Tag Archives: Universell utforming

Universell utforming – hva hvorfor og hvordan?

Universell utforming må bli vektlagt tidleg i planlegginga sidan utforminga kan løysast på mange måtar. Husbanken kan vise til nokre omsyn som må bli tatt, forslag til konkrete tiltak, samt nokre eksempel på gode løysingar.

Hva er universell utforming?
Ein kan ikkje setje opp ein standard for universell utforming som kjem alle i møte, fordi det er ei grense for kor langt vi kan ta omsyn til alle menneske samstundes. Til dømes kan ulike funksjonshemmingar ha motstridande behov.
Husbanken fokuserer på utforming som er bra for alle og nødvendig for nokre: Vi foreslår løysingar som gjer bustadene meir brukbare for alle utan at det oppstår motstridande omsyn. Der universell utforming legg att udekka behov, må ein til med individuell tilpassing. Det skal i minst mogeleg grad vere nødvendig med tilpassing.

KVIFOR byggje bustader som er universelt utforma?
* Bra for alle, nødvendig for nokre: kjem du heim med bereposar og ein toåring på slep, trillar du barnevogn, har du fått idrettsskade, er synet blitt dårlegare, har du høgt blodtrykk, eller har du barn med astma og allergi? Universelt utforma bustader og buområde gjer kvardagen enklare for alle, samstundes som utforminga er nødvendig for dei som har kort- eller langvarige funksjonshemmingar.

* Lønsamt for utbyggjar og bustadkjøpar: Bustadene treff ei breiare kundegruppe og etterspurnaden etter universelt utforma bustader er stor. Den eldre delen av folkemengda blir større, dei er ressurssterke og bevisste utformingpå behov, og talet på funksjonshemma aukar samstundes med nedbygginga av institusjonar. Barnefamiliar er også opptekne av korleis bustadene kan gjere kvardagen enklare. Utbyggjaren får gode salsargument sidan andrehandsverdien av bustader med universell utforming kan bli høgare med ei stor kjøpegruppe.

* Lønsamt for samfunnet: Det er samfunnsmessig lønsamt å byggje ned hemmande barrierar slik at flest mogelege kan fungere sjølvstendig i samfunnet, og bli buande i eigne bustader.
Lenkje: Forskingsprosjekt: «Universell utforming – samfunnsmessig lønnsomhet»

* Etikk: Universell utforming diskriminerer ikkje enkelte grupper, og har likeverd som mål.

* Lovverk: Lenkje: Deltasenteret sine sider om regelverk

KORLEIS byggje bustader som er universelt utforma?
For å kunne utforme omgjevnadene universelt må ein kjenne behova til og utfordringane for menneske med ulik alder og ulike livssituasjonar. Vi deler utfordringane inn i tre hovudgrupper:
1. bevegelse
2. orientering
3. miljø/inneklima

Vi kan også anbefale Blad 220.300 «Universell utforming, utforming som passer alle» i Byggforskserien. Bladet tek for seg prinsipp og filosofi bak omgrepet universell utforming, korleis prinsippa blir lagt til grunn ved utforming av bustader blir gjennomgått, og det blir foreslått dimensjonering og tiltak i bustader og uteareal.

Utkast til Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Fastsatt ved Kgl. resolusjon av … i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, § 17-1 første ledd.

1. Nasjonale mål for universell utforming
Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv.
Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle.

2. Virkeområde og formål
Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene bør brukes i øvrig forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene sektorlovene gir. Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å:
a) Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn.
b) Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur.
c) Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål.
d) Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne.
e) Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning.

3. Ansvarsforhold
Ansvaret for å ivareta intensjonene og kravene i disse retningslinjene tillegges følgende instanser:
a) Kommunen skal påse at pkt. 4 og 5 i disse retningslinjene blir ivaretatt.
b) Fylkesmannen skal, i samråd med fylkeskommunen, gi veiledning, uttalelser og nødvendig støtte for å sikre at kommunen i sitt arbeid ivaretar pkt. 4 og 5 i disse retningslinjene. Fylkeskommunen har også ansvaret for å ivareta universell utforming i sin egen planlegging.
c) Miljøverndepartementet har overordnet ansvar for generell oppfølging, utvikling og veiledning i forhold til disse retningslinjene. Ansvaret utøves i samarbeid med andre berørte departementer.
d) Forslagsstiller skal sørge for nødvendig medvirkning etter punkt 4 c, og at planforslaget tilfredsstiller kravene til fysisk utforming i punkt 5.

4. Krav til den kommunale planprosessen
Kommunen skal:
a) Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å i vareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven.
b) Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming til den enkelte plan.
c) Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem. Kommunalt råd for funksjonshemmede skal trekkes med som aktiv part i kommunens planarbeid.
d)Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene a-c dokumenteres.

5. Krav til fysisk utforming
I all planlegging skal følgende etterstrebes:
a) I byer og tettsteder planlegges ny utbygging lokalisert til eksisterende sentra og knutepunkter i kollektivsystemet for å bedre tilgangen til aktiviteter og service. I planleggingen tas det særlig hensyn til den delen av befolkningen som har lavest mobilitet.
b) Byggeområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.
c) Utearealer, herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle.
d) Arbeidsplasser, omsorgstilbud og boliger for grupper med behov for særlig tilrettelegging planlegges lokalisert
på bakgrunn av en samlet vurdering av konsekvenser knyttet til brukbarhet, sosial inkludering, utbyggingsmønster,
transport, lokalklima m.m.
e) Transportinfrastruktur planlegges utformet og tilrettelagt slik at den kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig.
f) Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Kommunen skal i sin planlegging legge vekt på å skape omgivelser som gir alle mennesker gode muligheter til å orientere seg. Belastninger for personer med astma og allergi skal unngås i størst mulig grad. Kommunen skal vurdere om det i planleggingen skal stilles andre krav enn det som fremgår av a-f som bidrar til å nå det nasjonale mål for universell utforming.

6. Innsigelse og klage
Berørte statlige fagorgan, fylkeskommune og nabokommune har adgang til å fremme innsigelse der kommunale planer er
i strid med rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Retningslinjene gir også grunnlag for å påklage enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven.

7. Endringer
Mindre vesentlige endringer i rikspolitiske retningslinjer for universell utforming kan foretas av departementet.

8. Ikrafttredelse
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming trer i kraft straks. Unntak: Punkt 3 d) trer i kraft ved ikrafttredelsen av ny planog bygningslov.

Kilde: www.dok.no