Bolig – Støttespilleren

Monica Fornes er levende opptatt av boliger og interiør. Hun er utdannet ergoterapeut, med etterutdanning innenfor universell utforming. I tillegg sitter hun i bystyret i Trondheim, og er med på å vedta utbyggingsplaner og setter rammene for hvordan innbyggerne i byen skal bo.

Selv lever hun som hun lærer. Monica har nettopp flyttet inn i en leilighet i BoKloktkomplekset. Her har IKEA bygd ut billige, gode boliger med universell utforming.
– Jeg har alltid vært fascinert av IKEA løsninger, hvor man kombinerer det praktiske med det estetiske, til en pris de fleste har råd til. For meg var det også tiltalende å kjøpe meg inn i et prosjekt, ikke bare en bolig. Dette er en rimelig bolig, med åpne og lyse løsninger. Den er miljøvennlig og energiøkonomisk, smiler hun. At det er lagt til rette til et bomiljø rundt, med grøntarealer, var heller ingen ulempe.

– Jeg har også valgt boligen ut i fra det at den er universelt utformet. Det er slitsomt med trapper, for alle, når man skal dra med seg barnevogner, matvarer og tyngre ting opp i leiligheten. For meg har det også vært viktig å ikke utestenge noen. Jeg vil gjerne kunne ha besøk av venner og familie som sitter i rullestol eller er dårlig til bens.

Se muligheter

Monica er opptatt av at det er viktig å se de mulighetene som ligger i boligmarkedet. – Selv om dette ikke i utgangspunktet er en leilighet tilpasset rullestoler, kan man fungere her. Det heter seg i prospektet at alle leiligheter i første etasje skal ha universell utforming. Hun tenker seg om og understreker at det vanskelig å få en personbolig universelt utformet, fordi alle har individuelle behov. Men med å se de mulighetene som ligger i ulike prosjekter kan man få en godt fungerende bolig. Hun bruker sin egen BoKlokt-leilighet som eksempel.

– Den ligger på et plan og det er planfri adkomst. Planløsningen er god, med allrom som gir et stort areal, i motsetning til hvis man hadde valgt å dele kjøkken og stue. Dette gir muligheter til fleksible løsninger, både i forhold til møbler og innredning. Man får en større bevegelsesflate. Det innbyr til en fleksibel innredning. Soverommet er ganske stort og greit, med skyvedør, noe som sparer areal. Det er bred dør til verandaen, som er stor nok for en rullestol. Området rundt er relativt flatt, slik at det går an å bevege seg utendørs. Hvis noen som satt i rullestol skulle bo her, hadde vi ikke trengt å gjøre så veldig mye. Tenkt litt på møbleringen. Kanskje gjort noe med kjøkkenet og badet, slik at det blir tilpasset hver enkelt, sier hun.

– Det som er et aber her, i forhold til hvis man satt i rullestol, er at det er utendørs parkering. I Trondheim kan det være mye snø, og dårlig vær. Da er det ikke så lett å komme seg fra parkeringsplassen og inn i leiligheten. Dette er noe man må vurdere ut i fra egne behov, og hvor sterk man er. Monica trekker frem noen små grep som kan være viktig når man sitter i rullestol;

– Det er greit med skyvedører, de er lettere å åpne og lukke enn vanlige dører, og de tar mindre plass. God plass på badet er også viktig, og man bør tenke igjennom hvordan man plasserer ting i forhold til hverandre, for å få det mest mulig funksjonelt. Dusjløsningen hun selv har valg er god. Dørene kan brettes innover og frigjør en gulvflate slik at badet fungerer relativt godt med en rullestol. Det kan også være lurt å tenke åpne løsninger, og flere funksjoner på et rom, istedenfor å dele inn i mange små rom.

– Viktigst er det at man tenker på sine egne behov, ikke bare ut i fra at man er rullestolbruker, men hvem man er som person og hva som fungerer for en selv, understreker hun. –

Ta for eksempel kjøkken: for noen fungerer det å ha hev- og senkbart kjøkken, andre foretrekker å ha en arbeidsstol
som kan heves/senkes, mens andre ikke ønsker, eller kanskje ikke klarer å lage mat selv, og derfor heller fokuserer
på at kjøkkenet skal være funksjonelt for assistenter, eller andre i familien. En del løsninger, for eksempel hev- og senkbart kjøkken har jo sine ulemper, i forhold til at man mister noen skap. Da må man foreta et valg. Er det viktig å komme til under vasken, eller trenger man skapplassen? Kan man da velge andre løsninger?

Ergoterapeuten, en god støttespiller

Når man skal skaffe seg en bolig, kan det være nyttig å ta med seg en ergoterapeut i planleggingen. De er flinke med aktivitetsanalyser, og kan hjelpe deg å få en bedre oversikt over hva som skal til for at den nye boligen skal fungere godt. Hver enkelt person har selvfølgelig sine behov, og ergoterapeuten kan ikke ta over prosessen, men være en støttespiller og sparringpartner. En ergoterapeut har ofte vært med på boligtilpasning tidligere, og har derfor kjennskap til hva som fungerer. Gjennom en god dialog kan man kartlegge behov, få tips til gode løsninger og ikke minst, få en større bevissthet rundt det man egentlig trenger. Spesielt kan det være utfordrende for den som skal skaffe seg bolig for første gang. Det å bo for seg selv stiller nye krav til aktivitet, og dermed også tilpasninger. Dette kan man lettere finne ut av, når man spiller ball med en som kan stille «de ekle spørsmålene
». For mange kan det være vanskelig å se hvilke behov man har frem i tid. Mange tenker at min funksjonshemning er stabil, så mine behov endrer seg ikke. Men hva skjer hvis man får ektefelle, barn, begynner å jobbe? spør Monica.

– Alle disse tingene stiller nye krav til aktiviteter, og til boligens funksjon. Ergoterapeuter er flinke til å møte folk der de er, samtidig som de kan se ting i et litt lengre perspektiv enn her og nå. En annen fordel er at en ergoterapeut kanskje kan kommunisere lettere med andre fagfolk, både i forhold til byggherre og utstyr som skal inn. Ergoterapeuten vet hvilke takheiser som fungerer og hvilke krav som må stilles til byggherren for at heisen skal kunne monteres trygt.

– Man unngår noen feilsteg, fordi man prøver seg ikke på den løsningen som ikke har fungert i andre tilfeller. Det kan også være en god avlastning for den som skal planlegge en ny bolig at ergoterapeuten kan ta ansvaret for søknadsprosess, samtaler med utbygger og hjelpemiddelforhandlere, og koordinere en del installasjoner. Det er mange nok til å tenke på når man skal flytte, smiler Monica og tenker tilbake på sin egen flytting.

– Det å flytte er i seg selv slitsomt nok, om man om man ikke skal ha utallige telefoner for å få på plass døråpnere, vindusåpnere, gardinløfter osv. Hvis du ønsker å komme i kontakt med en ergoterapeut, tar du kontakt med kommunen. I Trondheim ringer du forvaltningskontorene, også setter de deg i kontakt med en. Monica sier at de aller fleste kommuner har ergoterapeuter.

– Men det kan ta litt tid før man får time, så det kan være lurt å ta kontakt i god tid. Sammen kan man få avklart
hva man ønsker, og ergoterapeuten kan være med på hele prosessen, fra planlegging til innflytning, og opplæring i
bruk av nye hjelpemidler.

Universell utforming

Som bystyrepolitiker ser Monica at begrepet «universell utforming» ofte dukker opp i dokumenter som omhandler
byplanlegging og nye utbygninger. Dette er hun glad for.

– Men, det er for lite kunnskap om hva begrepet egentlig inneholder, sier hun. Det blir tolket veldig vidt. Det handler jo om at man skal fysisk skal kunne komme inn, og at det er greie løsninger, slik at man slipper mange spesialløsninger for ulike grupper. Hun har nettopp avsluttet et studium i Gøteborg om universell utforming i kommunal planlegging. Dette har gitt henne ny inspirasjon, og kompetanse som hun tar med seg inn i jobben som ergoterapeut, og som bystyrepolitiker.

– Vi lærte mye om hvordan man kan legge til rette for universell utforming når man skal planlegge på kommunenivå.
Hvordan sørger man for å få dette inn i planlegging og gjennomføringen av kommunale prosjekter? Hovedprinsippet er at man skal tilrettelegge bygninger og utemiljø slik at det kan fungere for alle. Det skal fungere om du er gammel eller ung, går med stiletthæler, barnevogn, rullestol eller rullator. Ofte så er det jo den biten det fokuseres mye på, men det er også et prinsipp innenfor universell utforming at miljøet skal utformes slik at det oppleves som trygt og funksjonelt. At det er lett å finne frem, og at det ikke er utformet på en slik måte at man blir utrygg.

Monica forteller at på det studiet hun nettopp har deltatt på i Gøteborg, var det en byplanlegger som jobbet spesielt med utforming av utemiljø for å forebygge vold og overgrep, mot kvinner. Monica synes at utbygger burde bli flinkere til bygge universelt.
– Man tror de kan det, sier hun.
– Det står gjerne i plandokumentene, men når det kommer til praksisen, så kan de alt for lite om begrepet. Det er rett og slett for liten kunnskap om hva det er. Når det bygges et bygg med ett-roms leiligheter på 20 kvm får man ikke til universell utforming i forhold til dokumentet. I praksis lar det seg ikke gjøre, selv om det står som en intensjon i utbyggingsplanen. Hun rister på hodet og sier; – Jeg har nok en bit å gjøre her, med å spre kunnskap!

Det er ikke uvilje, men rett og slett manglende kunnskap. Trondheim kommune har ansatt en ergoterapeut i byutvikling som jobber spesielt med å se på skoler og offentlige bygg som kommunen eier. Hun jobber også med en veileder for flerleilighetsbygg, slik at man skal kunne vite mer om hva det innebærer at det skal være universell utforming også i slike bygg. Universell utforming handler også om å kunne delta i samfunnet, være sosial.

– Jeg husker jeg var borti en diskusjon om studentboliger. Dette var før prinsippet om universell utforming kom, og da ville man lage to-tre leiligheter som skulle være tilpasset rullestolbrukere i det komplekset. Det skulle dekke etterspørselen, siden det var få studenter som var funksjonshemmet. Jeg spurte om studenter med funksjonshemning ikke skulle kunne gå på besøk hos medstudentene sine? Nei, det syns de var en merkelig problemstilling, smiler hun.

Litt mer alvorlig sier hun;
– Jeg mener at det er viktig å legge til rette private hjem, slik at flere har mulighet til å komme inn i dem. Det
innebærer jo ingen ulemper for andre at det er universelt utformet. Nødvendig for noen, men bra for alle, var et
ordspråk som man brukte. Selv om jeg ikke har problemer med dørstokker, er det jo ikke noen ulempe for meg at denne boligen ikke har noen. Det gjør det enklere å rengjøre, og jeg savner dem ikke, understreker hun.

– Og med tanke på den kommende eldrebølgen vil jo behovet for boliger som er universelt utformet bare bli større! Når man har bodd i en bolig ganske lenge, har man ikke så lyst til å flytte når man blir eldre. Hvis den er
tilrettelagt i utgangspunktet, så kan man bo der livet ut. Det skal fungere for ulike livsfaser. Universell utforming gir større frihet, for alle. BoKlokt har jo vist at det ikke trenger å være dyrere å bygge tilgjengelige boliger. De kan gi gode, billige og funksjonelle boliger for alle. Det håper jeg flere utbyggere lærer av, avslutter Monica.

Facebook comments:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *