Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Redde for å gå ut

Leave a reply

Hele 16 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne har opplevd ubehagelige situasjoner eller trakassering det siste året, viser en levekårsundersøkelse fra NTNU. Funnene samsvarer med Norges Handikapforbunds erfaringer.

NTNU-undersøkelsen benytter en vid definisjon av begrepet funksjonsnedsettelse, og omfatter dermed en fjerdedel av befolkningen. I denne gruppen har én av seks opplevd ubehagelige situasjoner eller trakassering i løpet av det siste året. Videre velger 16 prosent å holde seg innendørs fordi de er redde for hva som kan skje om de beveger seg utenfor hjemmet, og for 12 prosent gjelder dette ofte eller av og til, skriver forskerne som har foretatt levekårsundersøkelsen.

Undersøkelsen er omtalt på LDOs nettsider, der seksjonsleder Janne Skei i NHF kommenterer funnene:
–Funnene er i tråd med undersøkelser vi selv har gjort, sier hun, og referer til NHFs spørreundersøkelse om diskriminering på utesteder, der en av seks svarte at de hadde opplevd diskriminerende holdninger. Hun fortsetter:
–Vi får en god del tilbakemeldinger fra våre medlemmer om forskjellige ubehagelige ting de opplever, som kan oppleves som trakassering.

For en del er det ikke uvanlig å bli oversett. Et typisk eksempel er ekspeditøren som henvender seg til ledsageren heller enn personen i rullestol. Noen har dessverre blitt så vant til å møte nedvurderende og ubehagelige holdninger at de nesten slutter å reagere.




Taktilt tegnspråk

Leave a reply

Taktilt tegnspråk er tegnspråk som avleses med hendene (taktilt). I utgangspunktet snakker man vanlig tegnspråk, men noen tilpasninger må gjøres. Synshemmede/blinde har ikke mulighet til å oppfatte den non-manuelle delene i tegnspråket, dette må derfor kompenseres ved hjelp av bokstavering, beskrivelse ved hjelp av tegn og/eller haptiske signaler. Continue reading →

Økonomitips for hørselshemmede

Leave a reply

Visste du at du har rett på skattefradrag for utgifter forbundet med hørselsutfordringen din? Visste du at du kan søke på legater som kan gi støtte til personer med hørselsutfordringer? Visste du at Lånekassen kan gi rentefritak på studielånet ditt ved sykdom, attføring eller rehabilitering? Visste du at enkelte kommuner tilbyr startlån til unge og funksjonshemmede?

Tekst: Christopher Lyngaas
Foto: Colourbox

Særfradrag på skatten
Dersom du har usedvanlig store kostnader på grunn av hørselshemmingen din eller hørselshemmingen til en du forsørger, kan du få dette trukket fra på skatten dersom du kan dokumentere eller sannsynliggjøre at utgiftene dine er på minst 9180 kr i løpet av ett inntektsår. Det er ingen begrensning på beløpet oppad. Du må legge ved kopi av legeattest første gang du krever dette, men du slipper å sende inn flere ganger dersom det fremgår av legeattesten at tilstanden er kronisk. Utgiftene kan vaere direkte og indirekte knyttet til hørselshemmingen din. Der du ikke kan dokumentere med kvitteringer, må du anslå kostnadene og sannsynliggjøre dem.

Forutsetninger for særfradrag
1. Ekstrautgiftene må beløpe seg til minst kr. 9180,- i året.
2. Det må dokumenteres at ekstrautgiftene er nødvendige som følge av sykdom, skade eller lyte.
3. Det må dokumenteres at skatteyter har betalt kostnadene av egne midler.
4. Det gis ikke særfradrag for ekstrakostnader som dekkes av folketrygden.

Det totale utgiftsbeløpet føres under post 3.5.4 «Saerfradrag for uvanlig store sykdomsutgifter». Spesifiser utgiftene under post 5.0 (tilleggsopplysninger) i selvangivelsen, for eksempel «kjøp av batterier til høreapparat – 3452 kr». Spesifiser at dette gjelder post 3.5.4. Legg ved et eget ark hvor du redegjør for utgiftene. Eksempler på fradrag du kan kreve er egenandeler for den offentlige helsetjenesten og reisekostnader til og fra sykehuset, kjøp av batterier, slanger, rensemidler og annet hørselsrelatert tilleggsutstyr, utgifter til reparasjon og økte tellerskritt på fasttelefon og mobil pga. nødvendige gjentagelser relatert til hørselshemmingen. Dersom du har flere relevante utgifter, er det bare å inkludere disse. Husk at kostnadene kan være både direkte og indirekte relatert til hørselshemmingen, men de må kunne dokumenteres eller sannsynliggjøres.

Lånekassen
Dersom du har lån i Lånekassen, kan du få rentefritak (sletting av renter) ved sykdom, attføring og rehabilitering. Kravet er at sykdommen, rehabiliteringen eller attføringen må ha vart i minst tre måneder sammenhengende samtidig som inntekten din ikke er over inntektsgrensene for rentefritak. Du kan også få rentefritak ved arbeidsledighet og fulltidsarbeid med lav inntekt. Rentefritak innvilges i ettertid, etter at rentene er lagt til lånet. Rentefritak må du søke i ettertid, etter at perioden du skal søke rentefritak for, er over. Les mer på Lånekassens sider lanekassen.no for nærmere informasjon under menyvalget «rentefritak». Dersom du har problemer med å betale, kan du også søke om betalingsutsettelse. Rentene løper da fortsatt, og lånet ditt vil totalt sett bli dyrere.

Legater og stipender
Stipend og legathåndboka inneholder en oversikt over stipender og legater der man kan få pengestøtte på bakgrun av hørselshemmingen. Man kan få støtte enten som privatperson eller som organisasjon. Se legathandboken.no eller kjøp
boka i bokhandelen. Cathrine og Nils Hals’ Legat for funksjonshemmede kan for eksempel gi midler til spesialutstyr eller utdannelse til enkeltpersoner. Lise og Arnfinn Hejes fond gir midler til økonomisk vanskeligstilte personer. Noen timer til søknadsutfyllelse kan være velanvendt tid! Husk legeattest.

Bostøte og startlån
Skal du kjøpe bolig og har dårlig råd? Får du ikke lån fra private banker eller mangler egenkapital? Da kan du søke kommunen din om såkalt startlån. Å søke om startlån er en god ide for alle både unge og eldre som har vanskeligheter med å finansiere en boliginvestering. Ta derfor kontakt med boligkontoret eller sosialkontoret i kommunen for å sjekke om du kan få dette lånet. Retningslinjer og praksis vil variere noe fra kommune til kommune. Lånet er behovsprøvd og gis blant annet til: unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte husstander. Du kan både få fullfinansiering av boligen eller eventuelt bare et topplån, dersom du kan låne andre steder også. Boligen skal ha en nøktern standard.

Hjelpemidler
Du kan også få hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentralen i fylket ditt. Dette kan det være mye å spare på. Du kan for eksempel få bærbar PC til skolebruk og andre kommunikasjonshjelpemidler, som for eksempel skrivetolk. For å få
hjelpemidler må hørselsnedsettelsen være varig (minst to år) og hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal fungere bedre. Det er hjelpemiddelsentralen som til slutt avgjør hva du kan få. Ta kontakt med kommunehelsetjenesten der du bor. Du kan lese mer om hjelpemidler på nav.no. På menyen til høyre kan du klikke på «hjelpemidler».




Møller Bil Romerike avdeling Biltilpasning

Leave a reply

I Skjetten finner vi Møller Bil Romerike, avdelingen for biltilpasning. Der driver de ombygging av biler til mennesker med alle slags funksjonshemninger, både de som skal kjøre selv, og som skal ha ombygging for å kunne transporteres trygt av ledsagere eller foreldre.

Avdelingen har over 20års erfaring innen bilombygging, noe som kommer godt med, ettersom bilene blir stadig mer avanserte, kravene til sikkerhet blir stadig strengere, og tilbudet av hjelpemidler blir stadig mer variert. Vi har snakket med Geir Holter som er teknisk leder på biltilpasning. Han kan fortelle at hver dag er en utfordring.

Det er mange ting som skal planlegges ved ombygging av en bil for funksjonshemmede. Man må kartlegge hvilke behov som er tilstede, man må sammenholde det med de mulighetene man har, og man må bestille de nødvendige deler, eller produsere selv det som ikke finnes som lagervare. I tillegg finnes det begrensninger pålagt av bilprodusent.

Avdelingen har syv ansatte som tar seg av denne jobben, hvorav fire bygger biler. Han forteller at gjennomsnittlig ombyggingstid for en bil ligger på ca. seks uker. Den dagen vi snakket med ham, kunne han fortelle at de hadde ca. 20 biler i et eller annet stadium av ombyggingsprosessen. Det betyr at en viss oversikt er viktig. Geir påpeker også at det er viktig at alle som jobber der har et hjerte for jobben, og for menneskene som er deres kunder. Man må kunne gi en hjelpende hånd i alle situasjoner som kan oppstå. Når kundene ofte velger å vente mens en jobb blir utført i verkstedet, kan man bli nødt til å være behjelpelig med oppgaver som ligger litt ved siden av bilombyggerjobben. – Vi hjelper så godt vi kan, sier Geir.




Til Danmark for å lære

Leave a reply

Danskene har klart det vi i Norge ikke klarer, nemlig å få funksjonshemmede ut i arbeid. Norge strever med å få funksjonshemmede ut i arbeid, til tross for at arbeidsledigheten er meget lav.

Regionkontorleder Karine Strand ved Norges Handikapforbund, Agder, mener at de funksjonshemmede ofte blir møtt med tiltak som attføring og uføretrygd. Tilbakemeldinger fra funksjonshemmede forteller at de ikke blir tatt på alvor, de blir ikke trodd, og de blir møtt med en «ovenfra og ned-holdning». Dette er en meget uholdbar situasjon, og man må også huske på at mange mennesker som kommer til NAV, har på en eller annen måte «møtt veggen» før de kommer dit. Det betyr at mange kan føle seg underlegne og ressurssvake. Hvis man da i tillegg blir nødt til å slåss mot fordommer uten å få den hjelp man har rett på, vil det bli vanskelig.

Mange vil kanskje gi opp, og ta i mot det som blir tilbudt dem, uansett om det betyr et liv i inaktivitet. Fylkesdirektør i NAV Vest-Agder, Elisabeth Blørstad, sier at hun synes dette er ille, og at dette ikke er holdninger NAV ønsker å ha i sitt system.

Danskene ligger foran
I Danmark har de kommet betraktelig mye lenger i dette arbeidet enn vi har i Norge. Der gikk Arbeidsmarkedsstyrelsen i 2002 inn for å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet. Deres mål var å få 2000 flere funksjonshemmede ut i arbeid pr. år. Blant annet ved hjelp av holdningsendrende arbeid mot saksbehandlerne, har de overgått sitt mål ganske grundig, og det viser seg etter fem års satsning at ca. 8000 har kommet ut i arbeid pr. år.

Hilde Høynes, direktør i NAV Aust-Agder, sier at det ikke er tvil om at vi må se naermere på hvilke tiltak Danmark har gjort for å få til dette. Vi må se hvordan vi kan bruke det i vår egen utvikling av NAV. Det å bli holdt utenfor arbeidslivet har flere negative virkninger, men de to viktigste er kanskje at man blir uten inntekt, og at man ikke får muligheten til å bygge opp et sosialt nettverk. For de fleste mennesker er dette selvfølgelige ting, og man kan sannsynligvis ikke tenke seg inn en slik situasjon.




Sansegang på NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder

Leave a reply

«Sansegangen» som NAV Aust-Agder nå kan tilby funksjonshemmede på Harebakken i Arendal har fått stor oppmerksomhet. –Vi er svært tilfreds med oppmerksomhet omkring slik utradisjonell trening for funksjonshemmede, sier direktør for
Hjelpemiddelsentralen Reidar Aars. NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder har som første sentral i landet laget en «Sansegang».

Det handler om stimuleringshjelpemidler for barn og unger. Utstyret er alt fra musikk-sittesekk til speil, akvarium, bondesjakk, ulike former for kulespill, utstyr som gir lydeffekter når det trykkes på fargeknotter og bruk av mikrofon gir lys/fargeeffekter. Kuledyner virker beroligende. Barna kan kjenne på og utforske utstyret for å stimulere og trene sine ferdigheter.

Stimulerings hjelpemidler er særlig tiltenkt de med større og sammensatte funksjonshemninger. De kan låne utstyr til trening, stimulering og aktivitet. «Sansegangen» gjør det mulig å prøve ut hjelpemidlene, og sammen med fagfolk. Sansestimulering er viktig for alle våre sanser; hørsel, syn, følelser, lukt, smak, balanse/likevekt/rom- og retningsopplevelse og bevegelsessans.

Treningen kan øke deres evne og muligheter til å ta inn informasjon fra omverden og til en bedre og mer helhetlig livskvalitet. Det var de ansatte i Arendal som fikk ideen til sansegangen, og som utarbeidet tilbudet. Gangen ble satt opp på dugnad, og alle ansatte opplever nå at gangen også virker stimulerende og øker trivselen på arbeidsplassen. Dermed bedrer arbeidsmiljøet, arbeidsgleden og gir muligheter for å forebygge og redusere sykefravær hos de som jobber på Hjelpemiddelsentralen.