Tag Archives: kommunikasjonshjelpemidler

Talehjelpemidler

Talehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper en person som mangler stemme med å snakke og bruke stemmen. For å finne riktig talehjelpemiddel er det viktig at fagfolk og foreldre samarbeider. Det er utviklet metoder for utredning og innlæring av alternativ kommunikasjon. Dette er kunnskap som fagmiljøet bør kjenne til før oppstart eller innføring av alternativ kommunikasjon. Talehjelpemidler er delt inn i to kategorier, enkle talebokser og databaserte talehjelpemidler. Continue reading

Piktogrammer

Piktogrammer er et velprøvd og effektivt visuelt språk utviklet for mennesker med kognitive vansker. Hvert Symbol bilde representerer et ord eller et begrep som “Gutt” eller “beklager”. Mennesker med utviklingshemming, men også andre som har ingen eller begrenset evne til å snakke, lese og skrive får piktogrammer et språk av bilder. Dermed får de også tilgang til den skriftlige språkbruk som en mental støtte, støtte minne og kommunikasjon. Continue reading

Kommunikasjonshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Behovet for kommunikasjonshjelpemidler er stort og det finnes mye på markedet. I denne oversikten tar vi for oss hva som finnes av kommunikasjonshjelpemidler.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Det er et mål at kommunikasjonshjelpemidler skal bidra til at mennesker kan delta aktivt i de kommunikasjonssituasjoner og aktiviteter de selv velger. Ved bruk av kommunikasjonshjelpemidler åpner mulighetene for mange måter å kommunisere på, som for eksempel bruk av gester, mimikk, kroppsspråk og ulike hjelpemidler.
Det handler om å kunne uttrykke seg på måter som er forståelig for samtalepartneren, slik at en kan utveksle informasjon og formidle sine tanker, følelser og ideer.

At mennesker som på ulikt vis har vansker med å kommunisere får tilgang til alternative måter å uttrykke seg på, er blant annet viktig for å bevare eller utvikle en kommunikativ selvstendighet. Kommunikativ selvstendighet betyr for eksempel at en har mulighet til å fortelle om seg selv eller ting som opptar en, sette ord på følelser og å kunne gi uttrykk for hva en vil eller ikke vil. Kommunikativ selvstendighet utelukker imidlertid ikke at personen kan ha behov for andres hjelp eller støtte til å uttrykke seg. Kommunikasjonshjelpemidler kan bidra til at personen opplever større grad av kontroll over eget liv og makt over egen skjebne. Kommunikasjon er viktig for å komme i
kontakt med andre. Kommunikativ selvstendighet vil kunne være med på å styrke ens følelse av egenverd og selvrespekt, samt selvstendighet på andre områder. Å oppfatte seg selv som en person som kan uttrykke seg og delta aktivt i kommunikasjon vil kunne ha positiv betydning for ønske og den videre motivasjonen til å kommunisere.

Hvem kan få kommunikasjonshjelpemidler?

KommunikasjonshjelpemidlerFor å få hjelpemidler må vanskene med tale og språk være varige (minst to år), og hjelpemidlet må være hensiktsmessig og nødvendig for at du skal kunne kommunisere bedre. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke. Hvis du er usikker på hva du trenger, er det best å søke råd hos noen som kan hjelpe deg. Vi anbefaler at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor. De har god erfaring med å utrede behov og å søke, og vil også kunne følge deg opp hvis du ønsker det. Har du behov for tilrettelegging eller hjelpemidler på skolen eller på arbeidsplassen, er det naturlig å ta kontakt med læreren, arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten der du jobber. I de fleste tilfeller får du svar på søknaden innen en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Klikk for NAV sitt søknadskjema for kommunikasjonshjelpemidler

Hvilke kommunikasjonshjelpemidler kan man få?

Det finnes mange kommunikasjonshjelpemidler på markedet. Alt fra enkle symboler til avanserte datamaskiner. Vi har i denne oversikten tatt for oss de viktigste hjelpemiddelgruppene innen kommunikasjonshjelpemidler.

Alternativ Supplerende kommunikasjon – ASK

ASK Alternativ Supplerende KommunikasjonDe som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, er barn, ungdommer og voksne som helt mangler tale eller som har tale som er svært vanskelig for andre å forstå. En del vil også ha mangelfull forståelse av talespråk på grunn av medfødte eller ervervede skader. De befinner seg i alle aldre og vil ha stadig nye behov for opplæring og tilrettelegging gjennomoppveksten og senere i livsløpet. Opplæring og tilrettelegging for mennesker med ervervede vansker vil ofte på viktige måter være forskjellige fra den mennesker med utviklingsmessige vansker trenger. Les mer om Alternativ Supplerende Kommunikasjon – ASK

Talehjelpemidler

TalehjelpemidlerTalehjelpemidler som hjelper en person som mangler stemme med å snakke og bruke stemmen. Databaserte talehjelpemidler har dynamisk skjerm hvor symbolene skiftes automatisk alt etter de valg barnet foretar. Disse talemaskinene kan styres med èn bryter, og barn med omfattende bevegelsesproblemer kan derfor betjene kommunikasjonshjelpemidlet selv. Talemaskiner er godt egnet til samtale i gruppe. Les mer om talehjelpemidler

Leverer din bedrift kommunikasjonshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer kommunikasjonshjelpemidler?

Abilia

Abilia KommunikasjonshjelpemidlerAbilia utvikler, produserer og selger moderne hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser innen områdene Kommunikasjon, Kognisjon, Varsling og Omgivelseskontroll. Abilia er en sammenslåing av de fire selskapene Gewa AB, Falck Igel, Handitek og Toby Churchill. Vi er etablert i Sverige, Norge og Storbritannia. Navnet Abilia kommer fra det engelske ordet ”ability” som betyr å evne, å mestre. Gjennom å gi mulighet til å øke egen mestring ønsker vi å gi mennesker uansett funksjonsnedsettelse mulighet til økt selvstendighet og trygghet i hverdagen. Les mer om Abilia

BARNAS språksenter

BARNAS språksenter kommunikasjonshjelpemidlerBARNAS språksenter ønsker å hjelpe de barna som sliter mest med språket sitt. Vi arbeider både med å bedre munnmotorikk og med å la barna som ikke får sagt alt de ønsker med munnen få tilgang til symbolspråk. Vår erfaring er at det er mange barn som trenger hjelp, og de trenger tett oppfølging over tid. Språk er noe av det aller aller viktigste vi kan gi et barn. Det krever høyt fokus og tett oppfølging når språket ikke kommer av seg selv. Les mer om Barnas språksenter

Cognita

Cognita kommunikasjonshjelpemidlerCognita forenkler den digitale hverdagen og bidrar til mestring. Vi er opptatt av at du, og den du bryr deg om, skal kunne benytte kommunikasjon på lik linje med alle andre. Cognita har et team som vet mye om alternative måter å kommunisere på, både med mennesker og maskiner. De ser behov og løsninger fra brukersiden. Våre verdibegreper er Innovasjonsevne, Respekt og Gnist. Innovasjonsevnen er vi stolte av. Vi har stor respekt for utfordringene personer med kognitive begrensninger står overfor i hverdagen. Gnisten i øynene til en fornøyd bruker tenner oss til nye utfordringer og utvikling. Les mer om Cognita

me too

Me tooMe too leverer symbolspråk for de som snakker med symboler fordi de trenger noe annet enn talespråk og tegnspråk. Årsak spiller ingen rolle, de er det mange av. Det er målet, nettopp det å få et SPRÅK som er drivkraften. Og om vi snakker om symboler, bilder/foto eller ordbilder som symboler, spiller heller ingen rolle. Poenget er at barn, som ikke kan snakke med munnen, bruke tegn med hendene eller lese og skrive trenger en måte å kommunisere på. De trenger symbolspråk. Les mer om me too

Dagligdata AS

Dagligdata kommunikasjonshjelpemidlerDagligdata driver med ytvikling, handel, service, undervisning og konsulentvirksomhet i IKT-bransjen, med hovedfokus på hjelpemidler for kommunikasjonshemmede som benytter tegnspråk eller tegn som støtte i sin daglige kommunikasjon. Dagligdata bidrar til at alle selv skal kunne velge hvem de vil snakke med – om hva som helst – når som helst. Eller for å si det på en annen måte: Bedre kommunikasjon for flere. Les mer om Dagligdata

Gewa AS

Gewa kommunikasjonshjelpemidlerGewa er formidler hjelpemidler innen omgivelseskontroll, hørsel, kommunikasjon, syn, varsling og velferdsteknologi. Gewa har som mål gjennom faglig dyktighet og tverrfaglig kompetanse, å utvikle seg til å bli en ledende leverandør på det norske markedet av elektroniske hjelpemidler for mennesker i alle aldre med nedsatt funksjonsevne. Gjennom et bredt samarbeid med hjelpemiddelsentralene, hørselssentralene og andre fagmiljøer innen Gewa´s produktområder. sørger man for opplæring av fagpersonell over hele landet. Sammen tilstreber vi å finne den best mulige løsningen for hver enkelt bruker. Les mer om Gewa

Normedia AS

NorMedia kommunikasjonshjelpemidlerNormedia tilbyr løsninger for inkludering og undervisning for alle alderstrinn. Normedia´s mange årige engasjement har resultert i en omfattende kompetanse på dataprogrammer for barn. Mange internasjonale kontakter gjør at vi kan velge blant gode utenlandske programmer. De beste av disse oversettes og bearbeides til norske forhold. En stor del av programmene og utstyret vi tilbyr er laget for spesialundervisning og tilrettelagt undervisning. Les mer om Normedia

Tobii Dynavox

Tobii dynavox kommunikasjonshjelpemidlerTobii DynaVox er den ledende leverandøren av berøring og eye tracking baserte hjelpemidler, maskinvare og programvare for de med kommunikasjon og mobilitet utfordringer. Tobii Dynavox har hjulpet tusenvis av personer med nedsatt funksjonsevne som afasi, autisme, cerebral parese, ALS, muskeldystrofi, Retts syndrom og ryggmargsskade til et fyldigere og rikere liv. Tobii DynaVox står i forkant av hjelpemidler og spesialundervisning, og presser grensene for hva som er mulig for å levere av de mest avanserte, effektive kommunikasjonhjelpemidlene.. Les mer om Tobii Dynavox

Penger er ikke alt

Roar Austvik er gründeren bak suksessfirmaet COMMidt AS som produserer kommunikasjonshjelpemidler for hørselshemmede.

Roar Austvik er mannen bak suksessproduktene Tango, Jazz, Blues, Medley og andre hjelpemidler som bærer navn fra musikkverdenen. Det er ikke tilfeldig at nettopp disse navnene er valgt. De spiller alle på at musikk er lydopplevelse og henspeiler på kommunikasjon. Nettopp det er Roar Austviks visjon, slik vi oppfatter det. Produktene fra COMMidt hjelper mange med forskjellige hørselhemninger til et bedre, mer aktivt og deltakende liv, og det er Roars mål når produktene utvikles.

Vi hadde fått en avtale med Roar hvor vi skulle på besøk for å møte mannen bak denne enestående satsingen. Vi skulle bli litt kjent med produktene, bedriften, bedriften som produserer for COMMidt, og brukerne. Roar, som i
tillegg til å være daglig leder for bedriften, også tar seg av markedsføringen i Norge, hadde satt av en hel dag til Ergostart for at vi skulle få et godt innblikk i hva som må til for å skape gode hjelpemidler i en trygg og solid bedrift.

Roar tok oss også med for å møte en bruker av COMMidts løsninger. Roar kan fortelle at det hele startet med en satsing innen telefoni og data, men at det snart dreide seg mot telefoni og hørselhemning, som nå er hovedsatsingsområdet. I tillegg driver COMMidt en klinikk hvor tilpasninger til spesielle behov er hovedproduktet.
Kona Irene, som er audiograf, er lederen for Hørselsenteret. Hørselsenteret blir i hovedsak benyttet av mennesker fra regionen, men Roar kan fortelle at noen av kundene bor såpass langt unna at de kommer med fly til Værnes.

Fra starten i 1992 frem til nå har utviklingen vært veldig god. Produktene har fått et godt rykte, både teknisk, estetisk og brukermessig sett. I 2005 startet eksport av COMMidts produkter, og i dag eksporteres det til Australia og mange land i Europa, for eksempel Storbritannia og Israel. I følge Roar har COMMidt et meget godt samarbeid med Rikstrygdeverket, nå NAV, Hjelpemiddelsentralene, Innovasjon Norge og SINTEF, og han lar oss få oppfatningen av at uten dette samarbeidet ville utviklingen vært mye vanskeligere. Det kan vi kanskje forestille oss, men samtidig mener vi at et slik samarbeid er lettere å få gjennomført når man forhandler med en mann som Roar Austvik. Han har en idealisme som skinner gjennom i alt han sier, og hans begrunnelser for valgene er så gode, at enhver vil ha tro på at dette er noe å satse på.

Hørsel – et samfunnsproblem
–En av syv i den vestlige verden har et hørselsproblem, en av tjue bruker høreapparat, og den vanlige oppfatningen har vært at man må øke lydstyrken for å kompensere for hørselstapet, sier Roar. Det er en helt feil måte å nærme seg problemet på, og Roar har tatt konsekvensene av dette. Alt handler om signal og støy, og derfor er det viktig å få god kvalitet på lyden, i tillegg til at den må være høy nok. I hans produkter legges det stor vekt på lydkvaliteten, og dette blir lagt inn allerede i planleggingsfasen. Roar kunne fortelle at lydkvaliteten deres er så god, at en verdenskjent produsent av lydprodukter primært for musikk (hodetelefoner, mikrofoner), uoffisielt
innrømmet at COMMidts lydkvalitet var bedre.

Det er fire kriterier som skal oppfylles når et produkt utvikles; det skal ha meget god lydkvalitet, det skal være
estetisk, brukervennligheten skal være på topp, og i tillegg skal det være flerfunksjonelt. Med flerfunksjonalitet
mener Roar at samme enheten man bruker å prate i mobiltelefonen med, også skal kunne brukes til andre ting, for eksempel kommunikasjon med sideperson i bil, i sosiale sammenhenger, i møter osv. Slik blir det totalt sett mindre utstyr å drasse på, og mindre å sette seg inn i. Selv om hovedfokuset ligger på god lydkvalitet, er det like viktig at brukervennligheten er slik at alle kan bruke disse løsningene.

– Man skal ikke glemme at hørselhemninger er noe alle aldersgrupper har, og man må tilrettelegge slik at alle kan greie å betjene hjelpemidlene, fra de aller yngste til de aller eldste. Det er en utfordring for oss, kan Roar fortelle. Samarbeid for brukeren For å greie dette er man avhengig av gode innspill fra alle som har med utviklingen av produktene å gjøre. Ved COMMidt har de en stab bestående av mennesker i ulik alder, med variert bakgrunn og mangfoldige interesser.

– Det er viktigere at mennesker som skal jobbe sammen i team, passer godt sammen, enn hva de faktisk kan. Men vi har vært heldige og skaffet oss dyktig arbeidskraft. Man kan lære opp medarbeidere til den jobben de skal utføre, nesten uansett bakgrunn, men man kan vanskelig lære dem å lage et godt samarbeidsmiljø, er Roars faste mening om nettopp dette. Vi i Ergostart fikk se resultatet av denne filosofien ved vårt besøk. Det var veldig tydelig at de som jobber der har et meget godt arbeidsmiljø, og tonen mellom de ansatte var god. Jeg fikk inntrykk av at alle stod på lik linje. Men uansett om tonen var uformell og kameratslig, lå ikke alvoret langt unna. Det skinte tydelig igjennom at hver enkelt var dedikert til sitt virke og at bedriften var viktig for alle.

Entusiasme gir resultater
Hva kan så grunnen være til at denne lille bedriften, med kun ti ansatte, har en slik suksess både nasjonalt og internasjonalt? Det er flere grunner til dette, men en av hovedårsakene er nok at de som jobber med dette er entusiastiske og opptatte av brukeren. En slik innstilling er lett for andre mennesker å merke og virker positivt inn på potensielle kunders oppfatning både av produktet og av produsenten.
– For meg er det viktig at man faktisk hjelper mennesker som har et problem i dagliglivet, å stille på lik linje med andre mennesker uten dette problemet. Det kan vi si at vi gjør. Med den «nye» telefonbruken som gjorde seg gjeldende da mobiltelefonene ble allemannseie, ble de som hadde hørselshemning enda mer isolert enn de var før. Vi hjelper dem, slik at de kan benytte telefon som alle andre mennesker. Det i seg selv er minst like viktig som å tjene penger. Vi kan heller ikke legge skjul på at vi er nødt til å tjene penger i tillegg, vi er nødt til å betale
lønn til de som jobber med dette, men det er ikke drivkraften bak satsingen og utviklingen i COMMidt, sier Roar.

Bedriften som produserer COMMidts produkter er en arbeidsmarkedsbedrift som befinner seg i Levanger sentrum. Nord-Trøndelag fylke, Levanger kommune og Verdal kommune er de største eierne. Bedriften beskjeftiger omlag 170 personer og ble opprettet i 1970. Bedriftens elektroavdeling, som er ISO-sertifisert, har moderne utstyr for produksjon av små og mellomstore serier av kretskort. En del av COMMidts produktutvikling foregår også her, ved hjelp av Innherred Produkters egen produktutvikler. En slik konstellasjon betinger et nært og godt samarbeid for at resultatet skal bli optimalt. At det ikke er noe problem i denne sammenhengen, skjønner Ergostarts utsendte umiddelbart.

Tonen mellom Roar og de ansatte ved Innherred Produkter minner mer om en samling gamle kjente enn om situasjonen hvor Roar faktisk er en av Innherred Produkters største kunder. Vi blir tatt imot av elektroavdelingens leder, Alf Skjerve, som forteller oss litt om selve bedriften generelt og om elektroavdelingen spesielt. Omvisningen i elektroavdelingen viser oss at Roar Austviks hjertebarn blir tatt godt hånd om av alle de ansatte. En liten overraskelse for Ergostart var at hver eneste enhet produsert for COMMidt, blir manuelt kontrollert for feil i to omganger før det blir sendt ut på markedet. I løpet av vår omvisning på bedriften får vi hele tiden bekreftelser på vårt inntrykk av Roar Austviks filosofi som bedriftsleder, og nettopp denne filosofien gjør at det blir kort vei fra alle ledd i organisasjonen og opp til ledelsen. For oss i Ergostart virker det som om dette også er et overordnet mål for daglig leder ved COMMidt, Roar Austvik.

Når vi så tenker på at dette er et helnorsk produkt, utviklet og produsert på lokalt plan, og med eksport og stor anerkjennelse internasjonalt, kan vi føle en viss stolthet. Vi i Ergostart får det bestemte inntrykk av at Roar
Austvik mener alvor med sin satsing i COMMidt, og at vi neppe har hørt det siste ordet derfra.

Brukeren: Terje Hellesø
Vi møter rektor Terje Hellesø på hans arbeidsplass ved Tuv skole i Ronglan, Levanger Kommune. Terje er stort sett døv på høyre øre og bruker høreapparat på venstre øre. Vår oppfatning er at det må være et problem å skulle være rektor med et slik handikap. Som rektor er man jo avhengig av å kunne snakke i telefon, man må kunne oppfatte det som blir sagt uten misforståelser, og man må kunne delta på møter, snakke til forsamlinger og i det hele tatt delta aktivt på mange plan. Når man møter Terje, er det vanskelig å forestille seg at han har så store problemer med hørselen. Han har imidlertid hatt god tid til å lære seg å leve med det, fordi han har brukt høreapparat i 50 år. Terje benytter halsslyngen Blues fra COMMidt, som kommuniserer med mobiltelefonen via bluetooth. Dermed får Terje telefonlyden rett på øret, slik som ved vanlig bluetooth håndfrisett. Han er meget fornøyd med produktet, og setter pris på den «anonymiseringen» som er gjort ved å «forkle» hjelpemiddelet. Halsslyngen kunne vært en MP3-spiller som i dag benyttes av veldig mange. Ergostart var i følge med Roar Austvik ved dette besøket, og det var interessant å overvære møtet mellom produsent og bruker. Det som kanskje var gjennomgående tema, var tilgjengeligheten til slike hjelpemidler. Det betyr mye for hver enkelt bruker at fagpersonene de møter faktisk har kunnskap om, og formidler videre sin innsikt i hvilke hjelpemidler som fins og som kan passe i den spesifikke brukerens situasjon.

Vi fikk vite at det kun var øre-nese-halsleger som kunne rekvirere høreapparater, som forøvrig ble behandlet som «protese» og ikke som hjelpemiddel. Audiografene derimot, som er eksperter på hørsel, har ikke slik rett. Det som Terje satte størst pris på var nok brukervennligheten ved dette hjelpemiddelet. Nettopp det var meget viktig, mente han, fordi at mange av brukerne var eldre mennesker uten stor erfaring i bruk av moderne teknologi. Denne teknologibarrièren vil nok bli mindre etter hvert som brukerne tilvenner seg bruk av ny teknologi. Det samme problemet har jo vært gjeldende ved alle store nyskapninger innen teknologi, man kan bare se på radioen da den kom,
TVen da den kom osv.

Terje kunne fortelle oss at når han kjører bil, har han store problemer med å kommunisere med sidepersonen, fordi han har det døve øret vendt mot passasjeren. Senere samme dag skulle Terje og kona ut på en lengre biltur, for så å returnere noen dager senere. Stor var både gleden og overraskelsen da Roar dro opp fra sekken en mikrofon som løser problemet med kommunikasjon med passasjeren. I samme slengen fikk han også hjelpemidler som vil bedre kommunikasjonsevnen ved møter og i sosiale situasjoner ellers. Alt sammen kobles til den halsslynga han likevel bærer stort sett alle sine våkne timer.

Tidlig tilgang til et grafisk språkmiljø

I forbindelse med en prosjektoppgave på ASK 2 studiet ved Høgskolen i Vestfold intervjuet jeg foreldre til barn med cerebral parese (CP) som trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Fokuset mitt var knyttet til å se på hvordan de fylkesvise habiliteringstjenestene kan bidra til at barn med CP og alvorlige kommunikasjonsvansker tidlig får tilgang til alternativ og supplerende kommunikasjon. Continue reading