Tag Archives: alpinutstyr

Biski

Biski er et godt egnet alpinutstyr for funksjonshemmede for trygg ledsaging i skibakken. Bruker sitter stabilt og lavt, er godt beskyttet. Det finnes mange muligheter for stropping og ekstrautstyr som kan hjelpe ulike brukere og ledsagere. Biski brukeren kan få skien til å svinge med liten egeninnsats. Det er bare å flytte vekten litt over på siden, så vil skien svinge av seg selv. Continue reading

Sitski

Sitski kjøres med ledsager eller alene. Sittende alpinutstyr består av et sitteskall, en ramme og én eller to Carvingski. Når utøveren kjører selv bruker han/hun krykkeski, delvis for å holde balansen og delvis for å styre. Dersom utøveren skal bli ledsaget av en annen person er det ikke nødvendig med krykkeski, men med en ledsagerbøyle. Utstyret er til bruk i alpinbakke og gjør det mulig for sittende utøvere å kjøre på ski. Uante muligheter for store og små uansett funksjon.

Sitski kommer i flere størrelser fra barn til voksen. Nybegynnere i sittende alpint anbefales å gå på kurs, da dette er en aktivitet som krever innføring fra instruktører som har kunnskap om denne type hjelpemidler. De fleste hjelpemiddelleverandører av sitski holder egne kurs for bruker og ledsager.

Sitski uten ledsager stiller krav til sittebalanse og styrke i overkroppen. Utøveren kjører med krykkeski delvis for å holde balanse og delvis for å styre. Sittende alpint med en ski krever noenlunde lik styrke og bevegelighet i begge armer. Sitski er for mange et endelig mål. Det er flott å kunne ferdes selvstendig i bakken, uten hjelp fra andre. Noen, spesielt unge barn, trenger ledsaging i en periode før de greier seg selv i bakken, men de er avhengig å ha brukbar sittebalanse og god funksjon i armene for å greie seg selv. Aktuelle brukere av sitski vil derfor være: ryggmargskadde, paraplegikere, diplegikere, beinamputerte, polio og andre med nedsatt funksjon i beina.

Tilbake til tema vinterhjelpemidler eller aktivitetshjelpemidler vinter

Hvem kan få en sitski?

SitskiPersoner som har varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne på grunn av skade, lyte eller sykdom, kan få stønad fra folketrygden til hjelpemidler. Sitski er et hjelpemiddel som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet om vinteren. Du kan få stønad til å bedrive aktivitet alene eller sammen med andre. En sitski blir lånt ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og du skal levere hjelpemidlet tilbake når det ikke lenger er i bruk. Folketrygden gir vanligvis stønad til den rimeligste av de hjelpemiddeltypene som dekker brukerens behov.

Leverer din bedrift aktivitetshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer sitski

Sitski Norway AS
Bardum AS

Her kan du kjøre sitski?

Oslo Funkispark: Er tilknyttet Tryvann Vinterpark i Oslo. Åpner mandag 13. januar. På mandagstreffene kan du låne og teste ut utstyr helt gratis. Funkisparken byr på alpint, sitski, langrenn og skiorientering i anlegget under veiledning fra instruktører. Ledsagere med ledsagerbevis står gratis i anlegget. Norges Skiforbund kommer i løpet av sesongen til å holde ledsagerkurs i Funkisparken på mandager.

Beitostølen Helsesportsenter: Tilbyr rehabiliteringsopphold med vinteraktiviteter for barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse. Har eget løypenett, alpinbakke for nybegynnere og et omfattende utvalg av aktivitetshjelpemidler for tilpasning og utprøvning. Les mer om hvordan du kan søke på www.bhss.no, seller sjekk nyhetsoppdateringer på www.facebook.no/helsesportsenter.

Valnesfjord Helsesportsenter: Satser på rehabilitering, her må du søke om opphold hos vurderings- senteret i det aktuelle helseforetaket du der du bor. Tilbyr både tilpasning og opplæring i vintersports-aktiviteter og utstyr. Har tilsagnsmyndighet, det gjør at du kan reise hjem med utstyret. Tlf.: 75 60 2100

Andre vinterhjelpemidler

Biski
Akebrett med og uten ratt/styre
Kjelker
Piggekjelke
Hockeykjelke
Varmehjelpemidler

Lettere å komme seg opp i skibakken med alpinutstyr for funksjonshemmede

Vinteren er over oss, og store og små vil ut i snøen. Da er det godt å vite at det finnes populært alpinutstyr for funksjonshemmede, og at tilgangen til hjelpemidler aldri har vært enklere.

Nordmenn har alltid vært glad i naturen og vinterfjellet, og nå har stadig flere fått øynene opp for at man ikke trenger å bli sittende i hytten selv om man er funksjonshemmet. Sitski er et fantastisk alpinhjelpemiddel som sidestiller brukeren i stor grad med funksjonsfriske i bakken. Mange skremmes av tanken på å skulle sette utfor i skibakken uten å ha kontroll på egen skjebne. Men slik oppleves det stort sett ikke for de som har prøvd ut Sitski.

De siste årene har hjelpemiddelfirmaene utviklet alpinproduktene så godt, at de aller fleste kan komme seg opp i skibakken i trygge og kontrollerte former. Også for de som ikke har god balanse eller koordinasjon finnes det nå en ski for mekanisk kjøring. Her ligger balansen i stor grad i skiene, og man styrer med spaker. Carvingski er standardtype ski på alle modeller. De fleste skiene som selges i dag er ledsagerstyrte. Enkelte brukere vil etter litt trening og mestring oppleve ønske og behov for økt selvstendighet i skibakken. For disse er det mulig å ta bort ledsagerstyringen, og kjøre på egenhånd.

Hjelpemiddelsentralene er opptatt av progresjon, og at alle skal ha mulighet til å utvikle sine evner. Skikjøring er en av dem.
– Oppfølging av bruker og tilpassing av utstyret er enormt viktig, sier Frode Medhus, som har drevet med utvikling
og salg av hjelpemidler i mange år. Setet i en sitski skal oppleves som en slalomstøvel på funksjonsfriske, så da
er det viktig at målene stemmer eksakt når skisesongen er igang. Når det skal velges utstyr er det viktig å prøve ut mangfoldet før man bestemmer seg for hvilket utstyr man skal velge. Både ledsager og bruker bør dessuten
få opplæring i bruken av utstyret før de setter igang på egenhånd.

NAV Rikstrygdeverket dekker kostnadene ved behov for vinterhjelpemidler for funksjonshemmede under 26 år. Dette gjør at flere enn før nå går til anskaffelse av utstyret og bruker det blant annet som en familiær aktivitet. Alle firmaer som produserer og selger ulike vinterhjelpemidler driver dessuten kontinuerlig med opplysning ovenfor funksjonshemmede, noe som videre har skapt en bedre oversikt for brukergruppen.

Ulike typer alpinski for funksjonshemmede:
• Skicart og Cartski styres av utøver med spaker.
• Sitski med en ski
• Sitski med to ski
• Ledsagerstyrt utstyr.

Skicart
Med Skicart sitter man i et seteskall og til rammen er det montert fire ski. Skicarten styres med to spaker, disse spakene er koblet sammen med de fremste skiene. Man kan på Carten montere talemaskin, en- hånds-styring, benstyring, polstringer og spesialstøpte seteskall. Det kan også monteres til en fjærbelastet styrestag som gjør at det kreves minimalt med arm styrke. Skicart kan fås i tre strørrelser, og man må ha lisens for å kunne kjøre den.

Cartski
Cartski er et ganske nytt hjelpemiddel og ligner mye på Skicart. Hjelpemidlet styres med spaker, og har kun to ski. Disse kan kjøres parallelt eller i plogsving, og kan i motsetning til Skicarten brukes i stolheis. Bruker har også en mer sittende posisjon under kjøringen. Sete og ramme tilpasset etter størrelse på bruker.

Sitski med en ski
Sitski med en ski er primært et hjelpemiddel som er beregnet på utøvere som klarer å kjøre alene. Produsenten har mange navn på dette skiproduktet, både Monoski, Uniski Inpact, VFC, og andre. De første sitskiene som kom krevde at brukeren satt med beina rett ut. I dag kan brukeren sitte vanlig med bøyde knær.

Sitski med to ski
Sitski med to ski kan man kjøre alene. Noen opplever at det er enklere å kjøre på to ski i stedet for en. Sitski med to ski krever mindre balanse av brukeren enn hvis man kjører med en ski. Noen opplever også at det gir en spesiell følelse å kjøre med to ski i løssnøen. En av hjelpemiddelprodusentene har utviklet en Sitski med kombinasjonsmulighet hvor bruker kan velge om han vil kjøre med en eller to ski på samme ramme.

Ledsagerstyrt utstyr
Ledsagerstyrt utstyr har hatt en kjempeutvikling og vekst. Denne type utstyr er laget for de som ikke kan kjøre alene, og som må ha helt eller delvis hjelp av ledsager. Den første måten man ledsagerkjørte på i Norge var ved å bruke Skicart med «ledsagerkjepper
». Dette fungerer utmerket, men størrelsen på utstyret gjorde at mange valgte dette bort. Så ble Sitski modifisert,
og bruken av dette hjelpemidlet eksploderte. Også her er det mange meninger om hva som egner seg best. Det som er viktigst er at utstyret fungerer for ledsager og bruker.

Fra 1.1-2008 ble det innført lisens på Biski i Sverige. Det snakkes nå om at dette også skal innføres i Norge fra 1.1-2009. Lokale kurs for mer informasjon. Alle firmaer som selger vintersporthjelpemidler arrangerer kurs i egen
regi, eller ved de lokale hjelpemiddelsentralene, for å opplyse både brukere og formidlere. Ta gjerne kontakt med
leverandørene om når neste kurs skal holdes. Beitostølen Helsesportsenter har dessuten lagt ut en opplæringsbrosjyre på sin hjemmeside, der man kan lære litt mer om bruken av Sitski. Les mer om dette på: www.bhss.no

Alpinutstyr for funksjonshemmede – Hva skal jeg velge?

Utvalget av alpinutstyr for funksjonshemmede er etter hvert blitt stort – heldigvis. Men det kan være vanskelig å vite hvilket utstyr som passer best for den enkelte bruker i forhold til sikkerhet, funksjonsnivå, selvhjulpenhet og ledsagerbehov.

Tekst: Ole-Morten Svenkerud www.sitski.no

Alpinutstyr for sittende funksjonshemmede
Det er blitt mange muligheter for funksjonshemmede i slalåmbakken. De siste åra er det blitt mye utstyr å velge mellom. Det er viktig å gjøre seg godt kjent med hva som finnes, slik at man velger det produktet som passer best. Poenget er jo at man skal bli mer aktiv, ikke samle mest mulig utstyr i garasjen. Utstyr som jeg representer er biski, biski glide og sitski (monoski). Det utvikles stadig flere varianter, men sitski og biski er de mest brukte produktene på markedet.

Jeg har gjennom utdanning, og kurs i USA og Finland, jobb på Beitostølen Helseportsenter og erfaring som landslagstrener i alpint, gjort meg mye erfaringer med ulikt utstyr. Jeg og mine samarbeidspartnere kan gi gode råd og utstyrsanbefalinger i forhold til brukers forutsetninger og familiens erfaringer med aktiviteten.

Hva er riktig utstyr for dere; sitski eller biski?
Sitski er for mange et endelig mål. Det er flott å kunne ferdes selvstendig i bakken, uten hjelp fra andre. Noen, spesielt unge barn, trenger ledsaging i en periode før de greier seg selv i bakken, men de er avhengig å ha brukbar sittebalanse og god funksjon i armene for å greie seg selv. Aktuelle brukere av sitski vil derfor være: ryggmargskadde, paraplegikere, diplegikere, beinamputerte, polio og andre med nedsatt funksjon i beina.

Dersom sannsynligheten er liten for at bruker kan bli selvstendig i slalåmbakken, er biski eller biski glide det riktige alternativet. Biskien er godt egnet for trygg ledsaging. Bruker sitter stabilt og lavt, er godt beskyttet. Det finnes mange muligheter for stropping og ekstrautstyr som kan hjelpe ulike brukere og ledsagere. Biski-brukeren kan få skien til å svinge med liten egeninnsats. Det er bare å flytte vekten litt over på siden, så vil skien svinge av seg selv. Det klarer de fleste brukere med litt øving. Slik blir ikke brukeren «passasjer» i bakken, men fungerer i team med ledsager.

Muligheten for egeninnsats er viktig å ta med seg når man velger utstyr, og det er viktig å søke råd og vink for å bli en best mulig ledsager; både når det gjelder tilpasning av utstyret, utvikling av teknikk og samarbeid mellom bruker og ledsager. Biskien har også et større bruksområde både på snø og is. Kontakt meg for å få tips til riktig bruk av biskien, og hvordan du kan bruke hjelpemiddelet i et utvidet perspektiv.

Typiske brukere av biski er: quadriplegikere, hemiplegikere, muskelsyke, beinskjøre, utviklingshemmede, multihandikappede og tetraplegikere, men også små barn, under skoleålder som vil kunne bli selvstendige i sitski på sikt. Biski er et trygt og godt alternativ på veien mot egen sitski.

BISKI GLIDE
Biski Glide er et helt nytt produkt, og er et godt alternativ til den tradisjonelle biskien. Den har demping som standard og automatisk løft til stolheisposisjon. Den leveres i en standardstørrelse, men har ulike skallseter som passer fra småbarn til voksne. Gliden kan kjøres selv for dem som er litt utrygge eller mangler noe balanse for å være selvstendige i sitski, et godt alternativ for brukere som vil kunne kjøre uten ledsager-
Biski glide er lett å ledsage, trygg og enkel for bruker å håndtere i heis og bakke. For rutinerte biskibrukere som kjører hardere og fortere, kan det være et godt alternativ til den tradisjonelle bi unique. Dempingen er god, og skiene er noe stivere.

God ledsagerteknikk
Det er viktig at bruker og ledsager spiller på lag. Dersom bruker vil den ene veien og ledsager den andre veien, går det rett fram. I prinsippet skal bruker styre skien, mens ledsager kontrollerer bevegelsen. Det kan være at den må dempes eller forsterkes. Ledsager må aldri prøve å dreie/vri biskien. Den svinger ved at den bikkes sideveis, slik at carvingskiene kommer på kant. Svingradiusen er liten, og man kan regulere farten ved å svinge oppover i bakken. Det er vesentlig at ledsager kjenner sine begrensninger, og ikke utfordrer hastigheten for mye.

Denne må alltid ha 100 % kontroll på farten. Hvis man en gang skulle miste kontrollen, er det godt at ledsager alltid er forbundet til biskien med en sikkerhetsline. Denne skal alltid være på, husk at vi også har ansvar for andre alpinister i slalåmbakken. Det er flott at vi har muligheten til å glede oss i alpinbakkene sammen med andre. Det er viktig at vi ferdes sikkert i bakken, slik at vi ikke ødelegger for oss selv og blir utestengt. Så : Kjør med hodet!!

Biskien leveres med standardstropper og heisutløser. Det er kommet nye ski, like ski for alle størrelser. De er basert på de klassiske biskien, men er bedre. Alle biskier har hel polstring innvendig, mer komfortabelt å sitte; mykere og varmere.. Jeg leverer noen enheter med støtdemper. Det er utviklet en løsning jeg er fornøyd med, og dette kan bestilles som ekstra utstyr.

Tilleggsutstyr biski og biski glide
Det er mye tilgjengelig ekstrautstyr, her er en anbefaling ift ulike brukere:
Krykkestaver: Selvstendige brukere av biskien benytter krykkestaver for å holde balansen og sette igang svingene.
Andre med brukbart grep og koordinasjon av overekstremiteter bruker også krykkestaver, selv om de er avhengig av ledsager. Krykkestavene kan justeres på lengde, og kan «flippes» mellom kjørestilling og støttestilling. De med dårlig grep kan få «grepsforsterker».
De som ikke har armer, eller ikke har særlig kontroll på overeks trenger ikke Ledsagerbøyleforlenger: monteres på bøylen, og kan gjøre det mer komfortabelt å ledsage, og man orker lenger. Dette er en fordel, og anbefales alle brukere! Det finnes en kort og en lang variant.

Støtteski: Støtteskiene monteres enkelt bak på sitsen og justeres opp eller ned med nøkkel. Støtteskiene har to funksjoner. De brukes når bruker øver seg på å kjøre selv. Biskien kan kantes fra side til side uten å velte. Ledsager kan øke avstanden og ledsage med line. Dette fungerer bare i flate bakker. Dessuten er det praktisk når bruker skal inn og ut av skien; da velter den ikke.

Mange har støtteskien hengende i bunn av bakken. De setter på støtteskien når man skal ha pause. Man kan sitte i skien og hvile eller spise matpakka uten at den velter. Dette anbefaler jeg alle brukere, primært som støtte i bunn, men også som progresjon for dem som har muligheter til å klare seg mer selv. Husk da, kun flate bakker for ikke å hindre kanting på biskien.

Håndtak: De som har liten kontroll over armer kan holde i et håndtak som monteres på rammen. Det er viktig at også disse brukerne får benytte alt de har av bevegelsesmulighet i armer og overkropp til å svinge skien. Men det er også bra med muligheter for avlastning av armer i perioder. Skien svinger uansett godt med lening av hode og kropp. Mange har vist seg å ha glede av håndtaket til avlastning, og brukere bør gjøres oppmerksom på denne muligheten.
Hodestøtte: De aller svakeste brukerne kan montere hodestøtte. Da blir man sittende ganske fiksert, og ledsager må forsterke bevegelser til bruker for å lage svinger. Slik får selv de med minst kroppskontroll og lavest kognisjon glede av å være i alpinbakken.

De med svært liten hodekontroll og evt lite stabiliserende muskulatur må ofte ha hodestøtte, men det er viktig med liten fart og kontrollerte bevegelser i bakken.

Ledsagerpakke: Enkelte leverandører leverer ledsagerpakke med biskien. Det er viktig at ledsager alltid er forbundet med skien, slik at man unngår uhell og fall. Ledsagerpakka består av sele, slynger og karabiner. Det er viktig å øve på å bruke dette og fokusere på sikkerhet.

Grepsforsterker: for dem som har noe affiserte overeks, men som kan håndtere krykkestaver med hjelp for grepet.
Varmepose: Mange brukere av biski har nedsatt sirkulasjon og egenaktivitet. Disse kan ha større glede av aktiviteten dersom de holder varmen. Sitski Norway kan levere varmeposer til dette formålet.

Støtdemper: noen ledsagere kjører fort (for fort?), og har ønsket støtdemping når bytte til større modell. Selv om jeg presiserer det med fart, har det latt seg gjøre og resultatet er bra. For brukere med spesielt behov for demping (slik dere vurderer det) bør søke om å få med støtdemper. Leveringstiden blir noe lenger, men jeg kan evt låne ut utstyr hvis det tar lengre tid en 3 uker.

Progresjon for ledsager:
Det er ikke vanskelig å ledsage biski, men det er viktig å ta seg god tid og ta det pent i snille bakker. Som ledsager i biskien har man et spesielt ansvar; også for andre utøvere i alpinbakken.
1. Gjør deg kjent med utstyret, ikke overdriv faststropping av brukeren og øv deg på flatmark. Du skal stå i bred posisjon med lavt tyngdepunkt og så stor avstand til biskien som mulig. Husk at du bruker ledsagerpakken.

2. Skøyt deg framover slik at du får litt fart, og len biskien over mot siden. merk deg hvordan skiene svinger av seg selv. Slik skal det også gjøres i nedoverbakke.

3. Gjør deg kjent med stolheisfunksjonen og tenk gjennom hva som skal skje ved påstigning og avstigning på stolheis. Stolheis er mest komfortabelt. Hvis T-krok, prøv å ha biskien foran deg mens du selv sitter på T-heisen. Det er fint å ha en sidemann da blir det mer stabilt. Biskien hviler mot lårene dine. Slik har du mest kontroll og best komfort som ledsager. Hvis tallerkentrekk bør man unngå å henge bak, da snora kan låse seg under gummipakningen på heisen. Hvis utøveren er tung, må du henge bak. Da må du ha på ledsagerlinen, og sørg for at det er folk på nødstoppen.

4. Velg de flateste bakkene og kjør store svinger der du svinger opp i bakken for å regulere farten. Kjør sakte i starten og øv deg på å stoppe. Involver brukeren slik at han bruker kroppen og lener seg godt over. Man må øve fram et godt samarbeid mellom bruker og ledsager, slik at ikke brukeren blir «passasjer på bussen», men er aktivt med i kjøringa. Etter hvert kan du variere svinger og bakker. Sørg for alltid å ha kontroll.

5. Ta det «piano» Søk heller variert terreng, kuler og dypsnø, fremfor å kjøre svinefort. Tenk på andre i bakken. I en kollisjon vil skade andre, og kan innskrenke funksjonshemmedes rettigheter i alpinanleggene.

SSN MONSKI
SSN MONSKI er et helt ny sitski. Den er utviklet gjennom et samarbeid mellom Sitski Norway og El-med, og utstyret produseres og monteres i Hedmark. Sitskien er i aluminium og har svært god kvalitet; lett og stiv ramme, gode støtdempere og ulik setepolstring. Lokal produksjon gjør at vi leverer raskt og kan gi god oppfølging av brukere. Sitski Norway har også utviklet en piggekjelke for snø og is; SSN FLEXIKJELKE. Denne er universell, og kan tilpasses alle brukere; med mange tilpasninger og reguleringsmuligheter; også med skallseter, pulkdrag, støtteski og skøyter.

Sitski Norway har lokale representanter i alle distrikter i Norge; kontakt Sitski Norway for utprøving og mer informasjon. Bruk Sitski Norway – og få de riktige anbefalinger.