Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Førerkort for funksjonshemmede

Leave a reply

Klar for førerkortet, men trenger en innføring av retningslinjer og regelverk for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede? Dersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til førerkort. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvet og beregnes på samme måte som ved støtte til bil.

Kjøreopplæringen til førerkortet foregår ved kjøreskoler som har gjennomført spesialundervisning ved Statens trafikklærerskole. Ofte vil disse skolene disponere bil med automatgir og spesialutstyr. I en del tilfeller er funksjonshemmingen av en slik art at kjøreopplæringen bare kan skje i eget motorkjøretøy med spesielt teknisk utstyr. Dersom kjøreskolen ikke disponerer kjøretøy med tilstrekkelig utstyr, kan det være aktuelt med en midlertidig montering av ekstra spesialutstyr i medlemmets motorkjøretøy mens opplæringen foregår.

Trafikkskoler som tilbyr opplæring til førerkort for funksjonshemmede?

Førerkort for funksjonshemmede

Det finnes flere kjøreskoler i hvert fylke som tilbyr opplæring til førerkort for funksjonshemmede. Trafikkskolene har gjennomfort spesialkursene, og er godkjent av Statens Vegvesen, og er i tillegg medlemmer av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund ( ATL ). Se oversikt over trafikkskoler som tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede

Retningslinjer for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede
NAV har utarbeidet en god oversikt over retningslinjer for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede. Den tar for seg ulike problemstillinger, regelverk, og veiledning til søknad om tilskudd til førerkort. Det kan være lurt å lese denne innen det søkes om tilskudd til førerkort, da den vil gi deg en forståelse av retningslinjer og regelverk som følges. Les mer om kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede.

Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede

Leave a reply

Du kan søke kommunen du bor i om parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede. Tillatelsen gir deg rett til å parkere på offentlig skiltet og reservert handicap parkeringsplass uten at du betaler avgift, og behøver å følge den lengste fastsatte parkeringstiden. Parkeringstillatelsen har vanligvis en varighet fra to til fem år, og gis til bilfører eller passasjer som har særlig behov for å finne parkeringsplass i tilknytning til bosted, arbeid og annen aktivitet.

Hva er en parkeringstillatelse?

Parkeringstillatelsen for funksjonshemmede og forflytningshemmede er en tillatelse til å parkere på merkede parkeringsplasser. Parkeringstillatelsen er et handicap parkeringskort utstedt til deg som person. Det at parkeringstillatelsen er personlig, betyr at tillatelsen følger den personen den er gitt til uavhengig av bil. Parkeringskortet skal ligge godt synlig i bilruten, og parkeringstillatelsen gir deg rett til å parkere på spesielt oppmerkede parkeringsplasser merket for funksjonshemmede med avgiftsfritak og, i en del tilfeller, utvidet tidsbegrensning. Parkering på handikapplasser på parkeringsplasser som drives av private parkeringsselskap, må du som regel betale avgift.

Søknad om parkeringstillatelse

Parkeringskort funksjonshemmede

Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede skal sendes til kommunen du bor i. De største kommunene har en egen parkeringsetat. De fleste kommuner gir informasjon om hvor du kan søke om parkeringstillatelse på sine nettsider. Eventuelt kan du kontakte servicetorget i kommunen. I søknaden om parkeringstillatelse må du beskrive dine behov for parkering slik at det tydelig fremgår hvor, og hvor ofte du må parkere. I tillegg kan det være lurt å si noe om du eventuelt trenger større plass, for eksempel ved at bildøren må være vid åpen for å komme inn og ut av bilen. I legeerklæringen er det forutsatt at legen din beskriver forflytningsevnen din grundig, slik at kommunen skal kunne vurdere behovet ditt i forhold til opplysningene i søknaden. Det kan være lurt å være tilstede når legen fyller ut skjemaet, slik at alle sider ved saken blir synliggjort.

Dersom du har fått innvilget tillatelse fra tidligere og ønsker å søke igjen, er det viktig at søknaden sendes senest en til to måneder før utløpsdatoen på det tidligere utstedte kortet. Husk å fylle ut søknadsskjemaet nøyaktig og legg ved ny legeerklæring.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken om parkeringstillatelse. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper. Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Hvor kan parkeringstillatelsen benyttes?

– På reserverte parkeringsplasser for bevegelses/forflytningshemmede angitt ved offentlig
trafikkskilt nr. 552 og nr. 807.8
– På offentlige avgiftsparkeringsplasser uten å betale avgift og utover fastsatt lengste parkeringstid.
Dette gjelder ikke hvis det også for bevegelseshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid
– På steder der det er innført boligsoneparkering
– I utlandet i den utstrekning det enkelte land fastsetter.

Parkeringstillatelsen gir fritak for avgift i alle landets bomringer. På frittstående ikke offentlige bomstasjoner må du betale avgift. Parkeringskortet gir også fritak for betaling av piggdekkavgift.

Les også
– Retningslinjer for parkeringstillatelse fastsatt av Samferdselsdepartamentet
– Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
– Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
– Bilkjøring med joystick

Med riktig innstilling er ingenting umulig

Leave a reply

Sommeren er over oss, og det begynner å bli tid for å ta en titt på sommeren og høstens aktivitetshjelpemidler. Vi i Hjelpemiddelmagasinet Ergostart har tatt en prat med daglig leder i Aktiv Hjelpemidler, Geirr Scheen, for å se på hjelpemidler som gir muligheter for aktivitet året rundt.

Aktiv hjelpemidler har spesialisert seg på sport og fritidshjelpemidler, og er opptatt av at selv om man har en funksjonshemning så skal man ha mulighet til å komme seg ut i skog og mark, sommer som vinter på lik linje med andre.
I tillegg til en betydelig egenproduksjon i samarbeid med arbeidsmarkedsbedriften Norasonde, importerer Aktiv Hjelpemidler også et bredt utvalg sykler, alt fra offroad håndsykler til liggesykler. Det viktigste egenproduserte produktet er en såkalt «multikjelke» som man om vinteren kan bruke med ski og skøyter, og om sommeren som en joggevogn, eller noe de kaller en «Fjellgeit» , et hjelpemiddel som gir mulighet til å ferdes på smale stier og i terrenget, noe man vanligvis ikke gjør med en rullestol. Fjellgeita opplyses å veie bare 7 kg , og er lett å ta med seg.

Aktiv Hjelpemidler er også kjent for å ta på seg en mengde spesialoppdrag, og et eksempel på dette er en «offroadrulator», som ble produsert etter at de ble kontaktet av en jente som skulle begynne på folkehøyskole, og ønsket å kunne være med klassekameratene ut for å plukke bær og sopp. Hun tegnet et forslag og Aktiv Hjelpemidler lagde denne til henne.

Stadig nye hjelpemidler
Geir forteller at Aktiv Hjelpemidler har fått agenturet på et nytt hjelpemiddel som heter Berkelbike. Dette er en sykkel man sykler med både ben og armer samtidig, slik at også brukere som er svake i bena kan hjelpe til med armene. I tillegg bruker de et konsept som heter FES funksjonell elektrisk stimulering. Her bruker man elektroder som stimulerer musklene , slik at personer med lammelser i bena , også kan sykle. Når vi var på produktopplæring i Nederland, besøkte vi et rehabiliteringssykehus. Der viste de hvordan dette fungerete på pasienter. Senere på dagen dro vi hjem til en man som var trafikk skadd for 20 år siden, og fikk se dette i funksjon på ham.

Først dro han og jeg å syklet med standard Berkelbike, hvor han da brukte armene for å få med seg bena, dette var selvfølgelig krevende, og gikk ikke spesielt fort, derreter satte vi på elektroder å strøm. Første gangen fyrte strømmen for tidlig ,og musklene trakk seg sammen før han fikk strekt ut benet ,og da fikk han selvfølgelig ikke tråkket rundt, neste forsøk fungerte bedre, og vi syklet i vei.
Han ga utrykk for at han selvføgelig ikke hadde følelser i bena og der for ikke kjente hva som skjedde, men han merket at blodsirkulasjonen økte og at det skjedde noe med bena. Større smil en hos denne personen er det lenge siden jeg har sett. Dette produktet gir spennende muligheter for mange brukere med lammelser.

Ingenting umulig
Aktiv Hjelpemidler AS ble etablert i 1999, og kan anses å være en av de gode veteranene i hjelpemiddelbransjen. Selskapet som har spesialisert seg på sport og fritidshjelpemidler for funksjonshemmede, har lagt ned et betydelig arbeid i produktutvikling, og med instillingen “ingenting er umulig” har de med små og store tilpasninger hjulpet mange funksjonshemmede med å komme seg ut i aktivitet i skog og mark. Aktiv Hjelpemidler har lenge hvert kjent for å være hjelpemiddelleverandøren man går til når de andre sier at det ikke er mulig, og det skal vi fortsette med å være også i fremtiden avslutter Geirr.

Kontaktinformasjon:
Aktiv Hjelpemidler AS
Daglig leder: Geirr Scheen
Telefon: 98239850
Nettside: www.Aktiv-hjelpemidler.no

Slik får du en hverdag som er mindre stressende

Leave a reply

De fleste av oss har travle hverdager med jobb, aktiviteter og familie som krever sitt. Dette fører til at hverdagene ofte blir travle, og at den berømte tidsklemma aldri er særlig langt unna. Noe av problemet er at vi skal prøve å rekke over alt, og dermed blir mye av det som gjøres ofte ganske halvveis og ufullstendig.

Hvordan kan man så forebygge stressede situasjoner i hverdagen på en måte som er godt for kropp og sjel? Det finnes mange alternativer der ute, men det er ingen tvil om at dette er en langsiktig prosess som ofte krever livsstilsendringer og at man prioriterer bedre i hverdagen. Tenk over alt du gjør, og still deg selv spørsmålet om at det folk maser om at du skal gjøre, faktisk er så viktig som de vil ha det til.

Slapp av i sofaen
Det første du bør gjøre når du kommer hjem fra jobb er å slappe av i sofaen. Kanskje kan du kose deg med de seneste Premier League nyhetene eller spill på nettet? Det å sitte å se på sport framfor å hele tiden være i aktivitet, kan føre til at kroppen roer seg mens du ser storlag som Manchester United og stjernespillere som Wayne Rooney i aksjon. Gambling på nettet og Premier League gjør at du både bli underholdt og får noe å gjøre, samtidig som kroppen kan hvile ut etter en lang og hard dag på jobben.

Reorganiser hverdagen din
Forslagene ovenfor betyr allikevel ikke at du skal la kroppen forfalle. Flere leger vektlegger nemlig at en sunn livsstil er ensbetydende med at du stresser mindre. En lett trim før du slapper av foran dataen eller fjernsynet er derfor absolutt å anbefale. Dette stimulerer hjerneaktiviteten og fører til at du utvikler en forsvarsmekanisme mot stress. Sett deg selv i fokus, og ikke tenk på hva andre føler. Gjør det som er riktig for deg. Dette kan føre til at du tråkker på enkelte tær i begynnelsen, men etterhvert kommer menneskene rundt deg til å se at du er mye mer rolig og avbalansert. Kjører du barna til fotballtrening selv om banen er 2 km unna? Kjøp en sykkel til dem og la dem dra ned på egen hånd. Da får du mer ro i huset og tid til å fokusere på deg selv.

Involver hele kroppen din
Mange som opplever mye stress i hverdagen bør la kroppen slappe av. En enkel øvelse som muskelavslapning i 20 minutter hver dag, kan fort føre til underverker for kroppen din. Det hele dreier seg om å frigjøre all spenningen som er blitt dannet i musklene, sånn at du kan bruke all denne frigjorte energien til å gjøre noe positivt i hverdagen. Hvis du føler dette ikke er tilstrekkelig, kan du prøve deg på en halvtimes gåtur i rask gange, eller løfte vekter. Husk alltid å si til deg selv at du ikke kan rekke over alt og innfinn deg med dette først som sist – da kommer både du og personene rundt deg raskt til å få en roligere og lykkeligere hverdag.

BabyComp – Hjelpemiddel for deg som vil bli gravid

Leave a reply

Mange par opplever problemer med å få barn, og stadig flere trenger hjelp til å bli gravid. Nærmere 15 prosent av norske par har problemer med å bli gravide. Dersom et par prøver i over ett år uten å bli gravid, anses dette som et fertilitetsproblem. Eksperter mener at temaet ikke lenger er så tabubelagt, og anser det som en positiv utvikling at par søker hjelp. Babycomp er et hjelpemiddel som er laget spesielt for par som sliter med å bli gravide, og mange opplever at man blir gravid raskere uten unødvendig stress med en Babycomp.

Hver måned har man kun en sjanse til å lykkes, og det er under eggløsningen. Derfor er det helt avgjørende å finne ut når eggløsningen skjer. Eggløsningen skjer stort sett ca 14 dager før neste menstruasjon. Måler du basaltemperaturen vil mange oppleve at den synker med 0,2 til 0,3 grader 12-24 timer før eggløsningen. Mange opplever også at sexlysten øker rundt eggløsningen. Hjelpemidlet Babycomp hjelper deg med dette.

BabyComp gir grønt lys på sikre dager og rødt lys på fruktbare dager. BabyComp teller dagene i syklusen, dag 1 er første dag i menstruasjonen, og du kan sjekke prognose for de neste 6 dagene. I tillegg vil BabyComp vise dato for neste forventede eggløsning og tilhørende termin hvis egget skulle bli befruktet. Planlegger du graviditet, kan du enkelt markere samleie på en eller flere dager. Når Babycomp har funnet eggløsningen, vil den kunne vise om samleie og eggløsnign har klaffet tidsmessig ved at den blinker rødt-gult-grønt etter hverandre. Sannsynlig gravid markeres i normaltilfeller 16-18 dager etter eggløsning og gravid etter ca 18-20 dager, rødt-gult grønt lyser konstant. Et par trykk – og du leser av termin, regnet fra eggløsning.

Gutt eller jente?
BabyComp gir deg også kjønnsprognose. Et guttesymbol blinker på dager det er høyest sannynlighet for å unnfange en gutt, og pikesymbol på dager det er høyest sannynlighet å unnfange pike. Sannsynligheten er 60-65 %. Du kan bla tilbake 9 måneder for å lese av måledata og datoer for tidligere eggløsninger. BabyComp har også en statistikkdel der du kan lese av sykluslengde, antall dager fra EL til M og hvor mange dager eggløsningen varierer med. Videre om det er sykler uten EL eller med nedsatt gullegemefunksjon CLI. Leser du f eks av at sykluslengde er 28 dager, EL varierer med 2 og at det er 12 dager fra EL til M, så vet du ved prevensjon “alt” når du leser av dato for neste EL: Farlige dager er -5+2 – og neste M kommer 12 dager etter.

Ble gravid med Babycomp

Jeg ble gravid med BabyComp

Jeg som sikkert mange andre ventet lenge innen jeg bestemte meg for at tiden var inne for å få barn. Utdannelse og karriere hadde i mange år for meg vært førsteprioritet, og jeg sluttet ikke med prevensjon før i en alder av 34. Selv om jeg var litt sent ute, så regnet med å være gravid i løpet av et par måneder. Da ingenting hadde skjedd etter seks måneder, begynte jeg å bli bekymret og gikk til lege for å spørre om råd. Hvorfor ble jeg ikke gravid, og hva kunne være galt? Jeg gjorde mange tester og ingenting så ut til å være feil med meg. Det viste seg å ikke være så enkelt som jeg trodde å bli gravid.

Nye måneder gikk og vi hadde på en måte gitt opp, hva var vitsen, når skuffelsen gang på gang var så stor hver gang gravidtesten viste negativt. Etter nye samtaler med lege ble vi anbefalt en liten computer som het Babycomp som skulle hjelpe oss med å finne nøyaktig tidspunkt for når jeg kunne bli gravid og ikke. Var veldig skeptisk i starten, men var på en måte villig til å prøve alt. For å gjøre en lang historie kort, det angrer jeg ikke et sekund på. Etter totalt 13 måneder med mislykkede forsøk og en bærepose med graviditetstester fikk vi det endelig til. Mitt råd til andre som ønsker å bli gravid, er å gå til lege tidlig for å få avdekket eventuelle problemer som gjør at dere ikke kan bli gravide, deretter hvis det tar tid med at ting klaffer, bruk hjelpemidler som f.eks BabyComp til å finne ut nøyaktig når du kan bli gravid og ikke. Det sparer du mye uro og usikkerhet på. For oss var forsøksperioden et mareritt, men resultatet kunne vi ikke vært mer fornøyd med. Trine 36 fra Sarpsborg.

For mer informasjon om BabyComp se www.bli-gravid.no

Bilkjøring med joystick

Leave a reply

For Oddrun Sveen ble overgangen fra ratt til en supersensitiv joystick stor. Hun var en habil sjåfør gjennom tretten år. Lukeparkering og rygging i indre Oslo øst var den gangen en enkel og dagligdags affære.

Tekst og foto: Randi Nordset

I 2003 ble Oddrun Sveen syk. Hun fikk lammelse i hele venstre side, og begge beina ble amputert. Hun er utdannet sykepleier, og jobbet ved Tøyen Distriktspsykiatriske senter før hun ble syk.

– Det er en stor overgang å skulle venne seg til å kjøre bil med en fem centimeters liten spake, forteller Oddrun til Ergostart.no. Hun mener at det sannsynligvis hadde vært lettere om hun ikke hadde kjørt vanlig bil før.

Relaterte tema
– Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
– Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
– Førerkort for funksjonshemmede
– Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede

“Balder” tar styringa

Per Weum er daglig leder ved PS Trafikkskole i Oslo, og skal ha dagens kjøretime med Oddrun. Hun har fått rullestolen på plass i den store bilen, og gjør seg klar til å rygge seg ut av garasjen.

– Ryggingen vil nok etter hvert bli en vanesak. Den store forskjellen ligger i at når jeg svinger med “Balderen” (joysticken), så svinger bilen samme veien. Jeg har aldri hatt problemer med rygging før, og aldri svingt feil, men det gjør jeg nå, sier hun muntert og retter opp feilen.

– Det er jo mulig å få mekanismen på “Balderen”snudd, sier Per, og Oddrun er helt enig, og mener at dette ville gjort ryggingen enklere.

– Utfordringen ligger i å lære seg å tenke motsatt, fordi når jeg skal svinge mot høyre, skal joysticken føres mot høyre også, det er litt uvant, sier hun med henblikk på tretten års erfaring bak vanlig ratt.

– Du må ikke glemme at jeg har lukeparkert i indre Oslo øst i syv år. Vi får tilbud om å prøvekjøre, men avslår i full overbevisning om at dette her ikke er for amatører.

Tålmodighetsprøve

Ergostart.no fikk være med på en kjøretur i Oslo. Oddrun har bare førlighet i høyre hånd. Hun forklarer oss overgangen til en såpass stor bil, i tillegg til nye og uvante mekanismer.

– Blinklysene kontrolleres med et lett trykk fra låret, da er det heldigvis et lydsignal som indikerer om jeg svinger til den retningen jeg blinker. Knappen reagerer kjapt, med ett trykk blinker den høyre, med to lette trykk til venstre, forklarer hun og viser oss. Full av beundring ser vi hvordan hun manøvrerer seg frem i trafikkbildet.

– Jeg har begynt å venne meg til dette nå, så det går stort sett greit, legger hun til.

– Nå føler jeg at jeg begynner å kjøre på automatikk igjen, så det går stadig bedre. Hun er tydelig fornøy med fremgangen, men røper litt utålmodighet.

– Jeg må vel innrømme at tålmodigheten min har blitt satt på prøve noen ganger, det er fort gjort å glemme at ikke alt er som før jeg ble syk. Jeg trengte ikke så mange kjøretimer da jeg tok lappen første gangen, forteller hun.

– Da er det lett å glemme at jeg ikke lærer så fort nå, og at jeg ikke har så mye krefter lenger heller, sier hun. Vi prøver å forstå overgangen, samtidig som vi beundrer pågangsmotet hennes.

Greie medtrafikkanter

– Jeg opplever ikke å møte særlig utålmodighet fra andre trafikanter, ikke mer enn det som er vanlig, smiler den garvede storbysjåføren.

– Det er klart at jeg skaper litt utålmodighet i blant, særlig i rushtrafikken. Jeg kjører jo sakte, så da hender det nok at jeg får litt ekstra oppmerksomhet, ler hun og tilføyer at hun til tider føler hun kjører veldig fort.

– Jeg tror følelsen av å ha høyt tempo, har med at bilen er så stor å gjøre. Da opplevelse farten på en helt annen måte enn jeg er vant til. I tillegg er det mye lyd i denne bilen her, vi sier oss enig, vi må snakke høyt for å høre hverandre.

Joystick og våt asfalt

Oddrun berømmer kjørelærerne for konkrete råd og veiledning. I tillegg setter hun stor pris på deres imøtekommenhet.

– Det som har vært viktig for meg under kjøretimene, er at jeg opplever at de er så flinke med konkrete tips. Det gir en helt annen følelse når du skal bremse med en joystick, i motsetning til pedal. Da er det fort gjort å plutselig sitte med nesen klistret i frontruten, spesielt når det er våt asfalt, ler hun.

– I tillegg er de flinke til å gi meg følelsen av at alt er helt normalt, selv om ikke alt går som forventet bestandig, sier hun og skotter bort på Per som nikker bekreftende. Vi lurer på hvordan det var å plutselig å skulle styre alle bilens funksjoner med en joystick?

– Vel, det var jo ikke plutselig, for jeg hadde ikke kjørt bil på tre år da jeg begynte med dette.

Men det er klart det er vrient, for denne lille dingsen er jo veldig følsom, men jeg husker liksom ikke helt hvordan det var før, hun lar oss forstå at det har skjedd mye siden hun ble syk.

Hun føler hun at hun har hatt fjortenhundre timer. I redsel for å bli trodd, tilføyer hun raskt at hun har hatt rundt hundre timer til nå. Hun forklarer at utfordringen ligger i fart og bremsing, men at teknikken for øvrig går veldig greit.

Alt kan løses

Per Weum er trafikkskolens Petter Smart. Han er i følge kolleger en tusenkunstner, og jobber tett sammen med bilfirmaene som bygger om biler til funksjonshemmede. De får nyttige tips til praktiske løsninger han selv har prøvd ut.

– Jeg har jo jobbet med dette her noen år nå, og det viktigste er at elevene får gode tekniske løsninger og selvtillit i trafikken.

– At elevene føler seg trygge er viktig. Du oser ikke akkurat av selvtillit første gangen du gir deg i kast med Oslotrafikken, og det gjelder for alle, understreker Per.

– Alle våre elever er i større eller mindre grad funksjonshemmet. Jeg legger ikke merke til det lenger. For oss handler det om mennesker som vil ta sertifikat, påpeker Per Weum. Og tilføyer at de strekker seg langt for å finne gode tekniske løsninger for å lette kjøringen for elevene.

Ann Weum står i spissen for et samlet kollegium, og forteller at Per er et oppkomme av gode løsninger og ideer. Han mener alt kan løses, og har i følge sin kone tilbrakt månedsvis i garasjen.

– Jeg har tilbrakt noen timer i garasjen for å finne løsninger som kan gjøre kjøringen enklere for ulike handikap. Finjusteringer av bilen med hensyn til individuell tilpasning, skjer fortløpende. Det har blitt noen prototyper i årenes løp, er hans enkle kommentar til det.

Stiller høye krav til lærerne

Han forteller at når han skal ansette nye sjåførlærere, er holdninger det første han ser etter.

– De som blir ansatt her, er bedriftens ansikt utad. Vi ønsker å gjøre opplæringen hyggelig og lærerik. Det er viktig for oss at elevene føler at de blir behandlet på en profesjonell måte. De skal trives og ha et godt utbytte av undervisningen.

– Jeg stiller derfor høye krav til mellommenneskelige relasjoner, påpeker Per. Han understreker at her skal alle behandles med samme respekt.

Litt lattermildt forteller han at han selv har glemt handikap elever har hatt, og for eksempel strukket frem hånden for å hilse på en som ikke hadde hender.
Eneste i Oslo

PS trafikkskole ble startet i begynnelsen av mai 1995. Trafikkskolen er en av få skoler i landet som har spesialisert seg på kjøreopplæring for mennesker med fysiske handikap. I tillegg til å ha en rekke spesialutstyrte biler brukes også elevenes egne biler. De følger også opp eleven i hele prosessen, slik at alt utstyret blir tilpasset.

– Når du ikke fyller de vanlige førlighetskravene til førerkort, må du ha en kode i førerkortet som gir deg tillatelse til å kjøre med spesielt utstyr, informerer Per Weum.
Det finnes ulike koder som viser hvilket utstyr du er sertifisert for. Og da kan du kjøre alle biler med slikt utstyr.

– Når du så er ferdig med kjøreopplæringen, skal du opp til en spesiell kodeprøve på trafikkstasjonen. Da blir førerkortet kodet til en spesialtilpasset bil. Å få en spesialtilpasset bil er en møysommelig prosess.

Omfattende prosess

En del elever får også opplæring på sin egen spesialtilpassede bil. Noen tilpasninger er omfattende, og da må bilen anskaffes lenge før kjøretimene kan begynne.

– Jeg kjøpte bilen sommeren for to år siden. Så skal den jo bygges om, og så skal du ta sertifikatet; det er en omfattende prosess, forklarer Oddrun.

– Jeg begynte kjøretimene i desember i fjor, så det tok halvannet år før bilen var klargjort til meg, og til kjøretimene kunne begynne.

Hun poengterer at selv om dette kan høres lenge ut, var hun for det første forberedt på at det ville ta tid, og for det andre trengte hun tiden til å forberede seg til å kjøre bil igjen.

– Det beste med å få lappen igjen er at jeg kan gjøre ting mer impulsivt. Jeg kan dra og kjøpe klær til ungene, Brage (7) og Frøya (3 ½). Eller besøke min mor på Hvaler. Der har jeg ikke vært på lenge, alt jeg skal gjøre trenger mye planlegging.

Ergonomi på arbeidsplassen

Leave a reply

For folk som sitter foran en PC-skjerm dagen lang, er ergonomi blitt en stadig viktigere del av hverdagen. Det hele handler om effektivitet og trygghet, skadeforebyggelse og å få færrest mulig avbrytelser grunnet tingene du har rundt deg.

Å sitte i en ukomfortabel stol, eller ha en PC-skjerm som ikke er riktig innstilt i forhold til synsvinkel, er begge ting som påvirker din egen effektivitet ved skrivebordet. Om for eksempel posituren din ikke er optimal, kan det gi utslag på arbeidet du utfører.

Mange sitter foran en PC-skjerm på jobben, for så å dra hjem om slenge seg på sofaen med PCen på fanget for å for eksempel se en film, lese nyheter eller gjøre seg oppdatert på tippetips på sider som http://www.bet365.com/news/nn/betting/ før kveldens fotballkamp på TV. Har man sittet i en ubehagelig stilling på jobben, for så å definitivt sitte eller ligge i en dårlig stilling på sofaen når man kommer hjem, kan skader i rygg og muskulatur enkelt forekomme.

Derfor innfører flere og flere arbeidsplasser en sjekk av stoler, skrivebord og PC-skjermer for å finne en optimal stol og innstilling slik at du kan jobbe i så bra omgivelser som mulig.

Kontorstolen
Det første man bør gjøre, er å investere i en stol som gjør at man både sitter godt, men samtidig har en stol som følger kroppens bevegelser, og ikke omvendt. Mange gammeldagse kontorstoler bestemmer kroppens bevegelser, mens det egentlig er kroppen din som skal styre stolens bevegelser.

Å ha en kontorstol du enkelt kan endre innstillingene på armlener, høyde, ryggstøtte og nakkestøtte er det som anbefales. Du bør kunne ha muligheten til å endre på alle de nevnte tingene på din kontorstol, slik at kroppen din får best mulig støtte for enhver stilling du har i løpet av arbeidsdagen, enten det er at du sitter normalt og skriver eller lener deg tilbake og tar en pust i bakken.

Fleksibilitet på skrivebordet
Noe av det dummeste man kan gjøre på skrivebordet sitt, er å ha en skjerm, et tastatur og en mus som ikke har fleksibilitet og justeringsalternativer. Uansett hvordan du sitter på stolen din, bør du kunne flytte på mus, tastatur og skjerm individuelt for å unngå ting som belastningsskader. Om det ikke er fleksibilitet på skrivebordet ditt vil du låse enkelte kroppsdeler til enhver tid, noe som i lengden kan være skadelig.

Her kommer også den enkelte personen inn i bildet. Å ha samme skrivebordsoppsett for en person på 1.90m og en på 1.65m, vil være dumt ettersom rekkevidden til individene er forskjellige.

Justerbart skrivebord
For å få maks ut av variasjonen på arbeidsplassen, samt å ikke «låse seg» til én stilling i åtte timer i strekk, kan det være lurt å investere i et justerbart skrivebord, slik at du kan stå oppreist å gjøre samme jobben i løpet av dagen. Igjen, det handler om fleksibilitet, variasjon og individuelle innstillinger.