For barn med nedsatt funksjonsevne finnes det mange vinterhjelpemidler som kan være med å gi mulighet til utfoldelse, stimulering og bedring av funksjonsevnen. I tillegg må funksjonsevnen være varig og vesentlig nedsatt, og hjelpemidlene må være både nødvendige og hensiktsmessige for normal utvikling og aktivitet. Individuelle behov blir det lagt stor vekt på.
Isaktiviteter
For dem som ikke har mulighet til å benytte skøyter, finnes det forskjellige typer kjelker som er beregnet for bruk på is. Ispiggekjelke kan erstatte lengdeløpsskøyter. Den kan være aktuell for barn i alle aldre, og for dem med nedsatt eller skjev fordeling av krefter i overkroppen. Piggekjelken glir meget lett og krever derfor liten styrke.
For dem som ønsker enda mer utfordring, kan hockeykjelke være et alternativ. Denne tilpasses sammen med kølle, og man kan delta på det nivået man selv ønsker.
Pulk
Om man vil ha med barn med nedsatt funksjonsevne i pulk, finnes det mange gode alternativer i vanlig handel som kan
tilpasses. For litt eldre barn kan det være nødvendig med spesialtilpasset utstyr. Når barn sitter i pulk, er det viktig at de har tilstrekkelig med riktige klær for å hindre at de fryser, og kanskje kan få frostskader o. Da kan varmehjelpemidler være med på å holde seg varm.
Det finnes mye godt og hensiktsmessig tøy i vanlig handel. Man får ikke dekket utgifter til kjøp av pulk, kjelke eller skikjelke til barn over «barnevognalder» (3-4 år).
Kjelke og akebrett
Kjelke og akebrett har alltid vært favoritter blant barn. Det finnes spesialtilpasset utstyr, for eksempel seter eller sitteenheter.
Ski
For dem som vil drive med skiaktiviteter, finnes det mange muligheter, både i langrennssporet og i alpinbakken. De som har nedsatt gangfunksjon, kan benytte et skistativ, eller en skilator. Kan man ikke gå selv, kan man benytte en skikjelke, og denne kan suppleres med et pulkdrag for dem som har nedsatt styrke i armene.
For øvrig er langrenn en god aktivitet for barn med benamputasjon, fordi langrenn kun i liten grad belaster protesen. I alpinbakken finnes det også godt utstyr for dem som tør prøve. Vanlig alpinutstyr gir god støtte, også til dem som har lettere funksjonsnedsettelser. Det kan likevel være nødvendig med tilpasning av standardutstyret. Skulle ikke dette gi nok stabilitet, kan man benytte krykkeski, som er staver påmontert korte, lette ski. Denne typen egner seg godt til benamputerte og dem med nedsatt balanse.
Har man ikke mulighet til å kjøre stående, men har likevel god balanse sittende, finnes det noe som kalles «sitski». Der sitter man i en tilpasset sitteinnretning som er montert på en ski, og man bruker krykkeski for styring og balanse. Sitskien kan utstyres med en bøyle bak, slik at ledsager kan hjelpe til med å styre og holde balansen. For dem som trenger ytterligere støtte, kan man benytte «biski» eller «dualski». Krykkeski kan benyttes for ekstra støtte og styring. Disse kan utstyres med bøyle eller stropper bak for ledsagerhjelp.
Et annet alternativ er «skicart». Den er meget stabil og egner seg for dem som har store funksjonsnedsettelser. Denne kan styres av ledsager med styrestag. Av sikkerhetsmessige årsaker krever skicart lisens.
Hva kan man få?
Man kan få spesiallaget/spesialtilpasset utstyr for forskjellige aktiviteter, både til trening, sport, lek og stimulering. I de tilfeller man kan benytte vanlig utstyr som tilpasses, kan man få stønad til innkjøp av det ordinære utstyret, hvis det blir ødelagt av tilpasningen.
For dem som har så store funksjonsnedsettelser at vanlig sosial kontakt er vanskelig, og som har få muligheter for
å delta i aktiviteter som barn i tilsvarende alder deltar i, kan man få støtte til innkjøp av datahjelpemidler som skal være et aktivitetshjelpemiddel.
Også terapiridning kan være et alternativ for dem med alvorlige funksjonsnedsettelser, kognitivt og motorisk. Et krav er at det må foregå i godkjent rideskole under ledelse og veiledning av fysioterapeut eller mensendiecklærer. Ved behov for hjelpemidler i flere boliger, kan dette dekkes, men det krever en begrunnelse som blir vurdert ved søknadsbehandlingen.
Hva kan man ikke få?
Kort sagt får man ikke utstyr som er vanlig for andre barn å ha. Det kan for eksempel være vanlige ski, vanlig sykkel, vanlig kjelke o. l. Man får heller ikke ergometersykkel eller andre treningssykler, og man får ikke utstyr eller hjelpemidler til konkurransesport.
Hvordan får man et hjelpemiddel?
Felles for alle hjelpemidler er at henvendelsen går via helsetjenesten der man bor. Man finner ut hvilke behov som
er til stede og hvordan disse best kan tilfredsstilles, deretter søkes det gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Behandlingstiden kan variere noe, men de fleste søknader blir avgjort innen én måned.
Flere opplysninger:
– Hjelpemidler for skibakken
– NAV
– Beitostølen Helsesportsenter