Tag Archives: hjelpemidler

Hvorfor må hjelpemidler være stygge?

Det er greit at hjelpemidler skal være funksjonelle, men de som er avhengige av dem har vel også estetisk sans? Som mange andre funksjonshemmede har også jeg veldig mange hjelpemidler. Men jeg er også ungdom. Og ungdom er opptatt av hvordan ting ser ut. Hvorfor må hjelpemidler være stygge?

Klærne du går i, hvilken plakatdu har på rommet eller for eksempel hvilke sko du har. Tingene sier noe om hvem du er – eller kanskje ønsker å være. «Image» er viktig og for å få det til må man ha noe å velge i. Det er slettes ikke tilfelle får meg. Jeg velger jo ikke, men blir tildelt. Andre bestemmer hva jeg skal sitte i, ligge i eller spise med. Det er lite «kult» når du må bruke babykopp på pizzakveld med gutta.

Det fins jo ingen tøffe lette plastkopper jeg kan klare å holde. Eller se for deg denne situasjonen: Jeg har besøk
hjemme i min leilighet. Kompisen skal på do. Når han kommer inn der, ser det ut som et hvilket som helst bad – på en institusjon. Ikke for det, vi har prøvd å lage innredning, dempet lys og fine speil. Men inntrykket domineres av den svære stygge stellebenken, de klumpete og store medisinske hjelpemidlene mine. Og senga mi ligner mistenkelig på en sykehusseng. Hvorfor må det være slik?

Designerspirer
Jeg vet at jeg trenger disse hjelpemidlene og er ikke flau over dem. Men jeg syns de godt kunne se litt bedre ut. Det er viktig at de at skal fungere. Greit nok. Men når det er gjort – kan ikke noen andre med peiling på utseende
ta en «oppshining». Det hadde vært en jobb for noen designerspirer kanskje? Eller koster det for mye penger å tenke at det skal være pent – eller er det ikke så nøye med oss som er avhengige av hjelpemidlene? Jeg tror at de som lager hjelpemidler fortsatt lager de for folk på institusjon. De glir rett inn på et sykehus eller sykehjem. Men hallo; det er jo sånn at mange av oss som bruker hjelpemiddel bor hjemme.

Å velge min stil
Tenk om mine hjelpemidler kunne hatt «min stil» som jeg selv valgte. En stil jeg likte og som fikk meg til å føle meg bra. Det er i grunnen ikke annerledes enn hva folk flest gjør når de kjøper seg noen møbler til huset. Kona til statsministeren mener at det er for mange som velger stoler designet av Arne Jacobsen. Jeg skulle mer enn gjerne ha valgt en designerstol.

En rullestol trenger ikke se ut som en traktor

Estetikk og design er en undervurdert side ved utvikling av tekniske hjelpemidler, mener Bodil Ravneberg. – I verste fall kan det føre til at hjelpemidlet ikke blir brukt eller undergrave funksjonshemmedes identitetsbygging, sier hun.

Ravneberg er forsker ved Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier og aktuell med prosjektet Identitetspolitikk hos funksjonshemmede og offentlig tjenesteyting i et nytt landskap (2005-2007) finansiert av Norges forskningsråd. Her retter hun blant annet oppmerksomheten mot sammenhenger mellom estetikk, kropp og hjelpemidler. Under konferansen til Nordic Network on Disiability Research i Gøteborg i midten av mai, redegjorde
hun for betydningen som utformingen av tekniske hjelpemidler har for funksjonshemmedes selvforståelse og identifikasjon. Intervjuer hun har gjort med hjelpemiddelbrukere, avdekker at estetikk kan avgjøre hvorvidt hjelpemidler blir benyttet eller ikke.

– Lysbaserte alarmanlegg for hørselshemmede er blitt fjernet fordi brukeren var misfornøyd med den visuelle utformingen. Indirekte kan dermed manglende formgivning få dramatiske konsekvenser, påpeker hun.

Positiv identifisering
Ravneberg argumenterer for at det er en nær sammenheng mellom estetikk og positiv identifisering. Hun mener visuell
formgivning kan gi enkeltindivider en dytt på veien mot å realisere sine personlige identitetsprosjekter.
– Det er ikke likegyldig hvordan et hørselshemmet medlem av IPOD generasjonen opplever utformingen av høreapparatet. Unge hørselshemmede er ikke nødvendigvis opptatt at høreapparatet skal være hudfarget, men vil ofte benytte det som instrument for å fortelle hvem de er eller ønsker å fremstå som, sier hun.

Hun sier at et teknisk hjelpemiddel som tilfredsstiller brukerens estetiske smak, kan gjøre det enklere å identifisere seg med funksjonsnedsettelsen på en positiv måte. Det kan øke selvforståelsen og hjelpe den enkelte med å komme «ut av skapet» som en stolt representant for «sin gruppe». Hun viser til at briller en gang hadde
lavstatus, og at brillebruk var mobbegrunn. I dag er utformingen av briller like selvfølgelig for motehusene som
haute couture. Ravneberg mener organiseringen av hjelpemiddelapparatet har sterk innflytelse på i hvor stor grad det brukes ressurser på visuell utforming av hjelpemidlene. I Norge opererer vi med et nasjonalt assortiment som administreres av NAVsystemet. Det stilles krav om kostnadseffektivitet; blant annet at halvparten av hjelpemidlene skal resirkuleres. Det gjør at det lokale leddet, hjelpemiddelsentralene, får lite spillerom og begrenser muligheten for å ta individuelle hensyn.

– Kontakt mellom forbruker og utformer er helt essensielt. I dag er avstanden mellom dem for stor, sier Ravneberg.

«Smokingbrukeren» og «geriatribrukeren»
Hun sier at det oppstår et spenningsfelt mellom hjelpeapparat og forbruker. Det kom blant annet til uttrykk i hjelpemiddelsjargong avdekket i 2000 i et prosjekt av Helgøy, Ravneberg, Solvang og Lundeberg. Her ble det skilt mellom «smokingbrukeren» og «geriatribrukeren». Smokingbrukeren var gjerne en yngre personer som levde et aktivt liv og hadde behov for rullestoler til bruk for flere anledninger, for eksempel bryllup og konfirmasjon. Han/hun benyttet gjerne flere stoler, manuell, elektrisk, offroad og så videre. Vedkommende ble sett på som «den tunge rullestolbrukeren» fordi han/ hun hadde behov for stoler som de kunne vise seg frem i. Geriatribrukeren var gjerne
en eldre person som levde mer passivt og kun trengte en stol til sin egen stue. Ravneberg mener at hjelpemiddelformidlingssystemet er et system som fremhever bestemte bilder av funksjonshemmede.

– Denne styringen av kropper bidrar til å forme og skape både hvem brukeren er, hva brukeren er og hva brukeren burde være, sier hun.

Medisinsk forståelse
Hun bruker rullestolens kulturelle og politiske historie som eksempel: Rullestolen har tradisjonelt vært knyttet til en medisinsk forståelse av funksjonshemming, knyttet til sykdom, skade, lyte, passivitet og avhengighet. Ultralette, høyteknologiske og fine designerstoler gir folk en annen identitet, den løsriver stolen fra den medisinske tilknytningen. Rullestolen blir mer personliggjort og gir uttrykk for en annen identitet.
– Smokingbrukeren defineres gjerne som vanskelig. Poenget er at i tillegg til å påvirke hvordan samfunnet generelt tenker om funksjonshemmede, påvirker styringstenkningen i det offentlige også funksjonshemmedes selv, noe som virker begrensende for deres sosiale og politiske muligheter, sier Ravneberg.

Varmesko

Varmesko er sko med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmesko gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at varmesko er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til varmesko
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

Når det snakk om varmesko, snakker man da om vinter sko for barn og voksne. Her blir varmetraden sydd inn i inneforet på skoen, og som oftest blir batteriet integrert i skoen så det er ikke mulig å se det. Dette er et spesielt godt alternativ for barn som er mye ute i barnehage eller skole, sitter mye stille, eller er avhengig av ekstra varme for å opprettholde normal kroppstemeratur i bena. Ved søknad til NAV Hjelpemiddelsentralen om varmesko, må det ekstra begrunnes hvorfor det ikke er tilstrekkelig med varmesokker som er et billigere alternativ. Varmesko går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer varmesko?
CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om varmesko fra Hjelpemiddelsentralen

Varmesko

Varmesko

Det kan gis stønad til spesialutviklede varmesko dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles varmeskoene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for varmesko som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen.

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler

Varmesåler

Varmesåler er såler med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmesåler gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at varmesåler er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til varmesåler
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

Varmesåler er såler med varmetråder som du legger inn i skoene dine. På samme måte som andre varmehjelpemidler blir varmesålene varmet opp av et lite batteri som man fester på leggen eller på skoene. NAV Hjelpemiddelsentralen har gått mer og mer vekk fra varmesåler, og vil gi deg varmesokker hvis ikke det er særlig godt begrunnet i søknaden om behovet for varmesåler. Varmesåler går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer varmesåler?

CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om varmesåler fra Hjelpemiddelsentralen

Varmesåler

Varmesåler

Det kan gis stønad til spesialutviklede varmesåler dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles varmesokkene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for varmesåler som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler

Varmesokker

Varmesokker er sokker med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmesokker gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at varmesokker er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til varmesokker
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

Det finnes et stort utvalg av varmesokker for barn og voksne. Dette er kvalitetssokker fra kjente merkevarer som alle gir god varme og god isolasjon. Varmesokkene fåes i to lengder, til ankel og til knehøyde, og man kan velge ulike tykkelser på varmesokkene. Tykke sokker gir bedre varme enn tynne sokker, men skal vurderes ut i fra brukssituasjon til brukeren. Strømpene er varme og komfortable laget i materiale som frakter bort fuktighet på en effektiv måte. De er ergonomisk utviklet for å ikke gnage, og har ekstra padding på utsatte steder for å øke slitestyrken. Varmesokker går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer varmesokker?
CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om varmesokker fra Hjelpemiddelsentralen

Varmesokker

Varmesokker

Det kan gis stønad til spesialutviklede varmesokker dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles varmesokkene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for varmesokker som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler

Innervotter

Innervotter er votter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får innervotter gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at innervotter er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til innervotter
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

En innervott er en tynn vott med varmetråd uten isolasjon som man trer inni votten du vil bruke. Da blir yttervotten brukt som isolasjon, og vil holde godt på varmen. Dette er en god løsning hvis man har flere par med votter, og ønsker å variere votter til ulike aktiviteter. Det er og en billigere løsning enn å måtte bestille flere par varmevotter med varmetråd. En innervott sammen med en yttervott kan redusere bevegeligheten i fingrene noe, og anbefales kun til brukere med god bevegelighet i fingrene. For små barn, bør heller varmevotter vurderes. Innervotter går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer innervotter?
CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om innervotter fra Hjelpemiddelsentralen

Innervotter

Innervotter

Det kan gis stønad til spesialutviklede innervotter dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles innervottene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for innervotter som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler

Varmevotter

Varmevotter er votter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmevotter gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at varmevotter er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til varmevotter
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

Det finnes et stort utvalg av varmevotter for barn og voksne. Dette er kvalitetsvotter fra kjente merkevarer som alle gir god varme og god isolasjon. Tykke votter gir bedre varme enn tynne votter, men skal vurderes ut i fra brukssituasjon, og bevegelighet til brukeren. Skal varmevottene brukes i aktiviteter som krever god bevegelighet i fingrene, bør man se på tynnere utgaver. For små barn er det som oftest best å bruke varmevotter, da varmehansker ofte kan være vanskelig å få på fingrene til små barn. Varmevotter går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer varmevotter?

CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om varmevotter fra Hjelpemiddelsentralen

Varmevotter

Varmevotter

Det kan gis stønad til spesialutviklede varmevotter dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles varmevottene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for varmevotter som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler