Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Endelig i Norge – Spesialtilpassede designerklær til funksjonshemmede

Leave a reply

Vi ønsker alle at våre barn skal ha komfortable, pene og varme klær. Det er ikke alltid like enkelt å vite hva man skal velge. Når barnet i tillegg har en funksjonsnedsettelse eller en sykdom kan valget av type klær være enda vanskeligere. Dette fordi klærne ofte ikke er tilpasset behovet og utfordringene til den enkelte.

Barn med magesonde trenger klær som enkelt kan åpnes der sonden sitter, uten å ta av alle klær.
Et barn som ikke har kontroll på hvor hendene vandrer trenger gjerne klær med glidelås på ryggen for å unngå romstering med hender i bleien og alle steder ellers. Klær og bleier kan bli dratt av på natt og barnet blir kaldt og foreldre må våke over barnet hele tiden.

Sitter man i rullestol kan “butikkjakker” bli lange og derfor upraktisk da det tar plass. I tillegg kan vanlige jakker fort slites på armene da de er i kontakt med hjulene på rullestolen.

Hanne Hovset, grunder og daglig leder. Mamma til Mari.

Det er mange områder å ta tak i, og to av dem som har gjort noe med dette er Hanne Hovset og hennes mann. De er foreldre til Mari som har Rett Syndrom. De ble slitne av å måtte våke over en liten datter som fjernet både pyjamas og bleie og eventuelt innhold hver natt. Problemer som oppsto rundt hennes klær og påkledning gjorde at foreldrene lette etter en løsning. Det skulle vise seg at det ikke var bare enkelt å finne frem til noen hadde tilpassede klær.

Det søkte over alt i Norge men fant ingen butikker hvor de kunne kjøpe den type klær trengte. Maris foreldre fant til slutt en Engelsk nettbutikk som heter Rackety `. Klærne de fant i denne butikken var tilpasset ulike funksjonshemninger, og ble en stor hjelp for både Mari og foreldrene. De likte klærne så godt at de bestemte seg for å tilby alle i Norge dette tilbudet. De ønsker at flere skal kunne dra nytte av de gode hjelpemidlene som disse klærne faktisk er.

Kort tid etter at de tok kontakt med Rackety`s var de i gang med en prosess mot egen nettbutikk og blogg. Lanseringen skjedde faktisk på Valentinsdagen. Noe som passet bra da foreldrene startet denne butikken av kjærlighet til sin datter.

Nettbutikken www.racektys.no har fått en positiv og god start, og drømmen er å gjøre dette til en fulltidsjobb. Det kan gjøre at de lettere kan jobbe hjemmefra, og legge til rette for Mari sin hverdag.
Hanne sier på bloggen sin. ”Vi kan endelig sove godt om natten uten å frykte for hva som ventet oss på barnerommet om morgenen, og vi slipper også å følge med på hender som konstant er på vandring ned i bleien. Rackety´s har uten tvil gitt oss en bedre hverdag ”.

Det tre største gruppene Racketys leverer til, er personer med:
Celebral Parase, Down syndrom og Autisme.

Produkter fra nettbutikken:

Klærne fra Rackety`s er utarbeidet av profesjonelle klesdesignere i samarbeid med funksjonshemmede. Klærne er både praktiske og moteriktige.

Pyjamas med glidelås på ryggen

Hender nede i bleien og det at bleien tas av er et problem for mange. Så hvorfor ikke prøve en pyjamas med glidelås på ryggen for og se om de fungerer for deg. Denne pyjamasen forhindrer at dagen starter med et skittent og kaotisk rom. Se utvalg av pysjamaser fra Racketys.





Søt Jente body

For jenter som ønsker å være jenter! Bodyen ser perfekt under kjoler og pene topper. Stoffet er mykt og stretchy, og stroppene er justerbare. Bodyen kan brukes som et mykt lag under f.eks kroppsstøtter for å hindre gnaging. Perfekt for bleiebrukere eller rullestolbrukere for å holde dem komfortable og varm. Se utvalg av bodyer fra Racketys.






Body med trykknapper på magen

Unik body med trykknapper på magen – slik at magen er lett tilgjengelig for de som har peg. På innsiden av bodyen er trykknappene beskyttet med et mykt lag bomull slik at det beskytter barnets følsomme mage. Bodyen kan åpnes helt opp når du trenger å skifte bleie.
Bodyen beskytter sonden/tuben, samtidig som åpningen på fronten gjør at det er enkelt å få tilgang til den uansett hvor du er, til og med når barnet sitter oppreist. Med denne bodyen trenger man ikke strippe barnet for klær og ”matingen ” blir mer etisk riktig.




Sporty badedrakt for både gutter og jenter

Badedrakt med glidelås foran for lett av og påkledning. Å vri stive og våte armer og bein inn i eller ut av badetøy kan være vanskelig. Glidelåsen foran har en “godt grep” griper, og badedrakt er svært enkel å få på eller av. Badedrakten er designet slik at skulderstroppene ikke sklir ned. Det er laget korte føtter slik at den dekker til eventuelle svømmebleier. Se utvalg av badetøy.




Bikini

Fin og søt bikini for jenter som liker å bade. “Godt grep” gripere og borrelås som lukkemekanisme gjør det svært enkelt å ta på og av. Stroppene er designet slik at de ikke faller av, og front- og sideåpninger hjelper deg når du sliter med å ta av deg vått badetøy.








Regncape

Praktisk og nyttig cape som er designet for å gli lett over hodet og for å holde deg tørr. Den kan brettes sammen i sin egen lomme slik at du kan oppbevare den på bak på rullestolen din. Capen er tilpasset rullestolbrukere ved at bakdelen av capen er noe kortere enn fremsiden.






Varm og god jakke

Fin og praktisk jakke med åpning i ryggen spesielt tilpasset for rullestolbrukere. Designet for å holde deg god og varm uansett vær. Jakken er vanntett med tapede sømmer og varmt fleece fôr. Hetten med pelskant kan enkelt taes av hvis du ikke ønsker å ha den på. Det er brukt slitesterk nylonstoff på ermene slik at eventuelle sprute- og søleflekker enkelt kan tørkes av, og ermene blir heller ikke slitt når de gnis mot hjulene på rullestolen. Kortere lengde i ryggen slik at den er godt tilpasset når man sitter oppreist i rullestolen.




Heldress

Heldress som holder barnet komfortabel og varm.

Det finnes også produkter til voksne som smekker, bodyer, jakker og t.skjorter. Se våre nettsider www.racketys.no for mer informasjon.

Bedre håndfunksjon med dynamiske armstøtter

Leave a reply

For de som har nedsatt armstyrke kan mange av de daglige gjøremål bli vanskelige å utføre på egen hånd. Man blir avhengig av å ha noen der som kan bistå og hjelpe til. Å klø på nesa og ikke kunne gjøre noe med det selv , men måtte be om hjelp, vil kunne føles leit og vanskelig. For å ikke snakke om det å kunne spise på egenhånd. Maten er vi alle avhengige av og vi ønsker i størst mulig grad å kunne være selvhjulpne ved måltider.
Ved bruk av dynamiske armstøtter kan flere utføre ting som det å spise, drikke, bruke pc, lage mat, klø seg på nesa, pusse tenner , gre håret etc.

De fleste som har nedsatt armstyrke har en nevrologisk sykdom eller muskelsykdom. Det er laget armstøtter for både høyre og venstre side, og de kan brukes på arbeidsstol, rullestol eller flyttbart stativ.
At man kan montere på flyttbart stativ gjør det enklere å ta med rundt dit man skal.
Det finnes en rekke typer dynamiske armstøtter på markedet.

Dynamisk armstøtte TOP
– Kan brukes av både voksne og barn og leveres i to ulike modeller.
Den ene armstøtten har elektromotor og “hjelper “armen opp og ned.
Den andre typen er for de som fortsatt har noe styrke i armen. Denne typen har strikk istedenfor motor.
Strikkene kan strammes/slakkes etter behov og hvor mye assistanse du trenger.

Armen vil oppleves som vektløs og du kan bevege armen horisontalt og vertikalt uten å måtte bruke store krefter. Det finnes en lås som kan brukes som ekstrautstyr hvis du trenger å låse horisontale bevegelser midlertidig. På denne måten kan bevegelsen bli mer nøyaktig og du kan lene deg til armstøtten og justere sittestillingen. Armstøtten TOP leveres av Picomed AS.

Armstøtten SLING
Her hviler armen din i en armstøtte. Denne armstøtten er forbundet med en snor som går til en avpasset vekt. Denne vekten kompenserer for tyngdekraften.
Du kan bevege armen din både horisontalt og vertikalt uten å måtte bruke mye kraft.
Denne typen armstøtte kan brukes på både venstre og høyre arm, og både av barn og voksne.

Sling kan monteres på rullestolen, arbeidsstolen, på bord samt bevegelig stativ.
Den kan enkelt tas av stolen eller bordet etter bruk.
Sling er også blitt tilgjengelig med elektrisk drift. Det betyr at du kan fortsette å bruke sling også om kreftene i armen er redusert ytterligere. Det skal med andre ord ikke mye styrke eller kraft til for å bruke denne typen armstøtte. Armstøtten SLING leveres av Picomed AS.

BALANCER
Denne armstøtten er forbundet med en snor til en enkel og justerbar fjærmekanisme. Ved hjelp av fjærmekanismen kan du bevege armen både horisontalt og vertikalt ved minimal armstyrke.
Balancer er laget for bruk både på høyre og venstre side. Kan også brukes av både voksne og barn.
Balancer har den fordelen at den foldes sammen når den ikke er i bruk. Det betyr at den er plassbesparende og vises nesten ikke på rullestolen. Armstøtten BALANCER leveres av Picomed AS.


Armstøtten NAS
NAS er utviklet for personer med nedsatt armstyrke for å at de kan utføre daglige gjøremål på egen hånd.
Armen din ligger i en underarmsstøtte. Denne støtten er forbundet med en serie på tre steg av lettmetall. Denne er igjen forbundet med en vertikal søyle. Du styrer motoren i søylen ved hjelp av en bryter. Armen kan brukes vertikalt og pga av de tre stegene har man også en god rekkevidde horisontalt.
Armen vil føles vektløs og du som bruker vil være i stand til å utføre daglige gjøremål.
NAS kan monteres på rullestol eller leveres på et stativ. Armstøtten NAS leveres av Picomed AS.

Armstøtter fåes til varig utlån gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Ta kontakt med leverandørene av dynamiske armstøtter, og hør hvilken type de mener er mest egnet for dine behov, slik at den blir mest mulig tilpasset deg.

Rullestolbrukere og Fysisk Aktivitet

Leave a reply

Fysisk Aktivitet er et av kroppens grunnleggende behov for å kunne være det den skal være for deg et langt liv. Dette gjelder uansett hvem vi er og om vi er funksjonsfriske eller ikke. Den fysiske aktiviteten skal kunne foregå både ute og inne, på flatlandet og høyt til fjells.

Cathrine Dunker Furuly studerer ved Norges Idrettshøyskole og har et mastergradsprosjekt som heter ”Fysisk aktivitet og manuelle rullestoler”. Hun vil se nærmer e på fysisk aktivitet og funksjonalitet Iblant rullestolbrukere.

Dette kan bli en flott mulighet til å påvirke utviklingen av type rullestoler og for å få fortalt at muligheten for å være i bevegelse er viktig for alle. Å snakke om fysisk aktivitet er en ting, å tilrettelegge slik at alle har muligheten er noe annet. Å kunne føle gleden av å være i aktivitet er en viktig del av et balansert liv for oss alle.

De som deltar i undersøkelsen har gjort det ved å svare Anonymt på noen spørsmål i en elektronisk basert spørreundersøkelse. På denne måten bidro de til økt fokus på manuelle rullestoler og deres muligheter for at brukeren kan være fysisk aktiv, hvor aktiv man faktisk kan være i de slik de er nå, og hvordan de opplever sin egen rullstol.

De som har deltatt er:
– Mellom 18 og 62 år
– Permanent bruker av manuell rullestol
– Har brukt manuell rullestol i minst to år
– Uten nevneverdig nedsatt armfunksjon

Hensikten med studie er å finne ut hvordan behovet for tilrettelegging er.

Både media og myndigheter skriver mye om hvor viktig fysisk aktivitet er. Det skorter ikke på anbefalinger på hvordan trene. Men anbefalingene mangler ofte info om hvordan et menneske med funksjonshemming skal trene. For en del mennesker er det slik at det kan være en utfordring å utføre anbefalningene. Men behovet for fysisk aktivitet er like stort som hos andre.

Behovet for å kunne være fysisk aktiv er der fra barnsben av, fra barnehage til skole, videregående og hele livet ellers.
Livsstilsykdommer rammer ikke bare de som er funksjonsfriske. Når en livsstilsykdom oppstår får man gjerne beskjed om å øke fysisk aktivitet og ofte kan det være behandling god nok for å forebygge ytterligere skade. Men for de som for eksempel er ryggmargsskadde og avhengig av rullestol er det ikke alltid like enkelt å få til det som kreves. Det avhenger veldig av den enkeltes situasjon og sykdomsbildet ellers.

Ønsket om å hjelpe ryggmargsskadde til et fysisk aktivt liv er opphavet til mastergradsprosjektet.

Cahtrine sier at:
”Vi kan ikke love at forbedringer vil skje umiddelbart. Vi kan imidlertid sammen få ballen til å begynne å rulle. Økt fokus på utfordringer i samfunnet er uansett aldri negativt, og dette kan DU som en del av denne populasjonen bidra til. Som deltaker vil du få informasjon om resultatene som foreligger når prosjektet er gjennomført.” Her kan du lese mer om prosjektet

Det blir spennende å følge med på resultatet av denne undersøkelsen.

Har du noen spørsmål om dette kan du rette henvendelsen til:: cathrine.dunker.furuly@student.nih.no

Ny aktiv barnestol fra Krabat AS

Leave a reply

Krabat jockey er en aktiv barnestol fra Krabat. Barnet sitter på et sal-sete som skiller bena fra hverandre. Den bredbente sittestillingen gjør sammen med fotbrettene underkroppen stabil, og minsker behovet for støtte til overkroppen. En bredbent sittestilling har mange fysiologiske fordeler.

Stolen gir barnet stor bevegelsesfrihet og variasjon. Krabat jockey har et kompakt og moderne design som gjør at den tar liten plass og passer inn selv der hvor plassen er begrenset. Det kompakte designet setter barnet i fokus, ikke stolen.

Krabat jockey har fått flere designerpriser blant annet den anerkjente internasjonale Red-dot; produktdesignprisen for 2009

Gode tilpasningsmuligheter
Stolen er svært lett, og kan legges sammen slik at det er enkelt å frakte stolen med seg til forskjellige steder. En egen bag fås som tilleggsutstyr.

Krabat jockey kan justeres i høyden innenfor et stort område, fra helt nede på gulvet til høyere enn en vanlig kjøkkenbenk. Høydejusteringen betjenes med en knapp integrert i et håndtak som erstatter tradisjonelle ledsager-/kjørebøyler. Stolen er enkel å betjene selv for uerfarne hjelpere.

Setet har en integrert koppholder som også brukes som feste for armlener og bord (tilleggsutstyr, tilgjengelig ultimo 2008). Setet er utformet slik at det hindrer at bekkenet beveger seg fremover hos spastiske barn. Toppen av setet hindrer at lårene kommer i klem under bordflaten. Tekstilene er slitesterke og kan maskinvaskes. Flekker kan enkelt tørkes av.

Sal-setet er avtakbart, og et større sete kan enkelt settes på det samme understellet når barnet blir eldre. Det løse sal-setet kan også benyttes alene sammen med et mikro-understell (tilleggsutstyr, tilgjengelig ultimo 2008).

Hjelpemiddelet finnes i to forskjellige farger (sort eller hvit), mens tekstilene er tilgjengelige i flere forskjellige farger.  Komplett fargekart er tilgjengelig på www.krabat.no.

Krabat jockey passer for barn med forskjellige diagnoser og har mange tilpasningsmuligheter. Setevinkel, ryggvinkel, høyde på fotbrett og posisjon til fotbrett kan enkelt justeres uten bruk av verktøy for å finne en optimal sittestilling. Alle vinkler og posisjoner kan innstilles trinnløst. Hvert fotbrett kan justeres individuelt.

Hoftebelte og fotbrett med remmer er standard, brystsele finnes som tilleggutstyr.

For å dra full nytte av stolen bør barnet ha noe bolstabilitet, men selvstendig sittefunksjon er ikke nødvendig. Stolen passer for barn opp til og med 5 år (større størrelser tilgjengelig fra ultimo 2008).

Krabat jockey er ikke en hvilestol, men en stol for aktivitet og sosial deltakelse.

Fysiologiske fordeler

– Gri barnet en balansert og sikker sittestilling med dynamisk postural

– Optimal i leddstabilitet og komfort. De to leddflatene i hofteleddet får maksimal kontrakt i sittestillingen.

– Kan forebygge komplikasjoner som muskelkontrakturer,  smerter i hoftene og subluksasjoner. Alle store ledd i u.ex plasseres i midtstilling som fremmer normal tornus og muskellengde. Spesielt er dette viktig for adduktorene som ofte er spastiske og fører til kryssing av bena for CP-barn.

– Ryggen kan jobbe aktivt i sine naturlige oppreiste kurver. Salg-setet kan justers slik at bekkenet blir plassert/tiltet i riktig posisjon, slik at rygge får optimale arbeidsforhold.

– En aktiv oppreist sittestilling er bedre enn en passiv, sammensunket stilling.  Passive sittestillinger fører gjerne til at hypotone barn synker fremover og utvikler dårlige posturale vaner med sekundære muskelskjelettplager.

– Setet og ryggen gir plass til en SWASH-ortose for barn som trenger det.

Ønsker du mer informasjon om Krabat jockey ta kontakt med Krabat AS eller din kommunale ergoterapeut.

Last ned Krabat jockey brosjyre

Hva synes du om Krabat jockey? Si din mening i kommentarfeltet under.

Basecamp – økt deltakelse og aktivitet i dagliglivet

Leave a reply

Dette hørtes så spennende og tøft ut, at vi tok en prat med Martin Sæbu som er initiativtakeren til Basecamp. Han forteller at målsetningen er å gi et meningsfullt og spennende tilbud til unge funksjonshemmede.

– Vi har en tro på at et tilbud som kombinerer utfordringer og tradisjonelle aktiviteter kan inspirere til å øke deltakelsen og aktiviteten i dagliglivet. Gjennom å sprenge noen grenser og gjøre spennende ting kan deltakerne skaffe seg erfaringer som er viktige. Det er ikke så lett å møte opp på vanlig aktiviteter, og å være den som utfordrer grensene.

Når ungdommene har prøvd aktiviteten i trygge omgivelser og sett at dette mestrer de, vil det være lettere å tørre å være aktive hjemme. Terskelen for å delta blir mindre.

– Vi opplever at vi har god søkning av barn og voksne, men at ungdommene bruker Beitostølen Helsesportsenter mindre. Dette bekymrer oss, fordi aktivitet er viktig, særlig i ungdomstiden. Derfor har vi valgt å satse litt ekstra på denne gruppen, blant annet gjennom Basecamp, sier Martin.

– Tilbakemeldingene er at dette ikke oppleves som rehabilitering. Mange forbinder fysisk aktivitet med noe negativt, fordi deres erfaring i hovedsak er fysioterapi. Gjennom deltagelse på Basecamp får de oppleve gleden i aktivitet, mestring og felleskap. Enkelte sier også at de får styrket identiteten. De opplever at de er noe mer enn funksjonshemmet. Det kan nesten tolkes som et skifte av identitet.

Noen forteller at de blir «ekstremsportsutøvere» med et aktivt fokus, istedenfor å være passive funksjonshemmede.
Dette tar de med seg hjem, og tør å prøve nye ting, også i mindre trygge omgivelser, påpeker Martin.

– Jeg tror motivasjon er veldig sentralt for å få folk i aktivitet. Derfor gjennomfører jeg en doktorgrad hvor jeg fokuserer på unge voksnes aktivitetsnivå og hva som hemmer og fremmer deltakelse, sier Martin. Han ønsker å komme i kontakt med organisasjoner og personer som kan bidra med informasjon i forbindelse med dette. Målet er å øke kunnskapen om hva som motiverer ungdom som har en funksjonshemning til å delta i aktiviteter.

Dette kan blant annet brukes til å videreutvikle tiltak ved Beitostølen Helsesportssenter og ikke minst, til oppfølging lokalt.

Doktorgraden er en del av storsatsing på personell/bruker, utstyr, lokaliteter og kompetanse (PULKprosjektet). Dette prosjektet gir oss muligheten til å utvide lokalitetene våre, og utvide hjelpemiddelparken og sette i gang to større doktorgradsprosjekter. Denne satsingen er mulig takket være Stiftelsen Sophies Minde.

Beitostølen Helsesportsenter har hatt et samarbeid med Stiftelsen Sofies Minde i flere år. De er med på finansieringen av Sophie-dagene som er et 12-dagers arrangement for barn i alderen 8–12år. Her står også gleden ved aktivitet sentralt.
Bildene av raftingen er imponerende, og nesten litt skremmende.

Etter avisoppslag om ulykker i Sjoa kan kanskje noen foreldre være engstelige for å sende ungdommene av gårde på Basecamp. Martin forsikrer oss om at det er helt trygt.

– Alle aktivitetene er helt trygge. Vi sørger for god planlegging og assistenter. Rutene som velges er trygge, og den enkelte deltaker får fungere på egne premisser. Det stilles ikke spesielle krav til deltakernes fysiske ferdigheter. Her kan alle være med, og så legger vi til rette etter hvert som behovet oppstår. Han forteller videre at det er stor spredning både i funksjonshemning og tidligere erfaringer hos deltakerne. Ved å se at andre utføre aktivitetene, lærer ungdommene at dette er mulig. Som man ser av bildene så handler ikke Basecamp bare om ekstremsportsaktiviteter. Det handler like mye om nærhet til naturen, trygghet, felleskap, finne roen og gode sosiale rammer.

– Med tanke på at det er ungdom og få som har med ledsager, så har vi prøvd å ha en oppholdsleder, som følger gruppa. Dette styrker samholdet og tryggheten i gruppa. For noen har det vært den første erfaringen med å være borte hjemmefra, forteller Martin.

– Tilbakemeldingene har vært veldig gode og positive. Ungdommene liker at det er spennende aktiviteter, trygge rammer, sosialt og gøy. Derfor gjentar vi suksessen med en ny Basecamp.

Ønsker du mer informasjon kan du kontakte Martin på: martin@bhss.no eller gå inn på www.bhss.no

For mer informasjon om aktivitetshjelpemidler, se Hjelpemiddelmagasinet Ergostart sin temautgivelse om aktivitetshjelpemidler.

Hva synes du om Basecamp? Si din mening i kommentarfeltet under.

Reisefeber

Leave a reply

Anita Bertiniussen ramser opp tolv av de spennende reisene hun har hatt. At hun etter hvert er blitt avhengig av elektrisk rullestol og assistanse, har ikke lagt en demper på reiselysten.

Tekst og foto: Laila Bakke-Larsen

Anita er en av dem som bare ser muligheter og ikke hindringer. Den innstillingen har tatt henne verden rundt. For henne er det ikke funksjonshemningen som stopper henne i å reise, men økonomien.

Hun sier at om hun vinner mange penger, så vil hun reise. Da ansetter hun assistenter som kan være med henne jorden rundt. Det er så mange plasser hun har lyst til å se.

Stadig nye kontinenter
Hun mener de mest spennende reisemålene var Cuba og Cape Town.

– Folket på Cuba er vennlige og åpne, og det er lett å knytte vennskap. Begge landene har unike historier, som preger folket. Folk er beleste, selv om de har lite ressurser. Vi dro fra sted til sted, og visste aldri helt hvor vi skulle overnatte. En unik opplevelse, smiler reiseentusiasten.

I Cape Town hadde de fast boplass, og dro på utflukter og overnattet på ulike steder.

