sansehjelpemidler_sanserom

Sansehjelpemidler og sanserom – Hva er det?

Ergostart har vært på besøk hos Amajo AS, som er en av Norges største leverandører av sansehjelpemidler, for å få et innblikk i hva begrepet sansehjelpemidler innebærer, og for å prøve å formidle våre erfaringer til våre lesere.

I Nederland hadde det i flere år blitt arrangert en slags «opplevelsesdag» for brukere ved en større institusjon (De Haartenberg). Det var tivoli, kinoforestillinger osv. Imidlertid falt de tyngste brukerne utenfor, da alle disse inntrykkene og lydene ikke betydde noe for dem. En av medarbeiderne, Ad Verheul, begynte sammen med noen kolleger å se på hvordan disse brukerne reagerte på farger, fargenes bevegelser og mønstre. De prøvde å finne ut hvordan også disse kunne stimuleres på en måte som ga dem mening. Dette resulterte i det første sanserommet hvor brukerne fikk oppleve sansestimuli ved hjelp av farger og lys, lyd og taktile opplevelser, i for eksempel ballbasseng. Speilkulen, kjent fra diskoteker, var også et av de første hjelpemidlene som ble tatt i bruk.

Starten
Ergostart ble tatt i mot i Amajos lokaler på Hagan i Nittedal. Vi ble noe forundret da vi hadde problemer med å finne riktig hus. Vi hadde adressen, men syntes ikke det stemte med hva vi forventet oss. Lokalet de holdt til i gjenspeilet disse ildsjelenes holdning, kan man si. De holder til i noe som ser ut til å være en helt vanlig tomannsbolig, og man blir også tatt i mot som om man kommer hjem til noen.

Annie var på besøk i Nederland for å se og lære om dette nye de drev med. Det hun fikk med seg av inspirasjon derfra, tok hun med seg hjem og benyttet i sitt videre arbeid. Midt på åttitallet fikk hun muligheten til å være med og lage det første sanserommet. Det skulle installeres av Stange Kommune på Åkershagan, da medarbeidere derfra også var med på besøket i Nederland. Dermed var det i gang, og derfra har det vært bygd stein på stein frem til det vi ser i dag.

De er foreløpig tre ansatte, men har utlyst en stilling til. To av dem som er der i dag, Annie og Turid, er begge ergoterapeuter, og har som hovedoppgave å være veiledere og konsulenter, mens den tredje, Saskia, har ansvaret for logistikken. De produserer veldig lite selv, og deres produktspekter er hovedsakelig basert på import fra Sverige, Danmark, England og Tyskland, og dermed blir logistikken viktig. Annie er den som startet firmaet, og starten for over 20 år siden hadde sin grunn i at hun så store mangler ved det tilbudet som var tilgjengelig. Hun begynte med leketøysbrytere, og fant ut at disse faktisk kunne brukes til noe meningsfylt, ikke bare til å trykke på.

Tenkemåte
– Disse bryterne er vel ikke noe å ha? Trykke på en bryter og heise ting opp og ned er vel ikke meningsfylt? Det var reaksjonen fra bl.a. kjente pedagoger i Danmark, sier Annie, og der er vi inne ved kjernen av hva dette handler om. Det å heise ting opp og ned er kanskje ikke i seg selv veldig meningsfylt, det man må gjøre er å sette tingene inn i en sammenheng. Man må bruke kreativitet og sette eksisterende ting sammen på nye måter som gir mening. Hele tiden må man tenke nytt og tilrettelegge for situasjonen. For eksempel kan man, om man skal lese et eventyr eller ha en sketsj hvor alle skal vaere med, lage en innretning hvor den, eller de svakeste av dem som er med, nettopp kan benytte en bryter til å sette i gang, f.eks en giraf eller skru på et lys. Det kan være nettopp dette fellesskapet som skal til for at hjelpemidlet skal bli meningsfylt, og som gjør at denne personen skal kunne føle seg delaktig.

Alle mennesker er forskjellige, og alle mennesker har forskjellige behov, men alle har et behov og en rett til å delta. Derfor må man finne nye vinklinger for å kunne tilpasse behovet i forhold til situasjonen. Dette gjelder alle hjelpemidler og alle andre ting som benyttes i det daglige. I følge Turid er en ball ikke bare en ball, men et redskap, og man må ha en en «reodorsk» måte å tenke på, eller kanskje mer en «reodorsk» livsinnstilling, for å variere aktiviteten for den som trenger stimulering av sanseapparatet.

Individuell veiledning sansehjelpemidler
Både Annie og Turid vier mye av sin tid til individuell veiledning, enten personlig eller via telefon. De sier begge at det er veldig viktig, både for dem selv og for brukeren, at de blir kjent med nettopp denne personens behov og preferanser. Hvis man har glede av en aktivitet, blir man ikke bare glad av den, det blir også lettere å lære og ta til seg stimulans av den. Det handler altså ikke om kun å tilby et sansehjelpemiddel og være ferdig med det, men om å se en helhet.

Det skal gi mening for brukeren, men det skal også gi mulighet for variasjon for eventuelle assistenter og andre hjelpere. Dette er et meget viktig element som kanskje ikke har fått så mye fokus, men som i følge Annie og Turid er en grunnleggende faktor for meningsfylt bruk av slike hjelpemidler. Man kan tenke seg selv om man skal gjøre samme handlingen med samme ting gang etter gang, så kan man bli litt lei og miste motivasjonen. Da er man tilbake på null. Men ansvaret for variasjon og nytenkning ligger ikke bare hos leverandørene av hjelpemidlene. Også personalet ved institusjonene har et stort ansvar for nytenkning i sitt daglige virke. Mange er flinke til variasjon, men man kan lett «stivne» etter lang tid i samme jobb og samme situasjon. Dette resulterer i et dårlig tilbud til brukerne. Men ansvaret må deles med arbeidsgivere og ledere. Det er et sammensatt problem som kan løses med forholdsvis enkle grep, som for eksempel motiverende kurs.

Utviklingen av sansehjelpemidler
Fra den spede begynnelsen på åttitallet, med mangefargede brytere, til i dag, har det vært stor utvikling, både når det gjelder variasjon i utvalget og måten man tenker rundt sanserom på. Fra å vaere gode rom å være sammen i, legger man i dag større vekt på muligheten for brukerne til selv å påvirke de ulike effektene. Utviklingen gjelder også fagmiljøenes anerkjennelse av sansehjelpemidler. Med økning av aldersgrensen for rett til slike hjelpemidler fra 18 til 26 år, er man kommet et godt stykke på vei.

Utvalget i dag består av alt fra helt enkle ting som baller og klosser, til komplette sanserom bestående av projiserte fargemønstre eller bilder på veggen, senger og stoler med innebygd lydopplevelse, ballbasseng med skiftende farger og fiberoptisk belysning. Det finnes bevegelsesstyrte lydsystemer hvor brukeren kan spille toner ved hjelp av bevegelser og andre høyteknologiske løsninger. Men stadig er det mangler ved det eksisterende som er hoveddrivkraften bak all utvikling, og innovatørene er de som har egenskapen til å se dette, redesigne og sette ting og mønstre sammen på nye måter etter egen erfaring og kunnskap.

Noe av det siste innen sansehjelpemidler her i Norge er det som kalles kuledyna. Den forhandles under navnet Protac og er en dyne som inneholder plastkuler som kan være av forskjellig størrelse. Denne dyna har på grunn av disse bevegelige plastkulene, og sin tyngde, en terapeutisk virkning ved at den gir brukeren en følelse av «omfavnelse», og at den stimulerer huden på en slik måte at kroppen frigir beroligende stoffer. Denne dyna har i følge brukere en meget god effekt på mennesker med lidelser som sansemotoriske problemer, taktil overfølsomhet, DAMP-problematikk, døvblindhet, søvnproblemer, spastisitet og autisme. Disse menneskene har ofte vansker med å merke kroppen sin, og får dermed en nedsatt kroppsoppfattelse, noe kuledyna kan bidra til å redusere.

Vi ble også fortalt at kuledyna kan erstatte medisinering. Nettopp det store utvalget av ulike produkter for ulike sanser, gjør at behovet for individuell tilrettelegging er stort. Det handler ikke bare om individuell tilpasning for øyeblikket, men også for fremtiden. Det skal være mulig å benytte et slikt hjelpemiddel langs en tidsakse i individets utviklingstrinn. Annie og Turid er samstemte i at en slik tilrettelegging, og en individuell oppfølging og rådgivning, er nærmest å betrakte som Amajos
filosofi.

Vi må også legge til at Amajo har utstilling av komplette sanserom i sine lokaler, både et sort og et hvitt, i tillegg til hylleutstilling av leker til trening. En oppsetting av lydsystemer er under utarbeidelse, og her finnes også husker, hengekøyer og et rom med produkter for demente. Til Amajo kan man etter avtale komme for utprøving og veiledning. De driver også direktesalg fra sine nettsider. www.Amajo.no




Takk for at du deler!

Facebook comments:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>