Category Archives: Bolig

Tilgjengelighet i egen bolig

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken, for å se hva som finnes av muligheter.

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken for å se hva som finnes av muligheter. Vi tok turen til Bogerud i Oslo, og der mellom boligblokkene, fant vi Funksjonsutstyr AS. Enkelt og greit å få parkert, noe som er en fordel om man som funksjonshemmet vil ta turen for å se på det de har å tilby. Parkér rett foran døra, trill rett inn. Vi kan også nevne at de i sine utstillingslokaler har et godt utvalg presentert, slik at brukere, fagfolk og hjelpepersonell kan komme og se hva de har å tilby. Funksjonsutstyr har i år holdt på i 22 år, og har gjennom årene videreutviklet sin ekspertise på tilpasninger for funksjonshemmede i privatboliger og på institusjoner, og de har nå 15 ansatte. Gründerne av bedriften, Vidar Andresen og Frode Henriksveen, var begge rørleggermestere, men da nedgangstidene kom mot slutten av 80-tallet, måtte de tenke nytt for å ha arbeid. De hadde begge sett behovet for tilrettelegging av bad og kjøkken for funksjonshemmede, noe som var lite utviklet den gangen. De slo seg sammen og reiste rundt for å lete etter løsninger de kunne bruke i sitt virke og for å utvikle sin idé videre.

I dag leverer de hovedsakelig kjøkken- og baderomsløsninger fra danske Pressalit Care, men de produserer også noe selv. Blant annet leverer de hev/senk-vaskeservanter som tilpasses eksisterende innredninger. De leverer også rørleggertjenestene som er nødvendige for installasjonen, i tillegg til regulære oppdrag.

Godt utvalg
Vi får se utvalget av tilrettelagt utstyr for bad og kjøkken. Variasjonene og tilpasningsmulighetene er store, og de som har behov for det (brukere, fagfolk, arkitekter), bør absolutt gjøre seg godt kjent med tilbudet som finnes i markedet for å kunne arbeide frem en optimal løsning. Vidar og Frode forteller at spesielt baderommet er viktig. Det er på baderommet de mest personlige og intime gjøremålene utføres, og det er også der de tyngste arbeidsoppgavene for hjelpepersonell utføres. Det bør være et mål for hjelpeapparatet å søke og avlaste denne jobben i mest mulig grad. Vi vet at det å være pleiepersonell er en belastende jobb, og utstyr for å lette denne belastningen vil sannsynligvis gi gevinster på andre områder. Likevel er kanskje hovedfokuset på brukeren, den som har behov for hjelp.

Det å kunne greie sine toalettgjøremål i størst mulig grad på egen hånd, har mye å si for et individs verdighet. Det som er tilgjengelig for baderommet, spenner fra en helt enkel hev- og senkbar vaskeservant, kanskje med speil som også følger med opp og ned, til skinnemontert utstyr som kan flyttes horisontalt og vertikalt. Hele baderomsinnredningen kan skreddersys til hver enkelt bruker og baderom, eller det kan leveres generelle løsninger som er tilpasset institusjoner, men de er også selvfølgelig tilpasset rommet. Den skinnemonterte løsningen er utført slik at de delene som ikke må være fastmontert (f.eks toalettet), enkelt kan flyttes horisontalt, i tillegg til manuell og elektrisk hev/senk. Selve flyttingen gjøres med et enkelt håndgrep, og innebærer minimalt med belastning på hjelpepersonellet. På en institusjon vil det alltid være en viss utskifting av brukere, og de har sjelden de samme behovene. Ved å benytte en skinnemontert løsning vil man da kunne optimalisere tilgjengeligheten ved de fasiliteter som er tilstede i størst mulig grad, uten å måtte gå til ombygging etc. Og dette er justeringer som foretas uten bruk av fagfolk, og ikke noe verktøy er nødvendig. I verste fall kan man tilkalle vaktmesteren.

Når det gjelder selve toalettet, så finnes det også flere modeller å velge mellom. Fra standard toaletter med påmontert seteforhøyer, til avanserte modeller med vask og tørk, og elektrisk høyderegulering. Hvis en bruker da ved egen hjelp greier å forflytte seg fra rullestol og over på toalettet, er behovet for assistanse redusert fra «aktiv» hjelp til kanskje kun å overvåke at man ikke faller etc.

Vi kan også nevne at det finnes stellebord/dusjbord med elektrisk hev og senk, og som er beregnet på voksne personer. Dette vil gjøre en dusjsituasjon betraktelig enklere, både for bruker og hjelpepersonell. Bordet kan senkes nesten helt ned til gulvhøyde, som gjør forflytningen enklere, og man kan heise det til en god, ergonomisk arbeidshøyde. Stellebordet/dusjbordet er utført med avløp, slik at vannet ledes til sluk eller egen tilkobling, og vannsøl på hjelpepersonell og omgivelser blir redusert til et minimum.

Kjøkkenet
Selv om fokuset her er på baderommet, Selv om fokuset her er på baderommet, skal vi ikke glemme kjøkkenet. Også her finnes det gode løsninger som kan gjøre hverdagen bedre for mange brukere. Det finnes hev- og senkbare overskap, benkeplater, både med oppvaskkum og kokeplater og innbyggingsmoduler for stekeovner, mikrobølgeovner og oppvaskmaskiner, som gir utstyret riktig høyde. I tillegg kan dette integreres i eksisterende innredninger fra mange kjente leverandører. En annen ting som er viktig, kanskje spesielt med tilrettelagte innredninger for kjøkken, er sikkerheten. Man kan tenke seg en situasjon hvor en bruker har stekeovn i en innbyggingsmodul i tilpasset høyde. Risikoen for å miste varme gjenstander over sine egne ben er stor når man sitter i rullestol, og slike ting er meget viktig å ta hensyn til allerede på planleggingsstadiet, slik at nødvendige tiltak kan integreres i løsningen, istedenfor å ta det opp i etterkant av et uhell.

Tilgjengelighet bolig

Tilgjengelighet bolig

Det finnes i tillegg til tilpassede bad- og kjøkkenløsninger, mange andre varianter av utstyr som kan benyttes i eksisterende bolig. Det kan nevnes dusjkabinetter, som kan settes inn hvor som helst. De har innebygd avløpspumpe og er helt vanntette. Det eneste man trenger er å legge ut avløpsslange til eksisterende sluk/avløp, og koble til vann og strøm, og avstand til tilkoblingspunkter er ikke kritisk. Det finnes badekar med full sideåpning for lett forflytning, og det finnes badekar med heis som kan heise en bruker fra rullestol og over til nedsenket posisjon i vannet. Så har man andre småting, som f.eks. hev-/senkbar kleshenger, oppbevaringskurver osv.

En annen ting som er viktig å nevne er at alle elektriske hev-/senkmoduler er utstyrt med grensebryter på undersiden som stopper bevegelsen nedover når modulen møter motstand. Dette er et sikkerhetskrav for å hindre skade på personer og gjenstander.

Funksjonshemmede valgte sameie

Åtte unge funksjonshemmede i Nes kommune har valgt å bygge hus sammen, i samarbeid med Nes kommune og Husbanken. I juni innviet åtte unge beboere sitt sameie i Nes kommune. De åtte som valgte å prosjektere og bygge hus sammen, fikk først prosjekttilskudd og siden lån fra Husbanken til gjennomføringen. En god eieform for mennesker med funksjonshemminger, mener kommunen og pårørende.

De åtte åpnet sine dører til innvielsesfest for Torneby sameie den 21. juni. Blant de inviterte vennene og samarbeidspartnerne var Husbanken, som også fikk klippe snora til inngangsdøren. Det er første gang at utviklingshemmede har dannet sameie ved bruk av økonomiske virkemidler fra Husbanken Region øst.

Luksusboliger
Foreldre, sønner og døtre på Årnes har lagt ned tre års iherdig arbeid i prosjektet.
– Fra noe som på tegnebrettet først så ut som militærbrakker, er dette blitt rene luksusboliger for prinser og prinsesser, sa lederen for pårørendegruppa, Pål Walstad og ga Husbanken mye av æren for det. Ved hjelp av Husbankens prosjekteringstilskudd ble det mulig å vurdere mange alternativer. og utvikle gode løsninger innenfor fornuftlige rammer. Gruppen ble tipset om et liknende husbankfinansiert prosjekt i regionen, dermed ble verdifulle erfaringer utvekslet.

Klok prioritering
Beboerne er forberedte på måtte prioritere boligutgifter høyt innenfor rammen av egne inntekter. Sameiet er finansiert med grunnlån til den enkelte og beboerne har fått boligtilskudd fra Nes kommune.
– Å tilrettelegge for å bygge disse boligene i privat regi er en veldig klok prioritering , sier lederen for pårørendegruppen, Pål Walstad.
– Beboerne har valgt hvem de vil bo sammen med; de kan ha mange tjenester felles i det store huset og de er engasjerte i å ta vare på egen eiendom. Walstad understreker at bygget er reist på vegne av det offentlige og i tråd med kommunens boligplan.
– Derfor er det riktig at mange offentlige virkemidler blir tatt i bruk, sier han.

Godt eksempel
– Dette er et godt eksempel på offentlig – privat samarbeid, sa en annen av de inviterte gjestene, stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H). Hun vil forsvare at slike boliger får beholde dagens momskompensasjon-ordning; – at fritaket for moms skal gjelde som for offentlige bygg.
– Hvis ikke, gir myndighetene feil signaler, sa hun.
Torneby sameie består av ni leiligheter hvorav én er personalbase. I tillegg kan beboerne samle venner og kjente i felles inne- og uteområder. Hver enkelt beboerleilighet er på 64 kvm, og alle leilighetene er universelt utformet.

Veiledningshefte
Det var avdelingsdirektør Roar Sand fra Husbanken Region øst som fikk æren av å klippe snora til det første sameiet som denne gruppen har dannet i regionen. Fra før har beboere i denne gruppen etablert tre borettslag og nye tre er på tegnebrettet. På basis av erfaringene hittil, er Husbanken med på å utarbeide et veiledningshefte til brukere og pårørende om måter å gå fram for å skaffe seg egen eid bolig; hvordan organisere arbeidet og hvilke virkemidler som er tilgjengelige. Det kan fås hos Husbanken til høsten.

Husbankinformasjon om universelt utforma bustader

Husbanken har laga ei kort og instruktiv orientering om universelt utforma bustader. Stoffet ligg føre i elektronisk form og er eit tilbod som alle kommunane i landet kan leggje ut på heimesidene sine.

Bakgrunnen for informasjonstiltaket er at det er 10 år sidan omgrepet universell utforming vart introdusert i Noreg, og framleis er denne planleggings- og tenkjemåten lite kjent. I Noreg brukar ein denne definisjonen på universell utforming: Universell utforming (design for all) er utforming og samansetjing av ulike produkt og omgivnader på ein slik måte at dei kan brukast av alle i så stor utstrekning som mogeleg, utan behov for tilpassing eller særskilt utforming.

Den universelt utforma bustaden er tilgjengeleg for alle – både for folk med nedsett rørsle- eller orienteringsevne, og for dei som er plaga av astma og allergi. Slike bustader har enkel og trinnfri tilkomst frå parkeringsplass til inngangsdør, godt synleg hovudinngang og romslege bad. Dei har praktiske romløysingar og eit
sunt innemiljø. Den universelt utforma bustaden kan tilpassast dei ulike funksjonsnivåa våre og ulike bustadbehov, slik at vi kan bu der lenge. Informasjonen ligg føre elektronisk både på bokmål og nynorsk samt i trykt versjon på bokmål.

Bygg for alle på nett

Statsbygg lanserte i dag nettstedet Bygg for alle. Nettstedet gir detaljerte opplysninger om tilgjengeligheten i over 300 bygg, og eventuelle hindringer du kan komme til å støte på når du skal ta deg fram i bygget.

Nettstedet byggforalle.no er en database der du kan finne en rekke detaljer om tilgjengeligheten i over 300 bygg, og hvilke hindringer du risikerer å støte på når du skal ta deg fram til eller i bygget. Det er Statsbygg som står bak nettstedet, som foreløpig bare inneholder informasjon om Statsbyggs eiendommer. Målet er imidlertid at alle offentlige bygninger skal bli registrert i byggforalle.no. Norges Handikapforbund har jobbet med tilgjengelighet og universell utforming i en årrekke, og har vært med som aktive konsulenter i utformingen av nettstedet. Som konsept kan byggforalle.no sies å være et godt tilbud til funksjonshemmede, som ofte opplever at det kan være vanskelig, hvis ikke umulig, å forsere hindringer på vei inn i eller inne i bygninger der tilgjengeligheten er dårlig.

Går du inn på www.byggforalle.no, kan du for eksempel søke på Oslo, og få fram en liste over 22 Oslobygg som er
registrert i databasen. Og hvis du så finner det interessant å undersøke tilgjengeligheten på Nasjonalgalleriet, for eksempel, kan du klikke på lenken for Nasjonalgalleriet, for så å få opp en liste over ti ulike områder i bygget, der du med et klikk kan finne detaljerte oversikter over høyden på dørterskler, bredden på dører og eksistensen av rekkverk, heiser, tilgjengelige toaletter, HC-parkering og mye mer. I tillegg finnes det en oppramsing av hvilke hindringer du må passere for å komme deg til det ønskede rommet. Enkelt, oversiktlig og detaljert.

Så lenge det bare et Statsbyggs bygninger som er registrert i databasen, er det imidlertid ikke sikkert du finner opplysninger om akkurat det bygget du er interessert i å finne opplysninger om. Et søk på Universitetet i Oslo, for eksempel, gir null treff. Det samme gjør søk på Oslo Sentralstasjon og Akershus festning. Mon tro om og når disse bygningene kommer inn i databasen? Seksjonsleder Janne Skei i NHF sier til Teknisk Ukeblad at hun er usikker på om mange nok ønsker å bidra til at egne bygg kommer med på byggforalle.no uten at det blir et påbud.

– Noen vil nok ønske å stå utenfor for å forsøke å skjule at de har gjort lite for å bidra til universell utforming, sier hun. Hun er også opptatt av at den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trer i kraft 1. januar 2009 ikke stiller strenge nok krav når det gjelder eksisterende bygg.
– Fra årsskiftet blir det jo påbud om universell utforming for nye bygg. Vi tror nettstedet ville fått bedre funksjon om kravene til eksisterende bygg var strengere enn de er i lovverket, sier Skei.

Utkast til Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Fastsatt ved Kgl. resolusjon av … i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, § 17-1 første ledd.

1. Nasjonale mål for universell utforming
Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv.
Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle.

2. Virkeområde og formål
Retningslinjene skal legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene bør brukes i øvrig forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene sektorlovene gir. Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å:
a) Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn.
b) Klargjøre det offentliges ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastruktur.
c) Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredsstiller andre samfunnsmessige mål.
d) Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne.
e) Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning.

3. Ansvarsforhold
Ansvaret for å ivareta intensjonene og kravene i disse retningslinjene tillegges følgende instanser:
a) Kommunen skal påse at pkt. 4 og 5 i disse retningslinjene blir ivaretatt.
b) Fylkesmannen skal, i samråd med fylkeskommunen, gi veiledning, uttalelser og nødvendig støtte for å sikre at kommunen i sitt arbeid ivaretar pkt. 4 og 5 i disse retningslinjene. Fylkeskommunen har også ansvaret for å ivareta universell utforming i sin egen planlegging.
c) Miljøverndepartementet har overordnet ansvar for generell oppfølging, utvikling og veiledning i forhold til disse retningslinjene. Ansvaret utøves i samarbeid med andre berørte departementer.
d) Forslagsstiller skal sørge for nødvendig medvirkning etter punkt 4 c, og at planforslaget tilfredsstiller kravene til fysisk utforming i punkt 5.

4. Krav til den kommunale planprosessen
Kommunen skal:
a) Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å i vareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven.
b) Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming til den enkelte plan.
c) Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem. Kommunalt råd for funksjonshemmede skal trekkes med som aktiv part i kommunens planarbeid.
d)Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene a-c dokumenteres.

5. Krav til fysisk utforming
I all planlegging skal følgende etterstrebes:
a) I byer og tettsteder planlegges ny utbygging lokalisert til eksisterende sentra og knutepunkter i kollektivsystemet for å bedre tilgangen til aktiviteter og service. I planleggingen tas det særlig hensyn til den delen av befolkningen som har lavest mobilitet.
b) Byggeområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.
c) Utearealer, herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle.
d) Arbeidsplasser, omsorgstilbud og boliger for grupper med behov for særlig tilrettelegging planlegges lokalisert
på bakgrunn av en samlet vurdering av konsekvenser knyttet til brukbarhet, sosial inkludering, utbyggingsmønster,
transport, lokalklima m.m.
e) Transportinfrastruktur planlegges utformet og tilrettelagt slik at den kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig.
f) Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Kommunen skal i sin planlegging legge vekt på å skape omgivelser som gir alle mennesker gode muligheter til å orientere seg. Belastninger for personer med astma og allergi skal unngås i størst mulig grad. Kommunen skal vurdere om det i planleggingen skal stilles andre krav enn det som fremgår av a-f som bidrar til å nå det nasjonale mål for universell utforming.

6. Innsigelse og klage
Berørte statlige fagorgan, fylkeskommune og nabokommune har adgang til å fremme innsigelse der kommunale planer er
i strid med rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Retningslinjene gir også grunnlag for å påklage enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven.

7. Endringer
Mindre vesentlige endringer i rikspolitiske retningslinjer for universell utforming kan foretas av departementet.

8. Ikrafttredelse
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming trer i kraft straks. Unntak: Punkt 3 d) trer i kraft ved ikrafttredelsen av ny planog bygningslov.

Kilde: www.dok.no