Tag Archives: funksjonshemmede

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler

I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler

AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler

Datahjelpemidler

DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler

ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler

VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler


Varmehjelpemidler

VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler

HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler

Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler

SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler

SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler

Gravid hjelpemidler

Gravid hjelpemidlerDet er mange par som sliter med å bli gravide, ofte er det enkle løsninger som skal til for at man skal bli gravid. I tillegg til kosthold og helse er det viktig å holde rede på syklus, eggløsning og hvilke dager du er mest fruktbar. Det finnes flere gode hjelpemidler som kan kartlegge dette for deg. Selv om du og partneren din har vært flinke og aktive, er det ikke sikkert at du blir gravid med én gang. Bare en av fire lykkes i å bli gravide den første måneden de prøver. 60 prosent lykkes i løpet av tre måneder. 80-85 prosent blir gravide innen ett år, mens 90-95 prosent lykkes i å bli gravide i løpet av to år. Resten – fem til ti prosent, regnes for å ha nedsatt fruktbarhet eller fertilitetsproblemer. Les mer om gravid hjelpemidler

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmedeDersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd, og beregnes på samme måte som beregningen av det rente- og avdragsfrie lånet etter forskriftens § 9. Ved endring av det kjøretekniske utstyret krever ofte trafikkstasjonen at føreren skal ta kjøreprøve og at førerkortet kodes for dette. Opplæringstimer og kostnader forbundet med dette, for eksempel kjørelærerutstyr, gis som tilskudd uten behovsprøving. Hjelpemiddelsentralen vurderer om dette er nødvendig i sin innstilling til bilsenteret. Les mer om trafikkskoler


Sitski

Sitski kjøres med ledsager eller alene. Sittende alpinutstyr består av et sitteskall, en ramme og én eller to Carvingski. Når utøveren kjører selv bruker han/hun krykkeski, delvis for å holde balansen og delvis for å styre. Dersom utøveren skal bli ledsaget av en annen person er det ikke nødvendig med krykkeski, men med en ledsagerbøyle. Utstyret er til bruk i alpinbakke og gjør det mulig for sittende utøvere å kjøre på ski. Uante muligheter for store og små uansett funksjon.

Sitski kommer i flere størrelser fra barn til voksen. Nybegynnere i sittende alpint anbefales å gå på kurs, da dette er en aktivitet som krever innføring fra instruktører som har kunnskap om denne type hjelpemidler. De fleste hjelpemiddelleverandører av sitski holder egne kurs for bruker og ledsager.

Sitski uten ledsager stiller krav til sittebalanse og styrke i overkroppen. Utøveren kjører med krykkeski delvis for å holde balanse og delvis for å styre. Sittende alpint med en ski krever noenlunde lik styrke og bevegelighet i begge armer. Sitski er for mange et endelig mål. Det er flott å kunne ferdes selvstendig i bakken, uten hjelp fra andre. Noen, spesielt unge barn, trenger ledsaging i en periode før de greier seg selv i bakken, men de er avhengig å ha brukbar sittebalanse og god funksjon i armene for å greie seg selv. Aktuelle brukere av sitski vil derfor være: ryggmargskadde, paraplegikere, diplegikere, beinamputerte, polio og andre med nedsatt funksjon i beina.

Tilbake til tema vinterhjelpemidler eller aktivitetshjelpemidler vinter

Hvem kan få en sitski?

SitskiPersoner som har varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne på grunn av skade, lyte eller sykdom, kan få stønad fra folketrygden til hjelpemidler. Sitski er et hjelpemiddel som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet om vinteren. Du kan få stønad til å bedrive aktivitet alene eller sammen med andre. En sitski blir lånt ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og du skal levere hjelpemidlet tilbake når det ikke lenger er i bruk. Folketrygden gir vanligvis stønad til den rimeligste av de hjelpemiddeltypene som dekker brukerens behov.

Leverer din bedrift aktivitetshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer sitski

Sitski Norway AS
Bardum AS

Her kan du kjøre sitski?

Oslo Funkispark: Er tilknyttet Tryvann Vinterpark i Oslo. Åpner mandag 13. januar. På mandagstreffene kan du låne og teste ut utstyr helt gratis. Funkisparken byr på alpint, sitski, langrenn og skiorientering i anlegget under veiledning fra instruktører. Ledsagere med ledsagerbevis står gratis i anlegget. Norges Skiforbund kommer i løpet av sesongen til å holde ledsagerkurs i Funkisparken på mandager.

Beitostølen Helsesportsenter: Tilbyr rehabiliteringsopphold med vinteraktiviteter for barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse. Har eget løypenett, alpinbakke for nybegynnere og et omfattende utvalg av aktivitetshjelpemidler for tilpasning og utprøvning. Les mer om hvordan du kan søke på www.bhss.no, seller sjekk nyhetsoppdateringer på www.facebook.no/helsesportsenter.

Valnesfjord Helsesportsenter: Satser på rehabilitering, her må du søke om opphold hos vurderings- senteret i det aktuelle helseforetaket du der du bor. Tilbyr både tilpasning og opplæring i vintersports-aktiviteter og utstyr. Har tilsagnsmyndighet, det gjør at du kan reise hjem med utstyret. Tlf.: 75 60 2100

Andre vinterhjelpemidler

Biski
Akebrett med og uten ratt/styre
Kjelker
Piggekjelke
Hockeykjelke
Varmehjelpemidler

Pulk

Pulk som er tilrettelagt for funksjonshemmede gir familier med større barn, ungdom eller voksne mulighet til å oppleve den norske vinternaturen på nært hold. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss, enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Det at man er bevegelseshemmet bør på ingen måte legge begrensninger for å ta del i vinterlige aktiviteter. Continue reading

Kjelker

Stabile kjelker som er tilrettelagt for funksjonshemmede med meier eller ski for transport og hygge i akebakken om vinteren. Det finnes et stort utvalg av kjelker med ratt, og ledsagerstyrte kjelker. Det viktigste er at barnet sitter trygt uten fare for å falle bakover eller til siden. Derfor er det på de fleste spesialtilpassede kjelker montert et sete med sele. Da vil barnet sitte trygt, og kan konsentere seg om å kose seg på tur, uten å streve med å holde seg fast på kjelken. Continue reading

Akebrett

Det er mange forhold som spiller inn ved valg av akebrett. Det viktigste er at barnet sitter trygt og godt i akebakken uten fare for å falle bakover eller til siden. Derfor er det på de fleste spesialtilpassede akebrett montert et sete med sele. Da vil barnet sitte trygt og stabilt og kan konsentere seg om å kose seg på tur, uten å streve med å holde seg fast på akebrettet. Det er også plass til ledsager på akebrettene slik at barnet ikke trenger å styre selv. Det kan søkes om akebrett med og uten ratt/styre. Akebrettene kan veie mer enn hva man er vandt med på normale akebrett, dette pga av ekstraustyret som er montert. Continue reading

Støtte til transport for personer med funksjonshemninger eller forflytningsvansker

Utgangspunktet for alle transportordninger, også for de som skal dekke funksjonshemmedes og forflytningshemmedes behov, er at dette dekkes av det vanlige kollektive tilbudet.

Det er ikke ansett som en menneskerett å ha egen bil. Veldig mange oppfatter det motsatte, at selv om de er syke/skadde, så har de krav på å benytte bil like mye som de tidligere gjorde. Det må de gjerne gjøre, men da for egen regning – slik som friske personer også gjør. Alle de andre ordningene, om det er TT-kort, grunnstønad og/eller trygdebil, er ment å være et supplement til dette tilbudet. Dette tilbudet er også fremkommet som en erkjennelse av at de offfentlige/ordinære kollektivtilbud ikke er dekkende for alle brukergrupper – særlig ikke de med funksjonsog/ eller forflytningshemminger.

De ordninger som finnes i dag er hovedsakelig:
• Trygdebil (med grunnstønad)
• Grunnstønad
• TT- kort

I tillegg er det enkelte andre ordninger jeg kort skal nevne, så som reisetilskudd ved midlertidig sykdom og i enkelte tilfeller dekning av reiseutgifter når man går på yrkesrettet attføring.

Trygdebil

Trygdebil, eller Stønad til anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel, er hjemlet i Folkstrygdlovens § 10-7h, med tilhørende forskrift. Som sagt over, er det ingen menneskerett å ha egen bil. Samtidig er det en erkjennelse vi må gi, at «alle» ønsker seg egen bil. I tillegg er det klart at bil koster penger – mye penger. Det synes å være en utbredt oppfatning at trygdebil skal være gratis for brukeren. Dette er ikke tilfelle. Ordningen
må ses i sammenheng med grunnstønadsordningen, hvor grunnstønad skal dekke de ekstrautgifter som påføres pga. sykdom. Det vil si at også funksjons- og forflytningshemmede må betale «grunnutgiften» ved å ha bil selv, men at det offentlige subsidierer bilholdet med å dekke ekstrautgiftene.

Trygdebilordningen er to- delt, med hensyn til hvilke behov, og dermed hvilken bil, som søkeren har. Gruppe 1 bil er ordinære personbiler og her står medlemmet fritt i valg av bil, enten ny eller brukt. Medlemmet må selv stå for kjøp av bilen og må sørge for at kjøretøyet er hensiktsmessig og at det vil vare ut stønadsperioden. Dette gjelder også hvis det er behov for spesialtilpasninger. Med gruppe 2 bil menes spesialtilpassede kassebiler, dvs. som hovedregel varebiler som omregistreres til personbiler. Kombibiler og flerbruksbiler omfattes også der dette er den mest hensiktsmessige løsningen, og kassebil er alternativet. Dette kan for eksempel gjelde bil til barn. Det er videre et vilkår at bilen er spesialtilpasset med heis eller rampe. Gruppe 2 biler er prisforhandlet og skal bestilles gjennom hjelpemiddelsentralen.

Det er ingen nedre aldersgrense for bilstønad, men det kan ikke gis stønad til bil til personer som først fyller vilkårene etter fylte 70 år. Medlem som får stønad til bil i gruppe 1, tilstås stønad i form av et tilskudd som ikke er knyttet opp mot noe bestemt kjøretøy, mens medlem som får bil i gruppe 2, tilstås stønad i form av et lån knyttet opp mot et bestemt kjøretøy. Det er viktig å merke seg, at trygdebilen er ment å vare i 11 år, og at det som hovedregel ikke gjøres unntak fra dette. Dvs. at bilen skal kunne brukes i 11, med mindre behovet endrer seg vesentlig. Ihht. forskriften til Ftrl. § 10-7 h, oppstilles følgende vilkår for at stønad til bil kan gis til funksjons- og forflytningshemmede som eget kjøretøy for å: reise til og fra arbeids- eller opplæringssted, utføre sin funksjon som hjemmearbeidende, forhindre eller bryte en isolert tilværelse, avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleiebyrde, og derved bidra til å forhindre innleggelse i helseinstitusjon o.l.

I tillegg kreves det at sannsynliggjort reelt og betydelig behov for transport, og funksjonshemmingen må være av
en slik art at reise med buss, båt, tog, trikk e.l. ikke er mulig eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange det. Det kan ikke gis stønad til anskaffelse av kjøretøy dersom medlemmets behov for transport kan dekkes tilfredsstillende av vedkommendes familie, ved transportordning for funksjonshemmede eller på annen måte, eventuelt med andre former for offentlig støtte som for eksempel grunnstønad eller tilskudd etter skolelovgivningen e.l. Det er også viktig å merke seg at tilskudd og lån er behovsprøvd, og kan bli avkortet/redusert etter inntekt.

Grunnstønad

Grunnstønad (Folketrygdlovens kapittel 6) skal dekke nødvendige ekstrautgifter til en rekke formål, for eksempel
transport. Dette inkluderer også drift av trygdebil. Det er løpende ekstrautgifter til transport som kan danne grunnlag for grunnstønad. Det er ikke grunnstønad som skal ytes for å anskaffe bil eller andre transportmidler. Grunnstønad skal som nevnt subsidiere den økte driftskostnaden som er påført pga. sykdom eller skade. I vurdering skal det vurderes om medlemmet har behov for annen type transport enn tidligere, og om dette medfører ekstrautgifter. Det som vektlegges er blant annet om medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte må bruke transportmiddel hvor han tidligere gikk eller syklet eller han må reise på en dyrere måte enn tidligere. Dersom en ikke kan sammenlikne medlemmets tilstand før og nå, må det sammenliknes med hva «friske personer» vanligvis benytter til samme formål.

I dette ligger at grensen nok er nokså høy. De fleste friske personer har et relativt omfattende og dyrt bilhold i dag, slik at ekstrautgiftene må dokumenteres godt for å få grunnstønad til transport. Slike ekstrautgifter kan være i form av utgifter til drosje, privat kjøring som for eksempel familie og venner forestår, drift av egen bil eller unntaksvis økt bruk av offentlig kommunikasjon. Grunnstønad til drift av egen bil, eller trygdebil, ytes bare dersom det i dag faktisk er en ekstrautgift. Selv om medlemmet bruker egen bil, kan utgiftene til drift av bilen bare legges til grunn dersom bil faktisk er det billigste aktuelle transportalternativet. Dersom det f.eks. viser seg at drosje er et billigere – og samtidig hensiktsmessig – transportalternativ, skal man se bort fra bilutgiftene og legge til grunn de utgiftene medlemmet ville ha hatt ved bruk av drosje.

Grunnstønad til drift av egen bil kan ytes både til reiser knyttet til arbeid, opplæring, eget erverv og til bedring av den alminnelige funksjonsevne. I denne vurdering skal NAV undersøke hvilke utgifter medlemmet hadde til transport tidligere. Dersom medlemmet hadde egen bil, vil det allerede foreligge utgifter til årsavgift, forsikring, drift og vedlikehold, og grunnlaget vil da være de ekstrautgiftene som nå har påløpt. Dette kan være økte driftutgifter, økte forsikringsutgifter eller annet. Vurderingen skal gjøres individuelt og konkret for hver enkelt søker, og det er opp til søker å sannsynliggjøre sine ekstrautgifter. Dette gjelder uavhengig av om det er tilstått stønad til bil etter § 10‑7, eller det er en privatfinansiert bil. Hovedregelen for stønad til drift av bil er at det ytes sats 3, men i enkelte tilfeller kan både lavere og høyere satser benyttes, jfr. det som er sagt over.

TT-kort

Fylkeskommunene har en ordning som kalles TT-kort – Tilrettelagt Transport. Personer som på grunn av funksjonsog/
eller forflytningshemming har betydelige problemer med å bruke ordinære kollektive transportmidler, kan søke om å komme inn under ordningen med TT-kort. Søknaden skal fremsettes overfor sosialtjenesten i kommunen. TT-kortene skal brukes til fritidsreiser, enten med drosje eller annen spesialtransport. Ingen har rettskrav på TT-kort, og det gjøres en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor søker kan tildeles et gitt antall turer/kort.

Reisetilskudd

NAV yter reisetilskudd som et virkemiddel for å holde yrkesaktive personer helt eller delvis i arbeid. I disse tilfellene yter man reisetilskudd i stedet for sykepenger eller rehabiliteringspenger. Tilskuddet skal gå til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet, slik at mottaker «slipper» å gå sykmeldt pga. transportproblemer. Det er kun yrkesaktive (arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere) som har behov for transport til/fra arbeidsstedet på grunn av helseplager som kan få reisetilskudd. I vurderingen skal NAV se på om transportbehovet er midlertidig. Det er i utgangspunktet ingen begrensning av antall dager det kan ytes reisetilskudd. Det er transportbehovet som må være midlertidig, ikke sykdommen eller skaden. Denne ordningen ligner litt på grunnstønad, i alle fall ved beregningen. NAV foretar en beregning hvor de ordinære reiseutgifter til og fra arbeidsstedet trekkes fra, og man får dekket ekstrautgiftene. Refusjonen utbetales når NAV har fått kvittering
på transportutgiftene. Dekning av reiseutgifter knyttet til yrkesrettet attføring Hvis man er i tiltak på yrkesrettet attføring, ytes stønad til dekning av nødvendige utgifter til daglige reiser i forbindelse med attføringstiltaket. Dette følger av forskrift av 11. september 2001 nr. 1079 om yrkesrettet attføring § 2-4.

