Category Archives: Bil

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede. Dersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd, og beregnes på samme måte som beregningen av det rente- og avdragsfrie lånet etter forskriftens § 9. Ved endring av det kjøretekniske utstyret krever ofte trafikkstasjonen at føreren skal ta kjøreprøve og at førerkortet kodes for dette. Opplæringstimer og kostnader forbundet med dette, for eksempel kjørelærerutstyr, gis som tilskudd uten behovsprøving. Hjelpemiddelsentralen vurderer om dette er nødvendig i sin innstilling til bilsenteret. Continue reading

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler

I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler

AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler

Datahjelpemidler

DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler

ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler

VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler


Varmehjelpemidler

VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler

HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler

Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler

SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler

SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler

Gravid hjelpemidler

Gravid hjelpemidlerDet er mange par som sliter med å bli gravide, ofte er det enkle løsninger som skal til for at man skal bli gravid. I tillegg til kosthold og helse er det viktig å holde rede på syklus, eggløsning og hvilke dager du er mest fruktbar. Det finnes flere gode hjelpemidler som kan kartlegge dette for deg. Selv om du og partneren din har vært flinke og aktive, er det ikke sikkert at du blir gravid med én gang. Bare en av fire lykkes i å bli gravide den første måneden de prøver. 60 prosent lykkes i løpet av tre måneder. 80-85 prosent blir gravide innen ett år, mens 90-95 prosent lykkes i å bli gravide i løpet av to år. Resten – fem til ti prosent, regnes for å ha nedsatt fruktbarhet eller fertilitetsproblemer. Les mer om gravid hjelpemidler

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmedeDersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd, og beregnes på samme måte som beregningen av det rente- og avdragsfrie lånet etter forskriftens § 9. Ved endring av det kjøretekniske utstyret krever ofte trafikkstasjonen at føreren skal ta kjøreprøve og at førerkortet kodes for dette. Opplæringstimer og kostnader forbundet med dette, for eksempel kjørelærerutstyr, gis som tilskudd uten behovsprøving. Hjelpemiddelsentralen vurderer om dette er nødvendig i sin innstilling til bilsenteret. Les mer om trafikkskoler


Støtte til transport for personer med funksjonshemninger eller forflytningsvansker

Utgangspunktet for alle transportordninger, også for de som skal dekke funksjonshemmedes og forflytningshemmedes behov, er at dette dekkes av det vanlige kollektive tilbudet.

Det er ikke ansett som en menneskerett å ha egen bil. Veldig mange oppfatter det motsatte, at selv om de er syke/skadde, så har de krav på å benytte bil like mye som de tidligere gjorde. Det må de gjerne gjøre, men da for egen regning – slik som friske personer også gjør. Alle de andre ordningene, om det er TT-kort, grunnstønad og/eller trygdebil, er ment å være et supplement til dette tilbudet. Dette tilbudet er også fremkommet som en erkjennelse av at de offfentlige/ordinære kollektivtilbud ikke er dekkende for alle brukergrupper – særlig ikke de med funksjonsog/ eller forflytningshemminger.

De ordninger som finnes i dag er hovedsakelig:
• Trygdebil (med grunnstønad)
• Grunnstønad
• TT- kort

I tillegg er det enkelte andre ordninger jeg kort skal nevne, så som reisetilskudd ved midlertidig sykdom og i enkelte tilfeller dekning av reiseutgifter når man går på yrkesrettet attføring.

Trygdebil

Trygdebil, eller Stønad til anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel, er hjemlet i Folkstrygdlovens § 10-7h, med tilhørende forskrift. Som sagt over, er det ingen menneskerett å ha egen bil. Samtidig er det en erkjennelse vi må gi, at «alle» ønsker seg egen bil. I tillegg er det klart at bil koster penger – mye penger. Det synes å være en utbredt oppfatning at trygdebil skal være gratis for brukeren. Dette er ikke tilfelle. Ordningen
må ses i sammenheng med grunnstønadsordningen, hvor grunnstønad skal dekke de ekstrautgifter som påføres pga. sykdom. Det vil si at også funksjons- og forflytningshemmede må betale «grunnutgiften» ved å ha bil selv, men at det offentlige subsidierer bilholdet med å dekke ekstrautgiftene.

Trygdebilordningen er to- delt, med hensyn til hvilke behov, og dermed hvilken bil, som søkeren har. Gruppe 1 bil er ordinære personbiler og her står medlemmet fritt i valg av bil, enten ny eller brukt. Medlemmet må selv stå for kjøp av bilen og må sørge for at kjøretøyet er hensiktsmessig og at det vil vare ut stønadsperioden. Dette gjelder også hvis det er behov for spesialtilpasninger. Med gruppe 2 bil menes spesialtilpassede kassebiler, dvs. som hovedregel varebiler som omregistreres til personbiler. Kombibiler og flerbruksbiler omfattes også der dette er den mest hensiktsmessige løsningen, og kassebil er alternativet. Dette kan for eksempel gjelde bil til barn. Det er videre et vilkår at bilen er spesialtilpasset med heis eller rampe. Gruppe 2 biler er prisforhandlet og skal bestilles gjennom hjelpemiddelsentralen.

Det er ingen nedre aldersgrense for bilstønad, men det kan ikke gis stønad til bil til personer som først fyller vilkårene etter fylte 70 år. Medlem som får stønad til bil i gruppe 1, tilstås stønad i form av et tilskudd som ikke er knyttet opp mot noe bestemt kjøretøy, mens medlem som får bil i gruppe 2, tilstås stønad i form av et lån knyttet opp mot et bestemt kjøretøy. Det er viktig å merke seg, at trygdebilen er ment å vare i 11 år, og at det som hovedregel ikke gjøres unntak fra dette. Dvs. at bilen skal kunne brukes i 11, med mindre behovet endrer seg vesentlig. Ihht. forskriften til Ftrl. § 10-7 h, oppstilles følgende vilkår for at stønad til bil kan gis til funksjons- og forflytningshemmede som eget kjøretøy for å: reise til og fra arbeids- eller opplæringssted, utføre sin funksjon som hjemmearbeidende, forhindre eller bryte en isolert tilværelse, avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleiebyrde, og derved bidra til å forhindre innleggelse i helseinstitusjon o.l.

I tillegg kreves det at sannsynliggjort reelt og betydelig behov for transport, og funksjonshemmingen må være av
en slik art at reise med buss, båt, tog, trikk e.l. ikke er mulig eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange det. Det kan ikke gis stønad til anskaffelse av kjøretøy dersom medlemmets behov for transport kan dekkes tilfredsstillende av vedkommendes familie, ved transportordning for funksjonshemmede eller på annen måte, eventuelt med andre former for offentlig støtte som for eksempel grunnstønad eller tilskudd etter skolelovgivningen e.l. Det er også viktig å merke seg at tilskudd og lån er behovsprøvd, og kan bli avkortet/redusert etter inntekt.

Grunnstønad

Grunnstønad (Folketrygdlovens kapittel 6) skal dekke nødvendige ekstrautgifter til en rekke formål, for eksempel
transport. Dette inkluderer også drift av trygdebil. Det er løpende ekstrautgifter til transport som kan danne grunnlag for grunnstønad. Det er ikke grunnstønad som skal ytes for å anskaffe bil eller andre transportmidler. Grunnstønad skal som nevnt subsidiere den økte driftskostnaden som er påført pga. sykdom eller skade. I vurdering skal det vurderes om medlemmet har behov for annen type transport enn tidligere, og om dette medfører ekstrautgifter. Det som vektlegges er blant annet om medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte må bruke transportmiddel hvor han tidligere gikk eller syklet eller han må reise på en dyrere måte enn tidligere. Dersom en ikke kan sammenlikne medlemmets tilstand før og nå, må det sammenliknes med hva «friske personer» vanligvis benytter til samme formål.

I dette ligger at grensen nok er nokså høy. De fleste friske personer har et relativt omfattende og dyrt bilhold i dag, slik at ekstrautgiftene må dokumenteres godt for å få grunnstønad til transport. Slike ekstrautgifter kan være i form av utgifter til drosje, privat kjøring som for eksempel familie og venner forestår, drift av egen bil eller unntaksvis økt bruk av offentlig kommunikasjon. Grunnstønad til drift av egen bil, eller trygdebil, ytes bare dersom det i dag faktisk er en ekstrautgift. Selv om medlemmet bruker egen bil, kan utgiftene til drift av bilen bare legges til grunn dersom bil faktisk er det billigste aktuelle transportalternativet. Dersom det f.eks. viser seg at drosje er et billigere – og samtidig hensiktsmessig – transportalternativ, skal man se bort fra bilutgiftene og legge til grunn de utgiftene medlemmet ville ha hatt ved bruk av drosje.

Grunnstønad til drift av egen bil kan ytes både til reiser knyttet til arbeid, opplæring, eget erverv og til bedring av den alminnelige funksjonsevne. I denne vurdering skal NAV undersøke hvilke utgifter medlemmet hadde til transport tidligere. Dersom medlemmet hadde egen bil, vil det allerede foreligge utgifter til årsavgift, forsikring, drift og vedlikehold, og grunnlaget vil da være de ekstrautgiftene som nå har påløpt. Dette kan være økte driftutgifter, økte forsikringsutgifter eller annet. Vurderingen skal gjøres individuelt og konkret for hver enkelt søker, og det er opp til søker å sannsynliggjøre sine ekstrautgifter. Dette gjelder uavhengig av om det er tilstått stønad til bil etter § 10‑7, eller det er en privatfinansiert bil. Hovedregelen for stønad til drift av bil er at det ytes sats 3, men i enkelte tilfeller kan både lavere og høyere satser benyttes, jfr. det som er sagt over.

