Bojo AS – de synshemmedes håp

Vi har vært på bedriftsbesøk hos Bojo AS i Akersbakken i Oslo, for å prøve å komme litt under huden på denne bedriften, som har som hovedoppgave å bedre hverdagen for blinde og svaksynte. Er det håp for de synshemmede?

Bojo As har sine røtter tilbake til 1982, da en mann ved navn Jon Kristian Tveter drev et agenturfirma. Jon Kristian fikk etter hvert svekket syn, og begynte å lete etter løsninger som kunne gjøre hverdagen lettere, og som kunne ha et marked i Norge. Han innledet et samarbeid med Papenmeier, et tysk selskap som bl.a. leverer leselister, og Tieman (et hollandsk selskap som nå heter Optelec), som leverer bl.a. leseTV. Begge disse to selskapene er fremdeles representert i Bojos produktlinje. Jon Kristian begynte forsiktig med import av hjelpemidler fra disse to produsentene, og behovet viste seg å være
tilstede.

Rundt 1990-91 ble det etablert aksjeselskap, og navnet Bojo Tveter ble tatt i bruk. Det er en sammentrekning av Borghild og Jon Kristian Tveter. Borghild og Jon Kristian er nå pensjonerte, og navnet Tveter ble av den grunn fjernet fra firmanavnet. Imidlertid ble det besluttet å beholde Bojo som firmanavn, både fordi det er et enkelt og «internasjonalt» navn, og fordi Bojo allerede var forholdsvis godt kjent.

Bojo AS er i dag eid av et svensk selskap som heter Polar Print Holding AB, som også har selskaper i Sverige og Finland. Det svenske Polar Print og det finske Näköpiste er søskenselskaper av Bojo, og drives på stort sett samme
måte, og med de samme produkter og målgrupper. Vi kan også referere konsernets mål slik det står i deres produktkatalog: Det er vårt mål at selskapene i konsernet skal levere gode og funksjonelle hjelpemidler og tjenester for synshemmede og blinde i de respektive landene, og at vi skal arbeide etter grunnleggende etiske prinsipper. Polar Print Holding har en omsetning på ca. SEK 60-70 mill., og omsetningen i de respektive landene forholder seg omtrent som til folketallet. Til sammen har de tre selskapene ca. 30 ansatte, hvorav 8 hos Bojo, og halvparten av disse igjen har vært med i mer enn ti år.

Den nye tiden

Tore Simensen Bojo ASMannen vi hovedsakelig snakker med ved vårt besøk, er daglig leder Tore Simensen. Han ble opprinnelig innleid som daglig leder, men ble senere ansatt. Tore kan fortelle at muligheten for gode synshjelpemidler ble grunnlagt da pc’en ble utviklet og tilgjengelig for folk flest. Den gjorde det mulig å utvikle leselisten. Talesyntese ble utviklet som en egen prosessor ved siden av datamaskinen, fordi de tidligste pc’ene ikke hadde kraft nok til å foreta de beregninger som var nødvendige. Imidlertid er dette stadiet forlengst forbi, og pc’en har kraft nok til alle oppgaver i sammenheng med synshjelpemidler.

Det første grensesnittet som ble brukt på pc’en, DOS, var perfekt for bruk sammen med leselist og talesyntese. Det var ikke et grafisk grensesnitt, slik som dagens Windows, hvor man benytter mus som primært navigasjonsutstyr, men man måtte skrive inn kommandoer, og man fikk resultatene ut som tekst på skjerm. Dette lot seg ganske enkelt
konvertere til punktskrift og talesyntese. Dagens grensesnitt, som Windows og Mac OS, trenger en litt annen tilnærmelsesmåte, nettopp på grunn av det grafiske brukergrensesnittet, som primært er beregnet på «pek og klikk»-
navigasjon. Kanskje noe enklere å lære for dem som ikke er synshemmet, men også mer komplisert å gjøre tilgjengelig
for synshemmede.

Tore våger sin påstand om at til tross for den kompliserte oppbyggingen av dagens grensesnitt, så har både talesyntesen og punktskriftskonverteringsprogrammene blitt meget bra. Kombinasjonen av leselist og talesyntese gir synshemmede veldig gode muligheter til å navigere seg rundt i grensesnittet og utføre oppgaver som mennesker uten synshemninger tar for gitt. I følge Magnar Høgalmen, som er sterkt synshemmet og ansatt i Bojo AS, så er det ikke noe problem i det hele tatt, så lenge man har leselist og talesyntese.

