Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Oss mennesker imellom

Leave a reply

Har du det ikke bra psykisk, kjennes jo det på fysikken også, overskuddet forsvinner. Det gjelder jo for alle mennesker, sier sykehusprest ved Sunnaas Sykehus, Katrine Bråtane, og sier det er allmennmenneskelige reaksjoner.

Tekst og foto: Randi Nordset

Katrine forklarer at hun bruker mye tid på planlegging, som timelister og gjøremål, både privat og på jobben. Da er det viktig at hjelpen hun er avhengig av, fungerer. Kommer en assistent for sent for eksempel, er det fort gjort at dagens timeplan ryker. Apparatet rundt henne må fungere for å kunne holde et så høyt tempo hver dag.

Fokus på muligheter

Katrine er veldig aktiv både privat og i jobbsammenheng, den tidkrevende planleggingen faller fort sammen om noen ikke kommer som avtalt.

– For å unngå at sånt skjer, tror jeg at det er avgjørende at hjelpeapparatet fungerer. Forfallet kan skje fort om du ikke får hjelp til å opprettholde et nettverk. Bråtane har kontakt med mange som er isolert.

– Samtidig er det nødvendig å bli stimulert til positiv tenkning, og flytte fokus mot muligheter, sier hun bestemt.

– Det er viktig at vi tør å ta rom i livet vårt, at vi rett og slett krever vår plass, og for å klare det, må vi være bestemt, fastslår hun.

Elleve år gammel ble Katrine Bråtane utsatt for en ulykke som gjorde henne lam fra halsen og ned. Bråtane har studert teologi ved Frikirkens Studiesenter og ved Menighetsfakultetet i Oslo. Katrine Bråtane hadde sin første arbeidsdag som sykehusprest ved Sunnaas Sykehus mandag 16. januar i år.

– Det er jo det samme å være funksjonshemmet som å ikke være det. Som mennesker er vi jo like. Det som begrenser, slik som med mitt handikap, er jo avhengigheten av menneskene rundt meg, sier hun.
– Alt blir mer tungvint om det ikke er tilrettelagt, derfor er det også behovet for hjelp som også begrenser oss. Jeg er helt avhengig av et system som funker, og så gjør det ikke alltid det. Det er i det øyeblikket dette ikke fungerer, at det blir veldig slitsomt, legger hun til.

Hva er vellykket?

Det å holde seg i form er noe helt annet enn fysisk aktivitet. For henne er fysioterapi eneste alternativet for å holde muskulaturen myk, men psykisk er hun veldig aktiv.

– Du kunne jo meldt deg ut?

– Ja, det er jo ikke noe problem, det er jo det enkleste, sier hun med glimt i øyet. Men tilføyer med en liten latter at det hadde hun nok blitt litt gal av.

– Vi lever i et samfunn hvor mye dreier seg om å være vellykket. Kanskje du ikke jobber, eller kanskje du ikke har familie. Da er du liksom ikke helt på høyden, hun refererer til flere av dem hun har kontakt med gjennom jobben sin.

Hva er det å være vellykket for deg?

– Først og fremst at jeg har det bra, og at jeg får være aktiv. I det lange løp kan jeg bli uutholdelig å være sammen med om jeg har for lite å gjøre, ler hun.

– Dette har med min personlighet å gjøre, tilføyer hun.

– Så er det jo også avhengig av hvilken fase man er i livet sitt, legger hun til. Hun tilføyer smilende at det noen ganger kan det være fantastisk å ikke gjøre noe som helst.

– For meg er det også viktig å oppleve at jeg har noe å gi, å ikke bare måtte ta i mot. Det er for meg å føle meg vellykket, understreker hun.
Men mølla kommer du ikke unna

– Det er litt av en papirmølle du skal igjennom for både hjelpemidler og personlig hjelp. Jeg vet ikke helt hvordan det kunne vært forenklet, men det er veldig tungrodd, sier den ressurssterke kvinnen. Hun mener også at det krever mye av den funksjonshemmede selv, og at det ikke er like selvfølgelig at alle klarer det.

– Hvis du ikke har særlig med overskudd, så blir du taperen. Da orker du ikke den krevende jobben med organiseringen det er å være sosial. Faren er at det er enklere bare å isolere seg, sier hun og legger til at det fort kan skje. Hun legger også vekt på at hun må ordne ting selv, det er jo hennes liv. Det kan ikke andre ordne, mener hun. Vi spør Bråtane hva som skal til for å komme seg ut av isolasjonen.

– Det er ikke lett å svare på, sier hun og tenker seg om en stund.

– Det er jo mange som ikke har noe særlig nettverk, og noen har ikke familie som stiller opp for seg. Samfunnet er jo veldig lagt opp til aktiviteter. Om du da heller ikke har så mye overskudd, blir det ikke mye du kan delta på, sier hun. Hun mener dette er kjempevanskelig, og er overbevist om at forebyggende tiltak kan forhindre isolasjon.

– Det er viktig at mennesker blir fanget opp før det blir så ille som det er for noen, understreker hun. På spørsmål om hva som får henne til å holde seg hjemme, svarer hun kjapt:

– Det handler jo litt om været også det da, ler hun.

– Neida, jeg stikker ut og er med venner, og så finner vi på noe sammen, smiler hun.

