Hockeykjelke

Hockeykjelke tilrettelagt funksjonshemmede. Hockeykjelker er basert på de samme prinsippene som ishockey, men er rettet mot utøvere med funksjonsnedsettelser i nedre del av kroppen. Utøverne sitter i en tilpasset kjelke med skøytestål på undersiden av bakre del av kjelken. De har en tilpasset hockeykølle i hver hånd, som har to funksjoner, i den ene enden er det pigger til å stake seg frem med på isen, og den andre enden ligner en vanlig hockeykølle og brukes til å håndtere pucken. Bekledning og beskyttelse er den samme som i vanlig ishockey. Continue reading

Kjelker

Stabile kjelker som er tilrettelagt for funksjonshemmede med meier eller ski for transport og hygge i akebakken om vinteren. Det finnes et stort utvalg av kjelker med ratt, og ledsagerstyrte kjelker. Det viktigste er at barnet sitter trygt uten fare for å falle bakover eller til siden. Derfor er det på de fleste spesialtilpassede kjelker montert et sete med sele. Da vil barnet sitte trygt, og kan konsentere seg om å kose seg på tur, uten å streve med å holde seg fast på kjelken. Continue reading

Akebrett

Det er mange forhold som spiller inn ved valg av akebrett. Det viktigste er at barnet sitter trygt og godt i akebakken uten fare for å falle bakover eller til siden. Derfor er det på de fleste spesialtilpassede akebrett montert et sete med sele. Da vil barnet sitte trygt og stabilt og kan konsentere seg om å kose seg på tur, uten å streve med å holde seg fast på akebrettet. Det er også plass til ledsager på akebrettene slik at barnet ikke trenger å styre selv. Det kan søkes om akebrett med og uten ratt/styre. Akebrettene kan veie mer enn hva man er vandt med på normale akebrett, dette pga av ekstraustyret som er montert. Continue reading

Guds hus ikke for alle

I løpet av juni ble jeg rikere. Som mange andre niendeklassinger ble jeg nemlig konfirmert. Men det er synd at Guds hus ikke er for alle.

Strålende sol, fornøyd konfirmant og hyggelig selskap. Så langt alt vel. I tillegg til den økonomiske rikdommen, fikk jeg også rikelig med erfaring. I løpet av konfirmasjonstida mi har jeg vært ofte i kirka. Og har fått erfare at Guds hus ikke er for alle. Jeg er likevel heldig. For jeg kommer meg inn i kirka her jeg bor. Den har til og med heis. Her er det mer snakk om «småsnacks», som at handikap-parkeringen nær kirken har en høy fortauskant, som gjør parkeringen ubrukelig. Eller at jeg må ta rennfart, med fare for nakkeslengskade, for å komme over dørstokken.

Landgang inn i kirka
Men da jeg skulle i begravelse til min bestefar i en annen kirke, måtte de hente landgangen til ambulansebåten for at jeg skulle komme meg inn til begravelsen. På den øya hvor jeg har hytte, er det flere kirker. Det bor også folk der som bruker rullestol. Ingen av disse kan komme inn i kirka uten å bli løftet inn. Slik er det mange steder rundt omkring i landet. Kirka er vel fortsatt statlig, og når noe er statlig skal det være tilrettelagt for alle. Gjelder ikke det også Den norske kirke? Slik situasjonen er i dag, med umulige innganger, er faktisk min påstand at Guds hus ikke er for alle.

Blikkfanget i midtgangen
Og når jeg nå først har tatt deg med inn i kirka, må jeg påpeke en ting til: Nemlig vi som må sitte i midtgangen. Mange kirker har fastlåste benker. Tenk om noen hadde fjernet litt av ei benkerad slik at jeg med min rullestol kunne bli en i mengden, og ikke et blikkfang, som regelrett sitter i veien. Se for deg meg når brudeparet koster forbi, og brudesløret henger seg opp i hjulet. Eller i begravelse der kista får et passasjeproblem på grunn av meg. Jeg rykker gjerne ut til siden hvis noen lager plass

Fjern trappa
Bedehusene rundt omkring har heller ikke sin sti ren. Jeg har sett mange, prøvd meg på noen, og kommet meg inn i en håndfull. Hva er det med bedehusene egentlig? De sier de vil at folk skal komme, men tilrettelegger ikke. Jeg synes synd på gamle mennesker, som kanskje har brukt bedehuset i mange år. Den dagen beina og balansen svikter, er det ikke plass til dem lenger. Skulle du havne i rullestol, kan du risikere at Guds hus ikke vil ha deg lenger. Så her kommer en oppfordring både til lokalsamfunn og staten: Gjør døren høy gjør porten vid … og se til å fjerne den
«stygge» trappa!

Beitostølen Helsesportsenter

Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) ligger midt i vill og vakker natur. Stedet er spekket av aktivitetsmuligheter for barn og voksne med alle former for funksjonshemninger, sommer som vinter.

På Beitostølen står fantasi og kreativ tenkning i fokus. De ansatte på Helsesportsenteret har alltid tro på at hvem som helst kan nå toppen av klatreveggen fire meter opp, og at hvem som helst kan ha glede av skitrekket som ligger på området. Skitrekket drar både barn og voksne opp. Ned kommer man seg alltids.

Intensiv trening
Treningsopplegget kan være tøft og intensivt. Det lages med utgangspunkt i brukerens mål og behov, samt etter samtale, legeundersøkelse, generell funksjonsvurdering og tester. Tilbudet består av inne- og uteaktiviteter hele året. Både funksjonshemmede og ledsagere er glade, men utslitte når kvelden kommer, for kroppen har jobbet hardt hele dagen, og den friske fjelluften slår knock out på hvem som helst. Deltagerne blir oppfordret til å prøve alle typer aktiviteter, også de som de ikke føler seg helt trygge på. Ridning, kajakk, langrenn, slalåm, iskjelke, svømming, hallaktiviteter, sanseaktiviteter, musikk, forming og sykling er noen av aktivitetene som tilbys på Helsesportsenteret. Naturen blir brukt til fulle, og fjellklatring og overnatting i lavvo er også en del av timeplanen. Barn på opphold får dessuten et skoletilbud i perioden de er på senteret.

Dekkes av Staten
BHSS ble åpnet i 1970. Institusjonen har en riksdekkende funksjon innen spesialisert rehabilitering. Tilbudet er
basert på hovedvirkemiddelet tilpasset fysisk aktivitet. Tilbudet er tilgjengelig for hele landet, men brukere fra fylkene Finnmark, Troms og Nordland gjennomfører som regel rehabiliteringsopphold ved Valnesfjord Helsesportsenter. Brukere fra resten av landet har som regel opphold på Beitostølen. Driftsutgiftene dekkes via avtaler med Helse Sør-Øst RHF. Det er ingen egenandeler for brukeren, verken for oppholds- eller reiseutgifter. BHSS er en godkjent utdanningsinstitusjon innen fysisk medisin og rehabilitering. BHSS har en utstrakt utdanningsvirksomhet.

Vel 200 studenter fra en rekke utdanningsinstitusjoner rundt om i landet er innom på praksis- eller studieopphold i løpet av året. Stedet har 58 klientplasser og vel 75 årsverk fordelt på ca 100 ansatte. Et ordinært brukeropphold varer i fire uker for voksne, og barn tilbys opphold av normalt to og en halv ukes varighet. Nødvendig ledsager får dekket reise og opphold. Brukere tas imot etter søknad fra lege.

Kommunegruppeopphold – Lokalmiljømodell
Det finnes spesielle grupper for barn og ungdom, og sommeropphold for skoleelever ut over grunnskolealder og studenter. BHSS mottar grupper av personer med ulike diagnoser fra kommunene, til et såkalt kommunegruppeopphold. Et opphold via Lokalmiljømodellen innebærer en tett oppfølging av fagpersoner fra BHSS både i forkant og etterkant av oppholdet. Det forutsettes i disse tilfellene at et tverrfaglig team fra barnas hjemmekommune besøker BHSS to, tre dager på slutten av et opphold, for å kunne følge opp barna på best mulig måte i ettertid når de kommer hjem.

Aktivitetshjelpemidler
Senterets leder, Rolf Stalenget, sier at BHSS har svært god kompetanse på aktivitet og aktivitetshjelpemidler. De siste tre årene har senteret gjennomført et prosjekt sammen med Hjelpemiddelsentralen i Oppland og NAV sentralt. Prosjektet har hatt som mål å utvikle kunnskap og erfaringer på området aktivitetshjelpemidler for å bedre kvaliteten på tjenester for personer med behov for slike hjelpemidler. Rutiner og prosedyrer rundt tilpasning av utstyr fra hjelpemiddelsentralen har vært gjennomgått for å sikre at brukeren får riktig og godt tilpasset hjelpemiddel, og at det er tilgjengelig når behovet for utstyr er der. Prosjektet har også medført at BHSS har hatt funksjon som eksternt lager for Hjelpemiddelsentralen. Et godt samarbeid med utstyrsprodusenter har blitt ytterligere utviklet gjennom prosjektet.

Hørselshemmet i arbeidslivet

Den største utfordringen som hørselshemmet i arbeidslivet er ofte det å bli tatt inn og vurdert etter mine evner og kvalifikasjoner, og ikke etter hørsel! Med kreativitet kommer man langt.

Birte har nattopp startet på Telenor Open Mind, og trives veldig godt. – Det betyr mye for meg å være i jobb. Det
utfordrer både kropp og sinn å gå på jobb og det gir i seg selv en mening. Jeg vet at jeg betyr noe og bidrar med
noe og den mestringsfølelsen jeg får når jeg klarer noe på jobben er viktig. Det er fornuftig også og gir økonomisk
trygghet, smiler hun. Før hun begynte på Telenor Open Mind har Birte hat flere ulike jobber. Hørselshemningen gir noen ekstra utfordringer når det gjelder å komme ut i arbeid.

– Det er lettere å få småjobb for en kortperiode via nettverket og vha. hospitering enn en fast jobb. Ofte er det lett å få småjobb på lager eller innen fysiske jobb som for eksempel anleggsgartner, flyttejobb og lignende. Jobber hvor det er lite kommunikasjon. Jobber som krever at man snakker mye med andre, kan være vanskelig å få, fordi andre tror at hørselshemningen vil være et problem. Men med litt kreativitet trenger den ikke å være det! Det går fint at å fungere godt i en jobb som krever kommunikasjon og samhandling med andre.

Kommunikasjon med kollegaer
Selv har Birte valgt en jobb som krever at hun kommuniserer mye, fordi hun ønsket å satse på et yrke som krevde høyere utdanning og som gir henne flere utfordringer i hverdagen. Hun forteller ivrig om hvordan hun takler jobbhverdagen som krever mye samhandling med andre.
– Ofte improviserer jeg, hvis jeg ikke har tolk. Ved å bruke papir og penn, ulike skriveprogram på PC, bruke mobilen for å taste, kroppsspråk og mimikk, munnavlesing og ved å snakke tydelig går det greit. Jeg greier meg egentlig stort sett bra ved munnavlesning og har ganske bra «stemmetale». Hun tenker seg litt om
– Nå som jeg er inne på Telenor Open Mind har jeg blitt mer bevisst på det å bruke tolk på arbeidsplass. Spesielt i begynnelsen brukte jeg mye tolk, og nå gjør jeg det på dager hvor det er spesielt mye prat, for eksempel i forbindelse med møter og konferanser. Men jeg har også opplevd at kollegaer foretrekker at vi prater direkte uten tolk – det vil si ved munnavlesning og tydelig tale med papir og penn som støtte. Andre ganger føler kolleger trygghet når tolken er med, spesielt i begynnelsen. Jeg forklarer nye folk litt om mitt hørselstap, og det å bruke tolk, slik at folk blir mer komfortable med situasjonen. En av utfordringene er at folk er forskjellige, og dermed reagerer forskjellig på mitt hørselstap. Dette må jeg være bevisst på når jeg møter dem.

Hjelpemidler
Det finnes ulike hørselshjelpemidler for hørselshemmede som kan brukes i arbeidslivet.
– Det eneste hjelpemiddelet jeg bruker nå, er tolk, sier Birte. Ellers har jeg ikke hatt behov for hjelpemidler. Jeg søkte om trådløs teksttelefon, men det falt bort siden den avdelingen jeg jobber i har svært lite telefonsamtaler
– de fleste benytterepost. For oss som har et hørselstap, er den teknologiske utviklingen veldig positiv. Mye kan gå via epost og sms, og det gjør behovet for å ta telefonsamtaler mindre, smiler hun.
– Og det gjør det jo litt lettere. Man slipper spesialløsninger. Hun forteller at av å til kan det være nødvendig med noen spesialløsninger.
– Da jeg jobbet på Havforskningsinstituttet hadde jeg en «brannvarslingssak», fordi jobbsituasjonen var annerledes enn det den er her. Det finnes flere ulike varslingssystemer som man kan bruke når man er hørselshemmet, både i forhold til brann, telefoner, andre alarmer osv. Avhengig av hva du har behov for i den jobben du har. Slike ting, og tolk, dekkes av NAV. Man kan ta kontakt med hjelpemiddelsentralen, som har kompetanse på dette, for å få hjelp til tilretteleggingen i arbeidssituasjonen. En god arbeidshverdag hvor man slipper å slite unødig er viktig, understreker Birte

Drømmejobben
Når vi spør Birte om hva drømmejobben er tenker hun seg om og sier,
– Jeg kan ikke akkurat peke fingeren på hva slags type yrke det er, men kan si at drømmejobben min per i dag består av en arbeidsplass som gir meg utfordringer, trivsel, varierende og meningsfylte oppgaver, greie kolleger og sjef der vi har god tone blant oss, fleksitid på dagstid 5 dager i uken, gode lønnsvilkår med god pensjonsordning og feriemuligheter, liten avdeling på fra 5 til 10 stk eller liten bedrift, muligheter til å utvide kompetanse på kurs, og utvikle meg som person.