Para-svømming sliter med økonomi og rekruttering

Para-svømming sliter med økonomi og rekruttering

De paralympiske leker startet i Roma i 1960 med 30 konkurranser i kvinne-svømming. Hvert løp hadde kun tre svømmere slik at alle fikk muligheten til å vinne en medalje. Siden den gang har paralympisk svømming utviklet seg til å bli en av de mest populære konkurransene i de paralympiske leker. Svømmere kan starte løpet stående, sittende eller i vannet, avhengig av hva slags handikap de har.

På tross av at det ikke er så veldig populært å satse penger på paralympiske leker, så finnes det fortsatt en del betting- selskaper som tilbyr odds på denne øvelsen. For oss som elsker paralympiske konkurranser er kanskje ikke det å satse penger på sport helt nærliggende, derfor kan det være en god idé å lese en betting guide før du begynner å sette penger på spill. Svømming har uansett vist seg å være en av de konkurransene som flest gamblere ønsker å satse penger på.

Ulike klasser

Du har også mange ulike klasser å satse på. For å gjøre den paralympiske konkurransen så rettferdig som mulig er nemlig de paralympiske svømmerne delt inn til 14 klasser av ulike handikap. Alle klassifikasjoner begynner med bokstaven «s», hvorav S1 har de mest alvorlige handikapene og S10 har de minst alvorlige.

De resterende klassifikasjonen fra 11-13 representerer visuelle handikap. De atletene som er blinde er assistert med en såkalt «tapper» som klapper en på hodet idet de når hver vegg. Den relativt nye klassifikasjonen med tallet 14, representerer intellektuelle handikap eller lærevansker. Disse atletene må ha IQ på 75 eller lavere, noe som tilstrekkelig beskriver deres intellektuelle begrensninger.

Økonomisk usikkerhet

Dessverre er det slik at paralympiske atleter ikke har samme økonomiske rammer som vanlig idrett. Eksempelvis har en norsk utøver gått ut og kritisert det faktum at det er umulig å drive med profesjonell paralympisk idrett på fulltid. Bl.a. pekes det på at denne mangelen på økonomi bidrar til at man ikke greier å rekruttere ungdommer til idretten.

Noe av grunnen til den dårlige rekrutteringen og de dårlige økonomiske rammene er medias dekning av idretten. Det er nemlig en nokså laber mediedekning av idretten, utenom når de paralympiske lekene blir avholdt. Dette er mest sannsynlig mye av grunnen til at heller ikke betting-selskaper satser særlig på denne idretten. Om gamblere ikke hører om para- idrett hele året, utenom paralympiske leker, er det heller tvilsomt at de vil ønske å satse pengene sine på ulike konkurranse-grener under de paralympiske lekene.

Hadde media hatt en større dekning av idretten ville mest sannsynlig interessen økt og betting-selskaper ville fattet interesse for både idretten som en helhet og enkelte utøvere. Da kunne spesielt gode paralympiske utøvere eksempelvis tiltrukket seg sponsorer fra casino-markedet og dermed forbedret sine økonomiske rammer, som videre kunne ført til at de kunne holdt på med idretten sin på fulltid, og ikke på hobbybasis.

Allikevel virker som om man enn så lenge blir avspist med økonomiske smuler sammenlignet med vanlig idrett. Dette er på tross av at norske para- utøvere generelt sett gjør det nokså bra internasjonalt og ofte får medaljer under de paralympiske leker.

Takk for at du deler!

Comments Closed