Daglig leder i Mylifeproducts AS Jorun Pedersen, har selv vært pårørende, og har sett hvordan hukommelsesproblemer kan påvirke hverdagen både for den eldre og for de nærmeste. Continue reading
Spania er ranket som det mest populære feriemålet for oss nordmenn. Kanskje ikke så rart da vi i Norge ikke er veldig bortskjemt når det gjelder sol og varme. Mange ønsker leiebil, og har du behov for en stor leiebil hvor det er plass til en rullestol og andre ulike hjelpemidler, bør du få med deg disse tipsene som kan gi deg en langt billigere og bedre avtale.
I fellesferien, påskeferie , vinterferie og andre høytider, kan man oppleve at det er mangel på leiebiler i Spania. Og ønsker man en kassebil eller en bil med mye plass, er situasjonen enda verre. Mange av de store leiebilselskapene i Spania reduserte nemlig bilparkene sine i følge av krisen. De gjorde dette for å ha mest mulig utleid til en hver tid, og for å fornye bilparkene sine. Mye biler ble solgt, og ferre biler ble erstattet med nye.
Her kommer noen tips om hvordan du kan få stor leiebil i Spania til en langt billigere pris.
1. Bestill i god tid på forhånd. Gjør du det, vil sjansen være mye større for at du får akkurat den bilen du har behov for, og til en langt hyggeligere pris. Mange venter med å bestille til de kommer til flyplassen i Spania. Det mange opplever da, er at de må betale en mye høyere pris for leiebilen, i tillegg kan det være at du må ta til takke med en helt annen bil en hva du hadde forstilt deg på forhånd.
2. Bruk leiebilsider på Internett som henter inn priser fra de største leverandørene i Spania. Da kan du selv velge hvilken bil og fra hvilket selskap du ønsker leiebilen fra. Bruker du en tjeneste som f.eks www.leiebilispania.no eller lignende sider, kan du være sikker på at du får best pris på din leiebil. De konkurrerer om deg som kunde, og tilbyr deg laveste pris. En andre gode nettside hvis du skal til Gran Canaria eller Las Palmas er Leiebil Gran Canaria, og www.LeiebilLasPalmas.no For leiebil i resten av verden finnes det en nettside som heter Rent a Car Best Price, fungerer likt som de norske nettsidene som er nevnt her, men tilbyr leiebil i hele verden.
Andre ressurser for leiebil i Spania
– Carhirejavea.com
– Carhiremoraira.com
– Car hire Denia
3. Depositum – Når du har bestilt leiebil og ankommer Spania er det mange som blir overrasket at de må sperre et depositumsbeløp på et kredittkort. ( Opp til 600 Euro ) Dette er et sikkerhetsbeløp for utleier som blir fristilt når bilen er returnert, og at alt er i orden med bilen. Er det eventuelle skader på bilen, vil de kunne trekke kostnaden fra depositumet. Dette kan unngås ved at du kjøper en full dekning forsikring. De fleste selskapene har det, og det gjør at du ikke trenger å sperre et depositumbeløp på kortet ditt. Forsikringen koster ca 90 Euro for en måned. Denne forsikringen dekker alt som har med bilen å gjøre, så da trenger man ikke være redd for at noe skal skje med bilen som du må betale for.
4. Bensin – Mange utleieselskaper krever at du betaler for en tank med bensin på forhånd hos utleieselskapet. Men da kan du levere den tilbake helt tom. Prisen varier litt ut i fra hvilken bil du leier, men ligger på rundt 82 Euro for en full tank på vanlige mellomklasse biler.
5. Kjør forsiktig – Selv om Spania har et flott veinett og høye fartsgrenser, så må man være forsiktig. Spanjoler har en helt annen kjørekultur enn hva vi er vandt med i Norge, og er kjent for å være litt aggressive i trafikken. Så ta det rolig.
Gode tips for leiebil
– Bilutleie tips
– Slik får du billigst og best leiebil
– Tips om leiebil i Spania
– Erfaringer ved leiebil i Spania
Vi i Hjelpemiddelmagasinet Ergostart har tatt en nærmere titt på en hjelpemiddelleverandør til helsesektoren som kanskje ikke alle kjenner til fra før. Bedriften heter Togemo AS, og spesialiserer seg innen posisjonering og trykkavlastning. Produktene leveres i dag stort sett til helsesektoren, men mange privatpersoner kan ha nytte av å kjenne til det de produserer, da hjelpemidlene kan bidra med forebygging av skader og til økt livskvalitet hos bruker.
Togemo AS som ble etablert i 1988, har utviklet høy kompetanse innen områdene ligge-/trykksår (antidecubitus), posisjonerings hjelpemidler, trykkavlastningsmadrasser og senger. Bedriften har deltatt i flere forskningsprosjekter og har utviklet kvalitetssikringssystemet PROLAK
Ved en del funksjonshemninger eller sykdom kan vi miste muligheten til den naturlige bevegeligheten. Kroppen trenger fysisk hjelp for å kunne forflyttes og trenger støtte og hjelp til forebygging av ytterligere skade.
Mangel på evne og mulighet til å kunne forflytte seg/være i bevegelse kan disponere for:
Produkter som posisjoneringsputer og trykkavlastningsmadrasser vil kunne være til stor hjelp både for brukeren og for hjelpeapparatet både i forebygging og rehabilitering. Produkter som sykepleieren skal bruke når hun jobber med pasienten, eller produktet personen skal bruke hjemme, må være tilpasset den enkelte og være funksjonell og enkel å bruke. Blir det for mye styr for å ta produktet i bruk kan mye av energien og livskvaliteten bli senket. En arbeidsdag for hjelperen vil også bli tyngre. Det blir lettere å fokusere på andre viktige områder som kommunikasjon og samhandling når verktøyet til sykepleieren/pårørende fungerer. Brukeren selv ønsker også at hverdagen skal fortsette så normalt som mulig uten unødvendig stress og bekymring.
Når disse produktene fungerer så bedrer det søvn og hvile som er et av våre grunnleggende behov for en optimal hverdag. Når søvn og hvile behovet dekkes kan kroppen bedre restituere seg. Det er når vi sover at kroppens eget ”verksted” setter i gang. Togemo har tatt hensyn til disse kravene og tilbyr produkter som i størst mulig grad kan dekke flest mulig av disse behovene.
Noen av produktene beskrives under her:
Putene lages i flere ulike fasonger etter behov og bruksområde. Basisputen er et ypperlig hjelpemiddel for å skape god dynamikk i posisjoneringsarbeidet med barn. På en og samme pute kan en skape svært mange posisjoner; ryggleie, sideleie, mageleie samt posisjoner med nøytrale leddposisjoner både i rygg- og frontalleie. Puten kan også kombineres med bruk av andre CareWave-puter for bedre å fiksere i bestemte posisjoner. Dette vil bidra til enda bedre stabilitet
Basisputer fås i diameter 110 og 130cm.
S-pute brukes primært for å skape et 30 graders sideleie. Buen i øverste del av s’en legges bak ryggen, den motsatte buen trekkes opp mellom knærne. Slik skapes et symmetrisk sideleie.
De kan også brukes på andre måter. Som et eksempel kan de fint brukes av gravide med ryggproblemer som trenger støtte for å finne en god ligge/hvilestilling.
Putene lages i størrelsene 140 x 26 , 180 x 30 og 225 x 38. Dette for at brukeren skal finne en pute som passer sin størrelse.
Posisjoneringskit inkluderer madrass, 4 puter og trekk.
Leveres i egen transport bag.
Trekantputene kan brukes under knærne for å stabilisere hofte og kne i nøytral vinkel, eller de kan legges bak ryggen for å stabilisere i sideleie. Denne puten er en ”barnestørrelse
Du kan lese om mange flere typer posisjoneringsputer på Togemo sin nettside www.togemo.no
Å velge riktig underlag er veldig viktig for å unngå decubitus. Togemo kan tilby en rekke ulike typer madrasser.
ClinActi madrassen baseres i så måte på mange års erfaring og flere innovasjoner som gjør denne trykkavlastningsmadrassen unik på markedet. Denne madrassen er spesielt godt egnet for de som allerede har utviklet decubitus, eller er i den situasjonen at dette raskt kan oppstå og trenger derfor høy fokus på forebygging.
Sammenlignet med andre konvensjonelle dynamiske madrasser som ofte kan bruke opptil 20 minutter før lufttrykket kan reguleres ut i fra brukerens bevegelser, kan ClinActiv regulere det interne lufttrykket umiddelbart og helt uavhengig av brukerens størrelse, form, vekt og posisjon. Dessuten skaper den optimal omslutning av pasienten ved alle tilfeller.
P330 representerer komfort, sikkerhet og enkelhet. Dette er en selvregulerende og komplett decubitusmadrass med alternerende lavtrykksteknikk. Madrassen forebygger og behandler trykksår.
Den er selvregulerende med alternerende lavt trykk gjennom den nye sensorteknologien SAALP™. Den regulerer automatisk både det indre celletrykket og syklustiden etter den aktuelle pasientens behov. Den stillegående, kompakte og lette madrassen er også veldig brukervennlig samt lett å transportere. At en madrass til dette formål er enklere å forflytte pga vekt gjør den praktisk i bruk i institusjon, der madrasser ofte må ”bytte rom”. Den lave effektforbrenningen gjør den også til et miljøvennlig produkt.
TwinCare II er en avansert trykkavlastnings- overmadrass som er enkel å bruke og som gir et meget lavt trykk mot pasienten. Den har en myk og behagelig trykkalternering, noe som gjør at denne madrassen egner seg til høyrisiko brukere fra 40 til 150 kg. Kontrollpanelet er enkelt i bruk da det er kun ON/OFF og den er støysvak og nærmest vibrasjonsfri.
Madrassen er utstyrt med et beskyttelsestrekk Dartex TM. Trekket er testet mot allergi og hudirritasjon. Trekket beskytter madrassen mot fuktighet.
ACS LAL Turn vendemadrass er bygget på et “low airloss”-system, den nyeste teknologien for optimal trykkavlastning. Denne trykkavlastningsmadrassen har også et system for kontinuerlig lateral rotasjon, noe som positivt påvirker et bedret oksygenopptak for pasienter som ellers ville ha hatt en statisk posisjon i sengen. Rotasjonsmodus kan innstilles individuelt, tilpasset pasientens behov. En egen sidestøtte sikrer maksimal komfort og sikkerhet. Madrassen kan brukes for alle risikogrupper.
Togemo glidelaken gir en bedre hverdag for pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og den sørger for mindre belastning for personalet. Lakenet består av 2 deler, en underdel og en overdel.
For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er et glidelaken til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et glidelaken som fungerer. Glidelakenets overdel er vanntett og gir effektiv beskyttelse av madrassen, uten at det virker klamt å ligge på.
Dette var et innblikk i hvem hjelpemiddelleverandøren Togemo AS er, og hva de leverer av hjelpemidler til helsesektoren. Vi kommer til å fortsette å skrive om leverandører og hjelpemidler som mange ikke kjenner så godt til fra før. Har du tips til saker vi burde skrive om, legg igjen en melding i kommentarfeltet under, eller bruk kontaktskjemaet.
NOVAs analyser av holdningsspørsmål stilt i MMI-undersøkelsen Norsk Monitor viser at det er unge mennesker som er minst tolerante overfor funksjonshemmede.
Tekst: Hanne Cecilie Haugen Kilde: www.dok.no
Spørsmål om holdninger
Forsker Elin Borg ved Norsk institutt for forskning og oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har analysert holdningsspørsmål fra MMIs (nå Synovate) Norsk Monitor-undersøkelser i perioden 1999 til 2005.
Borg har sett på tre spørsmål som skal måle folks holdninger til funksjonshemmede. De som var med i undersøkelsen ble bedt om å si seg helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i de følgende tre påstandene:
• Fysisk funksjonshemmede kvinner (for eksempel rullestolbrukere) er like godt egnet til å fylle morsrollen som andre kvinner.
• Funksjonshemmede som vil drive idrett, bør tilpasse seg den vanlige idretten.
• Idretten må finne seg i å endre sine tilbud slik at de også passer for funksjonshemmede.
Nedslående resultater
Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra undersøkelsen er at det er de yngste, unge mellom 15 og 24 år, som er minst tolerante. Ellers så viser analysene at personer som er tilfredse med egen tilværelse, personer som har positive holdninger til innvandrere og kvinner har de mest positive holdningene til funksjonshemmede.
Av analysene går det også fram at det i perioden 1999 – 2005 har skjedde svært små endring i folks holdninger overfor funksjonshemmede. Borg oppsummerer resultatene fra undersøkelsen slik:
– Oppsummert var ikke resultatene særlig oppløftende. I en periode med økt politisk satsing på å bedre situasjonen for funksjonshemmede viser resultatene at holdningene til funksjonshemmede har holdt seg relativt stabile i perioden. Om noe, har folk heller blitt mer negativt innstilt til funksjonshemmede, enn omvendt. Hvis det er slik at holdninger til funksjonshemmede er med på å opprettholde forskjellene mellom funksjonshemmede og befolkningen forøvrig, kan det altså tyde på at utviklingen ikke går riktig vei i forhold til de overordnede politiske målene om full deltagelse og likestilling for alle
(NOVA notat, Holdninger til funksjonshemmede i Norge 1999-2005 s. 7).
Hvorfor er det så vanskelig for «funksjonsfriske» mennesker å forstå at også funksjonshemmede har ønske om et aktivt seksualliv? Å ha et tilfredsstillende seksualliv er like ønskelig for funksjonshemmede som for funksjonsfriske mennesker. Vi er alle født med seksualitet integrert i oss.
«Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Den er et basalt behov og et aspekt av det å være menneske, som ikke kan atskilles fra andre aspekter i livet. Seksualitet har innflytelse på våre tanker, følelser, handlinger og samhandlinger, og dermed på vår mentale og fysiske helse. Og da helse er en fundamental menneskerett, så må også seksuell helse være en basal menneskerett.» (utdrag fra Seksualitet uanset handicap, Socialministeriet, Danmark 2001)
Da er det naturlig å forvente at alle bør få mulighet til å få utløp for seksualiteten sin. Slik er det dessverre ikke. Se hva som skjer i Danmark Vi bor i Norge, og her er det lover og regler som gjør det umulig for mange funksjonshemmede å leve ut seksualiteten sin. Vi trenger ikke å dra lenger enn til Danmark for å se en helt annen holdning til dette temaet.
Ergostart har snakket med seksualveileder Tor Martin Mandrup-Møller, som er sexredaktør på nettportalen handicapportalen.dk i Danmark. Der skriver han om sex og samliv, og svarer på spørsmål fra leserne. I tillegg reiser han rundt og holder foredrag om funksjonshemmede og sex for helsepersonell, sosialskoler, skoler med utdanning i sexologi, og politikere. Han hjelper også funksjonshemmede med å utvikle hjelpemidler til deres spesielle handikap.
Tor Martin har cerebral parese, er rullestolbruker og avhengig av hjelp til mye i livet sitt, deriblant hjelp til tilrettelegging for å ha sex. Fordi han som handikapet har følt problemene på kroppen, og vet hvilke problemer funksjonshemmede møter i forbindelse med egen seksualitet, har han laget to filmer som tar for seg funksjonshemmedes situasjon når det gjelder hjelp til å få sex.
Den ene filmen laget han som en eksamensoppgave da han tok seksualveilederutdannelsen på Egmonthøjskolen i Hou i Danmark i 2005/2006, og den heter De mange veje til kaerlighed.
Her får vi et innblikk i hans situasjon som funksjonshemmet i forhold til det å ha et seksualliv. Den andre filmen heter Sex & Handicap, og ble laget allerede i 2002 sammen med Britt Hermansen, som lider av leddgikt. Britt og Tor Martin deler sine erfaringer og vanskeligheter de som funksjonshemmede har med sex og seksualitet.
En aha-opplevelse
– Jeg laget filmene for at det skal bli allment kjent at funksjonshemmede også har et seksualliv. Vi er ikke en ensartet gruppe mennesker, og vi har ulike behov for tilrettelegging og hjelp. Målgruppen for filmene er hovedsakelig helsepersonell og politikere, men jeg er glad for at også andre har nytte av filmene. De har fungert som en aha-opplevelse for mange mennesker, som har levd i den villfarelse at funksjonshemmede ikke har sex, og heller ikke har ønske om det. Responsen på filmene har kun vært positiv. Det har blitt en heftig diskusjon om hvor langt hjelpere og øvrig helsepersonell vil/skal/kan gå i forhold til sexhjelp.
Når det gjelder akkurat dette, er det egentlig ingen regler i Danmark, kun en veiledning fra Socialministeriet som kom ut i 2001. Dette opplysningsheftet, som heter Seksualitet uanset handicap, gjør det faktisk ikke lettere for verken funksjonshemmede eller hjelperne. Så mye blir avhengig av den enkelte pedagogs eller leders følelser og holdninger, og gjør det til en grå og vanskelig sone å arbeide i.
Noen mennesker har et åpent, forståelsesfullt sinn og kan lettere sette seg inn i de funksjonshemmede sin situasjon. De strekker seg lengre når det gjelder å gi hjelp til sex. Mens andre vegrer seg for å yte hjelp, kanskje pga manglende informasjon og opplæring.
Sexhjelperordning, som i Nederland
Tor Martin har planer om å lage nye filmer. Den ene skal handle om hvilke utfordringer det ligger i det å være bevegelseshemmet og ha en kjæreste som også er det. Den andre filmen skal handle om funksjonshemmedes bruk av prostituerte, og om en mulig, framtidig sexhjelperordning på like fot med ordningen SAR i Nederland. (SAR: en statlig støttet sexhjelperordning for funksjonshemmede). Disse filmene er kun på planleggingsstadiet foreløpig.
Mine prostituerte
– Sex er det beste som er oppfunnet! Jeg har fått besøk av prostituerte i tolv år. Det er faste prostituerte som kommer hjem til meg og som får betaling for sine tjenester fra min egen lomme. Jeg kjenner dem godt, og vi møtes alltid med klem og kyss og har hyggelige samtaler. Så vi har et vennskap i tillegg til det å ha sex. Jeg får mulighet til å få orgasme, og får dermed også fred i min sjel. Jeg får frigjort mye energi som ellers er til plage. Noen ganger kan jeg bli forelsket og få seksuelle følelser for en hjelper som er rundt meg og nær meg til enhver tid. Det kan være dumt og pinlig både for hjelperen og meg.
Men da overfører jeg bare de følelsene til min prostituerte og unngår dermed problemer i forhold til hjelperen. Vanskelige følelser får jeg også ut gjennom musikken og tekstene mine. (Tor Martin har utgitt en cd som heter Livet sammen med andre musikere.)
Forelskelse og sex
– Jeg har blitt forelsket i og hatt forhold til kjærester som også er sterkt hjelpetrengende, slik som jeg. Men hvis vi skal til sengs sammen, kan vi ikke gjøre stort annet enn å ligge ved siden av hverandre. Vi kan kanskje kysse litt og hjelpe hverandre med å onanere, men det er også alt. Hvis vi skal skifte stilling eller ha samleie, trengs det hjelp fra andre. Da er det alltid vanskelig for hjelperne å vite hvor langt de skal gå i sin hjelp. En hjelper følte at det var ubehagelig blant annet å sette kondom på meg. Men uten hjelp og tilrettelegging blir det vanskelig for meg å ha et seksuelt forhold. Derfor har jeg en stund nå valgt å ikke ha kjaerester, og heller ha sex med prostituerte.
Sex er privat, og jeg ønsker egentlig ikke at en pleier skal være til stede når jeg har sex. Jeg trenger bare hjelp til å få av meg klærne og få kondomet på; resten går av seg selv sammen med den prostituerte.
Gode venner gir meg kjærlighet
Tor Martin forteller at han har mange gode venner som gir ham mye kjærlighet i hverdagen. De har fester sammen, gir hverandre klemmer og kos, så han føler at han får dekket alle sine behov. Kjaerlighet og omsorg får han fra venner, og sex får han fra sin prostituerte. Men en gang i framtiden ønsker han å få en kjaereste, enten hun er funksjonshemmet eller ikke, det spiller ingen rolle, bare forholdet fungerer.
Brit
I filmen Sex & Handicap forteller Brit, som ble hardt rammet av leddgikt som niåring, om at hun alltid har hatt et aktivt seksualliv. Som voksen bestemte hun seg for at hun selv måtte gjøre noe for å kunne ha et rikt seksualliv. Hun satte inn en annonse i avisen hvor hun sa at hun var funksjonshemmet og ønsket «kunder» for sex. Overraskelsen var stor da hun fikk en bråte svar av mange menn. Det var bare å velge og vrake blant mennene, og hun har stor glede av besøkene deres.
Noen menn tar gjerne en kopp kaffe først, og de prater litt, mens andre har hastverk og går rett på sak, fordi de kun har et kvarter før de må hjem til konen. Hvis det går for lang tid mellom hvert besøk, blir Britt gjerne sur og irritabel. Sex er en viktig del av et fullverdig liv for henne. Når hun har besøk av «en kunde», er hjelperen i et annet rom og hører på radio eller ser på TV. Det synes hun er betryggende, selv om hun aldri har opplevd noe ubehagelig sammen med en mann.
Etter å ha fått et innblikk i Tor Martin og Britts verden, vender vi blikket hjem til Norge igjen for å se om det skjer noe positivt på vår arena. Kanskje holdningene er i ferd med å endres her også?
Hva skjer i Norge?
På VG-nett har Anne Grete Storvik fra Dagens Medisin skrevet et interessant innlegg 13/9-08. Her får vi høre om Grethe Rønvik som arbeider som spesialist i klinisk sexologi på Nordlandssykehuset i Bodø. I 20år har hun jobbet med funksjonshemmede på avdeling for voksenhabilitering, der hun lærer dem å bli kjent med sin egen kropp og seksualitet.
Hun veileder dem i saker som gjelder prevensjon, seksualtekniske hjelpemidler, uakseptabel seksuell atferd og onaniproblemer. Mange står i kø for å komme til hos henne, for etter hvert har både personale og pårørende blitt oppmerksomme på at funksjonshemmede må få ha et seksualliv. Men helsepersonell trenger opplæring i å handskes med andres seksualitet. De har sett mange eksempler på hvordan personale har unnlatt å legge til rette for funksjonshemmedes seksualliv. Grunnen er ofte manglende informasjon og opplæring.
Onani
Grethe Rønvik forteller – Noen hjelpere går nok så langt som å hjelpe den funksjonshemmede med å onanere. De føler seg gjerne presset til det og tenker at det ikke er så farlig, for de vasker jo vedkommende likevel. Jeg synes ikke man skal onanere den funksjonshemmede; de må lære å klare det selv. Å holde en vibrator helt til personen får utløsning, synes ikke jeg det er riktig av hjelperen å gjøre. Helsepersonell skal ikke gå imot egne prinsipper, men de har plikt til å tolerere. For å kunne yte riktig hjelp må helsepersonell få relevant utdanning.
Hallikparagrafen
Videre leser vi om meningene til Liv Jessen som er leder av Kompetansesenter for prostitusjon (PRO-senteret) i Oslo. Hun mener at det ikke er noen menneskerett å ha sex. Å ha sex med andre er ikke noe man har rett til. Man kan ønske det, men det er ikke en rettighet at man skal ha sex med andre, med mindre den andre selv ønsker det. Hun vet at mange prostituerte kvinner selger sex til funksjonshemmede menn.
– Når det gjelder forventning av helsepersonell i forbindelse med tilrettelegging for sex for den funksjonshemmede, må vi få en grundigere drøfting. Slik det er nå, vil for eksempel det at en hjelper formidler kontakt med en prostituert for en funksjonshemmet, rammes av hallikparagrafen i Strafeloven. Så i tillegg til at det for mange hjelpere vil være etisk vanskelig å kontakte prostituerte, vil det også være å bryte norsk lov, og det kan man ikke pålegge noen. I så fall må man endre loven, og det er jo mulig, sier Liv Jessen.
Artikler relatert til sex og funksjonshemmede
– Seksualtekniske hjelpemidler
– Sex en naturlig del av liver også for funksjonshemmede
– Sex og samliv
– For tidlig utløsning
– Ereksjonsproblemer
– Sterilisering
– Blind erotikk
– Mister sexlysten ved bruk av p-piller
– Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning
Du kan følge debatten videre på linken under
– Dagbladet.no – Skaffer funksjonsfriske sexpartnere til handikappede
– Debatt.sol.no – Er det en menneskerett å ha sex
Det snakkes mye i media om universell utforming av hus slik at flere får muligheten til å bevege seg fritt i bybildet. Dette er en utfordring fordi det koster å lage ramper, sette opp knapper med blindeskrift, m.m.
Men i dag så er det ikke bare ute på gaten man trenger universell utforming. Dette trengs også inne i den virtuelle verden for det er dessverre mange som opplever å være utestengt fra denne viktige arenaen.
I internettets barndom så lekte nettside designere og andre seg med farger, spesielle programmer og spennende ekstra funksjoner som skulle gjøre nettsidene livlige og attraktive. Dette gjorde det ekstra vanskelig for mange med det man kan kalle usynlige handikapp å kunne utnytte nettet fullt ut.
De siste årene har man sett en mer konservativ bruk av programvare, farger og annet på nettsidene. Man har sett at selv om alt det ekstra var spennende for utviklerne, så var det mindre vellykket når det kom til å tiltrekke seg kunder. Det er en stor gruppe mennesker som trenger gode, brukervennlige nettsider.
I dag har mange land gått inn for å støtte Universell utforming på nett, kalt WCAG 2.0. Dette innebærer at nettsidene følger en standard som definerer alt fra fargen på teksten til hvordan siden er lagt opp. Ved å fjerne forstyrrende elementer så får produktene stå i sentrum.
Å lese lengre tekster på nett eller skulle få hjelp av brukerstøtte via e-post/skrive ned setninger på chat er ikke alltid like enkelt. Mange foretrekker, av forskjellige grunner, å snakke med personer og se ansiktet deres. Dette kan være en hjelp for de som trenger å lese på leppene i tillegg til høre ordene, det kan hjelpe dyslektikere og mange andre. Derfor tilbyr flere og flere det man kaller Live funksjoner. Med live funksjoner så kan man se den man snakker med via webkamera.
Dette åpner for at flere kan delta på arenaer som før har vært vanskelig. Innen underholdning så har man live pengespill slik som PokerStars tilbyr hvor man kan snakke direkte med de andre spillerne eller de som styrer spillet. Andre spill åpner for å bruke webkamera så man kan se hvem man spiller mot eller hvem man er på lag med. Så har man selvsagt de nye VR brillene som åpner for en enda mer virkelighetsnær opplevelse. Foreløpig er VR briller kun lagt opp til underholdningsbruk, men teknologien vil garantert kunne brukes også for personer med sosial angst, personer som er sengeliggende, m.m. så de lettere kan delta i hverdagslige aktiviteter.
På andre områder så ser man en økning i bruken av video og da med tekst. Dette gjelder både opplæringsvideoer og informasjonsvideoer. Visma er en av dem som har laget en god opplæringsserie i form av videoer, noe som mange setter pris på. Det er enklere å se en video enn å lese igjennom et lengre dokument. Vi ser også at mange tradingprogrammer legger ut opplæringsvideoer.
Det er viktig at folk som har utfordringer i hverdagen, i form av dysleksi, skrivevansker, svakt syn eller annet får tilgang til akkurat det samme som alle andre. I tillegg er det klart at for underholdningsbransjen så er kundene viktigst, kanskje viktigere enn i noen andre bransjer. Derfor ønsker underholdningsbransjen å nå flere potensielle kunder, spesielt nå som markedet er svært mettet.
Så underholdningsbransjen vil drive frem løsninger som gir dem muligheten til å nå flere kunder. Ved å legge opp til Live funksjoner, enklere nettsider og bedre tilgjengelighet får de flere kunder.
Det gjøres store fremskritt på internett, men det er fremdeles mye som gjenstår. Å få inn flere Live funksjoner, slik som å kunne tilby Live brukerstøtte er viktig. Har man et problem med et program, en datamaskin eller noe annet så trenger man å få profesjonell hjelp. Å snakke med noen over telefon eller via Chat er ikke alltid bra nok.
Det samme gjelder for banktjenester. Banker legger ned sine filialer så man må håndtere ting over nett. Men da er det viktig at brukeren får tilgang til en god nok brukerstøtte og dette innebærer muligheten til å snakke over nett.
Vi ser helt klart at fremtidens internett har muligheten til å bli tilrettelagt for alle, men kunder og brukere må fortsette å etterspørre mer tilrettelegging. Mesteparten av teknologien er på plass, nå må man bare flere ta teknologien i bruk.
De fleste norske klubber og idrettslag tilstreber å gi et tilbud til alle, uavhengig av ferdighetsnivå og fysisk tilstand. Dette fører til at flere deltar på klubbens arrangementer og får anledning til å oppleve ekte idrettsglede i nærmiljøet.
Nå nærmer også julen seg med stormskritt, noe som betyr at fysisk aktivitet kan hjelpe deg med å holde formen ved like og fettet fra juleribba borte. Husk også at dette må kombineres med et godt kosthold, sånn at du får det meste ut av treningen. Et annet viktig aspekt er selvsagt at du skal ha det gøy og komme deg ut og treffe andre mennesker.
Du trenger ikke å bli som Ronaldo
Ingen av oss forventer å bli som Ronaldo, men det er dumt å ikke plukke opp noen råd fra det som kanskje er verdens best trente fotballspiller. Ronaldo har prestert på et høyt nivå i La Liga og Champions League i flere sesonger nå, og oddsen på at kroppen hans plutselig skal begynne å forfalle er derfor meget høy. Oddsen er vanligvis lav på at Real Madrid vinner kampene sine, men du kan få langt høyere odds hvis du spiller på at Real Madrids motstander gis en ledelse før kampen begynner. Den portugisiske superstjernen har flere råd som han deler med sine mange fans, og nedenfor skal vi kikke litt nærmere på noen av dem.
Kosthold er alfa og omega
Du kan være så mye i bevegelse som du vil, men du kommer ikke langt uten et sunt kosthold. Dette er særlig utfordrende for oss bevegelseshemmede, ettersom vi har behov for noe mer tilretteleggelse enn funksjonsfriske personer. Høyproteindrikken kan du godt sløyfe, men det er viktig å få til et balansert inntak av vitaminer, karbohydrater og proteiner. Spis mye fisk og unngå produkter med mye sukker. Det er også en fordel å spre måltidene utover dagen. De tre tradisjonelle måltidene bør således utvides til fem-seks mindre.
Du blir også hva du drikker
Væskeinntak er selvsagt også viktig ved trening, men dette behøver ikke å være noen komplisert prosess. Bare fyll vann fra springen på flasken, og du har mer enn nok for å komme deg gjennom dagens økt. Vann er den sunneste drikken som finnes, og du kommer godt på vei hvis du drikker mye av dette og samtidig kutter ut alkohol og drikker med mye koffein.
Sørg for å variere treningen
Aller først bør du varme godt opp kroppsdelene du planlegger å trene. Dette hindrer skader og gjør at du får mer ut av treningen og klarer å yte mer. Hvis du skal trene styrke, bør du blande øvelsene og variere intensiteten. Dette gjør at treningen bli mer interessant, samtidig som du belaster de ulike kroppsdelene på forskjellige tidspunkt. Hvis du har anledning til det, bør du også benytte deg anledningen til å komme deg ut i skog og mark. Myndighetene har et klart mål om at friluftslivet skal være tilpasset funksjonshemmede, og forhåpentligvis finnes det et område i nærheten av bostedet ditt du kan benytte deg av.