– Det dreier seg ikke kun om pc’en som hjelpemiddel, sier Tore. Vi kan nevne punktskrivere, altså skrivere som skriver ut punktskrift på papir, det finnes leseTV for dem som ser litt, men ikke nok til å f.eks. lese bøker, det finnes elektroniske luper, det finnes lydbokspillere, og det finnes GPS-systemer med talesyntese som er tilpasset blinde og svaksynte. Denne siste kategorien er et meget godt hjelpemiddel, i følge Magnar Høgalmen. Det gir blinde en mulighet til å kunne komme seg ut uten ledsager eller førerhund, men dessverre gis ikke dette hjelpemidlet ut av NAV. Produktspekteret er stort, og vi kan ikke komme inn på alle her, men et område som blir mer og mer viktig, er internett og tilgjengelighet. De aller fleste internettsider er i dag kun tilrettelagt for seende. En del viktige, offentlige organer, har implementert talesyntese og skriftforstørrelse på sine nettsteder, men det er fremdeles en lang vei å gå før man kan si at tilgjengelighet for alle er et faktum. Også her ser Tore en stor oppgave for Bojo AS. De er allerede i dag godt inne i dette området, med et system for konvertering av tekst til tale for bl.a. Aftenposten.

Bojo AS har levert programvaren som er nødvendig for selve konverteringen, tilretteleggingen av stoffet skjer under produksjonen hos Aftenposten, og selve konverteringen og produksjonen av lydfilene foregår hos Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Lydavisen inneholder alle artikler som er lagt ut på Aftenpostens artikkeldatabase de siste 24 timer, og inneholder da ikke reklame eller programoversikt mv. Lydavisen har en meget kort produksjonstid, og er tilgjengelig samme dag for nedlasting, eller dagen etter på cd i postkassen. For andre typer nettsteder, som
kanskje ikke har mulighet til å tilby full talesyntese, finnes det likevel en del grep som kan gjøres for at synshemmede skal ha utbytte av innholdet.

Bojo AS ser det som en av sine oppgaver å gjøre disse grepene kjent for dem som driver med webutvikling eller annen
kommunikasjon med synshemmede. De arrangerer gratis kurs som gir en innføring i hvordan elektronisk og trykt informasjon kan gjøres tilgjengelig for synshemmede og personer med leseog skrivevansker. Da ser vi at området Bojo AS arbeider innenfor, er utvidet til ikke bare blinde og svaksynte, men også de med lese- og skrivevansker. Tore sier at den teknologiske utviklingen gir store muligheter, ikke bare for dem som er interessert i teknologi, men som et reelt hjelpemiddel for dem som virkelig trenger det.
– Vi benytter denne teknologien i vårt daglige arbeid, og ser hvordan mulighetene for brukerne åpner seg.

Hjemme hos Bojo AS

Når man kommer inn hos Bojo AS, blir man møtt med en stillhet og en ro som ikke minner mye om et høyteknologisk
og travelt firma. Man kan nesten bli fristet til å tro at man er på «hjemme hos»-oppdrag.
– Våre oppgaver er av en slik art at stillheten er naturlig, og kanskje best for resultatet av oppgavene, sier Tore.
– De viktigste programvareproduktene våre er skjermlesere, forstørrelsesprogram og skanneprogram, og det er programvare som kommer i engelsk originalspråk. ( I tillegg til dette er leselister, leseTV og lydbokspillere viktige produkter.) Disse må oversettes til norsk for hver oppdatering, som gjerne kommer hvert halvår, og nye versjoner som kommer ca. hvert tredje eller fjerde år. En del av dette arbeidet er gruppearbeid, for på den måten kan man bedre ivareta kvaliteten på det ferdige produktet. I tillegg til programvareoppdateringer kommer også oversettelse av brukerhåndbøker osv. for øvrige produkter. Disse oppgavene er veldig tid- og ressurskrevende, og samtidig tidskritiske for at oppdateringene ikke skal bli hengende etter. Men ingen av disse oppgavene genererer særlig støy eller inntrykk av hektisk aktivitet.

– Det er likevel ikke alltid like stille her. Vi kjører kurs i tilgjengelighet med mer eller mindre jevne mellomrom, og vi har også brukere innom for demonstrasjoner av hjelpemidler. Det bringer litt mer liv inn i kontorlandskapet, og det er hyggelig. Ergostart får umiddelbart inntrykk av at det er bra om man har muligheten til
å komme hit for en demonstrasjon av tilgjengelig utstyr om man er synshemmet eller har lese- og skrivevansker. Her finnes det nyeste utstyret tilgjengelig for utprøving, her finnes ekspertise på bruksområder og betjening av utstyret, og her kan man få hjelp om man har problemer med utstyr man allerede har fått.
–Support er også en stor del av vår virksomhet, sier Tore.
–Det er sånn at det er hjelpemiddelsentralene som er eiere av det utstyret som brukeren har. Brukeren tar gjerne kontakt med dem først om det er spørsmål, men det ligger i sakens natur at hjelpemiddelsentralene ikke kan gi svar på alle mulige spørsmål, og brukeren tar da kontakt med oss direkte. Det er hyggelige samtaler, og vi er fornøyde om vi greier å hjelpe brukeren til å få optimal hjelp i hjelpemiddelet sitt. Samtidig lærer vi også en del om problemområder ved de forskjellige hjelpemidlene. Det er kunnskap vi tar med oss når vi har møter med produsentene, og vi blir faktisk hørt. På grunn av at vi har den konsernstrukturen vi har, med tre søsterselskaper som alle opererer innen samme område, har vi en viss tyngde som «kunde» av produsentene. Våre synspunkter blir tatt hensyn til ved revidering av produkter, eller ved utvikling av nye produkter. Dette mener Tore er en idéell situasjon,

– Vi er store nok til å bli hørt av produsentene på den ene siden, og små nok til å ha direktekontakt med vår viktigste gruppe – brukerne, på den andre siden. Ergostart har ingen problemer med å se at brukerne blir godt ivaretatt hos Bojo AS. For at man skal kunne ha et godt forhold til sine kunder, må man først ha et godt internt miljø. Hos Bojo AS får jeg inntrykk av at tonen er positiv og god. Latteren ligger like på lur, og det er ikke noe skarpt skille mellom daglig leder og andre ansatte.

Utfordring

For de fleste hjelpemiddelbedrifter er det slik at det er NAV som er kunden, og ikke brukeren. Alle hjelpemidler
som brukerne får, er først prisforhandlet av NAV, og brukerne må ta til takke med det NAV kan tilby innenfor de rammene. Selvfølgelig kan de kjøpe hjelpemidler direkte, men for de fleste kan det være et økonomisk spørsmål. Det gir hjelpemiddelbedriftene en litt vanskelig stilling når det gjelder markedsføring. På grunn av personvernloven kan de ikke sende ut adressert reklame til sin målgruppe, i motsetning til andre, kommersielle selskaper.
– Å sende ut reklame for synshjelpemidler til alle husstander i Norge, blir som å skyte spurv med kanon, fordi brukergruppen utgjør en meget liten del av befolkningen. Det samme gjelder for alle hjelpemiddelleverandører, men Tore mener at dette ikke gir brukerne mulighet til å ha god nok oversikt over tilbudet. Utfordringen ligger i det å
bidra til at alle de som har behov for det, får den informasjonen de trenger for å kunne finne det hjelpemidlet som
kan gi dem best mulig hjelp.

– Jeg har likevel ingen problemer med å se behovet for restriksjonene når det gjelder adressert reklame, sier Tore.
– Vi driver ikke salg mot brukerne, kun informasjon. Vi selger til NAV, men er opptatt av at brukeren skal kunne holde seg orientert om mulighetene. I blant kan man lese historier om brukere som har problemer i sine møter med NAV. Slik er det også hos Bojo. Tore kan fortelle at det i et tilfelle var en bruker som var innom og fikk demonstrert en leselist. Personen var kvalifisert for tildeling av en slik som hjelpemiddel, men det gikk ett år etter demonstrasjonen før Bojo ble kontaktet av NAV i dette tilfellet.
– Vanligvis tar det ca. tre mnd., men dette tilfellet var ekstremt, og det skal ikke være nødvendig i noen tilfeller, sier Tore.
– Dette skjedde imidlertid for flere år siden, og vi er nå inne i en periode hvor NAV arbeider kontinuerlig med å forbedre sine prosesser, slik at brukerne skal få raskere tilbakemeldinger. Man kan vanskelig unngå alle slags problemer når det gjelder hjelpemidler. Det finnes uendelig mange forskjellige behov, og man er nødt til å ha regler å gå etter for å sikre mest mulig likhet for alle. Til tross for at han også har sett negative ting innen
hjelpemiddelsystemet, vil Tore våge en påstand til:
– Norge har verdens beste hjelpemiddelsystem.

Facebook comments:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *