensjonsbruk vært vurdert/prøvd. På akkurat dette tema er det fremmet en god del sterke meninger, hvor det nå tas til orde for at utviklingen på prevensjonsfronten har utviklet seg veldig siden loven kom til i 1977, slik at nesten alle kan behandles med prevensjonsmidler i stedet for sterilisering.

Alle forhold taler for at det skal mye til før man for godkjent sterilisering av personer med alvorlige sinnslidelser, psykisk utviklingshemming og/eller personer med psykiske svekkelser.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og dermed dette fylkets steriliseringsnemnd behandler ca. 20% av alle saker om dette i Norge. De mottar kun noen få søknader i året, hvor det de siste årene har vært behandlet mellom 4 og 6 stykker. Noen få siles av før de behandles, da det er klart at vilkårene ikke er oppfylte. Hva dette skyldes, er nok noe sammensatt. Mye skyldes nok at fastlegene rundt omkring kjenner godt til hvor strengt det er, samtidig som at det er en høy terskel for foreldre/verger å gå i gang med en slik prosess.

Det kreves blant annet at alle andre, alternative tiltak skal være utprøvd eller vurdert. Slik mulighetene er i dag, med spiral, sprøyter/p-sprøyter og andre medikamentelle muligheter, vil de fleste som er i omsorgsboliger eller andre nære oppfølgingstiltak kunne følges opp på den måten.

Et annet forhold som ofte er avgjørende, er vedkommendes samtykkekompetanse – altså i hvor stor grad er vedkommende selv i stand til å vurdere dette selvstendig og forstå hva det er snakk om. I slike vurderinger er lege, spesialister og andre sakkyndige, samt PPT viktige bidragsytere.

Steriliseringsnemnda, som består av 3 meget kompetente leger, oftest spesialister i gynekologi, vil da vurdere hvert enkelt tilfelle konkret. I følge Fylkesmannen i Oslo og Akershus, så får de fleste av de 4-6 som rent faktisk behandles, medhold i sine søknader. Hvis man da, i samråd med vedkommendes lege, kommer frem til at det kan søkes om sterilisering, skal denne søknaden rettes til Fylkesmannen der du bor, og dette gjøres av legen. Jfr. § 4 (3), så kan vergen fremsette søknad på vegne av person som har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke har evne til selv å ta standpunkt til inngrepet og helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes. Dette alternativet dekker bare de alvorligste tilfeller, og tilfeller der hvor samtykkekompetansen mangler. For de andre tilfeller, vil hovedregelen vaere at vedkommende selv søker, men at vergen skal samtykke, § 4 (1) og (2).

Så kan man spørre seg – hvorfor er det så strengt?
Norge har, som mange andre land i vår vestlige verden, en meget mørk fortid når det gjelder sterilisering av det som da ble kalt åndssvake. Frem til 1977 ble det faktisk tvangssterilisert et stort antall personer, mot deres vilje.

Inngrepene er blant annet kalt tvangskastrering. Selv om Norge fikk ny lov i 1977, er ordningen med «tvangssterilisering» videreført, jfr. det jeg over sier om Steriliseringslovens § 3 og § 4. Jeg skal ikke begi meg inn på noen steriliseringsdebatt, til det er jeg ikke kompetent. Jeg velger heller å trekke mine konklusjoner i samsvar med de formålsbetraktninger som er gjort i forbindelse med denne lovens bestemmelser, og som et resymé av de artikler, samtaler og andre kilder jeg har vært igjennom for å skrive denne artikkelen.

Min oppfatning er at systemet fungerer slik det er ment å fungere. Det finnes i dag, som Siri Haavie sier det i sin artikkel om norsk steriliseringshistorie i Samtiden nr. 4 i 2002: «I dag lever vi i et prevensjonssupermarked», slik at de som slipper gjennom Steriliseringsnemndas nåløye, er den lille prosenten som ikke kan hjelpes på annen måte. Men misforstå meg ikke: De som er såpass alvorlig syke at de rent faktisk har behov for å få gjennomført et slikt inngrep, de skal få det. Og det får de.