TT-kort

Fylkeskommunene har en ordning som kalles TT-kort – Tilrettelagt Transport. Personer som på grunn av funksjonsog/
eller forflytningshemming har betydelige problemer med å bruke ordinære kollektive transportmidler, kan søke om å komme inn under ordningen med TT-kort. Søknaden skal fremsettes overfor sosialtjenesten i kommunen. TT-kortene skal brukes til fritidsreiser, enten med drosje eller annen spesialtransport. Ingen har rettskrav på TT-kort, og det gjøres en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor søker kan tildeles et gitt antall turer/kort.

Reisetilskudd

NAV yter reisetilskudd som et virkemiddel for å holde yrkesaktive personer helt eller delvis i arbeid. I disse tilfellene yter man reisetilskudd i stedet for sykepenger eller rehabiliteringspenger. Tilskuddet skal gå til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet, slik at mottaker «slipper» å gå sykmeldt pga. transportproblemer. Det er kun yrkesaktive (arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere) som har behov for transport til/fra arbeidsstedet på grunn av helseplager som kan få reisetilskudd. I vurderingen skal NAV se på om transportbehovet er midlertidig. Det er i utgangspunktet ingen begrensning av antall dager det kan ytes reisetilskudd. Det er transportbehovet som må være midlertidig, ikke sykdommen eller skaden. Denne ordningen ligner litt på grunnstønad, i alle fall ved beregningen. NAV foretar en beregning hvor de ordinære reiseutgifter til og fra arbeidsstedet trekkes fra, og man får dekket ekstrautgiftene. Refusjonen utbetales når NAV har fått kvittering
på transportutgiftene. Dekning av reiseutgifter knyttet til yrkesrettet attføring Hvis man er i tiltak på yrkesrettet attføring, ytes stønad til dekning av nødvendige utgifter til daglige reiser i forbindelse med attføringstiltaket. Dette følger av forskrift av 11. september 2001 nr. 1079 om yrkesrettet attføring § 2-4.

Trafikkskoler kjøreopplæring funksjonshemmede

Oversikt over trafikkskoler som tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede fordelt på 19 fylker i Norge. Klikk på ditt fylke for å finne trafikkskoler som tilbyr trafikkopplæring for personer med handikap i ditt distrikt. Du kan kontakte trafikkskolene direkte, samt besøke deres nettsider. Finn trafikkskolene i ditt fylke. Continue reading

NAV lanserer nettløsning for søknad av trygdebil og biltilpasning

NAV lanserte nylig en nettløsning for søknad av trygdebil og biltilpasning på internett. Den nye løsningen skal gjøre saksbehandlingen langt enklere enn før. Den obligatoriske veiledningssamtalen, papirskjemaet og papirkopier av all dokumentasjon er nå historie for et flertall av de cirka 5000 søknadene om bil og bilutstyr som Nav mottar hvert år.

Når du skal fylle ut den nye søknaden, går du inn på www.nav.no. Du kan bruke pc eller mac, nettbrett eller smarttelefon. Uansett hva søknaden gjelder, vil du bli veiledet gjennom søknaden trinn for trinn. Du vil få informasjon underveis om regler og krav som stilles for å få søknaden innvilget. Og du vil få beskjed om du har glemt informasjon og vedlegg eller utelatt et punkt i søknaden.

Les også
Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
Bilkjøring med joystick
Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede

Nav ønsker at flest mulig bruker den elektroniske søknaden. Men to grupper av søkere er henvist til å gjøre det på gamlemåten. Dette gjelder verger som fyller ut søknaden på vegne av en annen person, og foreldre med funksjonshemmede barn. I begge tilfeller er selve stønaden knyttet til en person som selv ikke kan signere elektronisk. Muligheten til å søke manuelt, er ikke blokkert for andre heller. Om man for eksempel har lese- og skrivevansker, eller av andre grunner trenger bistand til å fylle ut søknaden, er det fortsatt mulig å få hjelp. Du kan komme til Nav-kontoret og få hjelp til å fylle ut søknaden der. Det er også mulig å ringe bilsenteret på hjelpemiddelsentralen hvis det er noe man lurer på underveis.

Førerkort for funksjonshemmede

Klar for førerkortet, men trenger en innføring av retningslinjer og regelverk for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede? Dersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til førerkort. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvet og beregnes på samme måte som ved støtte til bil.

