Tag Archives: bolig

Stønader ved ombygging og tilrettelegging av bolig

En oversikt over stønader og støtter ved ombygging og tilrettelegging av bolig som følge av en funksjonshemming. Ved en rekke forskjellige sykdommer og skader oppstår det tilretteleggingsbehov i den boligen man bor i – i verste fall må man kjøpe ny bolig, men akkurat den problemstillingen går vi ikke inn på her.

I en slik prosess er det meget viktig å vite hva man kan søke på, hvor man kan søke, og ikke minst hva de forskjellige ordningene er ment å dekke. Det er unødvendig mye tidsspille å søke på feil ordning med feil grunnlag…
Jeg har «sakset» sammen en kort oversikt over de mest vanlige støtter og stønadsordninger for å gi dere en oversikt
over disse. Oversikten er ikke ment uttømmende, og enkelte redegjørelser er gjengivelser av offentlig tilgjengelig
informasjon, men er tatt inn for å gi innblikk i ordningene.

Husbankens grunnlån

Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Husbanken har en egen formålsbestemmelse for dette lånet.

Formål:
Grunnlån skal fremme viktige kvaliteter som universell utforming og miljø i ny og eksisterende bebyggelse. Videre skal grunnlånet finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, kjøp av nye og brukte utleieboliger og barnehager. Det er viktig å merke seg at grunnlån gis til alle typer helårsboliger, også oppføring av nye boliger. I tillegg kan grunnlån gis til utbedring og rehabiliteringsarbeider som knytter seg til Husbankens kvalitetsområder og gir boligene økte kvaliteter.

Herunder faller de tilfeller hvor boliger må rehabiliteres og tilpasses for eksempel bruk av rullestol. I slike tilfeller kan Husbanken også tilby råd, veiledning og eventuelt prosjekteringstilskudd til planlegging av nødvendig
tilpasning. Husbankens grunnlag kan ved utbedring utgjøre inntil 100 % av de utbedringskostnader Husbanken godkjenner, dersom samlet lånebelastning på eiendommen ikke overstiger 90 % av antatt omsetningsverdi etter utbedring.

Husbanken, som alle andre banker, er opptatt av sikkerhet og betalingsevne. Husbanken krever normalt at hjemmelshaver(e) er låntaker(e), og Husbanken legger vekt både på søkers betalingsevne og boligens verdi ved et
fremtidig salg. Grunnlånet skal som hovedregel være sikret ved 1. prioritets pant i den bebygde eiendommen. Ved utbedringsarbeider kan lånet gis med etterstående pant. Unntaksvis kan Husbanken godta sideordnet førsteprioritet eller prioritet etter andre lån og heftelser.

Husbankens startlån

Alle kommuner har en ordning som er finansiert via Husbanken, og som kalles startlån. Dette er en behovsprøvd låneordning hvor man kan få lån til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig og til toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Du kan også få startlån til utbedring av nåværende bolig, og i spesielle tilfelle til refinansiering. Personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om startlån.

Husbankens tilskuddsordninger

Boligtilskudd til utredning og prosjektering
Har du behov for spesialtilpasning av boligen, for eksempel som følge av en funksjonshemming, kan det søkes Husbanken om tilskudd til utredning og prosjektering. Dette kan være til dekning av utgifter som sakkyndig og/eller arkitekt. Ordningen er beløpsbegrenset, og maksimalt tilskudd er kr. 12.000,-, men dette kan avvikes i særlige tilfeller, hvor man kan søke høyere dekning.

Boligtilskudd til etablering av egen bolig

Dette tilskuddet skal bidra til at husstander med svak økonomi blant familier med funksjonshemminger, skal få egne
boliger. Det tildeles en årlig ramme fra Husbanken til kommunene, og det er kommunene som yter tilskuddet. Ordningen er begrenset slik at bare de aller vanskeligstilte kan regne med å få tilskuddet – uten at det går å trekke en absolutt grense for hvem dette gjelder.

Boligtilskudd til tilpasning av bolig

Dette kan være standardhevingstiltak, for eksempel ENØK-tiltak eller etterisolering, men også tiltak som spesialtilpasning for funksjonshemmede. Dette tilskuddet er beløpsbegrenset til 40.000,-, men også her kan det
fravikes i særskilte tilfeller. For mer informasjon, og søknadsskjemaer, se www.husbanken.no

Støtte fra NAV – Hjelpemiddelsentralen

Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke, og selv om disse er noe forskjellig i størrelse og organisering, er det stort sett hjemmetjenesten i kommunen som formidler kontakt. Ved en funksjonshemming, uansett årsak, har du har krav på nødvendig faglig veiledning og bistand i forbindelse med søknad, utprøving, anskaffelse og tilpasning av hjelpemidler. Dette kan være enklere ting som gripeklør og spesielle kniver, eller større apparater som trappeheis og takheis. Det gis råd og utprøving fra kommunens ergo-/fysioterapeuter, slik at hjelpemidlene kan tilpasses best mulig.

Legater – her kan det være penger å hente!

Et legat er en pengesum som i testament eller gavebrev er avsatt til et visst formål. Det finnes mange slike, og i Legathåndboken har de samlet ca. 2.300 stipend, legater og andre støtteordninger, for flere formål, blant annet utdanning, sosial hjelp, forskning, idrett, kultur pluss mange andre formål. Det er mulig å søke på disse på www.legathandboken.no

Grunnstønad fra NAV

Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. I forbindelse med for eksempel ombygging av hus og installasjon av tekniske
hjelpemidler, så er det ingenting NAV kan hjelpe til med. Men når først ombyggingen er skjedd og hjelpemiddelet tatt i bruk, da kan det være at man har krav på grunnstønad til dekning av ekstrautgifter ved drift av tekniske hjelpemidler, transport og i enkelte tilfeller førerhund. Man bør så tidlig som mulig søk trygdekontoret om grunnstønad, men det er samtidig viktig å gjøre et godt forarbeide med beskrivelser, kostnadsoverslag/dokumentasjoner m.m.

Hjelpestønad fra NAV

Selv om du får bygd om huset og installert de hjelpemidlene som er tilpasset egen situasjon, kan det være aktuelt med hjelpestønad. Dette er en ytelse som gis av NAV til de som har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Dette kan være hjelp ytet av nære familiemedlemmer eller innleid hjelp fra andre. Dette er stort sett tilfeller der evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt, og der det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner.

Sosialtjenestens ytelser

Skulle uhellet virkelig være ute, og man mister både inntekt og stønader, er man ofte henvist til «sosialen». En kort oversikt over hva sosialtjenesten kan bidra med finnes på www.nav.no.

Særfradrag – skattefradrag

Det følger av skatteloven § 6-83 at man kan kreve fradrag når man har hatt usedvanlig store utgifter på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet. Dette særfradraget får man i alminnelig inntekt så langt utgiftene kan dokumenteres og minst utgjør kr. 9180,- i inntektsåret. Det er verdt å merke seg at kravet til minste utgifts- og fradragsnivå ikke gjelder for foreldre med funksjonshemmede barn som har tilsynsutgifter som vedrører barnet. Utgifter til ombygging av bolig kan gi rett til særfradrag for store sykdomsutgifter i den utstrekning utgiften skyldes varig sykdom eller svakhet. Det er videre krav om at ombyggingen er nødvendig ut fra
sykdomssituasjonen og at de pådratte omkostningene anses som «reelle» utgifter. Kravet til at utgiftene må være
«reelle» innebærer at skattyter ikke må kunne anta å få pengene igjen som økt salgssum ved et eventuelt senere salg av boligen. Særfradrag for store sykdomsutgifter kan også gis hvis utgiftene til ombygging av bolig skyldes forsørget persons sykdom eller svakhet.

Drømmen om et tilrettelagt hus

Jeg drømmer om et tilrettelagt hus. Et hus hvor jeg kan reise på ferie. Hjemme fungerer det, men hvor i huleste finnes det er feriehus som passer for meg? Vi er da vel flere som kunne trenge et tilrettelagt sted å dra til?

Tilrettelegging er viktig. Etter flere år har jeg nå endelig et hus som fungerer for meg. Det er bra. Problemene dukker opp hvis jeg skulle finne på å være hjemmefra i over 24 timer. At jeg skulle få behov for å overnatte eller å få oppleve «luksusen» det er å gå på toalettet. Selv sykehusene jeg dessverre må dra til innimellom er ikke laget for at sånne som meg skal kunne oppholde seg der.

Min «lille» forutsetning
Jeg har ett sted jeg kan dra til her i Norge. Som jeg vet om da. Det har vi selv tilrettelagt på øya Smøla. Men altså – jeg har lyst til å bort og vekk! Til andre plasser også. Jeg må ærlig si at eldreboligene ikke akkurat frister, til tross for at jeg der kan finne trappeløs inngang med brei nok dør, bad jeg kommer inn på, personløfter, stellebenk, strømuttak og ei hev og senkbar seng. Det er nemlig den «lille» forutsetningen jeg har for å kunne overnatte et sted. I hvert fall hvis jeg skulle driste meg til mer enn ei natt.

Absolutt tilrettelagt
Jeg ser at det av og til annonseres steder som er tilrettelagt for rullestol. Det må være for manuelle stoler, det er så trangt og smalt at en må regne med å løftes over noen hakk hvis det skulle trengs. Kartet stemmer jo ikke alltid overens med terrenget. Men det må det bare gjøre for meg. Men en gang var jeg på en tur til et sted som passet for meg. I Danmark (Musholm Bugt Feriecenter). Der var det takheis, romslige rom med hev- og senkbar seng og en stue med utgangsdør mot stranden. Kjøkkenet hadde hev- og senkbar kjøkkenbenk. Tenk hvis det fantes slike hus i Norge også.

Jeg utfordrer dere i hjelpemiddelfirmaene
Ronald Mc Donald samler inn penger til hus for foreldre til barn innlagt ved Rikshospitalet. Tenk om alle hjelpemiddelfirmaer hadde bygd et hus stappfulle av hjelpemidler! Et sted der de kunne vise alle flotte og praktiske løsninger, uten at det ble en institusjon. Et hjemmekoselig sted! Her kunne de som ville leie seg plass få bo til en rimelig penge. Det hadde begge parter vunnet mye på. Jeg kunne gjerne tenkt meg å se og prøve ulike hjelpemiddel. Og etter hvert blir det kanskje flere av oss som er utstyrt med brukerpass og kan stille krav overfor hjelpemiddelsentralene. Så herved er utfordringen sendt til hjelpemiddelfirmaene!

Universell utforming – hva hvorfor og hvordan?

Universell utforming må bli vektlagt tidleg i planlegginga sidan utforminga kan løysast på mange måtar. Husbanken kan vise til nokre omsyn som må bli tatt, forslag til konkrete tiltak, samt nokre eksempel på gode løysingar.

Hva er universell utforming?
Ein kan ikkje setje opp ein standard for universell utforming som kjem alle i møte, fordi det er ei grense for kor langt vi kan ta omsyn til alle menneske samstundes. Til dømes kan ulike funksjonshemmingar ha motstridande behov.
Husbanken fokuserer på utforming som er bra for alle og nødvendig for nokre: Vi foreslår løysingar som gjer bustadene meir brukbare for alle utan at det oppstår motstridande omsyn. Der universell utforming legg att udekka behov, må ein til med individuell tilpassing. Det skal i minst mogeleg grad vere nødvendig med tilpassing.

KVIFOR byggje bustader som er universelt utforma?
* Bra for alle, nødvendig for nokre: kjem du heim med bereposar og ein toåring på slep, trillar du barnevogn, har du fått idrettsskade, er synet blitt dårlegare, har du høgt blodtrykk, eller har du barn med astma og allergi? Universelt utforma bustader og buområde gjer kvardagen enklare for alle, samstundes som utforminga er nødvendig for dei som har kort- eller langvarige funksjonshemmingar.

* Lønsamt for utbyggjar og bustadkjøpar: Bustadene treff ei breiare kundegruppe og etterspurnaden etter universelt utforma bustader er stor. Den eldre delen av folkemengda blir større, dei er ressurssterke og bevisste utformingpå behov, og talet på funksjonshemma aukar samstundes med nedbygginga av institusjonar. Barnefamiliar er også opptekne av korleis bustadene kan gjere kvardagen enklare. Utbyggjaren får gode salsargument sidan andrehandsverdien av bustader med universell utforming kan bli høgare med ei stor kjøpegruppe.

* Lønsamt for samfunnet: Det er samfunnsmessig lønsamt å byggje ned hemmande barrierar slik at flest mogelege kan fungere sjølvstendig i samfunnet, og bli buande i eigne bustader.
Lenkje: Forskingsprosjekt: «Universell utforming – samfunnsmessig lønnsomhet»

* Etikk: Universell utforming diskriminerer ikkje enkelte grupper, og har likeverd som mål.

* Lovverk: Lenkje: Deltasenteret sine sider om regelverk

KORLEIS byggje bustader som er universelt utforma?
For å kunne utforme omgjevnadene universelt må ein kjenne behova til og utfordringane for menneske med ulik alder og ulike livssituasjonar. Vi deler utfordringane inn i tre hovudgrupper:
1. bevegelse
2. orientering
3. miljø/inneklima

Vi kan også anbefale Blad 220.300 «Universell utforming, utforming som passer alle» i Byggforskserien. Bladet tek for seg prinsipp og filosofi bak omgrepet universell utforming, korleis prinsippa blir lagt til grunn ved utforming av bustader blir gjennomgått, og det blir foreslått dimensjonering og tiltak i bustader og uteareal.

Tilskuddsordninger til boliger for funksjonshemmede

Privatpersoner med en funksjonshemmet i familien kan få grunnlån gjennom husbanken til ny bolig, utbedring av bolig eller tilpasning av bolig. Du kan få låne opptil 80 % på ny bolig. Du kan låne opptil 100 % ved utbedring eller tilpasning av bolig. Boligen må ivareta kriterier for universell utforming og miljø, dvs. at bolig og uteområde må være tilgjengelig for alle, også rullestolbrukere. I tillegg må det tas hensyn til helse og miljø i boligen.

Tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp
Hvis du må utbedre boligen din pga. spesialtilpasning for en person med funksjonshemning, kan du søke om profesjonell prosjekteringshjelp av for eksempel arkitekt. Her gis det opp til 12.000 kr i støtte.

Hvor sendes søknaden?
Søknaden sendes til Husbankens regionkontor.

Boligtilskudd
For vanskeligstilte personer på boligmarkedet er det mulig å søke om boligtilskudd ved kjøp av bolig eller utbedring av bolig. Dette er behovsprøvd ut fra økonomisk situasjon og gis som et tillegg til for eksempel startlån. Som eksempel på utbedring eller tilpasning kan være tilrettelegging for funksjonshemmet person.

Startlån
Personer som ikke får lån i vanlig bank og som ikke har egenkapital til kjøp av bolig, kan få startlån av kommunen. Dette er penger som kommunen har lånt av Husbanken, men som de administrerer. Startlånet er behovsprøvd. Du søker kommunen din om startlån.

Bostøtte
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. For å få bostøtte må èn i husstanden ha rett på støtte; dette gjelder barn under 18 år, personer over 65 år og personer som mottar trygd eller stønad fra det offentlige. Det kan være alders-, uføre- eller etterlattepensjon, grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskadeerstatning, attføringspenger, rehabiliteringspenger eller uføretrygd. Søknadsfrist er den 14. i hver måned, og utbetaling skjer den 10. i neste måned. Kontakt bostøttekontoret i din kommune.

Rehabilitere kjøkken?

Hvordan kan man finne leverandør av totalløsninger for rehabilitering og tilpasninger med elektriske heissystemer for kjøkken?

La oss si du bor i en bolig med et kjøkken, som er lite ergonomisk utformet for deg i rullestol. Du arbeider mye sidelengs, for du kommer ikke inn under benken, og komfyren får du nærmest ikke benyttet, på grunn av feil sittestilling og faren med tanke på varmen. Når det gjelder oppbevaringsplass i skap, er det kun èn hylle i overskapet du når, om du er så heldig. Du ser selv behovet for elektriske løsninger og andre tilpasninger, for å kunne få en enklere hverdag, men hvem kontakter du, og hvordan går du frem?

Enkelte har fått tilgang til personlig brukerpass fra Nav Hjelpemiddelsentralen, andre har fått utdelt en ergoterapeut i bostedskommunen sin. Likevel er det ikke alle brukere som har kjennskap til leverandører av elektriske heissystemer for kjøkken. Mange ergoterapeuter har få slike saker i året, og de rekker ikke å oppdatere seg. Det gjelder å starte med undersøkelser, kontakte Nav Hjelpemiddelsentralen for informasjon om Deres samarbeidspartnere, eller benytte søkemotorer som for eksempel www.ergostart.no, og søke på leverandører for å finne frem til firmaer, som til daglig arbeider med tilpasninger i hjemmet. Hos leverandørene kan du få god veiledning i saksgang mot Nav Hjelpemiddelsentralen, eventuelt boligkontoret, og ikke minst hjelp til utkast for forbedringer/ rehabilitering av ditt kjøkken. Hvordan boligtilpasning håndteres, kan variere fra sak til sak og kommune til kommune.

Når leverandør av tekniske og komplette løsninger for kjøkken, kontaktes av bruker (bruker= beboer), ergoterapeut eller Nav hjelpemiddelsentral, avtales som oftest et møte med ergoterapeut og /eller bruker (om bruker har brukerpass og selv skal søke direkte til NAV) på det aktuelle bosted. I møtet har leverandør med seg en montør, samt katalog over elektriske løsninger, slik at brukers behov og bygningsmessige forhold kartlegges. Det aktuelle rom måles opp, og løsninger blir foreslått for å bedre livskvaliteten for bruker. Dersom rehabiliteringen skal skje i hus/leilighet, som av forskjellige grunner ikke lar seg besøke, kan tilbud gis ut i fra behovsskriv, bilder, og tegninger med oppmåling fra det aktuelle rom. I de tilfeller hvor den aktuelle leilighet eies av det offentlige, engasjerer leverandør eller ergoterapeuten, boligkontoret i den aktuelle kommune/bydel, for å kartlegge deres økonomiske standpunkt. Søknad samkjøres med søknad til Nav -hjelpemiddelsentral.

Det som dekkes av (folketrygden)tekniske hjelpemidler, settes opp i eget tilbud til Nav hjelpemiddelsentral, som sendes inn av ergoterapeut eller fra leverandør. Resterende som ikke dekkes av NAV (folketrygden), men som går på det bygningstekniske, som forsterkninger i vegg eller nye kjøkkenenheter, føres i et eget tilbud til boligbygg, eller til bruker om han/hun eier leiligheten selv. Tegninger, beskrivelse av planløsning og arbeid for rehabilitering sendes med pristilbudene. Dersom bruker selv eier leilighet eller hus, der endringer skal utføres, og skal søke husbanken om midler, går dette gjennom ergoterapeut.

Leverandør holder nær kontakt med ergoterapeut og bruker gjennom prosessen, slik at bruker får en god oppfølgning av sin sak. Eventuelle vedtak kommer fra NAV hjelpemiddelsentral og / eller boligbygg, deretter kan arbeidet settes i gang.

Tilgjengelighet i egen bolig

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken, for å se hva som finnes av muligheter.

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken for å se hva som finnes av muligheter. Vi tok turen til Bogerud i Oslo, og der mellom boligblokkene, fant vi Funksjonsutstyr AS. Enkelt og greit å få parkert, noe som er en fordel om man som funksjonshemmet vil ta turen for å se på det de har å tilby. Parkér rett foran døra, trill rett inn. Vi kan også nevne at de i sine utstillingslokaler har et godt utvalg presentert, slik at brukere, fagfolk og hjelpepersonell kan komme og se hva de har å tilby. Funksjonsutstyr har i år holdt på i 22 år, og har gjennom årene videreutviklet sin ekspertise på tilpasninger for funksjonshemmede i privatboliger og på institusjoner, og de har nå 15 ansatte. Gründerne av bedriften, Vidar Andresen og Frode Henriksveen, var begge rørleggermestere, men da nedgangstidene kom mot slutten av 80-tallet, måtte de tenke nytt for å ha arbeid. De hadde begge sett behovet for tilrettelegging av bad og kjøkken for funksjonshemmede, noe som var lite utviklet den gangen. De slo seg sammen og reiste rundt for å lete etter løsninger de kunne bruke i sitt virke og for å utvikle sin idé videre.

I dag leverer de hovedsakelig kjøkken- og baderomsløsninger fra danske Pressalit Care, men de produserer også noe selv. Blant annet leverer de hev/senk-vaskeservanter som tilpasses eksisterende innredninger. De leverer også rørleggertjenestene som er nødvendige for installasjonen, i tillegg til regulære oppdrag.

Godt utvalg
Vi får se utvalget av tilrettelagt utstyr for bad og kjøkken. Variasjonene og tilpasningsmulighetene er store, og de som har behov for det (brukere, fagfolk, arkitekter), bør absolutt gjøre seg godt kjent med tilbudet som finnes i markedet for å kunne arbeide frem en optimal løsning. Vidar og Frode forteller at spesielt baderommet er viktig. Det er på baderommet de mest personlige og intime gjøremålene utføres, og det er også der de tyngste arbeidsoppgavene for hjelpepersonell utføres. Det bør være et mål for hjelpeapparatet å søke og avlaste denne jobben i mest mulig grad. Vi vet at det å være pleiepersonell er en belastende jobb, og utstyr for å lette denne belastningen vil sannsynligvis gi gevinster på andre områder. Likevel er kanskje hovedfokuset på brukeren, den som har behov for hjelp.

Det å kunne greie sine toalettgjøremål i størst mulig grad på egen hånd, har mye å si for et individs verdighet. Det som er tilgjengelig for baderommet, spenner fra en helt enkel hev- og senkbar vaskeservant, kanskje med speil som også følger med opp og ned, til skinnemontert utstyr som kan flyttes horisontalt og vertikalt. Hele baderomsinnredningen kan skreddersys til hver enkelt bruker og baderom, eller det kan leveres generelle løsninger som er tilpasset institusjoner, men de er også selvfølgelig tilpasset rommet. Den skinnemonterte løsningen er utført slik at de delene som ikke må være fastmontert (f.eks toalettet), enkelt kan flyttes horisontalt, i tillegg til manuell og elektrisk hev/senk. Selve flyttingen gjøres med et enkelt håndgrep, og innebærer minimalt med belastning på hjelpepersonellet. På en institusjon vil det alltid være en viss utskifting av brukere, og de har sjelden de samme behovene. Ved å benytte en skinnemontert løsning vil man da kunne optimalisere tilgjengeligheten ved de fasiliteter som er tilstede i størst mulig grad, uten å måtte gå til ombygging etc. Og dette er justeringer som foretas uten bruk av fagfolk, og ikke noe verktøy er nødvendig. I verste fall kan man tilkalle vaktmesteren.

Når det gjelder selve toalettet, så finnes det også flere modeller å velge mellom. Fra standard toaletter med påmontert seteforhøyer, til avanserte modeller med vask og tørk, og elektrisk høyderegulering. Hvis en bruker da ved egen hjelp greier å forflytte seg fra rullestol og over på toalettet, er behovet for assistanse redusert fra «aktiv» hjelp til kanskje kun å overvåke at man ikke faller etc.

Vi kan også nevne at det finnes stellebord/dusjbord med elektrisk hev og senk, og som er beregnet på voksne personer. Dette vil gjøre en dusjsituasjon betraktelig enklere, både for bruker og hjelpepersonell. Bordet kan senkes nesten helt ned til gulvhøyde, som gjør forflytningen enklere, og man kan heise det til en god, ergonomisk arbeidshøyde. Stellebordet/dusjbordet er utført med avløp, slik at vannet ledes til sluk eller egen tilkobling, og vannsøl på hjelpepersonell og omgivelser blir redusert til et minimum.

Kjøkkenet
Selv om fokuset her er på baderommet, Selv om fokuset her er på baderommet, skal vi ikke glemme kjøkkenet. Også her finnes det gode løsninger som kan gjøre hverdagen bedre for mange brukere. Det finnes hev- og senkbare overskap, benkeplater, både med oppvaskkum og kokeplater og innbyggingsmoduler for stekeovner, mikrobølgeovner og oppvaskmaskiner, som gir utstyret riktig høyde. I tillegg kan dette integreres i eksisterende innredninger fra mange kjente leverandører. En annen ting som er viktig, kanskje spesielt med tilrettelagte innredninger for kjøkken, er sikkerheten. Man kan tenke seg en situasjon hvor en bruker har stekeovn i en innbyggingsmodul i tilpasset høyde. Risikoen for å miste varme gjenstander over sine egne ben er stor når man sitter i rullestol, og slike ting er meget viktig å ta hensyn til allerede på planleggingsstadiet, slik at nødvendige tiltak kan integreres i løsningen, istedenfor å ta det opp i etterkant av et uhell.

Tilgjengelighet bolig

Tilgjengelighet bolig

Det finnes i tillegg til tilpassede bad- og kjøkkenløsninger, mange andre varianter av utstyr som kan benyttes i eksisterende bolig. Det kan nevnes dusjkabinetter, som kan settes inn hvor som helst. De har innebygd avløpspumpe og er helt vanntette. Det eneste man trenger er å legge ut avløpsslange til eksisterende sluk/avløp, og koble til vann og strøm, og avstand til tilkoblingspunkter er ikke kritisk. Det finnes badekar med full sideåpning for lett forflytning, og det finnes badekar med heis som kan heise en bruker fra rullestol og over til nedsenket posisjon i vannet. Så har man andre småting, som f.eks. hev-/senkbar kleshenger, oppbevaringskurver osv.

En annen ting som er viktig å nevne er at alle elektriske hev-/senkmoduler er utstyrt med grensebryter på undersiden som stopper bevegelsen nedover når modulen møter motstand. Dette er et sikkerhetskrav for å hindre skade på personer og gjenstander.