– Dette er to forskjellige folkeslag, men de har det til felles at kulturen er fylt av masse rytme og musikk. Du blir dratt med og får utrolig mange opplevelser. Det gjør noe med deg.

Valg av tog eller fly
Anita bor på Sortland. Hun er ikke så glad i å ta toget. Hun forklarer at det sikkert har noe med at hun bor i Vesterålen å gjøre. I tillegg til å jobbe, er hun et aktivt organisasjonsmenneske med mange jern i ilden.

– Jeg har reist mye med fly, både i Norge og til utlandet. Mange tror det er umulig å reise med elektrisk rullestol på fly. Min erfaring er at det fungerer veldig greit. Når jeg reiser innenlands, har jeg med min faste elektriske rullestol, men på utenlandsreiser har jeg en manuell stol med e-fix joystick. Den har hjul med motor inni, og styres med en joystick, forteller hun. Anita velger å bruke den på reiser utenlands, fordi den er enklere å få med i taxi. Med manuell stol er det også lettere å bli løftet, og da får hun med seg flere severdigheter.

– Da får det heller være at stolen er litt mindre komfortabel å sitte i. Litt må man ofre for de gode opplevelsene. Jeg kan ikke dra med meg hjemmet mitt på tur, smiler Anita.

Toalettbesøk og hjelpemidler
Vi spør hvordan tilgangen er til toalett både i Norge og i utlandet. Anita smiler

– Jeg har over tid opparbeidet meg en “selskapsblære”, men det er ikke å anbefale! Derfor bruker jeg som regel bind som tåler at jeg tisser litt hvis doen er ubrukelig.

Hun har også lært seg å kateterisere seg selv med Speedycat kateter. Hun understreker at det finnes tisseflasker, både for kvinner og menn, som gjør det mulig å tisse nærmest hvor som helst.

– Egentlig er det bare fantasien og ens egen vegring for å ta i bruk de hjelpemidlene som trengs, som setter grenser, mener Anita.

– Noen rynker på nesen og sier – bleier, er ikke det ekkelt? Men jeg synes det er helt greit når det gir meg muligheten for å se så mye spennende.

– Når astronauter kan, hvorfor skal ikke jeg?”

Hun forteller at det finnes mange ulike reiseutgaver av hjelpemidler. Både dusjstoler, toalettforhøyer og personløfter kan man få i reiseutførelse. Selv har hun med Camelonen, en genial dusjstol, som kan brukes til det meste. Den er liten, så den kommer inn overalt. I tillegg er en sammenleggbar rampe, våtservietter, bind og vaskemiddel faste reisefølger.

Baner vei for mange

Leave a reply

– Folk har veldig bestemte oppfatninger om hva en funksjonshemmet kan bidra med. Vi må bryte disse holdningene, sier ordfører i Lindås kommune, Tove Brandvik.

Av Heidi Schjetne

”Vi er diskriminerte, men det skal vi ikke måtte leve med”

– Mange ser på oss som en minoritetsgruppe. Vi er diskriminerte, men det skal vi ikke måtte leve med.

Jeg har kontakt med ledere på topplan i politikk og næringsliv, og blir stadig forbauset over deres mangel på kompetanse om hva en funksjonshemning strengt tatt er, sier ordfører Brandvik, som også er nestleder i Hordaland Ap.

Vi må være synlige
Faktum er at det flere hundre tusen mennesker med funksjonsnedsettelse i Norge. Eksakt hvor mange er det ingen som vet helt sikkert. I følge Brandvik eksisterer det en ”dem/oss”-holdning i det norske samfunn. Denne vil hun til livs.

–Litt for mange blir sjokkert når det viser seg at jeg er funksjonshemmet. Fordommene sitter sterkt i ryggraden på mange, mener Tove Brandvik.

Hun konstaterer at hun beveger seg på en arena med få funksjonshemmede. Kommentarer som ”jeg tenker ikke lenger på at du sitter i rullestol” får hun
ofte høre. For henne er dette utsagnet like urimelig som ”jeg tenker ikke lenger på at du er kvinne”

– Hvor mange blinde politikere har du registrert? Spør ordføreren. Vi konstaterer at Per Inge Bjerknes fra Senterpartiet, som topper fylkestingslisten i Østfold, er eneste blinde topppolitikeren vi kjenner til.

– Og blinde næringslivsledere? Vi funksjonshemmede representerer en stor del av befolkningen, som
mangler i de mest profilerte rollene i samfunnet vårt. Vi må delta, det er vårt ansvar, insisterer ordføreren.

Blitsregn
Et blitsregn uten sidestykke overrumplet henne på vei inn i Stortinget den første dagen. Hun var kommet opp på siden av Jens Stoltenberg da hele medie-Norge rettet blitslampene mot henne.

– Jeg ble litt vippet av pinnen. Dette var jeg ikke forberedt på. Det var en flott opplevelse.

Det var rullestolbrukeren Tove Brandvik pressen var ute etter. At hun måtte sitte sammen med ministrene i stedet for på egen fylkesbenk, var uproblematisk.

– Litt fleipete synes jeg det var en helt korrekt plassering. Jeg og de andre ministrene, ler hun, og går ikke av veien for å vurdere en ny tid på Stortinget hvis sjansen skulle by seg.

Fikk muskeldystrofi
I en alder av 25 år fikk hun diagnosen Limb-Girdle muskeldystrofi.

– Jeg stod der med to små unger og fikk beskjed om at ”du blir verre og vi kan ikke gjøre noe for deg”.

De fleste forventningene mine til livet ble snudd på hodet. Jeg måtte sette meg ned og tenke: Hva nå, Tove?

– Min mann og jeg var nødt til å forholde oss til situasjonen. Vi ønsket fremdeles å være et par, ha det kjekt med ungene våre og rett og slett ha et godt liv!

Familien bestemte oss for å bygge hus. Så var det tid for å søke arbeid igjen. Hun var veldig opphengt i å skulle klare seg selv.

– Den voldsomme sorgreaksjonen som det stod på papiret at jeg skulle få, kom aldri, forteller Brandvik.

Hun mener at skal endringer skje, kan ikke funksjonsnedsettelse bli et argument for å holde seg borte fra politisk aktivitet.

– Vi kan heller ikke trekke oss vekk fra de umulige plassene, som 3.etasjen uten tilgjengelighet og møtelokaler uten teleslynge. Da skjer det ingenting!

Politisk pioner
Som arbeiderpartipolitiker havnet hun på Stortinget høsten 2005 da Anne- Grethe Strøm Eriksen ble forsvarsminister. Mange forberedelser ble gjort før Tove Brandviks entré.

– Offisielt heter det at disse tilpasningene ikke hadde noe med meg å gjøre, smiler Brandvik beskjedent. Mange politikere valgte å holde innleggene sine fra talerstolen på gulvet.

Hun opplevde det som en gest til henne. Selv innviet hun den nye talerstolen med et debutantinnlegg på fem minutter.

– Å gå på talerstolen i Stortinget og vite at her hører jeg egentlig hjemme var en sterk og rørende opplevelse.

Hovedinngangen på Løvebakken manglet rullestolrampe, og bygningen var full av høye dørkterskler. Stortingssalen hadde verken rullestolvennlig sete eller talerstol. Alt kom på plass før innsettelsesdagen for regjeringen.

Strategisk tenkning
– Det er klart jeg har en oppgave, men hvis jeg går på talerstolen og bare snakker om tilgjengelighet, pleie og omsorg for funksjonshemmede, kan det virke mot sin hensikt. Jeg må ta hele pakken og engasjere meg i alt.

Hun håper intenst at diskrimineringslovgivningen kommer på plass til høsten og tror at det blir et kjempeløft.

– Som politikere sier vi ofte nei takk til kompromisser eller del-løsninger. Men med hensyn til funksjonshemmedes kår må vi ta mange små skritt og inngå kompromissløsninger.

Hun mener at inntil det blir aksept for de små skrittene, vil det heller ikke bli gehør for de store stegene.

– Det er absolutt en balansegang mellom hva vi kan begynne med og hva som er våre mål.

– Gå inn og delta i livet slik det faktisk er! smiler den mørke, flotte kvinnen.