Kjøreopplæringen til førerkortet foregår ved kjøreskoler som har gjennomført spesialundervisning ved Statens trafikklærerskole. Ofte vil disse skolene disponere bil med automatgir og spesialutstyr. I en del tilfeller er funksjonshemmingen av en slik art at kjøreopplæringen bare kan skje i eget motorkjøretøy med spesielt teknisk utstyr. Dersom kjøreskolen ikke disponerer kjøretøy med tilstrekkelig utstyr, kan det være aktuelt med en midlertidig montering av ekstra spesialutstyr i medlemmets motorkjøretøy mens opplæringen foregår.

Trafikkskoler som tilbyr opplæring til førerkort for funksjonshemmede?

Førerkort for funksjonshemmede

Førerkort for funksjonshemmede

Det finnes flere kjøreskoler i hvert fylke som tilbyr opplæring til førerkort for funksjonshemmede. Trafikkskolene har gjennomfort spesialkursene, og er godkjent av Statens Vegvesen, og er i tillegg medlemmer av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund ( ATL ). Se oversikt over trafikkskoler som tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede

Retningslinjer for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede
NAV har utarbeidet en god oversikt over retningslinjer for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede. Den tar for seg ulike problemstillinger, regelverk, og veiledning til søknad om tilskudd til førerkort. Det kan være lurt å lese denne innen det søkes om tilskudd til førerkort, da den vil gi deg en forståelse av retningslinjer og regelverk som følges. Les mer om kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede.


Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede

Du kan søke kommunen du bor i om parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede. Tillatelsen gir deg rett til å parkere på offentlig skiltet og reservert handicap parkeringsplass uten at du betaler avgift, og behøver å følge den lengste fastsatte parkeringstiden. Parkeringstillatelsen har vanligvis en varighet fra to til fem år, og gis til bilfører eller passasjer som har særlig behov for å finne parkeringsplass i tilknytning til bosted, arbeid og annen aktivitet.

Hva er en parkeringstillatelse?

Parkeringstillatelsen for funksjonshemmede og forflytningshemmede er en tillatelse til å parkere på merkede parkeringsplasser. Parkeringstillatelsen er et handicap parkeringskort utstedt til deg som person. Det at parkeringstillatelsen er personlig, betyr at tillatelsen følger den personen den er gitt til uavhengig av bil. Parkeringskortet skal ligge godt synlig i bilruten, og parkeringstillatelsen gir deg rett til å parkere på spesielt oppmerkede parkeringsplasser merket for funksjonshemmede med avgiftsfritak og, i en del tilfeller, utvidet tidsbegrensning. Parkering på handikapplasser på parkeringsplasser som drives av private parkeringsselskap, må du som regel betale avgift.

Søknad om parkeringstillatelse

Parkeringskort funksjonshemmede

Parkeringskort funksjonshemmede

Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede skal sendes til kommunen du bor i. De største kommunene har en egen parkeringsetat. De fleste kommuner gir informasjon om hvor du kan søke om parkeringstillatelse på sine nettsider. Eventuelt kan du kontakte servicetorget i kommunen. I søknaden om parkeringstillatelse må du beskrive dine behov for parkering slik at det tydelig fremgår hvor, og hvor ofte du må parkere. I tillegg kan det være lurt å si noe om du eventuelt trenger større plass, for eksempel ved at bildøren må være vid åpen for å komme inn og ut av bilen. I legeerklæringen er det forutsatt at legen din beskriver forflytningsevnen din grundig, slik at kommunen skal kunne vurdere behovet ditt i forhold til opplysningene i søknaden. Det kan være lurt å være tilstede når legen fyller ut skjemaet, slik at alle sider ved saken blir synliggjort.

Dersom du har fått innvilget tillatelse fra tidligere og ønsker å søke igjen, er det viktig at søknaden sendes senest en til to måneder før utløpsdatoen på det tidligere utstedte kortet. Husk å fylle ut søknadsskjemaet nøyaktig og legg ved ny legeerklæring.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken om parkeringstillatelse. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper. Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Hvor kan parkeringstillatelsen benyttes?

– På reserverte parkeringsplasser for bevegelses/forflytningshemmede angitt ved offentlig
trafikkskilt nr. 552 og nr. 807.8
– På offentlige avgiftsparkeringsplasser uten å betale avgift og utover fastsatt lengste parkeringstid.
Dette gjelder ikke hvis det også for bevegelseshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid
– På steder der det er innført boligsoneparkering
– I utlandet i den utstrekning det enkelte land fastsetter.

Parkeringstillatelsen gir fritak for avgift i alle landets bomringer. På frittstående ikke offentlige bomstasjoner må du betale avgift. Parkeringskortet gir også fritak for betaling av piggdekkavgift.

Les også
Retningslinjer for parkeringstillatelse fastsatt av Samferdselsdepartamentet
Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
Bilkjøring med joystick