Tag Archives: vinter

Vinteraktivitetshjelpemidler

10 Topp Vinteraktivitetshjelpemidler for barn og unge

Vinteren er over oss, og det er en tid der personer med funksjonsnedsettelse kan oppleve vansker med fritidsaktiviteter utendørs. Da er det fint at det finnes mange vinteraktivitetshjelpemidler som er mulig å få gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen, og det er ingen grunn til at man ikke skal kunne nyte vinteren ute i friluft sammen med venner og familie. Continue reading

aktivitetshjelpemidler vinter

Aktivitetshjelpemidler vinter

Aktivitetshjelpemidler for vinter aktivitet. Det satses mye på gode aktivitetshjelpemidler til fritid og rehabilitering fra det offentlige og hjelpemiddelleverandørene. Utvalget er stort, og det kommer hele tiden nyheter og nye hjelpemidler på markedet som gjør det lettere for alle uansett funksjonsnivå å delta i aktivitet om vinteren. Målet med oversikten er å gi en mulighet til å bli oppdatert om dagens aktivitetshjelpemidler for vinterbruk. Samt vise hvem som leverer aktivitetshjelpemidler gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen i Norge. Tips oss gjerne om hjelpemidler og nyheter. Continue reading

Aktivitetshjelpemidler

Aktivitetshjelpemidler

Aktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendørsaktiviteter både sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler.

Fysisk aktivitet er stadig viktigere for realisering av individers evner, anlegg og muligheter i fritid og i arbeid. Gode aktivitetshjelpemidler kan forebygge belastningskader og tilleggskomplikasjoner som ofte følger en funksjonshemning. Aktivitetshjelpemidler bidrar til mestring, lyst, motivasjon og glede hele året. Mulighetene er mange, og utvalget av aktivitetshjelpemidler for sommer og vinter er stort.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Hvem kan få aktivitetshjelpemidler?
AktivitetshjelpemidlerPersoner som har varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne på grunn av skade, lyte eller sykdom, kan få stønad fra folketrygden til hjelpemidler. Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet om vinteren. Du kan få stønad til å bedrive aktivitet alene eller sammen med andre. Aktivitetshjelpemidler blir lånt ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og du skal levere hjelpemidlet tilbake når det ikke lenger er i bruk. Folketrygden gir vanligvis stønad til den rimeligste av de hjelpemiddeltypene som dekker brukerens behov.

Hvilke aktivitetshjelpemidler kan det søkes om?
Det finnes et stort utvalg av aktivitetshjelpemidler for sommer og vinter som det er mulig å få gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Vi har her tatt for oss de mest vanlige aktivitetshjelpemidler, og du kan lese mer ved å klikke på de ulike linkene i oversikten under.

Aktivitetshjelpemidler vinter
Aktivitetshjelpemidler for vinterenDet er ingen grunn til at vinteren skal være en tid uten deltakelse og aktivitet. Det finnes et bredt utvalg av aktivitetshjelpemidler og vinterhjelpemidler der ute som åpner muligheten for at flere skal komme seg ut, uansett funksjonsnivå. Søker man lek og moro med barna, tilbys spesialtilpasset akebrett og kjelker, pulk og skilator som også kan brukes på tur. For å delta på skøytebanen og i langrennsløypa finnes det piggekjelker med blant annet skallseter i mange ulike størrelser, også for personer med lavt funksjonsnivå. For de som ønsker å være sammen med venner og familie i skibakken, finnes det flere muligheter både for de som kan kjøre sitski på egenhånd eller de som trenger bistand med biski til å delta i denne sosiale og opplevelsesrike vinteraktiviteten. Les mer om aktivitetshjelpemidler for vinteren

Aktivitetshjelpemidler sommer
Aktivitetshjelpemidler for sommerenAlle gleder seg til sommermånedene, det er tiden hvor man tilbringer mye tid ute, og tilbringer mye tid sammen med venner og familie i ulike sammenhenger. Heldigvis finnes det mange gode aktivitetshjelpemidler for sommerbruk enten det er til bruk på land eller vann slik at alle uansett funksjonsnivå kan delta å ha det morro sammen. Alt fra hjelpemidler som sykler, rullatorer, rullestoler, vogner, hjelpemidler for riding, og vannaktiviteter. Vi tar her for oss alt av aktivitetshjelpemidler for sommeren. Du vil finne hjelpemidler, informasjon om hvordan soke, og oversikt over hvilke hjelpemiddelleverandorer som leverer de ulike hjelpemidlene. Les mer om aktivitetshjelpemidler sommer

Slik søker du på aktivitetshjelpemidler
Dersom du ønsker å søke på aktivitetshjelpemidler tar du kontakt med hjelpemiddelkontakten i din kommune, vanligvis kommunal ergo- eller fysioterapeut. Vedkommende hjelper deg med å vurdere ditt behov for aktivitetshjelpemidler og sender søknad. NAV Hjelpemiddelsentralen bistår i søknadsprosessen med veiledning og rådgivning i forhold til aktuelt hjelpemiddel. I tilfeller hvor det er nødvendig og hensiktsmessig fortas det utprøving av et eller flere hjelpemidler enten på hjelpemiddelsentralen eller hjemme i din kommune.

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år
1. juli 2014 ble ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år iverksatt. Når du er over 26 år og søker om aktivitetshjelpemiddel må du betale en egenandel på ti prosent av kjøpesummen for hjelpemidlet. Egenandelen tilsvarer maksimalt 4 000 kroner per hjelpemiddel. Det er ingen egenandel ved spesialtilpasning av ordinært utstyr. Det er heller ingen egenandel ved reparasjon. Ordningen omfatter også ortopediske hjelpemidler, det vil si spesialproteser og ortopedisk fottøy som er nødvendig for å kunne utføre aktiviteten. Dersom du må bytte aktivitetshjelpemiddel vil det bli beregnet en ny egenandel på maksimalt 4 000 kroner.

Kommunen skal bistå deg i utprøving med leverandør. Utprøvingen skal skje ut fra de premisser som ligger til grunn i rammeavtalene som Nav har med hjelpemiddelleverandørene på aktivitetshjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen kan bistå i prosessen med rådgivning. Når dere i fellesskap har kommet frem til nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel skal kommunen innhente tilbud på produktet og sammen med søknad skal det sendes til Nav. Blir søknad innvilget vil du få en tidsfrist på 3 uker fra du har mottatt vedtaket med å betale opplyst egenandelen. Når denne er registrert innbetalt vil aktivitetshjelpemidlet bli bestilt av din tilhørende hjelpemiddelsentral. Dersom du ikke betaler innen fristen vil vedtaket falle bort og du må eventuelt søke på nytt.

Vedlikehold og reparasjon av aktivitetshjelpemidler
Hjelpemidler er Folketrygdens eiendom, men når du har fått stønad til aktivitetshjelpemiddel er du ansvarlig for det daglige vedlikeholdet. Ved enklere reparasjoner skal du kontakte kommunal vaktmester, mens reparasjoner av mer omfattende karakter utføres av NAV hjelpemiddelsentralen i ditt fylke.

Bytte og tilbakelevering av aktivitetshjelpemidler
Dersom du vokser ut av aktivitetshjelpemidlet du har fått tildelt, eller det av en eller annen grunn ikke er hensiktsmessig for deg, har du mulighet til å søke bytte. I så tilfelle må du ta kontakt med hjelpemiddelkontakten i kommunen din. Vedkommende vil gjøre en ny behovskartlegging i forhold til aktivitetshjelpemidler og sender bytteskjema eller ny søknad hvis behovet er endret. NAV Hjelpemiddelsentralen i ditt fylke bistår også i denne prosessen med rådgivning, veiledning og utprøving og tar den endelige avgjørelsen vedrørende bytte. Dersom du ikke lenger har behov for aktivitetshjelpemidlet eller har fått innvilget bytte må du levere inn tidligere utlevert hjelpemiddel. Det gjør du ved å kontakte din kommune og gjøre avtale om henting. Kommunen sørger for at hjelpemidlet blir returnert til hjelpemiddelsentralen.

Kuldeastma Kuldemaske

Kuldeastma – velkommen til vinteren

Mennesker med såkalt kuldeastma, og mennesker med angina ønsker sjelden vinteren velkommen. For dem er dette tiden da innesysler blir viktigste tidsfordriv.

Ergostart fikk være med på en test av noe som kan komme til å forandre på dette for veldig mange mennesker. Når mennesker med kuldeastma eller angina kommer ut i kald luft, skjer det en sammentrekning av den glatte muskulaturen
i luftrøret, i følge lege Steinar Jensen på Lena. Flere av deltakerne på denne testen sier at det føles som å «puste gjennom et sugerør». Dette kan i beste fall være ubehagelig, men det kan også være farlig i enkelte tilfeller. Det vil i alle tilfeller redusere yteevnen til dem som er utsatt for det, og kan gjøre at mange ikke kan være ute i den kalde årstiden.

På Gjøvik har ergoterapeut og oppfinner av hjelpemidler Kjell Arne Ottesen laget en maske som skal hjelpe disse menneskene til å kunne nyte utelivet også vinterstid. Kjell Arne har jobbet med varmehjelpemidler i mange år og har opparbeidet seg god erfaring på området. Denne masken som vi fikk være med og se i bruk, er elektrisk oppvarmet med energi fra et oppladbart batteri som bæres i lommen, og varmen styres via en termostat, som er plassert i luftstrømmen inne i masken. Dette systemet vil sørge for at innåndingsluften aldri vil komme noe særlig under +20 grader celsius. Vi overvar testen i et fryselager på Gjøvik hvor temperaturen var -20 grader celsius. Karl Hjorthol, som har angina, oppholdt seg i fryselageret i lengre tid med masken på, og han kunne fortelle at det ikke bød på problemer i det hele tatt. Uten masken ville dette vært umulig. Anders Bøe fra Raufoss benyttet anledningen til å jogge noen runder inne i fryselageret.

Han er aktiv idrettsutøver både sommer og vinter, langrenn er hovedinteressen. Han sier at masken vil gjøre at hans yteevne vil kunne økes. Han har ikke benyttet masken under konkurranseforhold foreløpig, men tror kanskje han vil gjøre det nå i vinter. Alle de som testet masken hadde positive tilbakemeldinger på selve bruken av den. Imidlertid trenger man litt øvelse for å få masken tilpasset skikkelig, slik at den sitter godt. Selve tilpasningen skjer ved at masken dyppes i vann som holder 60-65 grader celsius, i noen sekunder, og så kan den formes, slik at den passer godt til ansiktsformen og over nesen. Om man likevel skulle oppleve at masken ikke vil sitte helt godt over neseryggen, kan dette i følge Kjell Arne, avhjelpes med en liten plasterlapp. Masken leveres sammen med en hals som skal trekkes utenpå masken, både for å dekke den og for å holde den godt på plass. Masken har vært klar et års tid, men er ikke skikkelig lansert ennå.
– Det tar tid å bygge opp produksjon og salgsledd, sier Kjell Arne Ottesen.

Kuldemasken Johanna/Jo
Masken er laget av tre lag av en bomullsplast som kalles x-lite, som er lett, giftfri og resirkulerbar. Denne bomullsplasten kan etter oppvarming til 60-70 grader, formes slik man vil ha den. Det midterste laget har elektriske varmetråder innvevd. Disse varmetrådene får energi fra et oppladbart batteri, og varmen styres via elektronikk i masken. Det innebærer at temperaturen på innåndingsluften ikke synker særlig under 20 grader, uansett utetemperatur. Batterikapasiteten rekker til 2-3 timers bruk, avhengig av utetemperatur. Masken kan vaskes i vann
ved 30 grader. Lader og to batterier følger med, i tillegg til hals og beltelomme for batteri.
For mer opplysninger se: www.kaorehab.no