Denne artikkelen er del av en temautgivelse om sex og samliv. Les også andre artikler om emnet:
- Er det en menneskerett å ha sex?
- Sex og samliv – Han lam fra livet og ned, hun funksjonsfrisk
- Blind Erotikk – erotiske noveller på lydbok

Sex og samliv

admin — Tue, 17 Apr 2012 20:45:16 +0000

Han er lam fra livet og ned, hun er funksjonsfrisk.

Vi er et samboerpar i 20-årene, som har vært sammen noen år. Vi møtte hverandre i ganske ung alder – litt over et år etter ulykken, så vi har hatt god tid på å bli kjent med hverandre. Kjæresten min har en ryggmargsskade (TH7) , som gjør at han er lam, og uten hudfølelse fra brystkassen og ned.

Et forhold med en rullestolbruker var noe helt nytt for meg. Det var mange forskjellige tanker og følelser om hvordan sexlivet vårt ville bli. Han var veldig redd for at han ikke skulle klare å stimulere meg bra nok, at jeg ikke skulle synes at det var godt nok, og at jeg skulle bli skuffet. Derfor tok vi oss god tid med å bli kjent med hverandre, og åpne oss for hverandre og snakke mye om forskjellige sexaktiviteter vi begge kunne like. Det er viktig å lære å kjenne hverandre, og kunne stole på partneren og vise tillit til hverandre. Det fungerer for oss.

Vi lurte begge på hvordan vi kunne få et bedre sexliv ved bruk av diverse hjelpemidler, derfor tok vi kontakt med seksuallege ved Sunnaas Sykehus. Der fikk vi mye informasjon om forskjellige hjelpemidler vi kunne bruke i sexlivet vårt, bl.a. ble vi anbefalt LEVITRA som er en form for Viagra som gjør det lettere å få ereksjon, og gjør det lettere å fullføre et «normalt» samleie.

Senere fikk vi tilbud om PENILE VIBRATOR, som er en vibrator som stimulerer kjønnet og gjør det lettere å få utløsning, som på grunn av ryggmargsskaden ikke er like enkelt. Dette er også et veldig godt hjelpemiddel for par som vil ha barn, og har lyst til å prøve å få det til selv på den vanlige måten, før de går til en lege for hjelp. Disse to tilbudene har fungert veldig bra for oss. Det er forskjellig fra person til person hvordan de ulike hjelpemidlene fungerer.

Flaut?
Det finnes også mye annet som kan hjelpe i sexlivet, blant annet penispumpe og penisring som gjør at ereksjonen holder lenger under samleie. Hjelpemidler som kan hjelpe til å stimulere den funksjonsfriske personen, og gjøre samleiet mer interessant kan også være aktuelt for mange. Det er mange som synes at det kan være flaut å kjøpe sexleketøy, men det kan faktisk hjelpe med å piffe opp sexlivet. Det er jo forskjellig fra person til person, og det har hjulpet oss litt, men vi synes vi har et ganske bra sexliv både med og uten sexleketøy.

Når man har redusert hudfølelse, så er det mange andre steder på kroppen som kan gi opphisselse; for eksempel at man leker litt med partnerens hals, øre og bryst, som vi synes fungerer veldig godt i vårt sexliv.

Bli kjent
I begynnelsen av vårt forhold var vi begge veldig usikre på hverandre pga. at det var ganske nytt for oss begge, og det var uvant for samboeren min å ikke kunne ha samleie slik han var vant med før ulykken. Derfor tok vi oss god tid til å utforske hverandre, og prøvde å få mest mulig nytelse med hverandre. Det tok ikke lang tid før vi ble mer sikre på hverandre og våget å eksperimentere mer, noe som forbedret sexlivet vårt mye. Ved å eksperimentere litt, og bli kjent med hverandres kropper, kan man få et veldig godt sexliv, selv om, som i vårt tilfelle, den ene parten er lam fra livet og ned.

Vi har fått ganske mange spørsmål av venner og bekjente om hvordan vårt sexliv er. Jeg vil si at vårt sexliv er som alle andres, og jeg tør nesten å si at jeg får mer nytelse nå enn det jeg gjorde før. Men det kan også vaere det at vi stoler ganske mye på hverandre, og tør å utforske nye metoder.

Ingen skam
Jeg vil si at det er ingen skam å spørre en ekspert om hjelp, snakke med partneren om forskjellige hjelpemidler som du tror vil forbedre sexlivet og kanskje forbedre din egen selvtillit. Det er heller ingen skam å dra og kjøpe forskjellig sexleketøy. Det er en helt normal ting, sex er helt normalt, uansett hvilken måte du vil gjøre det på. Men det viktigste er å være åpne og ærlige, og gi hverandre trygghet. Det har i hvert fall vi god erfaring med.

Denne artikkelen er en del av en temautgivelse om sex og samliv. Les også andre artikler innenfor emnet:
- Er det en menneskerett å ha sex?
- Sterilisering – Et etisk-psykotisk og juridisk dilemma
- Blind Erotikk – erotiske noveller på lydbok

Er det en menneskerett å ha sex?

admin — Tue, 17 Apr 2012 20:17:20 +0000

Hvorfor er det så vanskelig for «funksjonsfriske» mennesker å forstå at også funksjonshemmede har ønske om et aktivt seksualliv? Å ha et tilfredsstillende seksualliv er like ønskelig for funksjonshemmede som for funksjonsfriske mennesker. Vi er alle født med seksualitet integrert i oss.

«Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Den er et basalt behov og et aspekt av det å være menneske, som ikke kan atskilles fra andre aspekter i livet. Seksualitet har innflytelse på våre tanker, følelser, handlinger og samhandlinger, og dermed på vår mentale og fysiske helse. Og da helse er en fundamental menneskerett, så må også seksuell helse være en basal menneskerett.» (utdrag fra Seksualitet uanset handicap, Socialministeriet, Danmark 2001)

Da er det naturlig å forvente at alle bør få mulighet til å få utløp for seksualiteten sin. Slik er det dessverre ikke. Se hva som skjer i Danmark Vi bor i Norge, og her er det lover og regler som gjør det umulig for mange funksjonshemmede å leve ut seksualiteten sin. Vi trenger ikke å dra lenger enn til Danmark for å se en helt annen holdning til dette temaet.

Ergostart har snakket med seksualveileder Tor Martin Mandrup-Møller, som er sexredaktør på nettportalen handicapportalen.dk i Danmark. Der skriver han om sex og samliv, og svarer på spørsmål fra leserne. I tillegg reiser han rundt og holder foredrag om funksjonshemmede og sex for helsepersonell, sosialskoler, skoler med utdanning i sexologi, og politikere. Han hjelper også funksjonshemmede med å utvikle hjelpemidler til deres spesielle handikap.

Tor Martin har cerebral parese, er rullestolbruker og avhengig av hjelp til mye i livet sitt, deriblant hjelp til tilrettelegging for å ha sex. Fordi han som handikapet har følt problemene på kroppen, og vet hvilke problemer funksjonshemmede møter i forbindelse med egen seksualitet, har han laget to filmer som tar for seg funksjonshemmedes situasjon når det gjelder hjelp til å få sex.

Den ene filmen laget han som en eksamensoppgave da han tok seksualveilederutdannelsen på Egmonthøjskolen i Hou i Danmark i 2005/2006, og den heter De mange veje til kaerlighed.

Her får vi et innblikk i hans situasjon som funksjonshemmet i forhold til det å ha et seksualliv. Den andre filmen heter Sex & Handicap, og ble laget allerede i 2002 sammen med Britt Hermansen, som lider av leddgikt. Britt og Tor Martin deler sine erfaringer og vanskeligheter de som funksjonshemmede har med sex og seksualitet.

En aha-opplevelse
– Jeg laget filmene for at det skal bli allment kjent at funksjonshemmede også har et seksualliv. Vi er ikke en ensartet gruppe mennesker, og vi har ulike behov for tilrettelegging og hjelp. Målgruppen for filmene er hovedsakelig helsepersonell og politikere, men jeg er glad for at også andre har nytte av filmene. De har fungert som en aha-opplevelse for mange mennesker, som har levd i den villfarelse at funksjonshemmede ikke har sex, og heller ikke har ønske om det. Responsen på filmene har kun vært positiv. Det har blitt en heftig diskusjon om hvor langt hjelpere og øvrig helsepersonell vil/skal/kan gå i forhold til sexhjelp.

Når det gjelder akkurat dette, er det egentlig ingen regler i Danmark, kun en veiledning fra Socialministeriet som kom ut i 2001. Dette opplysningsheftet, som heter Seksualitet uanset handicap, gjør det faktisk ikke lettere for verken funksjonshemmede eller hjelperne. Så mye blir avhengig av den enkelte pedagogs eller leders følelser og holdninger, og gjør det til en grå og vanskelig sone å arbeide i.

Noen mennesker har et åpent, forståelsesfullt sinn og kan lettere sette seg inn i de funksjonshemmede sin situasjon. De strekker seg lengre når det gjelder å gi hjelp til sex. Mens andre vegrer seg for å yte hjelp, kanskje pga manglende informasjon og opplæring.

Sexhjelperordning, som i Nederland
Tor Martin har planer om å lage nye filmer. Den ene skal handle om hvilke utfordringer det ligger i det å være bevegelseshemmet og ha en kjæreste som også er det. Den andre filmen skal handle om funksjonshemmedes bruk av prostituerte, og om en mulig, framtidig sexhjelperordning på like fot med ordningen SAR i Nederland. (SAR: en statlig støttet sexhjelperordning for funksjonshemmede). Disse filmene er kun på planleggingsstadiet foreløpig.

Mine prostituerte
– Sex er det beste som er oppfunnet! Jeg har fått besøk av prostituerte i tolv år. Det er faste prostituerte som kommer hjem til meg og som får betaling for sine tjenester fra min egen lomme. Jeg kjenner dem godt, og vi møtes alltid med klem og kyss og har hyggelige samtaler. Så vi har et vennskap i tillegg til det å ha sex. Jeg får mulighet til å få orgasme, og får dermed også fred i min sjel. Jeg får frigjort mye energi som ellers er til plage. Noen ganger kan jeg bli forelsket og få seksuelle følelser for en hjelper som er rundt meg og nær meg til enhver tid. Det kan være dumt og pinlig både for hjelperen og meg.

Men da overfører jeg bare de følelsene til min prostituerte og unngår dermed problemer i forhold til hjelperen. Vanskelige følelser får jeg også ut gjennom musikken og tekstene mine. (Tor Martin har utgitt en cd som heter Livet sammen med andre musikere.)

Forelskelse og sex
– Jeg har blitt forelsket i og hatt forhold til kjærester som også er sterkt hjelpetrengende, slik som jeg. Men hvis vi skal til sengs sammen, kan vi ikke gjøre stort annet enn å ligge ved siden av hverandre. Vi kan kanskje kysse litt og hjelpe hverandre med å onanere, men det er også alt. Hvis vi skal skifte stilling eller ha samleie, trengs det hjelp fra andre. Da er det alltid vanskelig for hjelperne å vite hvor langt de skal gå i sin hjelp. En hjelper følte at det var ubehagelig blant annet å sette kondom på meg. Men uten hjelp og tilrettelegging blir det vanskelig for meg å ha et seksuelt forhold. Derfor har jeg en stund nå valgt å ikke ha kjaerester, og heller ha sex med prostituerte.

Sex er privat, og jeg ønsker egentlig ikke at en pleier skal være til stede når jeg har sex. Jeg trenger bare hjelp til å få av meg klærne og få kondomet på; resten går av seg selv sammen med den prostituerte.

Gode venner gir meg kjærlighet
Tor Martin forteller at han har mange gode venner som gir ham mye kjærlighet i hverdagen. De har fester sammen, gir hverandre klemmer og kos, så han føler at han får dekket alle sine behov. Kjaerlighet og omsorg får han fra venner, og sex får han fra sin prostituerte. Men en gang i framtiden ønsker han å få en kjaereste, enten hun er funksjonshemmet eller ikke, det spiller ingen rolle, bare forholdet fungerer.

Brit
I filmen Sex & Handicap forteller Brit, som ble hardt rammet av leddgikt som niåring, om at hun alltid har hatt et aktivt seksualliv. Som voksen bestemte hun seg for at hun selv måtte gjøre noe for å kunne ha et rikt seksualliv. Hun satte inn en annonse i avisen hvor hun sa at hun var funksjonshemmet og ønsket «kunder» for sex. Overraskelsen var stor da hun fikk en bråte svar av mange menn. Det var bare å velge og vrake blant mennene, og hun har stor glede av besøkene deres.

Noen menn tar gjerne en kopp kaffe først, og de prater litt, mens andre har hastverk og går rett på sak, fordi de kun har et kvarter før de må hjem til konen. Hvis det går for lang tid mellom hvert besøk, blir Britt gjerne sur og irritabel. Sex er en viktig del av et fullverdig liv for henne. Når hun har besøk av «en kunde», er hjelperen i et annet rom og hører på radio eller ser på TV. Det synes hun er betryggende, selv om hun aldri har opplevd noe ubehagelig sammen med en mann.

Etter å ha fått et innblikk i Tor Martin og Britts verden, vender vi blikket hjem til Norge igjen for å se om det skjer noe positivt på vår arena. Kanskje holdningene er i ferd med å endres her også?

Hva skjer i Norge?
På VG-nett har Anne Grete Storvik fra Dagens Medisin skrevet et interessant innlegg 13/9-08. Her får vi høre om Grethe Rønvik som arbeider som spesialist i klinisk sexologi på Nordlandssykehuset i Bodø. I 20år har hun jobbet med funksjonshemmede på avdeling for voksenhabilitering, der hun lærer dem å bli kjent med sin egen kropp og seksualitet.

Hun veileder dem i saker som gjelder prevensjon, seksualtekniske hjelpemidler, uakseptabel seksuell atferd og onaniproblemer. Mange står i kø for å komme til hos henne, for etter hvert har både personale og pårørende blitt oppmerksomme på at funksjonshemmede må få ha et seksualliv. Men helsepersonell trenger opplæring i å handskes med andres seksualitet. De har sett mange eksempler på hvordan personale har unnlatt å legge til rette for funksjonshemmedes seksualliv. Grunnen er ofte manglende informasjon og opplæring.

Onani
Grethe Rønvik forteller – Noen hjelpere går nok så langt som å hjelpe den funksjonshemmede med å onanere. De føler seg gjerne presset til det og tenker at det ikke er så farlig, for de vasker jo vedkommende likevel. Jeg synes ikke man skal onanere den funksjonshemmede; de må lære å klare det selv. Å holde en vibrator helt til personen får utløsning, synes ikke jeg det er riktig av hjelperen å gjøre. Helsepersonell skal ikke gå imot egne prinsipper, men de har plikt til å tolerere. For å kunne yte riktig hjelp må helsepersonell få relevant utdanning.

Hallikparagrafen
Videre leser vi om meningene til Liv Jessen som er leder av Kompetansesenter for prostitusjon (PRO-senteret) i Oslo. Hun mener at det ikke er noen menneskerett å ha sex. Å ha sex med andre er ikke noe man har rett til. Man kan ønske det, men det er ikke en rettighet at man skal ha sex med andre, med mindre den andre selv ønsker det. Hun vet at mange prostituerte kvinner selger sex til funksjonshemmede menn.

– Når det gjelder forventning av helsepersonell i forbindelse med tilrettelegging for sex for den funksjonshemmede, må vi få en grundigere drøfting. Slik det er nå, vil for eksempel det at en hjelper formidler kontakt med en prostituert for en funksjonshemmet, rammes av hallikparagrafen i Strafeloven. Så i tillegg til at det for mange hjelpere vil være etisk vanskelig å kontakte prostituerte, vil det også være å bryte norsk lov, og det kan man ikke pålegge noen. I så fall må man endre loven, og det er jo mulig, sier Liv Jessen.

Denne artikkelen er del av en temautgivelse om sex og samliv. Les også andre artikler om emnet:
- Sex og samliv – Han lam fra livet og ned, hun funksjonsfrisk
- Sterilisering – et etisk-psykologisk og juridisk dilemma
- Blind Erotikk – erotiske noveller på lydbok

Du kan følge debatten videre på linken under
- Dagbladet.no – Skaffer funksjonsfriske sexpartnere til handikappede
- Debatt.sol.no – Er det en menneskerett å ha sex

Stor messeaktivitet for hjelpemidler i April og Mai

admin — Tue, 17 Apr 2012 11:44:24 +0000

Også i år er det stor aktivitet for hjelpemiddelmesser i April og Mai måned. På hjelpemiddelmesse.no finner du oppdatert informasjon om hvor og når det arrangeres hjelpemiddelmesser i Norge. I tillegg kan du melde deg på nyhetsbrevtjenesten, slik at du automatisk for informasjon om kommende hjelpemiddelmesser på din epost.

Kommende hjelpemiddelmesser

- Hjelpemiddelmesse i Trondheim
- Hjelpemiddelmesse i Skien og Drammen
- Hjelpemiddelmesse i Førde

Se www.hjelpemiddelmesse.no for mer informasjon.

Nyhetsbrev Hjelpemiddelmagasinet Ergostart for April 2012

admin — Tue, 17 Apr 2012 11:27:43 +0000

Her kan du lese siste nytt fra hjelpemiddelmagasinet Ergostart. I denne utgaven er det oversikt over kommende hjelpemiddelmesser. I April og Mai er det også i år høy aktivitet når det gjelder hjelpemiddelmesser.

I tillegg blir det noen nyheter fra hjelpemiddelleverandørene.

Trykk på linken under for å lese nyhetsbrevet.
http://www.ergostart.com/nyheter/nyhetsbrev/nyhetsbrevnr72012.htm

Ønsker du å abonnere på vårt nyhetsbrev? Fyll inn navn og epostadresse i skjemaet under.

Tobii Sono Flex

admin — Tue, 13 Dec 2011 13:09:54 +0000

Tobii Sono Flex er et systematisert symbolordforråd og et verktøy for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Symbolene gjøres om til tydelig tale og tilbyr et språk til personer som ikke enda kan lese og skrive.

Hvem har nytte av Tobii Sono Flex?
Tobii Sono Flex er spesielt utviklet for barn og unge med med sammensatte kommunikasjonsvansker, som trenger et ordforråd som kan videreutvikle språk- og kommunikasjonsferdigheter. Dette kan forekomme hos personer med autisme, cerebral parese eller andre utviklingsforstyrrende tilstander, skader eller sykdommer.

Kommunikasjon med struktur der språket ligger i symbolene
Gjennom en tydelig struktur og fleksibilitet til individuell tilpassing, gir Sono Flex et rammeverk for språklig utvikling. Med de mange temabaserte kontekstene får brukeren raskt tilgang til et stort ordforråd for kjente situasjoner. Samtidig tilbyr Sono Flex et allment ordforråd som kan benyttes på tvers av tema og situasjoner.

Tobii Sono Flex er utviklet for å være enkelt å betjene samtidig med at det må være ukomplisert for støttepersoner å gjøre individuelle tilpassinger ved hjelp av Tobii Communicator. Valg av struktur og design er begrunnet i tilgjengelig forskning og litteratur knyttet til personer med ulike utviklingsmessige språkvansker.

Hva er spesielt med Tobii Sono Flex?
Sono Flex kombinerer struktur, fleksibilitet og en tydelig utviklingskurve på en måte som gjør ordforrådet individuelt og personlig.

Tobii Sono Flex er med hensikt designet for raskt og lettfattelig støtte ASK-brukere i å utvikle kommunikasjonsferdigheter og hjelpe til i samhandling med andre. Samtidig er den ment å spare verdifull tid for spesialpedagoger, logopeder, lærere og familiemedlemmer når de skal sette opp ordforrådet.

Noen av høydepunktene i kommunikasjonspakken er:

Kombinerer et allment kjerneordforråd med flere temabaserte ordforråd på en lettfattelig og dynamisk måte. Tilbyr en enkel og veldig motiverende oppstart med et mangfold av ferdige spørsmål og uttrykk, i tillegg til over 50 forhåndslagde kontekstbaserte tematavler. Inneholder fargekodingen Fitzgerald Key med setningsstruktur og Ordmagi som gir muligheten til å skrive grammatisk korrekte setninger.

Leveres med mer enn 11,000 SymbolStix® symbol og høykvalitets Acapela-stemmer.
Har en solid struktur for å bygge et stort allment ordforråd, noe som gir en svært allsidig kommunikasjon på tvers av situasjon og tema. Innehar en utmerket fleksibilitet for å skreddersy ordforrådet til individuelle og situasjonsmessige behov. Har et individuelt kontrollpanel og maler for nye sider.

Tobii Sono Flex er tilgjengelig på Tobii C-Serien i begynnelsen av 2012

Les mer om Tobii Sono Flex

Tavle forenkler hverdagen

admin — Mon, 12 Dec 2011 07:53:58 +0000

Nå kan du lage din helt personlige dagplan med dine bilder. Dagens gjøremål skrives på tavlen med whiteboardtusj som du lett visker ut når dagen er omme.

Siri Hestad Solberg startet firmaet ukeplan.no for litt over et år siden. Ideen til ukeplanen kom da de pusset opp kjøkkenet. Hun hadde ikke lyst å henge opp den stygge grå magnettavlen igjen og trengte en tavle som kunne holde oversikten og samtidig pynte opp kjøkkenet. Her holder hun orden på alle avtaler til familiens medlemmer.

- Når vi nå spiser frokost kan barna selv følge med på hva som skjer i løpet av dagen, forteller hun.

En spesiell mail

Ukeplanen har blitt svært populær, hun har nå snart laget 200 tavler til barnefamilier i hele Norge. Men en dag dukket det opp en litt spesiell mail til gründeren fra mammaen til en liten gutt på tre år.

- Hun hadde en tøff historie å fortelle. 4 oktober 2010 ble hennes sønn hengende fast med en hoppestrikk rundt halsen i en overbygd sklie i barnehagen. Daniel som den lille gutten heter blir funnet livløs, forteller Siri.

-Vi leverte en frisk treåring i barnehagen. Tilbake fikk vi en gutt som er hundre prosent invalid, skrev Daniels mamma i mailen til meg.

Hjerneskaden er katastrofalt stor, det var lenge usikkert om han i det hele tatt ville overleve, og til hvilket liv? Daniel er et lite mirakel. Han kjempet seg tilbake til livet. 7 måneder etter ulykken får han flytte hjem der treningen fortsetter.

Oversikt time for time

Daniel har fylt fire år nå. Strikken som strammet rundt halsen gjorde at hjernen til Daniel ikke fikk nok surstoff. Han overlede men trenger tilsyn, stell og trening hele døgnet.

- Daniels mamma skrev i mailen til meg om vi kunne hjelpe henne å lage en stilig dagplan der dagens gjøremål skrives opp slik at alle som hjelper Daniel har en oversikt? Selvfølgelig ville vi det! Og slik ble den første dagplanen til. På tavlen kan du skrive opp alt som skjer hver time gjennom hele døgnet.

Funskjonelt bilde

- Jeg tenker at det kan være mange som kunne trengt en slik dagplan. Det å ha en oversiktlig og forutsigbar dag er for mange viktig for å skape trygget i hverdagen, forteller gründeren.

- Dessuten tror jeg mange vil like designen, i moderne pleksiglass med avstandstykkere i aluminium som gjør at tavlen står litt ut fra veggen. Med bilde på tavlen ser den mer ut som et funksjonelt bilde og ikke så mye ut som et kjedelig hjelpemiddel, avslutter Siri Hestad Solberg.

Sjekk ut hjemmesiden www.ukeplan.no hvis du vil lese mer om produktene.