Atterås Ortopediteknikk – Velkommen til starten på en ny hverdag

«Velkommen til starten på en ny hverdag» – er mottoet til daglig leder Kjetil Atterås og de 22 ansatte ved Atterås Ortopediteknikk. På Krambua i Fjøsangerveien holder Atterås Ortopediteknikk til, og det er nesten ingen grenser for hva de kan lage av proteser og andre ortopediske hjelpemidler. Med iver og lyst lager de spesielle ting etter brukerens behov. Deres målsetning er å være en servicebedrift med høyt faglig nivå som yter det beste for protesebrukerne. Kunden er i fokus fra det første møtet til det ferdige hjelpemiddelet er klart til å taes i bruk.

I lyse og trivelige lokaler holder Atterås Ortopediteknikk til, og Ergostarts utsendte medarbeider får en omvisning i de forskjellige rommene. Daglig leder, Kjetil Atterås, viser og forklarer meg hva som lages, og hvordan det gjøres. I tilpasningsområdet, hvor det er en gangbane og en tredemølle, foretar de en videoanalyse av brukeren. Vi går videre gjennom produksjonslokalet, som ble ferdig i desember 2007.

Atterås Ortopediteknikk er ISO:9001 og ISO:13485 sertifisert, noe som innebærer et strengt sikringsopplegg og kontroll. Her ser jeg ovner, symaskiner, en 3D scanner og arbeidsbenker. I sliperommet er det en kjempestøvsuger som er festet under taket, og den suger opp alt slipestøvet. Et annet sted står en maskin som freser ut de scannede produktene. Neste trinn er støperommet hvor protesehylsen blir laget av kompositt. Alle steder er det ordentlig og oversiktlig. Ellers er det flere kontorer hvor de tar imot pasienter. I gangene henger mange store, festlige fotografier av mennesker med amputasjoner, som fotograf Dag Eivind Thorenfeldt har tatt.

Haukeland Universitetssykehus
Kjetil forteller at Atterås Ortopediteknikk har et avdelingskontor på Ortopedisk Rehabilitering på Haukeland Universitetssykehus, og der jobber to av ortopediingeniørene kontinuerlig. Det er et tverrfaglig team av fagfolk som tar hånd om pasienten og samarbeider når amputasjon har skjedd. Teamet består av ortopediingeniør, fysioterapeut, lege, ergoterapeut, sosionom og psykolog. Det er altså seks faggrupper rundt pasienten når en amputasjon har skjedd. Det er fysioterapeuten og ortopediingeniøren som har mest med pasienten å gjøre, og som bruker mest tid på ham. Teamet jobber tverrfaglig sammen side ved side for pasientens beste. Da kan ulike synspunkter diskuteres, og man kommer fram til den beste løsningen for pasienten. Dette systemet er mye mer effektivt enn å sende pasienten fra den ene behandleren til den andre.

I tillegg til avdelingen på Haukeland Universitetssykehus er en av Atterås’ ortopediingeniører tilgjengelig på Førde Sentralsykehus hver tirsdag. De bytter på hvem som drar til Førde, men for tiden er det ortopediingeniør Christian Ystebø som tar seg av protesebrukerne i Førde.

Amputasjon
Jeg lurer på hvilke sykdommer eller skader som fører til amputasjon av en fot eller arm, for dette er ikke allment kjent blant folk, og Kjetil forteller at i 80 % av tilfellene er det livsstilsykdommer som er årsak til amputasjon. Livsstilsykdommer fører til sirkulasjonssvikt, og det er hovedårsaken til amputasjon. Diabetes kan være både en livsstilsykdom og en medfødt sykdom. Den medfødte, langvarige diabetesen er den som rammer hardest, og som kan gi utslag i amputasjon. Videre kan kreft, for eksempel benkreft, føre til amputasjon. I tillegg har vi medfødte deformiteter, dysmeli. I noen tilfeller velger man å amputere for lettere å kunne tilpasse et hjelpemiddel. I andre tilfeller velger man å ikke amputere; dette diskuteres blant det tverrfaglige teamet i hvert enkelt tilfelle.

– Hender det at pasienten motsetter seg amputasjon, at de tror problemet kan løses på en annen måte?
– Når det gjelder dysmeli, er det jo barn, og de forstår ikke hva det gjelder, og da er det de pårørende som tar avgjørelsen. Kjetil tenker seg om.
– Når det gjelder voksne pasienter, vet jeg faktisk ikke, men jeg tror ikke det er noe problem, for alt er blitt prøvd og gjort i forkant, og de innser at amputasjon er siste utvei. Det er en prosess som pågår. Det er jo alltid dramatisk når en amputasjon skjer, men noen ganger kan det faktisk være en befrielse, fordi de har hatt smerter og infeksjoner og gjerne gått på en vond fot i årevis. Men folk reagerer forskjellig; psykologer sammenligner det å amputere for eksempel en fot, med det å miste en person som står deg nær. Det skjer en sorgprosess som etter et dødsfall.

Hendelsesforløpet i forkant av amputasjonen er avgjørende. Etter en ulykke er gjerne personen bare glad han lever, så det at han har mistet en fot, betyr ikke så mye. For en annen har kanskje amputasjonen kommet som lyn fra klar himmel, der en plutselig blodpropp eller en akutt infeksjon har inntruffet. Da kan det være et stort sjokk å måtte amputere foten i løpet av en dag eller to.

Nye ortopedtekniske hjelpemidler
– Dere er kommet veldig langt i utvikling av ortopedtekniske hjelpemidler og proteser. Er det egentlig noen grense for hvor langt dere kan nå?
– Nei, smiler Kjetil, i hvert fall ikke noen synlig grense, den ligger veldig langt framme. Det som er utrolig spennende nå, er at amerikanske myndigheter etter Gulfkrigen har skrudd opp pengekranen og gitt store beløp til forskning på dette fagfeltet. Dette er ikke kommersiell forskning; disse resultatene skal være tilgjengelige for alle og komme enhver til gode. De gjør mange sære forsøk når det gjelder teknologi og metoder, langt utover det vi kjenner i dag, og det skal bli spennende å se om, og når disse produktene kommer på markedet.

Det har vært en veldig satsing fra leverandørene på mikroprosessorstyrt teknologi de siste årene. Stadig nye sofistikerte kneledd kommer på markedet. De har også tatt i bruk motorkraft i kneledd og ankelledd, altså fysisk bevegelse via motor og batteri, sier Kjetil. Det er blant annet utviklet et Power Knee på Island som kan løfte opp, slik som et vanlig kneledd kan gjøre. I en trapp kan du sette protesen opp i trappetrinnet over deg, og så løfter kneet deg opp. Dette er det mest spektakulære som finnes. Det største problemet med dette kneet er lyden, eller støyen. Det er en kraftig motor inni, og når den kjører, kommer det en kraftig lyd. Da høres det ut som en robot som kommer gående. Batterikapasiteten er et annet problem; du må gjerne lade dem opp i løpet av fem, seks timer. Det kommer an på hvor aktiv man er.

Utdanning og erfaring
– Du har drevet dette firmaet siden 1999. Da hadde du tatt et fireårig ortopediingeniørstudium ved Stratclyde University i Skottland. Hvorfor måtte du dra til Skottland for å studere dette faget?
– I Norge tar de bare inn studenter hvert tredje år, forklarer Kjetil. Da jeg var i den fasen og skulle begynne å studere, var det et par år å vente i Norge. Uavhengig av det hadde jeg lyst å studere i utlandet. Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgte akkurat dette faget, for jeg ville jobbe med noe teknisk og ha med mennesker å gjøre. Jeg hadde hørt om dette fagfeltet og syntes det var interessant. Det finnes ikke noe tilbud om etterutdanning eller spesialisering i dette faget. Det er et lite fag, men jeg har jo jobbet veldig spisst og smalt innen lårproteser, i det hele tatt innen proteser til bein. Faget er veldig bredt, det går fra alt fra tommelortoser til amputasjoner, til korsetter. Menyen er svær, og filosofien her har vært at hvis du skal bli god i noe, så må du gjøre mye av den tingen.

Da har vi valgt et smalt felt og jobbet i årevis med lårproteser og andre proteser til bein. De siste årene har vi gjort nyansettelser, og i dag er menyen komplett på leveranser av ortopediske hjelpemidler. Men vi har fortsatt en spesialiseringsfilosofi, folk jobber med et emne, og jobber mye med akkurat det. Vi har en person som bare jobber med skotøy, vi har noen som bare jobber med proteser, og vi har noen som bare jobber med ortoser. Denne filosofien føler vi er riktig; ved en allround-karriere er risikoen at man ikke blir helt god til de vanskelige tingene.
– Hvor mange andre firmaer er det som er like store som dere?
– To firmaer er kjempesvære nasjonalt, men vi er de største når det gjelder omsetning og antall på Vestlandet. Vi
har ikke som mål å være størst; dette er ikke det viktigste. Vi vil ta vare på det vi har og våre ansatte.
– Føler du at du har fått realisert drømmen din om hva du ville oppnå?
– Jeg er ikke over noen målstrek; jeg har framdeles ikke gått i mål. Kjetil smiler og fortsetter
– Det ligger i min natur at det gjør jeg aldri; man må ha en visjon å strekke seg etter. Det viktigste er å finne arbeidsglede, lyst og inspirasjon hele veien. Poenget er ikke å si at nå er jeg der, nå kan jeg sette meg ned, fordi jeg er ferdig. Når ting er lystbetont, fortsetter man i en kontinuerlig prosess. Mottoet vårt er «Velkommen til en ny hverdag». Alle som jobber her er utrolig effektive og har stor glede av å hjelpe hver enkelt bruker.

Sportsaktiviteter
– I vinter hadde dere for første gang alpintrening for låramputerte, Atterås Prosthetic Ski Team, i Myrkdalen, og det var en suksess. Blir det flere aktiviteter?
– I august blir det sommerleir med vannsportaktiviteter på Sletta på Radøy, sier Kjetil. En kollega har en hytte med flott kaianlegg og båt som vi får lov å benytte oss av. Da blir det voksne deltakere; vi har ennå ikke noe tilbud for barn.

Vi har tett kontakt med en privatklinikk i England som heter Dorset Orthopaedic. De har revolusjonert markedet med sine silikonproteser, og disse skal vi markedsføre nå. De kommer sannsynligvis til å sende et par pasienter hit neste vinter som skal være med på alpinsamlingen. Vi har plass til seks deltakere av gangen. På denne siden av Atlanteren er det ingen andre som har et slikt tilbud på alpint for lårprotesebrukere. Vi ønsker å bli så gode at vi har en pakkeløsning å tilby, et forretningskonsept; foreløpig er dette så nytt for oss, og vi er i en læreprosess.
– Fjellklatring, kiting, elvepadling og snowboard er andre tilbud som vi har lyst å få i gang for lårprotese- og kneexbrukere ( amputert gjennom kneet ), sier Kjetil. Mange typer uteaktiviteter er mulige, og vi har folk på huset som er flinke til de forskjellige aktivitetene. Vi bruker ikke uttrykket ekstremsport; ekstremt blir det bare hvis man er uforsiktig, og det er ikke vi. Vi kaller det heller for frisport, for disse sportsaktivitene skjer i trygge former.

Foreninger
– Det finnes to foreninger som jobber for arm- og benprotesebrukere, og de heter Momentum og Norsk Dysmeliforening. ( Dysmeli er en medfødt mangel eller misdannelse på armer og/eller ben. ) De arbeider blant annet for at protesebrukere skal finne livsglede og se mulighetene de har i hverdagen. Her får både protesebrukere og pårørende hjelp og støtte.

Safo-sokken
– Det er to kategorier pasienter, forklarer Kjetil; det er de som trenger proteser, og de som trenger ortoser som hjelpemiddel. ( Ortoser erstatter, gjenoppretter eller bedrer tapt funksjon i et bevegelsesorgan, og kan for eksempel være skinner og ortopediske korsetter. ) Det er kommet et nytt produkt fra Dorset Orthopaedic som kan være en revolusjon for blant annet cerebral parese pasienter. Det er en silikonsokk som virker slik at når pasienten har brukt den noen dager, så stilner spasmene. Da roer hele foten seg; den slapper av. Silikonsokken blir laget etter avstøpning på pasienten og er individuell for hver enkelt bruker. Designet var opprinnelig laget for en tilstand uten spasmer, men for syv, åtte år siden begynte de å eksperimentere med bruk av silikonsokken for slagpasienter og cp-pasienter, og det viste seg at den hadde en utrolig effekt på dem. Den heter Safo og er en silikon ankel-fot ortose som gir støtte foran på leggen og over foten, slik at brukeren ikke går på tærne eller snubler. Den finnes i forskjellige farger. En markedsplan blir i disse dager utviklet for markedsføring på Vestlandet i vårt leveranseområde. For å få den ut til resten av landet, blir andre bedrifter innen samme virksomhet kontaktet. De må komme hit og få opplæring i måltaking og tilpasning. Vi sitter på eneretten her i Norge og vil kurse dem som er interessert i produktet. Innenfor et regelverk støtter NAV alle hjelpemidler, som proteser og ortoser. Hvert enkelt hjelpemiddel må det søkes individuelt om. Når det gjelder sportsaktiviteter, dekkes utgifter til hjelpemidlene av NAV.

Framtiden
Kjetil avslutter med å poengtere at de prøver å bygge opp og ha kompetanse på det å lage spesielle ting etter behov. De ansatte skal være problemløsere på ortopediske og tekniske hjelpemidler. Det kan være tilpasning av en brødkniv eller en stol, eller hva det måtte være. De ønsker å bli brukt som problemløsere. Når en kunde har et problem og presenterer det for dem, tar de utfordringen å løse problemet. Jeg forstår at de har mye kunnskap og materialer, de ansatte kan konstruere hva som helst på data, de kan frese det ut og lage det i hvilket som helst materiale. Videre skal firmaet markedsføre seg for ergoterapeuter, fysioterapeuter og brukere.

Før jeg går, får jeg se et spennende nytt produkt; det er en prototype på et nytt hjelpemiddel som kan være nyttig å ha, for eksempel hvis man har brukket beinet og har for dårlige skuldre og armer til å bruke krykker. Den er fantastisk enkel å bruke og vil gjøre det mye lettere for brukeren, fordi armene er fri til å gjøre andre ting. Dette hjelpemiddelet skal også markedsføres snart. Aluminiumen som er brukt er den samme som brukes i fly, og den er veldig lett, og både form- og sveisbar. Problemet er at det blir dyrt. De har hatt den til test på Haukeland Universitetssykehus, og de heldige forsøkspersonene var «helt i himmelen» og ville selvfølgelig gjerne ha en slik. Men før det kan skje, har Kjetil og hans medarbeidere mye arbeid å gjøre.

Facebook comments:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *