Alpinutstyr for funksjonshemmede – Hva skal jeg velge?

Utvalget av alpinutstyr for funksjonshemmede er etter hvert blitt stort – heldigvis. Men det kan være vanskelig å vite hvilket utstyr som passer best for den enkelte bruker i forhold til sikkerhet, funksjonsnivå, selvhjulpenhet og ledsagerbehov.

Tekst: Ole-Morten Svenkerud www.sitski.no

Alpinutstyr for sittende funksjonshemmede
Det er blitt mange muligheter for funksjonshemmede i slalåmbakken. De siste åra er det blitt mye utstyr å velge mellom. Det er viktig å gjøre seg godt kjent med hva som finnes, slik at man velger det produktet som passer best. Poenget er jo at man skal bli mer aktiv, ikke samle mest mulig utstyr i garasjen. Utstyr som jeg representer er biski, biski glide og sitski (monoski). Det utvikles stadig flere varianter, men sitski og biski er de mest brukte produktene på markedet.

Jeg har gjennom utdanning, og kurs i USA og Finland, jobb på Beitostølen Helseportsenter og erfaring som landslagstrener i alpint, gjort meg mye erfaringer med ulikt utstyr. Jeg og mine samarbeidspartnere kan gi gode råd og utstyrsanbefalinger i forhold til brukers forutsetninger og familiens erfaringer med aktiviteten.

Hva er riktig utstyr for dere; sitski eller biski?
Sitski er for mange et endelig mål. Det er flott å kunne ferdes selvstendig i bakken, uten hjelp fra andre. Noen, spesielt unge barn, trenger ledsaging i en periode før de greier seg selv i bakken, men de er avhengig å ha brukbar sittebalanse og god funksjon i armene for å greie seg selv. Aktuelle brukere av sitski vil derfor være: ryggmargskadde, paraplegikere, diplegikere, beinamputerte, polio og andre med nedsatt funksjon i beina.

Dersom sannsynligheten er liten for at bruker kan bli selvstendig i slalåmbakken, er biski eller biski glide det riktige alternativet. Biskien er godt egnet for trygg ledsaging. Bruker sitter stabilt og lavt, er godt beskyttet. Det finnes mange muligheter for stropping og ekstrautstyr som kan hjelpe ulike brukere og ledsagere. Biski-brukeren kan få skien til å svinge med liten egeninnsats. Det er bare å flytte vekten litt over på siden, så vil skien svinge av seg selv. Det klarer de fleste brukere med litt øving. Slik blir ikke brukeren «passasjer» i bakken, men fungerer i team med ledsager.

Muligheten for egeninnsats er viktig å ta med seg når man velger utstyr, og det er viktig å søke råd og vink for å bli en best mulig ledsager; både når det gjelder tilpasning av utstyret, utvikling av teknikk og samarbeid mellom bruker og ledsager. Biskien har også et større bruksområde både på snø og is. Kontakt meg for å få tips til riktig bruk av biskien, og hvordan du kan bruke hjelpemiddelet i et utvidet perspektiv.

Typiske brukere av biski er: quadriplegikere, hemiplegikere, muskelsyke, beinskjøre, utviklingshemmede, multihandikappede og tetraplegikere, men også små barn, under skoleålder som vil kunne bli selvstendige i sitski på sikt. Biski er et trygt og godt alternativ på veien mot egen sitski.

BISKI GLIDE
Biski Glide er et helt nytt produkt, og er et godt alternativ til den tradisjonelle biskien. Den har demping som standard og automatisk løft til stolheisposisjon. Den leveres i en standardstørrelse, men har ulike skallseter som passer fra småbarn til voksne. Gliden kan kjøres selv for dem som er litt utrygge eller mangler noe balanse for å være selvstendige i sitski, et godt alternativ for brukere som vil kunne kjøre uten ledsager-
Biski glide er lett å ledsage, trygg og enkel for bruker å håndtere i heis og bakke. For rutinerte biskibrukere som kjører hardere og fortere, kan det være et godt alternativ til den tradisjonelle bi unique. Dempingen er god, og skiene er noe stivere.

God ledsagerteknikk
Det er viktig at bruker og ledsager spiller på lag. Dersom bruker vil den ene veien og ledsager den andre veien, går det rett fram. I prinsippet skal bruker styre skien, mens ledsager kontrollerer bevegelsen. Det kan være at den må dempes eller forsterkes. Ledsager må aldri prøve å dreie/vri biskien. Den svinger ved at den bikkes sideveis, slik at carvingskiene kommer på kant. Svingradiusen er liten, og man kan regulere farten ved å svinge oppover i bakken. Det er vesentlig at ledsager kjenner sine begrensninger, og ikke utfordrer hastigheten for mye.

Denne må alltid ha 100 % kontroll på farten. Hvis man en gang skulle miste kontrollen, er det godt at ledsager alltid er forbundet til biskien med en sikkerhetsline. Denne skal alltid være på, husk at vi også har ansvar for andre alpinister i slalåmbakken. Det er flott at vi har muligheten til å glede oss i alpinbakkene sammen med andre. Det er viktig at vi ferdes sikkert i bakken, slik at vi ikke ødelegger for oss selv og blir utestengt. Så : Kjør med hodet!!

Biskien leveres med standardstropper og heisutløser. Det er kommet nye ski, like ski for alle størrelser. De er basert på de klassiske biskien, men er bedre. Alle biskier har hel polstring innvendig, mer komfortabelt å sitte; mykere og varmere.. Jeg leverer noen enheter med støtdemper. Det er utviklet en løsning jeg er fornøyd med, og dette kan bestilles som ekstra utstyr.

Tilleggsutstyr biski og biski glide
Det er mye tilgjengelig ekstrautstyr, her er en anbefaling ift ulike brukere:
Krykkestaver: Selvstendige brukere av biskien benytter krykkestaver for å holde balansen og sette igang svingene.
Andre med brukbart grep og koordinasjon av overekstremiteter bruker også krykkestaver, selv om de er avhengig av ledsager. Krykkestavene kan justeres på lengde, og kan «flippes» mellom kjørestilling og støttestilling. De med dårlig grep kan få «grepsforsterker».
De som ikke har armer, eller ikke har særlig kontroll på overeks trenger ikke Ledsagerbøyleforlenger: monteres på bøylen, og kan gjøre det mer komfortabelt å ledsage, og man orker lenger. Dette er en fordel, og anbefales alle brukere! Det finnes en kort og en lang variant.

Støtteski: Støtteskiene monteres enkelt bak på sitsen og justeres opp eller ned med nøkkel. Støtteskiene har to funksjoner. De brukes når bruker øver seg på å kjøre selv. Biskien kan kantes fra side til side uten å velte. Ledsager kan øke avstanden og ledsage med line. Dette fungerer bare i flate bakker. Dessuten er det praktisk når bruker skal inn og ut av skien; da velter den ikke.

Mange har støtteskien hengende i bunn av bakken. De setter på støtteskien når man skal ha pause. Man kan sitte i skien og hvile eller spise matpakka uten at den velter. Dette anbefaler jeg alle brukere, primært som støtte i bunn, men også som progresjon for dem som har muligheter til å klare seg mer selv. Husk da, kun flate bakker for ikke å hindre kanting på biskien.

Håndtak: De som har liten kontroll over armer kan holde i et håndtak som monteres på rammen. Det er viktig at også disse brukerne får benytte alt de har av bevegelsesmulighet i armer og overkropp til å svinge skien. Men det er også bra med muligheter for avlastning av armer i perioder. Skien svinger uansett godt med lening av hode og kropp. Mange har vist seg å ha glede av håndtaket til avlastning, og brukere bør gjøres oppmerksom på denne muligheten.
Hodestøtte: De aller svakeste brukerne kan montere hodestøtte. Da blir man sittende ganske fiksert, og ledsager må forsterke bevegelser til bruker for å lage svinger. Slik får selv de med minst kroppskontroll og lavest kognisjon glede av å være i alpinbakken.

De med svært liten hodekontroll og evt lite stabiliserende muskulatur må ofte ha hodestøtte, men det er viktig med liten fart og kontrollerte bevegelser i bakken.

Ledsagerpakke: Enkelte leverandører leverer ledsagerpakke med biskien. Det er viktig at ledsager alltid er forbundet med skien, slik at man unngår uhell og fall. Ledsagerpakka består av sele, slynger og karabiner. Det er viktig å øve på å bruke dette og fokusere på sikkerhet.

Grepsforsterker: for dem som har noe affiserte overeks, men som kan håndtere krykkestaver med hjelp for grepet.
Varmepose: Mange brukere av biski har nedsatt sirkulasjon og egenaktivitet. Disse kan ha større glede av aktiviteten dersom de holder varmen. Sitski Norway kan levere varmeposer til dette formålet.

Støtdemper: noen ledsagere kjører fort (for fort?), og har ønsket støtdemping når bytte til større modell. Selv om jeg presiserer det med fart, har det latt seg gjøre og resultatet er bra. For brukere med spesielt behov for demping (slik dere vurderer det) bør søke om å få med støtdemper. Leveringstiden blir noe lenger, men jeg kan evt låne ut utstyr hvis det tar lengre tid en 3 uker.

Progresjon for ledsager:
Det er ikke vanskelig å ledsage biski, men det er viktig å ta seg god tid og ta det pent i snille bakker. Som ledsager i biskien har man et spesielt ansvar; også for andre utøvere i alpinbakken.
1. Gjør deg kjent med utstyret, ikke overdriv faststropping av brukeren og øv deg på flatmark. Du skal stå i bred posisjon med lavt tyngdepunkt og så stor avstand til biskien som mulig. Husk at du bruker ledsagerpakken.

2. Skøyt deg framover slik at du får litt fart, og len biskien over mot siden. merk deg hvordan skiene svinger av seg selv. Slik skal det også gjøres i nedoverbakke.

3. Gjør deg kjent med stolheisfunksjonen og tenk gjennom hva som skal skje ved påstigning og avstigning på stolheis. Stolheis er mest komfortabelt. Hvis T-krok, prøv å ha biskien foran deg mens du selv sitter på T-heisen. Det er fint å ha en sidemann da blir det mer stabilt. Biskien hviler mot lårene dine. Slik har du mest kontroll og best komfort som ledsager. Hvis tallerkentrekk bør man unngå å henge bak, da snora kan låse seg under gummipakningen på heisen. Hvis utøveren er tung, må du henge bak. Da må du ha på ledsagerlinen, og sørg for at det er folk på nødstoppen.

4. Velg de flateste bakkene og kjør store svinger der du svinger opp i bakken for å regulere farten. Kjør sakte i starten og øv deg på å stoppe. Involver brukeren slik at han bruker kroppen og lener seg godt over. Man må øve fram et godt samarbeid mellom bruker og ledsager, slik at ikke brukeren blir «passasjer på bussen», men er aktivt med i kjøringa. Etter hvert kan du variere svinger og bakker. Sørg for alltid å ha kontroll.

5. Ta det «piano» Søk heller variert terreng, kuler og dypsnø, fremfor å kjøre svinefort. Tenk på andre i bakken. I en kollisjon vil skade andre, og kan innskrenke funksjonshemmedes rettigheter i alpinanleggene.

SSN MONSKI
SSN MONSKI er et helt ny sitski. Den er utviklet gjennom et samarbeid mellom Sitski Norway og El-med, og utstyret produseres og monteres i Hedmark. Sitskien er i aluminium og har svært god kvalitet; lett og stiv ramme, gode støtdempere og ulik setepolstring. Lokal produksjon gjør at vi leverer raskt og kan gi god oppfølging av brukere. Sitski Norway har også utviklet en piggekjelke for snø og is; SSN FLEXIKJELKE. Denne er universell, og kan tilpasses alle brukere; med mange tilpasninger og reguleringsmuligheter; også med skallseter, pulkdrag, støtteski og skøyter.

Sitski Norway har lokale representanter i alle distrikter i Norge; kontakt Sitski Norway for utprøving og mer informasjon. Bruk Sitski Norway – og få de riktige anbefalinger.




Varmehjelpemidler – en orientering

Varmehjelpemidler er betegnelsen på tekstilmateriale i form av vott/sokk eller annet plagg som er påsydd eller påført et elektrisk varmeelement bestående av en tynn og fleksibel varmetråd. Ved å sende en elektrisk strøm fra et oppladbart batteri gjennom tråden, vil det oppstå en varme. Denne tilleggsvarmen skal erstatte kroppsdelens reduserte evne til selv å generere varme, ofte som følge av skader eller annen sykdom som hindrer normal blodsirkulasjon.

Regulering av varmen gjøres enten automatisk med en liten termostat plassert hensiktsmessig i selve plagget, eller
med en utvendig regulator hvor brukeren selv kan stille inn ønsket varme.

Tema informasjon om varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler
Test av varmehjelpemidler

Sikkerhet ved varmehjelpemidler

Produsenten av slikt utstyr har lagt ned betydelig arbeid i å avdekke mulige faremomenter, hvordan de oppstår, og hvordan de kan unngås. Utstyr av denne type er underlagt direktiver for medisinsk utstyr, og kan i Norge godkjennes av NEMKO. Felles for alle er at de kan avgi for høye temperaturer, enten i enkelte punkter eller over større flater. For å unngå slike problemer er det brukt store resurser på testutstyr, produktutvikling og produksjonsmetoder som skal gi sluttproduktet en optimal sikkerhet. Blandt annet benyttes utstyr for langtidsregistrering av temperaturer og termografiske kamera for å avsløre feil, og for å dokumentere utbedringer.

Tilpassing av varmeelement

Selv om det er lagt stor vekt på å lage produkter av høy kvalitet og sikkerhet, vil det alltid være muligheter for at det kan oppstå feil. I de registrerte tilfellene av avvik vi har blitt kjent med, skyldes hendelsene feil sammensetning eller uriktig bruk av utstyr mer enn funksjonsfeil. Den største faren ligger i overoppheting av varmehjelpemiddelet. Ved henvendelse til brannskadeavdelingen ved Haukeland Sykehus har vi fått det råd å ikke la hud utsettes for temperaturer over +42°C over lengre tid. For best mulig tilpassing har leverandøren derfor utarbeidet et måleskjema hvor opplysninger om klientens størrelse, areal som skal tilføres tilleggsvarme og andre relevante data bør fremkomme.

Batterispenning og varmeflate er i utgangspunktet de viktigste kriterier for å dimensjonere et riktig varmehjelpemiddel. For øvrig er følgende vurderinger lagt til grunn ved tilpassing av et varmeelement: Varmehjelpemiddelet skal ikke benyttes som «en øyeblikkelig oppvarmer», men å tilføre klientens kroppdel en tilleggsvarme der vedkommende normalt fryser eller føler seg kald. Varmeflaten skal holde en temperatur på rundt 37°C jevnest mulig fordelt over hele arealet. Det bør unngås punkt- temperaturer på over +42°C . I mange tilfeller er det ønsker om konsentrert varme over skade- eller amputasjonsted. Derfor må ofte et varmehjelpemiddel spesialtilpasses.

Hvem kan søke om varmehjelpemidler?

Ref: Regler for saerskilte hjelpemiddelgrupper – utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen. «Det kan gis stønad til hansker/ votter, sko/sokker og såler med varmeelement dersom sykdom gjør at vedkommende har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre/ tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. I utgangspunkett gis det et sett utendørs vintersko.

Tilstanden vil kunne foreligge ved primær arteriosklerose, vaskulitter og vasospasme i en eller annen form samt ved en rekke andre sykdommer som leddgikt, systemisk lupus erythematosus, kryofibrinogenemi etc. Eller ved svekket muskelfunksjon, for eksempel visse former for cerebral parese, polio o.a. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege og det skal alltid vurderes om andre rimeligere hjelpemidler kan avhjelpe funksjonshemmingen.» Ergoterapeuter og fysioterapeuter står bak de fleste anbefalinger og søknader om hjelpemidler til hjelpemiddelsentralene. Derfor er det viktig at det gis en bedre orientering til denne gruppen om at det finnes tekniske hjelpemidler som kan avhjelpe mange plager.

I vårt arbeid møter vi svært ofte personell innen helsesektoren som sier de ikke visste om at det fantes slike hjelpemidler. Det betyr jo bare at vi må bli flinkere til å informere gjennom de organer som leses av de riktige personene.

Bardum AS – din hjelpemiddelleverandør innen aktivitetshjelpemidler

Det er mennesket som skal være i sentrum. Bardum tilbyr produkter som bedrer livskvalitet. Firmaet ønsker å bidra til at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i hverdagen på lik linje med funksjonsfriske. Bardum har fritidshjelpemidler og hjelpemidler til bruk i daglig aktivitet, både sommer og vinter.

Tekst/Foto: Bardum AS


Bredt utvalg av utstyr til vinteraktiviteter
Snow-comfortBardum tilbyr et bredt utvalg av utstyr. Her er det noe for alle, uansett funksjonsnedsettelse. Det er ingen grunn til at vinteren skal være en tid som man må sitte inne. Søker man lek og moro med barna, tilbys spesialtilpasset akeutstyr. Snow Comfort er en kjelke for barn og voksne med funksjonsnedsettelser som også kan brukes på tur.



PiggekjelkeFor å delta på skøytebanen og i langrennsløypa finnes det piggekjelker med blant annet skallseter i mange ulike størrelser, også for personer med lavt funksjonsnivå.







Ledende sitski-leverandør i Norge
Bardum AS har skiutstyr til sittende alpint i alle kategorier. De gir opplæring slik at ledsager og utøver føler seg trygg i skibakken, og tilbyr spesialtilpasninger av utstyr som dekker alle behov. Bardum arrangerer individuelle kurs og aktivitetsdager over hele landet. Alle som er interessert kan komme for å prøve utstyr. Enten de har utstyr fra før og bare vil få noen tips og råd, eller om de vil prøve sittende alpint for aller første gang. De har 20 utdannede sitskiinstruktører i sin skipool.

Sitski – sittende alpint for personer med funksjonsnedsettelser
Sitski kjøres med ledsager eller alene. Sittende alpinutstyr består av et sitteskall, som ved hjelp av et avfjæret understell er montert på én eller to slalåmski. Utstyret er til bruk i alpinbakke og gjør det mulig for sittende utøvere å kjøre på ski. Man kan kjøre alle typer skiheiser med sitski.

Det finnes flere typer ski for barn og voksen med mange ulike setestørrelser, som passer den enkelte utøver. Et sete med høy rygg kan benyttes til Uniski og Dualski. Den høye seteryggen gir ekstra god støtte og sikkerhet for overkroppen. Ved hjelp av en spesiallaget varmepose holder man seg god og varm.

Skiene har forskjellig bruksområder og setter ulike krav til funksjon hos utøveren. Når utøveren kjører selv bruker han/hun krykkeski, delvis for å holde balansen og delvis for å styre. Dersom utøveren skal bli ledsaget av en annen person er det ikke nødvendig med krykkeski, men med en ledsagerbøyle.

Trygghet for ledsager og utøver
Nybegynnere i sittende alpint anbefales å gå kurs, da dette er en aktivitet som krever innføring fra instruktører som har kunnskap til denne type hjelpemidler.

«Vi møter mange som synes det vanskelig å ta steget ut i bakken som ledsager, og synes det er skummelt med tanke på ansvaret og sitt eget ferdighetsnivå. Med vår fagkompetanse og erfaring holder vi kurs og opplæring både for ledsager og utøver. Det er viktig å komme i gang å få et trygt og grundig utgangspunkt slik at man kan ha glede av skikjøringen og føle seg trygg. Vi anbefaler at man er på et middels nivå, og kan mestre parallellsvinger og hockeystopp. Da er veien kort til skiglede sammen i skibakken!»

Produktoversikt
Praschberger Snowball
Snowball er en sitski for barn med funksjonsnedsettelser. Skien gir barna optimal skiglede både alene i skibakken og sammen med ledsagere. Les mer om Praschberger Snowball

Praschberger Monoski
Praschbergers meget kjente sitski for unge og voksne.
Monoski er en sitski med én ski for unge og voksne som ønsker å kjøre på egenhånd. Denne skien kan fås med benskall i hard plast for ekstrabeskyttelse, og kan også kjøres med ledsagerbøyle. Les mer om Praschberger Monoski

Tessier Uniski
Uniski er en sitski med én ski for egenkjøring og ledsagerkjøring. Dobbel Ledsagerbøylen gir ledsager en komfortabel kjørestilling og trygg følelse. Les mer om Tessier Uniski

Tessier Dualski
Dualski er en sitski med to ski. To ski gir mer stabilitet og er god egnet for tyngre utøvere. Les mer om Tessier Dualski

Tessier Scarver
Scarver er en sitski for aktive utøvere. Med mange tilpasningsmuligheter kan den brukes av både nybegynnere og “proffer“: Les mer om Tessier Scarver

• Lett og stiv ramme
• Justerbar setevinkel
• Justerbart tyngdepunkt
• Kan brukes med én eller to ski
• Fotstøtter
• Deksel for ekstra beskyttelse

Tessier Kartski
Kartski er en sitski for utøvere som vil kjøre sitski alene uten ledsager, men som ikke har balanse til å kjøre Uniski eller Monoski. Les mer om Tessier Kartski

Denne artikkelen er levert av Bardum AS. For mer informasjon om hjelpemidler innen aktivitet, se Bardum AS sine nettsider. Du kan også se hvem som leverer hjelpemidler innen aktivitet i vår produktoversikt. www.bardum.no

Mister sexlysten ved bruk av P-piller

Å få nedsatt sexlyst eller miste den totalt er en vanlig bivirkning for kvinner som bruker P-piller. I de mange diskusjonsforumer på Internett kan man lese om kvinner som forteller at de har mistet sexlysten med å bruke P-piller, og historiene mange. Dette er et stort problem, og kan blir en skikkelig utfordring i parforholdet. Så hva bør man gjøre når man har mistet lysten på sex pga P-pille bruk?

Legene anbefaler å prøve et annet P-pille merke eller bytte til et hormonfritt prevensjonsmiddel. Å bytte P-pille merke har liten eller ingen effekt da alle P-piller inneholder østrogenhemende hormoner som demper lysten. Det er dessverre slik at alle hormonelle prevensjonsmidler vil kunne gi redusert sexuallyst, men det vil kunne variere veldig fra kvinne til kvinne og mellom de forskjellige prevensjonsmidlene, da de inneholder forskjellinge virkestoffer i forskjellige doser/styrke.

P-pillene inneholder østrogenhermende hormoner som effektivt demper lysten. P-pillene hindrer også produksjonen av det lyst-fremmende hormonet progesteron. Når kvinnen ikke går på p-piller, vil det i tiden rundt eggløsning og frem til mens være ekstra høyt nivå av progesteron i kroppen, og hun får naturlig økt lyst.

Hva gjør man når man har mistet sexlysten?

Snakk med partneren din slik at han skjønner at det ikke er han som er problemet, men at dette har oppstått pga av P-pillebruk. Hvis problemet har gått over lang tid, vil din partner mest sannsynlig bli lettet, og bli motivert til å hjelpe deg med å finne et annet alternativ. Les sammen på nettet eller få råd av din fastlege om alternativ prevensjon som ikke inneholder østrogenhemende hormoner. Det finnes alternativer.

PFC Computer
En PFC fertilitetsmonitor beregner de fruktbare dagene, dvs dager man kan bli gravid, med en sikkerhet på 99,3%. Til sammenligning har p-piller en sikkerhet på ca 99,6%. Den høye sikkerheten er medisinsk dokumentert og vist i praksis over mange år. Temperatur og tidspunkt for menstruasjon og eggløsning lagres i PFCen og brukes til kartlegging av brukerens syklus. PFCen registrerer variasjoner i syklusen og tar høyde for disse slik at sikkerheten ivaretas. Les mer om PFC Computer

Kobberspiral
Kobberspiralen har en kobbertråd tvunnet rundt plaststaven. Den skiller konstant ut kobberioner, som påvirker slimhinnen i livmoren. Spiralen gjør at livmorveggen blir mindre mottakelig for en eventuelt befruktet eggcelle. I tillegg fører de til at sædcellene svømmer dårligere, og at transporten av eggceller endres. Alt dette virker sammen, og gjør spiralen til et sikkert prevensjonsmiddel. Kobberionene taes opp av livmorslimhinnen, og skilles senere ut sammen med mensvæsken. Ingenting av kobberet blir lagret i kroppen. Det finnes flere typer av kobberspiraler, men de virker alle nokså likt. Sikkerheten oppgis til ca 99,5%. Les mer om kobberspiral

Kondom
Et kondom er et prevensjonsmiddel i form av et slags futteral, ofte laget av latex, som dekker mannens penis under samleie. Kondom reduserer risikoen for graviditet og for å få kjønnssykdommer som klamydia, gonoré, syfilis eller hiv.

Sikkerheten ved bruk av kondom oppgis til rundt 94 %, men er da beregnet for hele syklusen. Når man vet at kvinnen kun kan bli gravid på 7 dager gjennom en syklus, er sikkerheten på de høyfruktbare dagene rundt eggløsning redusert til ca 75%. Les mer om kondom

Hvilke datahjelpemidler kan du ha krav på?

Datautstyr som er med på å tilpasse behov er til hjelp for mange mennesker i hele Norge. Utstyret er med på å gjøre oppgavene mye enklere for de individuelle på grunn av tilpasningen som blir gjort. Det kan være alt fra å hjelpe til med å lese opp tekst eller rette det du skriver, men hvilke datahjelpemidler har du egentlig krav på? Continue reading