Om integrering av funksjonshemmede i skolen

Siden midten av syttitallet har integrering vært det store mantra i skolekretser. Alle skulle integreres for en hver pris, det skulle gi alle like muligheter. Hvor tanken opprinnelig oppsto vet jeg ikke, men at den ikke nødvendigvis var så riktig vet jeg litt om.

Det var ei lita jente som begynte på skolen i 1997. Hun var nettopp fylt seks år, men moden for skole? Neppe. Før
skolestart hadde vi jobbet mye for å legge forholdene til rette, hun skulle ha datahjelpemidler tilgjengelig, hun skulle ha fast plass og forutsigbare omgivelser. Hun var innvilget assistent på skolen og skulle få hjelp når hun ikke greide oppgavene som skulle utføres. Det begynte andre elever på skolen, med behov for hjelp, men uten ressurser.
De endte opp med min datters tilkjente ressurser.

Faglig motvilje
Hvorfor en skulle gå på skolen tror jeg aldri hun skjønte. Læring på egne premisser ble det lite av, og utbyttet deretter. De hjelpemidlene som var innvilget var det faglig motvilje mot, blyant og håndskrift var det som telte. Vi hadde møte på møte med den ene servile tjenesten etter den andre. Følelsen av å være totalt stupid var det mest fremtredende når vi gikk hjem. Det ble sju år med vegring mot å gå på skole. Vegring mot lekser og total sosial fallitt.

Visst var det lyspunkter, hun tilegnet seg gode leseferdigheter etter hvert, og hadde stor glede av bøker hun leste. Tanken på ungdomsskolen spøkte i bakgrunnen. Skolen og pp-tjenesten ønsket vanlig ungdomsskole. Det var ikke
noe alternativ. Bare tanken var som å slippe en liten unge ut på E39 i rushet og håpe at det gikk bra. Redningen kom fra uventet hold. En barnevernspedagog og en spesialpedagog så den lille jenta. De så sårbarheten og umodenheten hennes. De stilte opp på møter, talte hennes sak, støttet oss og turte å være uenige, turte å tenke framover, og så at konsekvensene kunne bli alvorlige. Det er sjelden jeg har opplevd en så uforbeholden og velbegrunnet støtte.

Det er svært sjelden noen har bekreftet at funksjonshemningen hennes faktisk byr på en del utfordringer. Av og til må en se hva som er problemet og ikke bare «se etter de sterke sidene, det som fungerer». Realisme, brutalt ærlig realisme, er det få som tør å formidle. Disse viste at realisme er å se muligheter og en ny vei å gå. I første omgang fikk jenta en prøveuke på alternativ skole, hun kom hjem og lurte på om hun ikke bare kunne begynne.

«Mongoskole»
Når sommeren nærmet seg hadde noen overbevisende sjeler fortalt henne at hun skulle begynne på «mongoskole». Var det noe hun ikke ville så var det det. Sommerferien ble tøff, det var mye motstand, mye gråt og mange harde ord.
Når høsten kom og skolen begynte, opphørte all motstand. Det var gøy på skolen, hun fant seg til rette, møtte opp,
gjorde lekser og blomstret. Uten overdrivelse kan jeg si at uten skolens innsats disse tre årene ville situasjonen vært en ganske annen. Hun har lært, modnet og fått erfaringer hun aldri ville fått ellers. Hun har fått jobbe med det hun er flink til, har utviklet interesse i flere retninger. Hun har utfordret seg sjøl, hun tør mer, og hun har
fått litt større sosialt nettverk. De tre siste årene har bygget henne opp på alle måter. Hun er skolemotivert og blid, interessert i kunnskap og åpen for videre skolegang.

Samfunnet trenger ikke en skole for alle, men skoler for den enkelte. Noen trenger mer oppbakking og tilrettelegging for å utvikle seg faglig og personlig. Min datter fikk muligheten, vi har mange å takke. Først og fremst de på familieklinikken som SÅ henne, som sto opp og som brydde seg. Deretter alle på skolen som la alt til
rette og ga henne de tre beste og mest utviklende årene hun har hatt hittil i livet. Det er viktig å slamre i dørene, men det trengs mot for å gjøre det. Det er altfor lett å liste seg gjennom. Takk til de som turte å slamre litt ekstra sammen med oss.