– Hvordan oppfatter du medias måte å formidle funksjonshemmedes situasjon på?

– Jeg tenker at medias måte å skrive og snakke om funksjonshemning på, handler mest om uvitenhet fra deres side, sier hun.

– Det er jo fortsatt aspekter i denne debatten som ikke kommer frem, avslutter Katrine Bråtane.

Den ekskluderende integreringen

Leave a reply

Arild Schulte hadde en idrettsskade som legen anbefalte ham å operere. Etter en operasjon ved Ullevål sykehus ble han ryggmargskadet og lam fra livet og ned. Han mener at dette er viktig å legge bak seg, og å komme videre.

Tekst og foto: Randi Tyra Nordset

Arild Schulte er leder for Stor-Oslo Helsesportlag, og han mener at Norge er et ekskluderende samfunn. Han mener at stigmatiseringen underbygges ved å tro at det er integrering som skal til. – Jeg skal da vel ikke integreres, jeg har levd og arbeidet i dette landet i 68 år, jeg skal inkluderes, sier han med ettertrykk.

Viktig med lek

– Funksjonshemmede har et vel så stort behov for å holde seg i god fysisk form, forteller han til ergostart.no

– En annen ting er at en stor del av det å være mosjonist er også å leke, understreker leder Arild Schulte.

– Det er viktig at vi som sitter i rullestol kan være sammen. Samfunnet er ikke så tilpasset, slik at vi har tilgang på de samme offentlige tilbudene, som dere som ikke er funksjonshemmet har, sier han. Han blir mildt sagt opprørt når vi nevner at integrering kanskje er viktig.

– Vi skal inkluderes, vi er en del av samfunnet, da trengs ikke integrering, dette er det en stor forskjell mellom. Etter en rask titt i ordboka fant vi at han hadde rett.

– Derfor er det tilbudet vi har i helsesportlaget veldig viktig, understreker han. Han forteller om både den fysiske aktiviteten, og at det knyttes sosiale bånd.

– Vi har et langstrakt land, og det sitter mange funksjonshemmede i distriktsnorge uten et eneste tilbud om fysisk aktivitet. Det er ikke engang en selvfølge for alle med jevnlig fysioterapi. Dette er et veldig problem, sier han.

Dårlig utbygd på landsbasis

– Det sitter mange funksjonshemmede som er isolert, og de har ingen til å ta få dem opp og ut heller, legger han til. Schulte mener at de fleste som sitter alene, sannsynligvis ville satt pris på om noen hadde tatt tak i dem, og fått dem med i en eller annen form for aktivitet.

Arild Schulte har vært aktiv både innen idretten og politisk før han fikk skaden som gjorde ham lam.

– Samfunnet hemmer utviklingen for funksjonshemmede, mener Schulte, og forklarer at samfunnet har for mange hindringer til å ta imot funksjonshemmede i det offentlige rom.

–Dette innebærer at jeg er helt avhengig av at venner kan hjelpe meg. Mye av det jeg har lyst til å delta på, stoppes av fysiske hindringer i det offentlige rom, understreker han.

– Jeg selv veier hundre kilo, når jeg i tillegg har en elektrisk rullestol, sier det seg selv at det er ingen som kan bære meg opp trapper, da er det klart at jeg føler meg ekskludert, fastslår han.

– Det er ikke lagt opp til at vi skal kunne verken ta buss eller trikk. Flytoget er en umulighet, og om jeg skal delta på et eller annet, er jeg avhengig av hjelp. Det vil si om jeg i det hele tatt kan komme meg inn dit aktiviteten skjer, Arild legger oppgitt til at bare det å gå på kino, er en belastning

– Der får vi plass helt forrest i salen. Alle ser deg, og dette bidrar til stigmatisering, for der sitter han som sitter i rullestol. Der kan alle se oss, og tenke stakkars. Jeg er ikke noe stakkars! Arild er en resurssterk person, å bli undervurdert kan få noen hver til å gå i taket.

– Jeg er et oppegående menneske som må bruke rullestol i stedet for å gå. Det er her det sitter, mellom ørene, sier han og setter pekefingrene mot tinningene. Jeg skjønner at det er det uvante med oss handikappede som skaper stirring, og at det er alt vi ikke er vant til, som er årsak til den ofte uønskede oppmerksomheten vi får. Merkelig at det er rullestolen de ser, og ikke mennesket, sier han.

– Det som er ille er at jeg blir ekskludert fra utrolig mye som skulle være den samme selvfølgen for meg å kunne delta på, uten alle de fysiske hindringene, sier han indignert, for å si det mildt.

Fra F-16 fly til hjelpemidler

Leave a reply

Håkon Bertelsen jobbet i et yrke med høy status som flymekaniker for F-16 fly. Så valgte han en helt annen retning. I dag selger han hjelpemidler til funksjonshemmede.

Tekst og foto: Randi Nordset

Bertelsen ønsket seg en mer givende jobb, og fikk det som salgssjef ved Permobil AS. Dette svenske selskapet er på mange måter annerledes. De har meget ambisiøse mål, og gründeren av det svenske selskapet, som var idealist og lege, etterlot seg en meget spesiell arv.

Mann på rett hylle
I april i år flyttet de inn i sitt nye bygg på Skjetten i Oslo. Permobils salgsstab består av bare menn, etter sigende myke menn. Det finnes mange myter om menn, blant annet deres manglende evne til omsorgsarbeid. Historien Bertelsen forteller oss, viser noe ganske annet.

– Jeg hadde høy status som flymekaniker på F-16 fly, men det gav meg ingenting, forteller Bertelsen til Ergostart. Han tilføyer at han savnet følelsen av å ha gitt av seg selv etter endt arbeidsdag. Dette fant han i sin nye jobb.

– Når jeg nå kommer hjem fra jobb en fredag, kan ha jeg ha med meg tanker om lille ”Erik” på fire, som strålte av glede da han fikk kjøre sin første rullestol. Og ”Olga” på femti som endelig ble mobil igjen, etter å ha vært isolert i en årrekke, smiler han. Han levner liten tvil om gleden han finner i denne jobben.

Bransjen for myke menn
Hele salgsstaben består av menn. Alle brukere får hjemmebesøk for å kunne få spesialtilpasset sin rullestol. Når nødvendige tilpasninger er registrert, tar smia i bedriftens lokaler over.

– Alle deler på en rullestol kan tilpasses individuelt. Nakkestøtter, styringsmekanismer, seter og fotstøtter. Her snakker vi om tilpasninger på millimeteren. Likevel blir alt bygget med mulighet for justeringer, forklarer Bertelsen under omvisningen på Skjetten. Hele tiden skinner det gjennom at alle er genuint opptatt av det beste for brukerne.

– Det er kanskje litt spesielt at vi bare har menn i salgsstaben vår, smiler han, og legger smilende til på sine kollegers vegne, at her er det snakk om myke menn.

– De er veldig opptatt av at brukerne skal føle seg ivaretatt, og brukerne selv kommer ofte med forslag til løsninger. Folka våre kan ta mange hjemmebesøk før alle detaljer er på plass; det er med tydelig stolthet han presenterer sin stab.

Litt om gründeren

– Dr. Per Uddén var en meget spesiell mann på mange måter. Det som drev ham framover var en kombinasjon av en uendelig nysgjerrighet, lysten til å tenke ut og å gjøre noe nytt. Eller som han pleide å si: ”Jeg kan ikke skille mellom vanlige og uvanlige ideer.

Ideer hadde Per Uddén i overflod, og han nølte ikke med å teste dem ut. Permobilen er selvfølgelig det mest kjente barnet hans. Men noe som kanskje er mindre kjent, er at han også var far til det første moderne og smidige damebindet.

– Per Uddén og kona Anna-Britt fikk så mange som ni barn. I dag er flere av dem aktive innenfor firmaet. Familien, medarbeidere, venner, brukere og mange andre minnes med et smil en mann som gikk sine egne veier, forteller Bertelsen.
Arvens forvaltere

Firmaet lever videre i ånden etter Dr. Per Uddèn. Han og sykehusets vaktmester oppholdt seg ofte i kjelleren og mekket seg frem til gode løsninger. Videreføringen av dette arbeidet gjøres nå i den velutstyrte smia i lokalet på Skjetten

– Vi har ambisiøse mål, men den meget spesielle arven vi har å forvalte gjør det lettere.

Bertelsen innvier i den innovative tenkning, og om at firmaets ideologi etter Per Uddén, og at dette innebærer mange ting. Han mener at det først og fremst handler om innstillingen til oppgaven.

– Når vi gjør noe, gjør vi det fullt og helt, men vi skal aldri bli helt fornøyd. Det er alltid ting som kan forbedres. Det vi framfor alt har framfor oss, er alle ideene som vi ennå ikke har fått, sier han og forklarer:

– Akkurat som vi for noen år siden ikke visste at vi skulle skape et styresystem som kan styres med pusten, eller lillefingeren. Eller rullestolen som tar seg frem selv der asfalten slutter, han viser oss det geniale styringssystemet, multikontrollen, som er utrolig sensitiv.

– Om utstyret er så bra at brukeren ikke tenker på at han har det, og er fornøyd med livet, da har vi gjort en god jobb, sier han. Vi i Ergostart skjønner at arven etter Uddén blir godt ivaretatt.

– Får du gjort det du trenger i den daglige funksjonen din, da er utstyret på plass, legger Bertelsen til. Han forteller at jobben byr på utfordringer og gode opplevelser, både når det gjelder produktutvikling og tilbakemeldinger fra brukerne.

Verdenskjent
Selskapet har også opparbeidet seg et globalt renommè, produktene er velkjente både i USA, Australia og Asia.

– Vi utvikler og markedsfører elektriske rullestoler over hele verden, og har vært etablert i Norge i 25 år, forteller han, og legger til at dette skal jubileres.
Siden starten i 1981, har de utviklet seg til å bli en betydelig leverandør av elektriske rullestoler. Tusenvis av Permobiler ruller rundt i Norges land.

– Vi knytter til oss underleverandører etter hvert som det er behov for det. Vi kan ikke være best på alt, smiler salgssjefen. En stol kan dermed bestå av deler fra mange ulike firmaer.

– Men raffineringen foregår her på Skjetten, tilføyer han. Han forteller avslutningsvis om multikontrollen, som er firmaets siste skudd på stammen.

– Gode løsninger skal bakes inn i én enhet, nemlig multikontrollen. Den skal ha styring på alt fra persienner, trygghetsalarm, og dører, til PC telefon og TV, avslutter han.

Hva annet kan være dette firmaets valgspråk enn ”The sky is the limit”?

Brukerne en salderingspost

Leave a reply

Hepro AS produserer hjelpemidler til funksjonshemmede. De mener at brukerne blir en salderingspost for politikerne. Om dette skal kunne endres mener de at politikere, Rikstrygdeverket (RTV), hjelpemiddelsentraler og helsesektor må arbeide tettere.

Tekst og foto: Randi Nordset

I et samfunn der funksjon er viktigere enn alt annet, rammer byråkratiske regler de funksjonshemmede. Det er ikke alltid politiske vedtak er i samsvar med intensjonene, og sparekniven kan derfor få utilsiktede konsekvenser. Samtidig har Norge et av verdens strengeste regelverk for hjelpemidler. Derfor ligger det betydelige ressurser bak leverandørenes produkter og produktutvikling.

Norge strengest i Europa
Ergostart har snakket med salgssjefen for Hepro AS, som forteller at det kreves betydelige ressurser å få et hjelpemiddel ut på det norske markedet. Det er mange hensyn og ta, og mange skjær i sjøen.

– Vi har etter hvert utviklet et stort byråkrati rundt hjelpemidler. Det er nesten umulig å penetrere dette markedet som produsent, forklarer salgssjef ved Hepro AS, Berit Jødahl til Ergostart.

– Norge stiller de strengeste krav i Europa, og er også strengere enn USA. Dette gjør også import av produkter til den reneste risikosport, smiler hun og viser til Hepros erfaring på området.

Hepro AS har eksistert siden 1987, hvor de kun var forhandlere og importør de to første årene. Mange produkter var ikke tilpasset det norske markedet mente Hepro og tok derfor skjeen i egen hånd.

– På grunnlag av dette har vi fortsatt å øke vårt produktspekter, og videreutviklet produktene våre. Vi har egne ergoterapeuter som vi samarbeider nært med, og et eget salgsapparat, forklarer hun. Hun understreker også at dette gjør det lettere å få kunnskap om produktene
ut til brukerne.

– Var jeg eneveldig politiker i en uke, ville jeg først og fremst lagt vekt på å komme nærmere brukerne, smiler hun. Og forklarer innspillet med at det til syvende og sist er funksjonshemmede som skal bruke produktene som kommer ut på markedet.
Hun forteller også at det stilles veldig høye krav i forkant av et prisforhandlet produkt. Samtidig er det ingen automatikk i å komme inn på de rosa sidene.

– Hepro AS har nok en gang passert nåløyet, og fått produkter prisforhandlet etter godkjenning. Likevel er det ingen automatikk i at hjelpemiddelsentralene vil ta dem i bruk. Hun henviser til de rosa sidene, hvor hjelpemiddelsentralene legger inn de produktene som etter et skjønnsomt utvalg skal være tilgjengelig for brukerne.

Skriv fra RTV mistolkes
Rikstrygdeverket blir pålagt fra finanspolitisks hold om nedskjæringer som skal foretaes. Det viser seg at disse skrivene til tider kan mistolkes av førstehjelpstjenesten.

– For halvannet år siden kom det et skriv fra RTV om nedskjæringer på løfte- hvilestoler på ti millioner kroner. Dette gjorde noe med markedet, forklarer hun etter erfaringer de gjorde seg da.

– Jeg tror skrivet ble lest av mange terapeuter som om det var slutt på disse produktene. Det var ikke det som sto i skrivet, der sto det at man må ha “dokumentert behov for oppreisning” for å få en slik stol, sier hun.

– Men det kriteriet har alltid ligget der, jeg tror det var ment som en påminnelse for å stramme inn noe som holdt på å gli ut. Det er krevende å sette seg inn i alle regler rundt hjelpemidler for førstehjelpstjenesten, men for brukerne er dette et must, understreker hun.

Krevende for ergoterapeuter
Med tanke på at omlag fem prosent av ergoterapeututdanningen går med på kunnskap om hjelpemidler, blir behovet for kunnskap stort i etterkant av utdanningen.

– Ergoterapeuter jeg har snakket med opplever at så mye som nittifem prosent av dagen går med til bruk og valg av hjelpemidler. Dette gjelder først og fremst de som jobber i kommunesektoren, forteller hun.

– Det er derfor de nyutdannete som lider mest under for liten kunnskap om hjelpemidler. Da er det vi som bransjefolk som tar denne jobben i form av kursing. I tillegg har også hjelpemiddelsentralene kurs for ergoterapeuter, legger hun til.

Det er først og fremst førstelinjetjenesten som skal tale brukernes sak. En tidkrevende jobb i en jungel av muligheter.

– Selvfølgelig er sikkerhet og kvalitet utrolig viktig, så det er klart at kontroll med markedet er påkrevd. Hun legger til at de som leverandør er mest oppatt av brukerne.
– Der skulle jeg gjerne sett en holdningsendring på politisk nivå, påpeker Jødahl.

Produktutvikling et samspill
Salgssjefen ved Hepro AS forteller kort om den tidkrevende jobben det er i forkant av å få et produkt frem til brukerne. Hun forklarer også hvor sentralt brukerne står for dem i hele denne prosessen. 1. juli i år fikk Hepro AS et nyutviklet produkt ut på markedet. De har lagt vekt ikke bare på funksjon, men også på design.

– Produktutvikling er langt fra noe solospill. Her får alle som har kontakt med produktene komme med innspill. Dette gjelder så vel brukere som helsesektor og hjelpemiddelsentraler, ja, kort sagt alle, forklarer hun.

– Dette samles i en egen idé database. Denne ligger så i bunnen av vurderinger for eventuelle endringer som blir foretatt hvert annet år, sier hun.

– Som du forstår krever det store ressurser å få et nytt produkt helt frem til brukerne, avslutter Berit Jødahl.

Estetikk og hjelpemidler

Leave a reply

De to siste produktene fra Hepro AS Er ”Artic Swing”, en løfte- hevestol og El-bilen ”Kabin Breeze IV”. De er norskproduserte og tilfredsstiller de høye kravene både til komfort og sikkerhet og ikke minst til design.

Tekst og foto: Randi Nordset

Hepro AS har levert løftestoler til det norske hjelpemiddelmarkedet i 20 år. De startet med import men produserer nå alt selv. Firmaet har også levert elektriske rullestoler for utendørs bruk i 20 år. Kabin til Breeze IV ble utviklet i perioden 2003 til 2005. På begge produktene er det lagt stor vekt på design og estetikk.

Hjelpemidler skal ha fin design

Arctic Sving er designet og produsert i Norge. Stolen har oppreisingsfunksjon og hjelper deg opp og ut av stolen, det er behovet for denne funksjonen som avgjør om stolen dekkes av rikstrygdeverket/NAV. Privatsalget på dette produktet er også økende,

– Et hjelpemiddel trenger ikke se ut som et hjelpemiddel. Derfor ble det lagt stor vekt på design når Activ Swing skulle produseres, mener salgssjefen for Hepro AS, Berit Jødahl.

– Ingeniørfirmaet Shape i Ålesund hjalp oss med den tekniske biten. Våren 2006 var produktet klart for markedet og fremstår nå som et produkt vi kan være stolt av.

God funksjon er hele vitsen

– For eksempel har stolen en tilt funksjon. Dette bedrer både komfort og trykkavlastning. Tilt funksjonen er dessuten helt nødvendig for å få drenasjeleie, dette er spesielt viktig for pasienter med dårlig sirkulasjon. I tillegg er dette viktig for hjertepasienter, fremhever hun.
Stolen er bygget over en lest fra 1994. Produktet het da “Sving Standard”, og den hadde firmaet i 6 år uforandret.

– De fleste kjøper denne privat, men spesielt muskelsyke og MS pasienter har stor nytte av denne stolen. I tillegg kan både parkinson pasienter, pasienter med hjerneblødning og hjertepasienter få den som hjelpemiddel fra hjelpemiddelssentralen, påpeker hun.

– Rett løft er veldig viktig om du er så muskelsvak at du ikke kommer deg opp av stolen. Da vil denne løfte deg helt opp, slik at overgang til eventuell rullestol blir lett å klare selv, forteller Jødahl. Hun legger til at nå kan standardproduktet stilles inn til de aller fleste brukere og presiserer at du skal ha behov for løftet for å få den innvilget fra hjelpemiddelsentralen.

Prisen halvert siden 1991
Det er et relativt kostbart produkt, men det er viktig å presisere at prisen er halvert siden 1991

To motorer, trafo og håndkontroll som styrer funksjonene, i tillegg til svingmekanismen som er standard, da mener hun du får mye for pengene.

– Nå koster dette produktet omlag fjorten tusen kroner. Det morsomme er at når jeg begynte i denne bransjen i 1991 kostet stolen, som på langt nær hadde disse funksjonene, trettito tusen kroner, smiler hun.

Resirkulering viktig
En annen viktig ting med stolen som de tenker mer og mer på for hver gang de utvikler den, er nytteverdien for hjelpemiddelsentralene. Når produktet blir levert ut til bruker, vil den gjerne bli brukt mellom ett og åtte år.

– Når produktet så skal leveres tilbake til sentralen blir den resirkulert og får ny bekledning. Alt som heter skum og tekstil plukkes vekk og desinfiseres. Den smøres opp og får et resirkuleringssett, forklarer Jødahl.

– Dette gjør selvfølgelig bruken av stolen mye billigere på lang sikt, presiserer hun.

– Det er som du forstår mange hensyn å ta for oss som driver med produktutvikling, tilføyer hun.

Rullestolenes Rolls Royce
Hepro har levert elektriske rullestoler for utendørs bruk i 20 år. Breeze IV kom på markedet i Norge i 2005, da med kabin som tilbehør. Kabinen skulle produseres ute i Europa. Etter tre års arbeid tilfredsstilte fremdeles ikke produktet firmaets høye krav, og prosjektet ble tatt hjem til Norge.

– For å imøtekomme et økende behov i markedet, basert på at det i dagens samfunn blir flere og flere eldre, samt at flere lever lenger med alvorlig sykdom, ble det satt i gang et prosjekt for å skaffe en kabin til vår elektriske rullestol Breeze, forteller Jødahl til Ergostart.

– På slutten av åtti tallet hadde vi en trehjulsbil som var veldig populær. Så skjedde det noe i markedet omlag ti år senere hvor alt markedet ville ha firehjuling, og da ble det slik. Etter mange runder både i inn og utland, ble Kabin Breeze IV til, sier hun.
Det stilles store krav til et slikt produkt for at det skal kunne dekke alle behovene til de ulike brukerne. Også her er det designer Fredrik Torsteinsen de har konsultert. I tillegg har produktet fått flere funksjoner for å dekke dagens krav i hjelpemiddelmarkedet.

– Utforming og tilbehør er fremkommet etter tilbakemeldinger fra fagpersoner og kunder i hele landet. Kabinen er romslig og oversiktlig, og spesielt designet med tanke på at bruker skal ha det komfortabelt når kabinen er montert, forklarer hun.
Hun forteller også at bilen har speil, vindusvisker og spyleanlegg som standard. Webasto varmeapparat, radio med cd spiller og innvendig belysning fås som tilbehør. Sikkerhet er viktig, og derfor er bremselysene montert høyt opp, noe som gir en sikker ferdsel i trafikken og trygg kjøring.

Ergoterapi – hva er det?

Leave a reply

De fleste tror ergoterapi handler om å finne tekniske hjelpemidler for handikappede. Det er langt fra hele sannheten. Ergoterapeuter er først og fremst tilretteleggere som muliggjør et aktivt liv for funksjonshemmede.

Tekst og foto: Randi Nordset

Ergoterapeuten bygger opp under den funksjonshemmedes motivasjon og muligheter, gjennom utredninger. Tiltakene som settes i verk skal fremme selvhjulpenhet, i meningsfylte aktiviteter. Med vekt på trygghet i egen hverdag, oppnås tilhørighet og aktiv deltakelse i samfunnet. Skal dette økende behovet kunne dekkes må utdanningskapasiteten økes, i følge forbundslederen for Norsk Ergoterapeutforbund.

Hjelp til aktivt liv

Ergostart har snakket med forbundsleder for Norsk Ergoterapeutforbund, Karin Liabø. Hun forteller at ergoterapeuten arbeider med mennesker i alle aldersgrupper og livsfaser. De bistår alle som har vansker med å utføre aktiviteter og å delta i samfunnet, eller som står i fare for å få slike vansker.

– Dette kan være mennesker med ulike former for sykdommer eller funksjonshemninger. Det kan også være behov for hjelp på grunn av sviktende sosialt nettverk, eller manglende tilpasning av fysiske omgivelser, forklarer forbundslederen til Ergostart. Hun legger til at klientens ønsker og muligheter er utgangspunktet for alle tiltak.

– Vi kartlegger menneskers aktivitetsvaner, samt kroppslige og mentale forutsetninger for handling. Det er dette som danner grunnlaget for all ergoterapi, forteller Liabø.

I tillegg vurderer ergoterapeuten hvordan omgivelsene hemmer og fremmer menneskersaktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og andre offentlig bygg. Det gjelder alt fra barnehager, lekeplasser, bo- og uteområder.

– Ergoterapeuten anvender aktiviteter direkte i behandling og opptrening, og indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål. Dette skjer gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler, presiserer hun.

Hun forklarer at ergoterapi fremmer helse gjennom aktivitet. Mennesker støttes i å utføre aktiviteter, og dermed til å delta i samfunnet.

Ikke skille psyke og fysikk

Forbundslederen mener helhetlig tenkning er essensiell i behandling og tilrettelegging for å lette hverdagen for dem som trenger hjelp. Enten det gjelder en somatisk eller en psykisk lidelse, må hjelpen gjenspeile seg i helheten.

– Det er viktig at vi tenker helhetlig og ikke skiller mellom det fysiske og det psykiske. Vi er da hele mennesker som hele tiden styres av vår psyke? Kan en somatisk lidelse være en del av det?

Hun lar spørsmålet henge i luften og påpeker det faktum at hun enda ikke har møtt et menneske som har en somatisk lidelse uten at dette påvirker den psykiske tilstanden. Hun forteller også at hun ofte har sett hvordan psykiske lidelser påvirker den fysiske funksjonsevnen.

– Ergoterapeuten legger vekt på å stimulere til holdninger og handlinger som fremmer mestring og motvirker isolasjon, fortsetter hun.

Hun fastholder at det derfor er veldig unaturlig i et aktivitetsperspektiv og skille mellom psyke og fysikk.

Krav til stor oppmerksomhet

Ikke alle funksjonshemmede kan uttrykke med språk om hvordan de har det, og hva de ønsker. De viser sin opplevelse av omgivelsene ved reaksjoner. Dette krever stor oppmerksomhet fra ergoterapeutens side.

– Jeg kjenner en ergoterapeut som jobber med dem som er sterkest rammet blant handikappede her i landet. Det er dem som er født med store hjerneskader. Når disse pasientene skal utredes, kreves en stor oppmerksomhet, forklarer forbundslederen. Hun tilføyer at ergoterapeutens utgangspunkt er at disse menneskene skal leve sitt liv så optimalt som mulig.

– For å klare dette studerer ikke ergoterapeuten hjerneskader, men hun ser etter hva som gir glede, hva som stimulerer, og hva som gir opplevelse. Dette betyr at du som ergoterapeut må begynne i en helt annen ende enn behandlingsdelen. Hun legger til at da må de lete etter en kommunikasjonsform hvor de kan registrere velvære, avslapning og ro.

– For meg betyr dette at vi ikke begynner med det syke, men med det som kan gi en støtte på de subjektive mulighetene til å vær i aktivitet, påpeker Liabø.

– Dette er den ene enden av det vi jobber med. I den andre enden har vi dem som har langt mindre behov for hjelp.  Dette gjelder mennesker som har et lite handikap, og som bare trenger noen hjelpemidler som vil gi dem muligheten til å fungere. Liabø viser dermed perspektivet i det omfattende område en ergoterapeut jobber i.

– Det jeg ser som viktig å få frem, er at i vårt yrke dreier det seg like mye om psykologiske sperrer og hindringer, som det handler om mestring og selvtillit.

Må øke utdanningskapasiteten

– Jeg vil si at vi alt for sent har sett viktigheten av å satse på utdanning for ergoterapeuter. Da jeg ble utdannet i 1982 ble det utdannet omlag seksti i året. Riktignok startet utdanningen i 1952 hvor det ble utdannet omlag tjue til tretti personer i året, men utviklingen har gått sent.

Hun forteller at en av hennes hovedsaker som forbundsleder har vært å øke utdanningskapasiteten i Norge. Den er nå oppe i to hundrede og femti i året, men står likevel på jumboplass sammenliknet med resten av Norden.

– Om vi sammenlikner oss med for eksempel sykepleierne, utdanner de like mange året som vårt totale medlemstall består av, nemlig tre tusen.

Hun understreker at det blir en stor utfordring å hente inn et slikt forsprang, med hensyn til tilgang på utdannende fagpersoner innen ergoterapi.

– En annen utfordring som forbundsleder har vært å markedsføre en så liten gruppe som helt essensiell. Da kommuneloven ble vedtatt i 1982 ble det diskutert om den lovpålagte helsetjenesten også skulle omfatte ergoterapi. Dette var umulig, for da ville jo de institusjonene som allerede hadde denne tjenesten bli tappet, for så å prøve å strø de få vi hadde rundt om i kommunene.

– Det fantes rett og slett ikke nok ergoterapeuter til å dekke behovet. I løpet av 1980-årene begynte vi å komme inn i kommunene. Det resulterte blant annet i at ergoterapeutene i stor grad ble ”tømt” fra sykehjemmene, men det er jo like stort behov for dem der, sukker hun litt oppgitt.

– Utfordringen ble da i første rekke at når kommunene så at de hadde behov for denne yrkesgruppen, hadde vi for få å ta av. Dette er nok også en av grunnene til at det per i dag ikke er en lovpålagt tjeneste til brukerne, slik som for eksempel fysioterapi er. Senere har myndighetene vegret seg sterkt mot å bruke dett politiske virkemidlet lovpålegg. Likevel ser jeg at situasjonen rundt ergoterapi i kommune er i endring blant annet i takt med at utdanningskapasiteten økes.

– Det skjer ting når vi blir begynner å bli mange nok, vi er ikke like ukjente lenger. Ergoterapi er ikke lenger et fremmedord, som jeg må definere hver gang jeg treffer noen som spør hva jeg driver med. Det er det som har vært situasjonen til nå, ler hun litt.

– Samfunnet har nå et stort fokus på tilbakeføring til arbeid. Det stilles derfor krav til å tilrettelegge arbeid på en annen måte, påpeker hun.

– Det er viktig å huske at for de fleste voksne mennesker er arbeidsaktivitet en viktig del av aktivitetsrepertoaret. Med dette som utgangspunkt må vi søke å finne ut av hvor personen er i forhold til det. Til dette arbeidet trenger vi flere ergoterapeuter, fremholder hun.

Helsevesenets maktkamp

Forbundslederen skisserer også det hun kaller helsevesenets maktkamp når det gjelder innflytelse, gjennomslag og utbredelse. Legene topper denne makteliten, mens ergoterapeutene foreløpig rangerer ganske langt nede på listen. Hun mener en av grunnene til at ergoterapeuter rangerer såpass lavt, kan være at de jobber med folks hverdagsliv. Det gir lav status og dermed liten makt.

– Vi er ikke en profesjon som kommer og forteller deg masse du ikke vet. Vi hjelper mennesker med det trivielle og hverdagslige, smiler hun. Vi spør om hun dermed sier at menneskeverdet ikke har noen status?

– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg er opptatt av etiske spørsmål i møte med mennesker. I vårt yrke blir det mye snakk om etikk, noe jeg også har jobbet mye med, responderer hun.

– Etikk synes jeg er veldig viktig når du skal ha med mennesker å gjøre. Jeg synes Lønning, før han ble politiker, sa det så godt når han sa at alle etiske spørsmål som er verdt å diskutere, har med makt å gjøre.

Hun forklarer videre at jo større avstand det er mellom din og min kunnskap, jo mer makt har du.

– Som ergoterapeut har jeg ikke mer kunnskap om deg og ditt liv enn hva du selv har. Vår rolle baserer seg dermed på at vi legger til rette for deg det du selv vet. Med andre ord fasiliterer vi forholdene for deg, forklarer hun. Dette gir utgangspunkt for en likestilt samarbeidsrelasjon med den enkelte bruker.

– Helseprofesjonen innehar jo en makt ovenfor mennesker, og denne makten er veldig legitimert gjennom kunnskap. Altså en merkunnskap i forhold til den man har med å gjøre. Dette må håndteres med stor varhet.

– Ergoterapeutens jobb er ikke å tre nedover deg en mal i forhold til samfunnet. Likevel må alle forholde seg til at vi faktisk lever i et samfunn vi er nødt til å forholde oss til, understreker Liabø.

– Derfor er det viktig at der du som funksjonshemmet ikke uten videre klarer å fylle ulike roller, der må verden møte deg, avslutter forbundsleder for Norsk Ergoterapeutforbund, Karin Liabø.

NASA bak suksessprodukt

Leave a reply

I 1998 bestemte Brita Indre-Arne seg for å starte egen bedrift. Lang tids sykdom i nær familie var årsaken. Målet var å finne produkter som var syke til hjelp. Valget falt på trykkavlastende madrasser.

Tekst og foto: Randi Nordset

Det var i denne perioden hun traff sin nåværende samboer Magne. De delte interessen for helse og helseprodukter, og satte i gang. Navnet Bravur betyr overbevisende dyktighet, og ble valgt etter at familien hadde tatt for seg ulike ord og betydninger. Nå har de fått en helt spesiell importavtale på trykkavlastende madrasser.

Den spede begynnelse

Det tok mer enn et år før alle avtaler var på plass i forhold til det Engelske firmaet som produserer madrassene. De har ene import på produktene, og avtalen om å bli eneste firmaet som får importere til Skandinavia, er snart i havn.

– Bravur AS er et firma som ble etablert i 1998, og vårt utvalg er hele tiden blitt bedre og mer omfattende. I dag tilbyr vi et stort utvalg av trykkavlastende produkter beregnet for, hjem kontor, klinikker, sykehus og biler.

– Produktene som lages i England, er blant de mest anerkjente innen bransjen. I utvalget vårt finnes nå over hundre produkter, forteller Indre-Arne.

Navnet Bravurmadrass har vi en spesialavtale med det Engelske firmaet om. det har tatt sin tid å få på plass alle detaljer, men nå er vi nyinnflyttet her i Eidsvåg fabrikker. Nå er vi endelig i full gang, smiler daglig leder, Brita Indre-Arne.

Produktet kommer fra NASA

Grunnmaterialet ble opprinnelig utviklet for NASAs romfartsprogram. Blant annet til trykkavlastning.

– For først og fremst å rydde opp i en generell misforståelse så er ikke dette en kopi av Tempur. Vi er en konkurrent og dermed en av de to bedriftene som selger dette produktet, sier Brita Indre-Arne, ved Bravur AS.

– Sannsynligvis er de færreste klar over at dette er et produkt utviklet av det Amerikanske NASA, påpeker hun. Hun forklarer at materialet ble utviklet til bruk i romkapsler og romdrakter for å hindre sjokk og støt ved gravitasjonseffekten.

Teknologien er senere videreutviklet og tatt i bruk som trykkavlastende materiale i helsesektoren. På runn av den trykkavlastende virkningen, forebygges liggesår og lindres (rygg)smerter. Den brukes med andre til smertelindring, og ikke minst hjelp for at smertepasienter får sove. Dermed kan de også redusere bruk av smertestillende midler..

– Det som er spesielt med vår madrass er fastheten og strukturen. Den fastere i strukturen, derfor lar den seg ikke i samme grad som andre produkter på markedet, påvirke av kulde. Den beholder dermed mykheten selv i kalde rom, forklarer hun.

Medisinsk dokumentasjon

For å kunne dokumentere virkningen av madrassen er det flere institusjoner som har prøvet den ut for Bedriften.

– Det finnes mye god dokumentasjon fra England på dette produktet. Men vi ville også teste den ut i det norske markedet, sier hun.

– Den mest overraskende virkningen er faktisk at det ble dokumentert at pasienter med liggesår, ble bra igjen. Dette er et materiale som består av lukkede celler, som bidrar til at den blant annet ikke skaper fukt.

Nedskjæringer i Rikstrygdeverket (RTV)

Fra 1.januar 2005 har kriteriene for tildeling av hjelpemidler blitt endret. RTV ble pålagt å spare inn 10 millioner kroner til trykkavlastende materialer. Smertelindring er ikke lenger et kriterium for tildeling av trykkavlastende madrasser.

– Det som er ille er at kriteriene for å få denne madrassen til smertelindring, ikke lenger gjelder, dette fører til fortvilelse for mange som får en kraftig redusert livskvalitet.

– 10 millioner er ikke et stort beløp, målt opp i mot det totale helsebudsjettet. Men det betyr en vanskeligere hverdag for ufattelig mange mennesker, hevder Indre-Arne.

Les også om Lise, som har fått livskvaliteten tilbake ved å bruke en trykkavlastende madrass.