Category Archives: Synshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Behovet for kommunikasjonshjelpemidler er stort og det finnes mye på markedet. I denne oversikten tar vi for oss hva som finnes av kommunikasjonshjelpemidler.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Det er et mål at kommunikasjonshjelpemidler skal bidra til at mennesker kan delta aktivt i de kommunikasjonssituasjoner og aktiviteter de selv velger. Ved bruk av kommunikasjonshjelpemidler åpner mulighetene for mange måter å kommunisere på, som for eksempel bruk av gester, mimikk, kroppsspråk og ulike hjelpemidler.
Det handler om å kunne uttrykke seg på måter som er forståelig for samtalepartneren, slik at en kan utveksle informasjon og formidle sine tanker, følelser og ideer.

At mennesker som på ulikt vis har vansker med å kommunisere får tilgang til alternative måter å uttrykke seg på, er blant annet viktig for å bevare eller utvikle en kommunikativ selvstendighet. Kommunikativ selvstendighet betyr for eksempel at en har mulighet til å fortelle om seg selv eller ting som opptar en, sette ord på følelser og å kunne gi uttrykk for hva en vil eller ikke vil. Kommunikativ selvstendighet utelukker imidlertid ikke at personen kan ha behov for andres hjelp eller støtte til å uttrykke seg. Kommunikasjonshjelpemidler kan bidra til at personen opplever større grad av kontroll over eget liv og makt over egen skjebne. Kommunikasjon er viktig for å komme i
kontakt med andre. Kommunikativ selvstendighet vil kunne være med på å styrke ens følelse av egenverd og selvrespekt, samt selvstendighet på andre områder. Å oppfatte seg selv som en person som kan uttrykke seg og delta aktivt i kommunikasjon vil kunne ha positiv betydning for ønske og den videre motivasjonen til å kommunisere.

Hvem kan få kommunikasjonshjelpemidler?

KommunikasjonshjelpemidlerFor å få hjelpemidler må vanskene med tale og språk være varige (minst to år), og hjelpemidlet må være hensiktsmessig og nødvendig for at du skal kunne kommunisere bedre. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke. Hvis du er usikker på hva du trenger, er det best å søke råd hos noen som kan hjelpe deg. Vi anbefaler at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor. De har god erfaring med å utrede behov og å søke, og vil også kunne følge deg opp hvis du ønsker det. Har du behov for tilrettelegging eller hjelpemidler på skolen eller på arbeidsplassen, er det naturlig å ta kontakt med læreren, arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten der du jobber. I de fleste tilfeller får du svar på søknaden innen en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Klikk for NAV sitt søknadskjema for kommunikasjonshjelpemidler

Hvilke kommunikasjonshjelpemidler kan man få?

Det finnes mange kommunikasjonshjelpemidler på markedet. Alt fra enkle symboler til avanserte datamaskiner. Vi har i denne oversikten tatt for oss de viktigste hjelpemiddelgruppene innen kommunikasjonshjelpemidler.

Alternativ Supplerende kommunikasjon – ASK

ASK Alternativ Supplerende KommunikasjonDe som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, er barn, ungdommer og voksne som helt mangler tale eller som har tale som er svært vanskelig for andre å forstå. En del vil også ha mangelfull forståelse av talespråk på grunn av medfødte eller ervervede skader. De befinner seg i alle aldre og vil ha stadig nye behov for opplæring og tilrettelegging gjennomoppveksten og senere i livsløpet. Opplæring og tilrettelegging for mennesker med ervervede vansker vil ofte på viktige måter være forskjellige fra den mennesker med utviklingsmessige vansker trenger. Les mer om Alternativ Supplerende Kommunikasjon – ASK

Talehjelpemidler

TalehjelpemidlerTalehjelpemidler som hjelper en person som mangler stemme med å snakke og bruke stemmen. Databaserte talehjelpemidler har dynamisk skjerm hvor symbolene skiftes automatisk alt etter de valg barnet foretar. Disse talemaskinene kan styres med èn bryter, og barn med omfattende bevegelsesproblemer kan derfor betjene kommunikasjonshjelpemidlet selv. Talemaskiner er godt egnet til samtale i gruppe. Les mer om talehjelpemidler

Leverer din bedrift kommunikasjonshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer kommunikasjonshjelpemidler?

Abilia

Abilia KommunikasjonshjelpemidlerAbilia utvikler, produserer og selger moderne hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser innen områdene Kommunikasjon, Kognisjon, Varsling og Omgivelseskontroll. Abilia er en sammenslåing av de fire selskapene Gewa AB, Falck Igel, Handitek og Toby Churchill. Vi er etablert i Sverige, Norge og Storbritannia. Navnet Abilia kommer fra det engelske ordet ”ability” som betyr å evne, å mestre. Gjennom å gi mulighet til å øke egen mestring ønsker vi å gi mennesker uansett funksjonsnedsettelse mulighet til økt selvstendighet og trygghet i hverdagen. Les mer om Abilia

BARNAS språksenter

BARNAS språksenter kommunikasjonshjelpemidlerBARNAS språksenter ønsker å hjelpe de barna som sliter mest med språket sitt. Vi arbeider både med å bedre munnmotorikk og med å la barna som ikke får sagt alt de ønsker med munnen få tilgang til symbolspråk. Vår erfaring er at det er mange barn som trenger hjelp, og de trenger tett oppfølging over tid. Språk er noe av det aller aller viktigste vi kan gi et barn. Det krever høyt fokus og tett oppfølging når språket ikke kommer av seg selv. Les mer om Barnas språksenter

Cognita

Cognita kommunikasjonshjelpemidlerCognita forenkler den digitale hverdagen og bidrar til mestring. Vi er opptatt av at du, og den du bryr deg om, skal kunne benytte kommunikasjon på lik linje med alle andre. Cognita har et team som vet mye om alternative måter å kommunisere på, både med mennesker og maskiner. De ser behov og løsninger fra brukersiden. Våre verdibegreper er Innovasjonsevne, Respekt og Gnist. Innovasjonsevnen er vi stolte av. Vi har stor respekt for utfordringene personer med kognitive begrensninger står overfor i hverdagen. Gnisten i øynene til en fornøyd bruker tenner oss til nye utfordringer og utvikling. Les mer om Cognita

me too

Me tooMe too leverer symbolspråk for de som snakker med symboler fordi de trenger noe annet enn talespråk og tegnspråk. Årsak spiller ingen rolle, de er det mange av. Det er målet, nettopp det å få et SPRÅK som er drivkraften. Og om vi snakker om symboler, bilder/foto eller ordbilder som symboler, spiller heller ingen rolle. Poenget er at barn, som ikke kan snakke med munnen, bruke tegn med hendene eller lese og skrive trenger en måte å kommunisere på. De trenger symbolspråk. Les mer om me too

Dagligdata AS

Dagligdata kommunikasjonshjelpemidlerDagligdata driver med ytvikling, handel, service, undervisning og konsulentvirksomhet i IKT-bransjen, med hovedfokus på hjelpemidler for kommunikasjonshemmede som benytter tegnspråk eller tegn som støtte i sin daglige kommunikasjon. Dagligdata bidrar til at alle selv skal kunne velge hvem de vil snakke med – om hva som helst – når som helst. Eller for å si det på en annen måte: Bedre kommunikasjon for flere. Les mer om Dagligdata

Gewa AS

Gewa kommunikasjonshjelpemidlerGewa er formidler hjelpemidler innen omgivelseskontroll, hørsel, kommunikasjon, syn, varsling og velferdsteknologi. Gewa har som mål gjennom faglig dyktighet og tverrfaglig kompetanse, å utvikle seg til å bli en ledende leverandør på det norske markedet av elektroniske hjelpemidler for mennesker i alle aldre med nedsatt funksjonsevne. Gjennom et bredt samarbeid med hjelpemiddelsentralene, hørselssentralene og andre fagmiljøer innen Gewa´s produktområder. sørger man for opplæring av fagpersonell over hele landet. Sammen tilstreber vi å finne den best mulige løsningen for hver enkelt bruker. Les mer om Gewa

Normedia AS

NorMedia kommunikasjonshjelpemidlerNormedia tilbyr løsninger for inkludering og undervisning for alle alderstrinn. Normedia´s mange årige engasjement har resultert i en omfattende kompetanse på dataprogrammer for barn. Mange internasjonale kontakter gjør at vi kan velge blant gode utenlandske programmer. De beste av disse oversettes og bearbeides til norske forhold. En stor del av programmene og utstyret vi tilbyr er laget for spesialundervisning og tilrettelagt undervisning. Les mer om Normedia

Tobii Dynavox

Tobii dynavox kommunikasjonshjelpemidlerTobii DynaVox er den ledende leverandøren av berøring og eye tracking baserte hjelpemidler, maskinvare og programvare for de med kommunikasjon og mobilitet utfordringer. Tobii Dynavox har hjulpet tusenvis av personer med nedsatt funksjonsevne som afasi, autisme, cerebral parese, ALS, muskeldystrofi, Retts syndrom og ryggmargsskade til et fyldigere og rikere liv. Tobii DynaVox står i forkant av hjelpemidler og spesialundervisning, og presser grensene for hva som er mulig for å levere av de mest avanserte, effektive kommunikasjonhjelpemidlene.. Les mer om Tobii Dynavox

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler

I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler

AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler

Datahjelpemidler

DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler

ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler

VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler


Varmehjelpemidler

VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler

HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler

Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler

SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler

SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler

Gravid hjelpemidler

Gravid hjelpemidlerDet er mange par som sliter med å bli gravide, ofte er det enkle løsninger som skal til for at man skal bli gravid. I tillegg til kosthold og helse er det viktig å holde rede på syklus, eggløsning og hvilke dager du er mest fruktbar. Det finnes flere gode hjelpemidler som kan kartlegge dette for deg. Selv om du og partneren din har vært flinke og aktive, er det ikke sikkert at du blir gravid med én gang. Bare en av fire lykkes i å bli gravide den første måneden de prøver. 60 prosent lykkes i løpet av tre måneder. 80-85 prosent blir gravide innen ett år, mens 90-95 prosent lykkes i å bli gravide i løpet av to år. Resten – fem til ti prosent, regnes for å ha nedsatt fruktbarhet eller fertilitetsproblemer. Les mer om gravid hjelpemidler

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmedeDersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd, og beregnes på samme måte som beregningen av det rente- og avdragsfrie lånet etter forskriftens § 9. Ved endring av det kjøretekniske utstyret krever ofte trafikkstasjonen at føreren skal ta kjøreprøve og at førerkortet kodes for dette. Opplæringstimer og kostnader forbundet med dette, for eksempel kjørelærerutstyr, gis som tilskudd uten behovsprøving. Hjelpemiddelsentralen vurderer om dette er nødvendig i sin innstilling til bilsenteret. Les mer om trafikkskoler


Leselist

En leselist er en innretning som viser tegn fra skjermen som punktskrift (Braille) på en eller to linjer, med til sammen fra ca. 40 tegn (én linje) til ca. 80 tegn (to linjer). Hvert tegn består av åtte punkter, mot det opprinnelige Braille-systemets seks punkter. Hvert tegns åtte punkter består av små «pinner», som blir hevet ved hjelp av en elektromekanisk innretning, som igjen blir styrt av et program som konverterer skjermens tekst til signaler, som kan brukes til styringen av punktene.

Funksjonene til en leselist er å presentere elektronisk tekst som punktskrift og å lette synshemmedes navigasjon innenfor et grafisk brukergrensesnitt. For å løse disse to oppgavene, er leselisten utstyrt med en leselinje, en markørhenter, samt navigasjonstaster. Videre kan leselinjen gjengi knappvalget i en dialogboks. Hvis man eksempelvis har en dialogboks med tre knapper, «ja», «nei» og «avbryt», vil disse tre ordene vise seg på leselinjen. Over hver bokstav på leselinjen er det en liten knapp på leselisten. Trykker man for eksempel på knappen over j eller a i ordet «ja», er det ekvivalent med å trykke på «ja» i dialogboksen. Når man skriver en tekst, kan man hele tiden lese det skrevne på leselinjen og dermed finne eventuelle skrivefeil underveis.

For å skrive benytter synshemmede vanlig tastatur. Det er da påkrevet å benytte touch-metoden, hvor man tar utgangspunkt i bokstavene f og j, som er merket med forhøyninger. Det er nå vanlig at man kombinerer leselist med talesyntese.

Blind arbeidstaker

Er det urimelig å ha de samme vilkår som seende arbeidstakere når man er sterkt synshemmet? Magnar Høgalmen er ansatt hos Bojo AS. Han er ikke helt blind, men skimter kun lys/skygge, eller store kontraster.

– Det er som å se gjennom en tykk plastsekk, sier han. Tore Simensen fortalte at Magnar er ansatt hos Bojo på samme vilkår som alle de andre ansatte. Han har de samme krav til kompetanse og effektivitet som de andre, og han har samme lønn som de andre. Han har ingen andre, spesielle tilpasninger enn en bærbar pc med talesyntese og en leselist.

Ergostarts medarbeider, som ikke har innsikt i synshemmedes hverdag, trodde kanskje at dette hørtes noe hensynsløst ut. I følge Magnar selv, er det ikke noe problem for ham å utføre de oppgaver som jobben innebærer. Som blind må han nok planlegge litt mer, men det blir man vant til, og det blir helt naturlig. Magnars jobb innebærer blant annet en del reising rundt om i landet, hvor han avholder kurs og driver opplæring for både brukere og fagpersonell. Han synes ikke vilkårene er hensynsløse i det hele tatt. Det er helt naturlig for ham at kravene er de samme.

Ergostarts medarbeider fikk demonstrert hvordan leselist og talesyntese gir synshemmede muligheter til å holde seg
informert og søke informasjon via internett. Og igjen, når man er uvitende, blir man forbløffet over hvor enkelt det ser ut.

– Det er ikke noe hokus-pokus, kun en annen måte å benytte datamaskinen på. Behovet for en annen måte å navigere på
gjør at bruk av hurtigtaster, og å lytte til talesyntesen, som forteller hvor du er, gjør det naturlig. Dette viser at det behøver ikke være en belastning for en bedrift å ansette arbeidstakere med f.eks. synshemning. Selvfølgelig kan det være store individuelle variasjoner, det er helt naturlig, men man må ikke gjøre det verre enn det egentlig er.
– Det kommer selvfølgelig an på arbeidstakeren, men i dette tilfellet var det verken ønskelig eller nødvendig med spesielle tiltak, sier Tore Simensen. – Magnar er en ressurs for oss, nettopp fordi han har en synshemning.

Brailleskrift

Louis Braille er oppfinneren av punktskriftsystemet som kalles Braille. Louis Braille ble født den fjerde januar 1809 i Frankrike. Som treåring mistet han synet på begge øynene. Som ti-åring fikk han innvilget et stipend som ga ham muligheten til å begynne ved skolen Institution des Jeunes Aveugles. Ved denne skolen lærte de blinde å lese ved å føle opphøyde bokstaver med fingrene. De kunne imidlertid ikke skrive.

13 år gammel fant Braille opp et punktskriftsystem, som var inspirert av kaptein Charles Barbier sitt system, som han hadde utviklet for at soldatene kunne sende og lese meldinger om natten. Brailles system besto av seks punkter hvor mønsteret anga bokstaven. Knapt 16 år gammel hadde Braille sitt sekspunktssystem ferdig. Fire år senere var hele systemet ferdig utviklet, med notesystem og skrivemåte for tall og matematiske tegn. Samme år tillot direktør Pignier ved Institution des Jeunes Aveugles at Brailles punktskrift ble benyttet i undervisningen. Braille ble senere professor ved denne skolen, og virket der til sin død i 1852.

Også synshemmede kan surfe på nettet!

Synshjelpemidler

Synshjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Har du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Mange klarer seg med forskjellige spesialluper.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Hvem kan få synshjelpemidler?

Er synsevnen din redusert til ca. 6/18(0,33), vil du sannsynligvis ha problemer med å lese avisen på vanlig leseavstand. Du regnes da som synshemmet eller svaksynd. Hvis synsnedsettelsen er varig (over to år), kan du ha rett til synshjelpemidler. Også andre alvorlige synsdefekter som redusert synsfelt, nedsatt kontrastsyn eller dårlig mørkesyn kan gi rett til hjelpemidler.

Årsaken(e) til nedsatt syn må diagnostiseres av øyelege. Aktuelle hjelpemidler må være både nødvendige og hensiktsmessige for at du skal kunne fungere i dagliglivet eller i arbeidslivet.

Riktig søknad gir raskere svar

Når du eller noen av dine nærmeste får behov for et hjelpemiddel, tar dere kontakt med kommunehelsetjenesten der dere bor. Er det behov for hjelp til utredning og utprøving sender kommunehelsetjenesten, øyelege eller andre en henvisning til NAV Hjelpemiddelsentral. Aktuelt hjelpeskjema fylles ut og vedlegges søknadsskjema. Du kan få raskere svar hvis du selv skaffer den informasjonen som NAV Hjelpemiddelsentral trenger for å behandle søknaden.

Vedlegg til søknaden om synshjelpemidler

Diagnose og erklæring fra øyelege. Søknaden sendes NAV hjelpemiddelsentral i fylket ditt. De fleste søknader blir avgjort i løpet av en måned. Maksimal behandlingstid er seks måneder.

Hva kan du få av synshjelpemidler?

Svaksyntoptikk

Det finnes en rekke optiske hjelpemidler (luper, lupebriller, kikkerter, kikkertbriller etc) som du på visse vilkår kan få stønad til. Du kan få filterbriller hvis du er unormalt sterkt lysømfintlig.

Leverer din bedrift synshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Andre synshjelpemidler

ADL hjelpemidler (praktiske hjelpemidler i dagliglivet), datahjelpemidler, orienteringshjelpemidler, belysningshjelpemidler, hjelpemidler for skriving og lesing av punktskrift og daisyspillere for å høre lydbøker er andre eksempler på synshjelpemidler som kan være aktuelle.

Vanlige briller

Vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer brytningsfeil i øyet (langsynthet, nærsynthet eller skjeve hornhinner) dekkes ikke. Det finnes visse unntak for barn/unge under 18 år samt ved noen spesifikke øyelidelser.

Når kan du få utlevert hjelpemidlet?

Hvis hjelpemidlet finnes på lager, tar det normalt to uker fra søknaden er behandlet til hjelpemidlet blir levert til kommunen. Hvis man må bestille hjelpemiddelet, kan det ta opptil fem uker.

Artikler relatert til synshjelpemidler

Hverdagshjelperne
Bojo AS – de synshemmedes håp
Tre store nyheter innen synshjelpemidler
Tre nye norske DVD filmer med synstolking
Leselist
Blind arbeidstaker
Taktilt tegnspråk
Eikholt Ressurssenter for døvblinde
Hvor blind og døv er du egentlig blitt av å se og høre
Adaptor AS med fokus på hele mennesket