NAVs rådgivende lege en rettssikkerhetsrisiko?

Er vi sikret rettferdighet og likhet innenfor trygdesystemet? På live casino er det disse termene som rår. Men det kan virke som det dessverre ikke er slik i alle deler av samfunnet. Thomas Myran setter søkelys på noen sider ved saksbehandling innenfor NAV.


Vi kan innse det først som sist – hvis vi blir nødt til å søke støtte fra NAV, blir vi et nummer i rekken. Slik er realiteten. Det er de færreste som er på fornavn med sin saksbehandler, og det er enda færre som faktisk føler at de har en relasjon til sin saksbehandler. Dette gjør også at saksbehandlere får et fjernt forhold til søker som person, og vil måtte basere sin avgjørelse på det skriftlige i saken. Dette er i og for seg greit nok, men skaper også en del hodebry for saksbehandlerne, særlig der det medisinske er uklart eller uavklart. For å hjelpe seg i saksbehandlingen har NAV knyttet til seg det de kaller rådgivende lege – en funksjon som skal
hjelpe saksbehandleren med å vurdere det medisinske i saken.

NAVs retningslinjer
Vi kan se litt på hva NAVs egne retningslinjer sier om rådgivende leges rolle: Rådgivende lege ved trygdekontoret skal gi trygdemedisinsk rådgivning til trygdekontoret i enkeltsaker. Dette følges opp med: «Det er viktig at rådgivende legers tjenester brukes hensiktsmessig, herunder at det så langt det er mulig skilles mellom medisinske og trygdefaglige problemstillinger. Rene trygdefaglige spørsmål er det trygdekontorenes oppgave å avklare før saken legges frem for rådgivende lege. Legen skal uttale seg om medisinske spørsmål. Kort sagt: den rådgivende legen skal uttale seg, og vurdere, de medisinske fakta i saken.

Dessverre er ikke det realiteten bestandig. Jeg ser flere og flere tilfeller hvor rådgivende lege går langt i å saksbehandle og vurdere de juridiske aspekter av saken, det som i retningslinjene kalles trygdefaglige problemstillinger. Dette fører da ofte til at den skjønnsvurdering som saksbehandler skal foreta på bakgrunn av de foreliggende dokumenter i saken, blir vesentlig begrenset. De færreste saksbehandlere våger/ønsker å sette seg over rådgivende leges uttalelser, selv om de har full rett til det ifølge regelverket. Rådgivende lege skal ikke være
noen fasit.

Når saksbehandleren i NAV benytter rådgivende lege, er ikke dette for å fastsette en fasit på vedtakets utfall. Rådgivende leges uttalelser er nettopp det navnet tilsier – rådgivende. Det er et institutt som saksbehandler kan spørre til råds. Deretter må saksbehandler sette seg ned og vurdere dette rådet med bakgrunn i de andre dokumentene i saken. Dette må gjøres på bakgrunn av den kunnskap at rådgivende lege kun har sett et utvalg av dokumenter i saken, han har aldri undersøkt eller snakket med pasienten og har derfor et meget begrenset beslutningsgrunnlag. Samtidig vil jeg også peke på at enkelte rådgivende leger har altfor stor tro på seg selv, og alt for liten tro på sine kolleger. Det skal mot til å motsi fastlegen 100%, og avvise dennes løsninger og diagnoser. En skulle jo tro at den lege som har behandlet pasienten i en 20- års periode, hadde et bedre beslutningsgrunnlag?

Lite fokus
Rådgivende leges uttalelser får for lite fokus av de som søker støtte fra NAV. Hvorfor? Rett og slett fordi de færreste vet at saken deres er forelagt rådgivende lege. Det fremkommer sjeldent av vedtakene, og det er en del av saksbehandlingen som søker aldri ser noe til. Derfor kan det være veldig lurt, hvis man er uenig i et vedtak, å be om å få se mappa si. Der skal det ligge en uttalelse fra rådgivende lege, som skal være et svar på direkte spørsmål stillet fra saksbehandler. Ofte ser vi at rådgivende lege tar feil, faller ned på feil konklusjon osv., samtidig
som saksbehandler ikke er kritisk til de konklusjoner som kommer.

Hvordan rette opp slike feil? Det er nok ikke alltid like enkelt. Særlig fordi søker oftest blir kjent med konklusjonen etter at vedtaket er fattet, og man er da i utgangspunktet henvist til klageprosessen. Klart kan NAV omgjøre egne vedtak uten klage og uten å «legge den i køen», men det skjer «aldri». Hvis du blir klar over at rådgivende lege har uttalt seg galt i saken, må du klage på vedtaket. Så bør du ta jobben med å få vurdert denne uttalelsen av din fastlege, psykolog, spesialist eller andre du behandles hos. Slike erklæringer kan ettersendes. Hvis du i din klage opplyser at slike erklæringer kommer, har faktisk ikke NAV lov til saksbehandle saken før disse foreligger. Plikter NAV å se hen til slike påstander om at rådgivende lege tar feil?

Det følger av Forvaltningslovens (Fvl.) § 17 at forvaltningsorganer har en selvstendig plikt til å sørge for at saker de avgjør er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette er et generelt prinsipp som gjelder for alle forvaltningsavgjørelser. De tjenestemenn som er ansvarlige for saksforberedelsen, må sørge for at faktum blir klargjort. Selv om søker også skal delta i prosessen med innsamling og fremlegging av relevant informasjon, vil uansett forvaltningens ansvar strekke seg mye lenger. Det skal avveies opp imot sakens kompleksitet og viktighet hvor mye informasjon som må innhentes i hver enkelt sak.

For de tilfeller der NAV finner saken såpass komplisert at de velger å innhente rådgivende leges uttalelser, er det klart at det påligger NAV en bred plikt til utredning. Dette får betydning for behandlingen av søkers klager og påstander om feil i rådgivende leges uttalelser. Husk fremdeles på at rådgivende lege aldri har sett pasienten eller snakket med denne, kun uttaler seg på bakgrunn av et utvalg av dokumenter. Dette tilsier at NAVs utredningsplikt strekker seg enda lenger.

Ser man i tillegg på hva Trygderetten har sagt om denne plikten, er det helt klart at NAV plikter å utrede de sakene der det settes spørsmålstegn ved rådgivende leges konklusjoner. Dette følger blant annet av kjennelsen TRR-2005-03396 fra 2005, hvor Trygderetten legger til grunn at alle opplysninger og anførsler som fremsettes fra søker eller dennes advokat/lege, skal utredes av NAV. Dette gjelder uansett hvilket stadium av saken opplysningen eller anførselen fremsettes på. Det vil derfor være en direkte saksbehandlingsfeil av NAV å ikke utrede spørsmålet om rådgivende leges konklusjon på en tilfredsstillende måte.

Mangel på kontradiksjon – saksbehandlingsfeil?
Det følger av Forvaltningslovens § 16 at en part har krav på å uttale seg i saken. Denne bestemmelsen sett i sammenheng med § 17 om at forvaltningsorganet har plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, tilsier at en søker bør gjøres kjent med rådgivende leges uttalelse. I alle fall burde søker få beskjed om at saken er forelagt rådgivende lege, og derigjennom gis muligheten til å innhente kopi av denne uttalelsen. For de tilfeller der rådgivende lege går helt på tvers av søkers fastlege, og det ikke foreligger andre erklæringer i saken, synes det klart at både kontradiksjon og videre utredning burde vært igangsatt av NAV. Dette skjer så å si aldri, og det er nettopp derfor jeg tør å påstå at rådgivende leges rolle har fått en overdrevet betydning i mange trygdesaker. Jeg vil faktisk gå så langt som å si, at etter min oppfatning, representerer rådgivende lege en rettssikkerhetsrisiko.

Leave a Reply

Your email address will not be published.