Category Archives: Varmehjelpemidler

Varmehjelpemidler til barn og voksne

Varmehjelpemidler – en orientering

Varmehjelpemidler er betegnelsen på tekstilmateriale i form av vott/sokk eller annet plagg som er påsydd eller påført et elektrisk varmeelement bestående av en tynn og fleksibel varmetråd. Ved å sende en elektrisk strøm fra et oppladbart batteri gjennom tråden, vil det oppstå en varme. Denne tilleggsvarmen skal erstatte kroppsdelens reduserte evne til selv å generere varme, ofte som følge av skader eller annen sykdom som hindrer normal blodsirkulasjon.

Regulering av varmen gjøres enten automatisk med en liten termostat plassert hensiktsmessig i selve plagget, eller
med en utvendig regulator hvor brukeren selv kan stille inn ønsket varme.

Tema informasjon om varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler
Test av varmehjelpemidler

Sikkerhet ved varmehjelpemidler

Produsenten av slikt utstyr har lagt ned betydelig arbeid i å avdekke mulige faremomenter, hvordan de oppstår, og hvordan de kan unngås. Utstyr av denne type er underlagt direktiver for medisinsk utstyr, og kan i Norge godkjennes av NEMKO. Felles for alle er at de kan avgi for høye temperaturer, enten i enkelte punkter eller over større flater. For å unngå slike problemer er det brukt store resurser på testutstyr, produktutvikling og produksjonsmetoder som skal gi sluttproduktet en optimal sikkerhet. Blandt annet benyttes utstyr for langtidsregistrering av temperaturer og termografiske kamera for å avsløre feil, og for å dokumentere utbedringer.

Tilpassing av varmeelement

Selv om det er lagt stor vekt på å lage produkter av høy kvalitet og sikkerhet, vil det alltid være muligheter for at det kan oppstå feil. I de registrerte tilfellene av avvik vi har blitt kjent med, skyldes hendelsene feil sammensetning eller uriktig bruk av utstyr mer enn funksjonsfeil. Den største faren ligger i overoppheting av varmehjelpemiddelet. Ved henvendelse til brannskadeavdelingen ved Haukeland Sykehus har vi fått det råd å ikke la hud utsettes for temperaturer over +42°C over lengre tid. For best mulig tilpassing har leverandøren derfor utarbeidet et måleskjema hvor opplysninger om klientens størrelse, areal som skal tilføres tilleggsvarme og andre relevante data bør fremkomme.

Batterispenning og varmeflate er i utgangspunktet de viktigste kriterier for å dimensjonere et riktig varmehjelpemiddel. For øvrig er følgende vurderinger lagt til grunn ved tilpassing av et varmeelement: Varmehjelpemiddelet skal ikke benyttes som «en øyeblikkelig oppvarmer», men å tilføre klientens kroppdel en tilleggsvarme der vedkommende normalt fryser eller føler seg kald. Varmeflaten skal holde en temperatur på rundt 37°C jevnest mulig fordelt over hele arealet. Det bør unngås punkt- temperaturer på over +42°C . I mange tilfeller er det ønsker om konsentrert varme over skade- eller amputasjonsted. Derfor må ofte et varmehjelpemiddel spesialtilpasses.

Hvem kan søke om varmehjelpemidler?

Ref: Regler for saerskilte hjelpemiddelgrupper – utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen. «Det kan gis stønad til hansker/ votter, sko/sokker og såler med varmeelement dersom sykdom gjør at vedkommende har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre/ tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. I utgangspunkett gis det et sett utendørs vintersko.

Tilstanden vil kunne foreligge ved primær arteriosklerose, vaskulitter og vasospasme i en eller annen form samt ved en rekke andre sykdommer som leddgikt, systemisk lupus erythematosus, kryofibrinogenemi etc. Eller ved svekket muskelfunksjon, for eksempel visse former for cerebral parese, polio o.a. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege og det skal alltid vurderes om andre rimeligere hjelpemidler kan avhjelpe funksjonshemmingen.» Ergoterapeuter og fysioterapeuter står bak de fleste anbefalinger og søknader om hjelpemidler til hjelpemiddelsentralene. Derfor er det viktig at det gis en bedre orientering til denne gruppen om at det finnes tekniske hjelpemidler som kan avhjelpe mange plager.

I vårt arbeid møter vi svært ofte personell innen helsesektoren som sier de ikke visste om at det fantes slike hjelpemidler. Det betyr jo bare at vi må bli flinkere til å informere gjennom de organer som leses av de riktige personene.

Kuldeastma – velkommen til vinteren

Mennesker med såkalt kuldeastma, og mennesker med angina ønsker sjelden vinteren velkommen. For dem er dette tiden da innesysler blir viktigste tidsfordriv.

Ergostart fikk være med på en test av noe som kan komme til å forandre på dette for veldig mange mennesker. Når mennesker med kuldeastma eller angina kommer ut i kald luft, skjer det en sammentrekning av den glatte muskulaturen
i luftrøret, i følge lege Steinar Jensen på Lena. Flere av deltakerne på denne testen sier at det føles som å «puste gjennom et sugerør». Dette kan i beste fall være ubehagelig, men det kan også være farlig i enkelte tilfeller. Det vil i alle tilfeller redusere yteevnen til dem som er utsatt for det, og kan gjøre at mange ikke kan være ute i den kalde årstiden.

På Gjøvik har ergoterapeut og oppfinner av hjelpemidler Kjell Arne Ottesen laget en maske som skal hjelpe disse menneskene til å kunne nyte utelivet også vinterstid. Kjell Arne har jobbet med varmehjelpemidler i mange år og har opparbeidet seg god erfaring på området. Denne masken som vi fikk være med og se i bruk, er elektrisk oppvarmet med energi fra et oppladbart batteri som bæres i lommen, og varmen styres via en termostat, som er plassert i luftstrømmen inne i masken. Dette systemet vil sørge for at innåndingsluften aldri vil komme noe særlig under +20 grader celsius. Vi overvar testen i et fryselager på Gjøvik hvor temperaturen var -20 grader celsius. Karl Hjorthol, som har angina, oppholdt seg i fryselageret i lengre tid med masken på, og han kunne fortelle at det ikke bød på problemer i det hele tatt. Uten masken ville dette vært umulig. Anders Bøe fra Raufoss benyttet anledningen til å jogge noen runder inne i fryselageret.

Han er aktiv idrettsutøver både sommer og vinter, langrenn er hovedinteressen. Han sier at masken vil gjøre at hans yteevne vil kunne økes. Han har ikke benyttet masken under konkurranseforhold foreløpig, men tror kanskje han vil gjøre det nå i vinter. Alle de som testet masken hadde positive tilbakemeldinger på selve bruken av den. Imidlertid trenger man litt øvelse for å få masken tilpasset skikkelig, slik at den sitter godt. Selve tilpasningen skjer ved at masken dyppes i vann som holder 60-65 grader celsius, i noen sekunder, og så kan den formes, slik at den passer godt til ansiktsformen og over nesen. Om man likevel skulle oppleve at masken ikke vil sitte helt godt over neseryggen, kan dette i følge Kjell Arne, avhjelpes med en liten plasterlapp. Masken leveres sammen med en hals som skal trekkes utenpå masken, både for å dekke den og for å holde den godt på plass. Masken har vært klar et års tid, men er ikke skikkelig lansert ennå.
– Det tar tid å bygge opp produksjon og salgsledd, sier Kjell Arne Ottesen.

Kuldemasken Johanna/Jo
Masken er laget av tre lag av en bomullsplast som kalles x-lite, som er lett, giftfri og resirkulerbar. Denne bomullsplasten kan etter oppvarming til 60-70 grader, formes slik man vil ha den. Det midterste laget har elektriske varmetråder innvevd. Disse varmetrådene får energi fra et oppladbart batteri, og varmen styres via elektronikk i masken. Det innebærer at temperaturen på innåndingsluften ikke synker særlig under 20 grader, uansett utetemperatur. Batterikapasiteten rekker til 2-3 timers bruk, avhengig av utetemperatur. Masken kan vaskes i vann
ved 30 grader. Lader og to batterier følger med, i tillegg til hals og beltelomme for batteri.
For mer opplysninger se: www.kaorehab.no

Test av varmehjelpemidler

Mange har problemer med å holde varmen på hender og føtter om vinteren. Da kan varmehjelpemidler være et godt alternativ. Vi har vært i kontakt med Nav hjelpemiddelsentral og forhørt oss om hvilke varmehjelpemidler som er mest populære. Hjelpemiddelmagasinet har derfor sammen med 11 brukere og 3 leverandører utført en test av varmehansker som oppvarmes av batterier.

Hva er varmehjelpemidler?

Personlige varmehjelpemidler omfatter hovedsakelig artikler som varmesokker, varmesåler, varmehansker, varmevotter, varmesko og lignende med innbygget varme. Det leveres også produkter for oppvarming av andre kroppsdeler spesialtilpasset brukerens behov.

Hvordan fungerer varmehjelpemidler?

Oppvarming skjer ved tilkopling til oppladbare batterier som festes på håndledd/ankel eller som bæres i en belteveske. Varmen reguleres enten med en termostat eller med en varmeregulator, der brukeren selv kan regulere temperaturen.

Hvem er varmehjelpemidler for?

Varmeproduktene er hjelpemidler beregnet for personer med kuldefornemmelser, nedsatt blodsirkulasjon eller som av andre medisinske årsaker ikke kan opprettholde varmen på naturlig måte.

Hvordan får jeg varmehjelpemidler?

Personer med diagnoser som diabetes, revmatisme/gikt, polio, CP, sirkulasjons- og bindevevsforstyrrelser, kirurgiske inngrep, amputasjoner og lignende kan gjennom lege, ergoterapeut eller fysioterapeut søke om varmehjelpemidler fra din lokale hjelpemiddelsentral. Produktet dekkes i sin helhet av folketrygden og det er ingen egenandel.

Tips ved søknad av varmehjelpemidler

Legeerklæring: Ved søknad må det ligge ved en legeerklæring fra din fastlege eller spesialist. Dette gjelder også hvis varmehjelpemidlene søkes på gjennom et ortopedisk verksted.
Størrelse: Ta omriss av hånd eller fot slik at du får riktige størrelse.
Behov: Tenk over hvilke situasjoner i det daglige varmehjelpemidlene skal brukes, og hvor lang brukstid du trenger på batteriene. Bestill eventuelt ekstra batterier.

Testerne

Det var totalt 11 testpersoner i alderen 10 til 18 år med cerebral parese som har bidratt til denne testen. Seks jenter og fem gutter. I tillegg har foresatte av testpersonene hjulpet til med å gjennomføringen av testen.

Testutstyr

3 par innerhansker med varmetråd. Håndleddsbatterier og lader med bærevesker. KAO Rehab og Minitech AS 4,8 V batteri og Cypromed AS 3,6 V batteri. 3 par ytterhansker som trekkes utenpå innerhansken, med varmetråd. Bruksanvisning

Testkriterier

– Innhold i en standard varmepakke
– Komfort og brukervennlighet
– Varighet på batteri før ny oppladning
– Vekt på batteri
– Pris standard varmepakke
– Design

Hvordan ble testen av varmehjelpemidler gjennomført

Komplette varmepakker fra de ulike leverandørene ble levert testerne med forklaring og beskrivelse for bruk av produktene. Testerne skulle så bruke de ulike varmeproduktene fra de ulike leverandørene før testresultatet noteres
i skjemaet som de fikk utdelt. Hjelpemiddelmagasinet fikk så testskjemaene fra brukerne for å oppsummere resultatene og kåre en vinner.

Innhold i standard varmepakke

Det var store forskjeller på innholdet i en standard varmepakke hos de ulike leverandørene. Felles for disse var at alle inneholdt ett par innervarmehansker med batterianheng, to batterier, lader og detaljert bruksanvisning. Cypromed AS fikk pluss for å levere med to ladere. Da kan du lade to batterier samtidig og oppladningen av batteriene går dobbelt så fort enn med bare en lader. KAO Rehab fikk pluss for at det blir levert med fire batterier slik at du kan bytte disse ut når de går tom.

Komfort og brukervennlighet

Alle tre leverandørene hadde forskjellig materiale på hanske og batterioppheng. I tillegg var det forskjell på tilkoblingssystem. Cypromed AS ble kåret av åtte av elleve testere som den leverandøren som hadde best komfort og brukervennlighet. Det vil si var best å ha på seg, og best varmefordeling i hansken. Brukervennlighet i forhold til tilkopling av avkopling av ledninger til batteriene. Cypromed AS fikk i tillegg pluss for at de hadde små og lette batterier.

Varighet på batteriene

Her var det store forskjeller. Dette på grunn av størrelsen på batteriene som leveres i varmepakkene. Minitech AS
ble kåret av alle elleve testerne som den leverandøren som hadde best varighet på batteriene. Testresultatene på batteriene til de ulike leverandørene viste varighet fra en time til tre og en halv time. Cypromed AS sine batterier hadde lavest kapasitet i testen med et gjennomsnitt på ca. en time.

Vekt på batteri

Leverandøren selv har opplyst vekt på batteriene sine til denne testen.
Cypromed AS ca 46 gr
KAO Rehab ca 100 gr
Minitech AS ca 125gr
Cypromed har det letteste batteriet i testen, men også det batteriet med minst kapasitet. Kapasiteten på batteriet
henger sammen med vekt og størrelse slik at større batteri gir bedre kapasitet.

Pris standard varmepakke

Alle tre leverandørene har selv gitt oss prisene de tar for en komplett varmepakke. Cypromed AS komplett varmepakke til barn kr 4850,- og til voksen kr 5300,- (pris inkl. ekstra lader). KAO Rehab komplett varmepakke til barn og voksne kr 2400,- (prisen inkl. to ekstra batterier). Minitech AS komplett varmepakke til barn og voksne kr 4900, KAO Rehab er ut ifra testen klart billigst. Under halvparten av prisen til nest billigste.

Design

I denne delen av testen skulle testerne bedømme hvor godt designet på innerhanske, koblinger og batterier var. For ungdommer er dette spesielt viktig. Både Minitech AS og KAO Rehab produserer sine hansker selv, mens Cypromed AS syr varmetråder i en prefabrikkert hanske. Ettersom det bare er innerhansken som har varmetråd i, og at du skal trekke en valgfri hanske utenpå, synes det ikke at du har på deg et varmehjelpemiddel i det hele tatt. Minitech AS ble kåret av syv av elleve testere som produktet med best design.

Vinneren av brukertesten av varmehjelpemidler

Siste spørsmål brukertesterne fikk var hvilke leverandør de ville valgt hvis de skulle søkt på varmehansker til seg
selv. Cypromed AS stakk av med seieren som leverandøren med de beste varmehanskene ut i fra testkriteriene i denne brukertesten. Utslagsgivende var best komfort og brukervennlighet, det minste og letteste batteriet, og i tillegg
to ladere for raskere oppladning av batteriene.

Takk til:
Åge Westgårdsrønningen, Cypromed AS
Kjell Arne Ottesen, KAO Rehab
Jostein Mathisen, Minitech AS
Alle brukertesterne og foreldre
NAV Hjelpemiddelsentralen

Artikler med tema varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering