Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Digital merverdi – ikke for alle

Et mål for overgang til digitale TV-sendinger er å gi hele befolkningen et bedre tilbud – en digital merverdi. Dette gjelder nok de fleste, men ikke for mange eldre og funksjonshemmede. Nå må kringkastere, distributører og utstyrsleverandører styrke innsatsen.

Medietilsynet og NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter har gjennomført en undersøkelse for å finne i hvilken grad sentrale aktører i markedet for digitalt fjernsyn har kompetanse og fokus på produkter som kan brukes av personer med for eksempel syns- eller hørselshemninger. Data er samlet inn fra kringkastere, distributører og utstyrsleverandører.

Undersøkelsen viser:
• Det er så langt gjort lite for å utnytte de mulighetene som ligger i den digitale teknologien for å gi funksjonshemmede en merverdi. Et positivt unntak er at NRK1 Tegnspråk blir tilgjengelig for flere.
• Tilbudet av tilrettelagte hjelpemidler og betjeningsvennlige produkter er svært begrenset.
• Få leverandører eller aktører har gjennomført eller har tenkt å gjennomføre spesielle tiltak for å få på plass slikt utstyr.

Politiske målsettinger
I Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) «Kringkasting i en digital fremtid» understrekes det at i den digitale kringkastingen må alle grupper av befolkningen inkluderes. Digitale medier må utformes på en måte som imøtekommer de behovene som ulike grupper av funksjonshemmede har. Kringkasterne og elektronikkbransjen oppfordres derfor til i større grad enn nå å ta i bruk ny teknologi for å gi hørselshemmede og andre grupper funksjonshemmede mulighet til å ta del i mediesamfunnet på en fullverdig måte.

Utfordringer
Den store utfordringen er dekodere, teleslynger, datahjelpemidler og fjernkontroller Hvordan en dekoder skal tilkoples og betjenes er for mange en enkel sak, for andre en stor utfordring. Eldre og funksjonshemmede er ofte ikke vant med bokser som krever oppgradering, nye kanalsøk, «omstart» osv. Med dekoder må man vanligvis også forholde seg til to fjernkontroller. Det finnes universelle fjernkontroller på markedet, men de er ofte vanskelige å programmere og lite tilpasset dekoderne på markedet. Hørselshemmede som benytter teleslynge må anskaffe og montere en ekstra kabel til dekoderen.

Teksting som lyd
Svaksynte og blinde har behov for å få lest opp undertekster. Mange har forventinger om at NRK skal komme med en slik tjeneste i det digitale bakkenettet slik som for eksempel Sveriges Televisjon har klart. Hørselshemmede og synshemmede mennesker bruker like mye TV som andre – og bør få oppleve en digital merverdi på lik linje som funksjonsfriske. I mange tilfeller er det kun snakk om enkle og ikke spesielt kostnadskrevende tiltak som skal til.

NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter og Medietilsynet oppfordrer derfor så vel TV-stasjoner som distributører og utstyrsleverandører til å styrke innsatsen på dette området, slik at forventningen kan innfris. Medietilsynet har fra Kulturdepartementet fått en offentlig informasjonsoppgave for publikum i forbindelse med overgangen til digitalt bakkenett. Publikum kan få nøytral, objektiv informasjon fra Medietilsynet på www.Digitaltvinorge.no eller informasjonstelefon 815 52 900.

Terje Holm fra Harley-Davidson i Trondheim

Terje Holm tok over Harley-Davidson Trondheim sammen med en kamerat i januar i år. Det har vært mye hardt arbeid, men utrolig morsomt å lykkes. Det var et behov i Trondheim, som vi tydelig har dekket, sier Terje. I butikken selger de et imponerende utvalg Harley-Davidson motorsykler, og tilbehør til disse. Du finner alt du trenger på ett sted. Det er også enkelt å ha med seg Bingo mobile casino når man er ute og kjører. I tilegg finner du kjøreutstyr som klær og sko, og en mengde morsomme saker, som kopper, klokker og belter. Du finner til og med en adressebok laget av resirkulerte nummerplater.

– Jeg synes det er artig å drive med kunder, ha fokus på service, på at kunden blir fornøyd og at han kommer tilbake. Det er fint å holde på med noe man liker
– men det er mye arbeid. Det krever mye innsats, men når interessen er der, er det lettere å holde på. Når vi ser at vi lykkes, er det fint, sier Terje.

Han forteller videre at han tidligere jobbet i butikken Hot Rod i sentrum.
– Der har vi solgt klær og motorsykkelutstyr i mange år. Vi fikk mange tilbakemeldinger på at det var behov for å ha et større utvalg innenfor Harley-Davidson. Han som drev butikken før hadde ikke satset så mye på klær og sånt, så det var et udekket marked. Da han bestemte seg for å selge, var det flere som syntes jeg burde overta butikken. Etter hvert modnet tanken, og vi bestemte oss for å overta. Arbeidet begynte i fjor vår, og vi har jobbet hardt
siden. Det var en del andre interessenter inne i bildet, men vi var glade for at vi fikk tilslaget, sier han fornøyd.
– Det er mye å sette seg inn i. Vi skal ha helt nytt dataanlegg, slik at vi kan gi bedre service til kundene, vi har bygd om hele verkstedet, og importert mye klær og utstyr. I tillegg jobber vi selvfølgelig for å ha et godt tilbud til kundene, gjennom god kontakt med Harley-Davidson i USA.

Konkurransemenneske
Terje er ikke ukjent med konkurranse, og han våger å satse.
– Jeg mistet hånden da jeg var tolv år gammel, og opp gjennom tidene har jeg drevet med mye idrett, sier han. Blant de idrettene han har vært innom er svømming, sykling, langrenn, kampsport/kung fu og stuping. Han forteller at han har drevet med aktiv konkurransestuping.
– Det finnes ikke egen klasse for funksjonshemmede. Så der konkurrerte jeg i ordinær stuping. Plasseringene ble bra. Han har en femte plass i NM, og er Norgesmester som baser, de over 35 år.
– Når vi stupte i tårn, måtte vi ha med et håndstående stup også. Det kan være en utfordring for meg som mangler
hånden fra albuen og ned. Jeg fikk derfor laget et ortopedisk hjelemiddel, en egen protese som utlignet høydeforskjellen, slik at det var mulig å gjøre håndstående stup fra 10 meteren, han smiler.
– Stuping er en fin idrett, spennende og utfordrende.
– Jeg har også vært på handikaplandslaget i langrenn. Da var jeg med på Paralympic både på Lillehammer og i Nagano. Langrenn er også en fin idrett, som gir variert trening. Forberedelsene besto i, i tillegg til skigåing, både av sykling, skøyter, rulleski, vektløfting
… jeg løfter vekter med kloa også. Ikke noe problem. I min klasse brukte man en stav når man konkurrerte, så for det meste trente jeg med det. Terje tenker seg litt om,
– Det finnes en egen protese som man kan bruke når man går på ski. Den er hul inni, slik at man kan putte staven
ned i. Det kan være lurt å bruke to staver for å unngå skjev belastning i ryggen. Når man er ung, kjenner man ikke så mye til det, men når du blir eldre, så kjenner man det litt lettere. Da er det lurt å være i forkant. Selv bruker jeg kloa og holder rundt staven med den når jeg er ute og går på ski nå.

Kroken
Harley Davidson TrondheimTerje bruker protesen med krok på til det meste. Han vet at det er andre alternativer, men sier at han ikke er i tvil om at det er krok som fungerer best for ham.
– Det er lettere å gripe, skrive på pc, ta tak i ting og å bære med krok enn med en kunstig hånd. Han tenker seg
litt om og sier,
– Den kunstige hånden er mest til pynt. Man får ikke til å gjøre noe særlig med den. Det sitter litt i hodet til folk det også, at det kan være vanskelig å vise seg med krok. Det er kanskje verre når man er voksen og mister en arm. Da er man kanskje mer opptatt av utseendet, at det ser rart ut. Jeg var tolv år da jeg mistet hånden, og når du er ung, da velger man kanskje det mest praktiske? Den innstillingen har ført til at han får til det meste,
– Jeg får jo til alt, det er ingenting som begrenser meg, smiler han,
– jeg kommer ikke på en ting jeg ikke klarer. Og er det noe nytt, noe jeg trenger, tar jeg bare kontakt med Hans
Petter, Bjørn, eller Tom på Trondheim Ortopediske Verksted, og da får de det til. Jo mer innviklet og utfordrende det er, jo mer spennende synes de det er.

– Jeg sykler mye og har blant annet syklet Birkebeineren fire ganger. Både når jeg kjører motorsykkel og vanlig sykkel, bruker jeg kroken. Jeg bruker den til å styre kløtsjen med, gassen er på høyrehånden. Jeg hadde tidligere en motorsykkel som ble bygd om, slik at jeg hadde alt på høyrehånden. Det fikk jeg bygd om på Norsk ortopedi og dekket av NAV. Det ble litt mye ting på en hånd, så nå kjører jeg vanlig sykkel. Jeg kjører bil også, uten ombygging. Jeg søkte om å få en forbedring av den jeg har, og fikk innvilget ombygging av bilen, med kule på rattet og viskere på høyresiden, men jeg har latt det ligge på is foreløpig, i og med at jeg kanskje skal bytte bil.

Travel hverdag
Selv om konkurransene er lagt på hylla, er hverdagen fortsatt svært aktiv. Mens vi sitter og prater, kommer det stadig folk inn i butikken, og telefonen ringer. Det er tydelig at stedet er populært, og at kundene trives.
– Det ligger i øverste hylle, sammen med demoarkene, svarer han kollegaen.
– Akkurat i dag er det ikke så mye folk. Det var en gjeng tidligere i dag som var innom før de kjørte til Åre, sier han. Han forteller at miljøet er ganske stort i Midt-Norge.
– Vi har den største gruppen med Harley-Davidson sykler. Neste uke er vi ca. 30 personer som reiser til USA. En av kundene som er innom, spør
– Hva skal du kjøre når du er over da? Terje svarer at han er satt opp på Road King.
– Det er det samme som meg det, svarer kunden. De skal begge kjøre Route 66, Da kjører vi over 400 mil, et godt
stykke. Det er vel varmen som blir den største utfordringen. Etter det blir det et Harley Davison treff i Las Vegas. Det blir artig! forteller Terje blidt.

– Det er to og halvt år siden vi bestilte turen, og nå er det bare en uke igjen. Det er meldt 40 grader i Las Vegas, men det er ikke så ille i Chicago, der kan det bli litt regn. Dette blir skikkelig artig. Siden Terje bruker protesen med kroken til det meste, også når han kjører sykkel, er det ikke noe problem å låne en sykkel i USA.
– Siden jeg kjører med kloa, så kan jeg kjøre så å si alle sykler. Tidligere hadde jeg min egen sykkel, men siden jeg begynte her, og vi kan bruke demosyklene, er det ikke så stort behov for å ha egen sykkel. Det er greit å få kunnskap om syklene gjennom kjøringen. Du får en egen følelse for hver sykkel og hvordan den er.

Han forteller entusiastisk om følelsen med å kjøre motorsykkel. – Friheten.
Han smiler – det er noe eget med å kjøre motorsykkel, uansett hvilken sykkel du har. Det er noe spesielt med den følelsen. Du har et felleskap med andre som også kjører sykkel. Nesten samme hvem du møter som kjører sykkel så hilser de, vi treffes, vi stopper og kjører sammen, osv.

Tidlig interessert i motorsykler
Terje startet å kjøre sykkel i femtenseksten års alder.
– Jeg likte både å kjøre og mekke. Da var det jeg utviklet tålmodigheten min. Det er krevende å skru og mekke med en arm. Du må holde fast muttere og skruer med en klo. Jeg ville ikke ha hjelp, dette skulle jeg klare selv. Han rister på hodet og ler litt,
– Fjortis-ting det. Nå kan jeg godt ta i mot hjelp hvis noen tilbyr seg det. Det har jeg ikke problemer med. Men i ungdommen var det viktig å kunne gjøre tingene selv.
– Jeg hadde en del forskjellige sykler når jeg var yngre. Så gikk det noen år hvor jeg ikke hadde sykkel, men så tok det seg opp igjen for ca ti år siden. Det er sånn som skjer over natten, man tar opp et blad som viser en fin
sykkel, eller en kompis har sykkel. Jeg kom jo mye i kontakt med miljøet da jeg jobbet på Hot Rod, siden de har mye utstyr der. Dermed vokste interessen igjen. For noen år siden var Harley-Davidson, og motorsykkelmiljøet generelt, forbundet med litt skumle typer og miljøer. Men nå er det ikke sånn, nå er det alle forskjellige folk i forskjellige MC klubber. Du må ikke ha den og den sykkelen for å være med i en MC klubb. Stort sett reale folk som
kjører sykkel. Ikke mange skumle folk, var før i tiden. Men ikke nå
– det finnes noen som drar ned snittet, men jevnt over er det greie folk.

Han kjenner ikke så mange funksjonshemmede som kjører motorsykkel.
– Jeg kjenner et par som kjører trike, en trehjuls motorsykkel, men ikke noen med amputasjoner. Han tenker seg litt om.
– Det er en som har ringt meg sørafor. Men ellers ikke. Han forteller at han etter hvert tror det kommer til å bli flere funksjonshemmede motorsyklister.
– Vi skal begynne å forhandle triker, og skal samarbeide med en fra Vestlandet. Han kommer opp til våren med noen sykler, som man kan se. Når noen ønsker å kjøpe en trike, så kjøper de sykkelen her, og så sendes den ned til Nederland for å bli bygd om. Deretter kommer den tilbake til Norge. Man kan velge flere ulike sykler. Utgangspunktet er en «vanlig» sykkel, som blir bygd om. Da kan mange bruke den, selv om man ikke klarer å holde balansen helt selv. Da blir det mulig for flere å kjøre motorsykkel. Han forteller at han bestandig har hatt mye tålmodighet, og det har ikke vært noe problem å få til ting.
– Jeg har ikke hatt så mye motgang, men jeg tror at jeg, gjennom handikapet mitt, har fått et ønske om å få til ting. Å gjøre ting. Å lykkes. Liker utfordringer. Gjør det jeg har lyst til. Vi hadde som motto på Lillehammer å flytte grenser. Det er noe jeg lever etter.

Rullestolcurling – idretten for alle

Vi møter rullestolcurlinglaget «Minus Validos» i ishallen Lerkendal i Trondheim. Praten går, og latteren sitter løst. Stemningen er god, og ved første øyekast kan det være vanskelig å skjønne at dette er seriøse toppidrettsutøvere med Paralympics- og VM-deltakelse bak seg.

Rullestolcurling er en av de yngste idrettene i Norge. De startet opp for fire, fem år siden, hvor aktive fra Trondheim Curlingklubb utgjorde det første landslaget. Etter hvert har det kommet til flere spillere og lag. Nå er det to – tre klubber som har rullestolcurlinglag, men det er også mulig å trene curling sammen med andre «vanlige» lag. Den eneste forskjellen fra vanlig curling, er at deltakerne sitter i rullestol og ikke «koster» steinene av gårde.

Rullestolcurling en artig idrett
– Det som er morsomt med rullestolcurling, er at det er lett å mestre, sier Lene. –Man lærer det grunnleggende ganske fort, og da kan man være med og føle gleden ved å spille! For å bli skikkelig god og kunne spille på internasjonalt nivå, må man selvfølgelig trene en del. Men det som er grunnlegende, lærer man lett.
– Alle kan delta, sier Geir Arne. Dette er idretten for alle aldre. Det finnes deltakere fra ungdom til senior. Det stilles få krav til funksjonsnivå. Du må sitte i rullestol, og være sterk nok til å sende steinen av gårde.
– Men det er ikke så veldig tungt, skyter Trine inn
– vi bruker en stang, extender, som vi fester på steinen, og den gjør at du ikke trenger å være så veldig sterk for å få det til. Utover extenderen trenger man ikke noe spesialutstyr, og det er litt deilig. Det er bare å kle på seg varme klær og komme seg til ishallen.

Trine og Anne Mette stiller seg opp for å sende en stein. Trine foran, med extenderen mot steinen, Anne Mette sitter i rulleststolen bak, og holder i stolen til Trine, slik at denne ikke skal skli. Idet Trine dytter i extenderen, skyter steinen fart mot boet, og spenningen stiger. Klarer hun å få den perfekt på plass? Det gjør hun, den går inn i boet, og klinker borti motstanderens stein.

Konkurrerer mot ordinære lag
– Det fine med curling er at du kan trene og konkurrere med andre lag som ikke er rullestol-lag. Siden det ikke er så mange rene rullestolcurlinglag i landet, er det fint å få kamptrening mot andre lag også, sier Geir Arne. «Los Invalidos» konkurrerer med andre «vanlige» curlinglag, og leder for tiden firmaserien i Trøndelag. De har også deltatt i ordinær NM og gjort det veldig bra.
– Siden vi ikke koster når vi kaster steinene, så har vi en «gentlemans-regel» om at de ikke koster for å få våre steiner ut av boet.
– Boet er målområdet, skyter Anne Mette inn.
– Det at vi ikke koster, krever større presisjon av oss når vi skal sende steinen av gårde. Kosting kan endre retningen og farten til steinen, slik at det blir lettere å få den inn i boet. Man kan koste på motstanderens stein, slik at den får ekstra fart og går ut av boet.

Internasjonale konkurranser
Per Einar Johannesen er utviklingskonsulent i Norges idrettsforbund, og han synes det er fantastisk at de har kommet så langt
– Verdens beste landslag på så kort tid! Andre land har holdt på mye lenger enn oss, så prestasjonene til landslaget er imponerende, sier han. Landslaget kan vise til at de har VM- gull og en fjerdeplass i Paralypics på merittlisten. Når man skal delta på konkurranser i utlandet, er det et krav at man skal være rullestolbruker. Med det menes at man enten er helt avhengig av rullestol, eller at man bruker den daglig. I Norge er det ikke så strengt, siden idretten er ny. Internasjonale lag skal være blandet, det vil si at det skal være minst en jente med
på laget. På det norske landslaget er det to jenter og fire gutter. De har deltatt på en rekke internasjonale stevner og hevdet seg bra.
– Vi driver med dette fordi det er gøy, sier Lene
– Det å reise og spille sammen gir oss utrolig mye, både på klubbnivå og landslagsnivå.

Rekruttering
Per Einar forteller at de ønsker å rekruttere flere funksjonshemmede, både til curling og andre idretter. De seks utviklingskonsulentene i Norges Idrettsforbund og Paralympiske komité har som oppgave å bistå alle særforbundene i norsk idrett i forhold til integrering av funksjonshemmede. Det er et stort mangfold, med i alt 56 særforbund for ulike idretter.
– Det burde være en mulighet for de fleste å finne noe som passer for seg. Det er mange funksjonshemmede som burde
vært i aktivitet, og vi oppfordrer funksjonshemmede til å prøve idrett. Ønsker noen å begynne med curling, kan de
ta kontakt med Norges curlingforbund, eller gå via nettet www.curling.no. Her finner man informasjon om klubber som
er aktive i dag. Hovedutfordringen for curling og hockey er at det er få ishaller og at de mangler anlegg for å kunne spre idretten så mye som man ønsker. Selv om det ikke er et rullestolcurlinglag der du bor, kan du trene med et ordinært lag, understreker Per Einar.
– Det er mulig for laget å søke om utstyrsmidler fra Norges idrettsforbund til extenderen. Trenger dere hjelp til å komme i gang, kan curlingkretsen eller utviklingskonsulenten hjelpe.
– Har du lyst til å få mer informasjon om ulike idretter, kan du fra 2008 klikke deg inn på www.idrett.no Der ligger det en link hvor det står funksjonshemmede, som gir oversikt over ulike idretter og som har en veiviser frem til aktivitet, avslutter Per Einar.

Rullatorfestivalen

Rullestolfestivalen– Det er festivaler for alt mulig rundt om i landet, men rullatoren, eller de eldre, har ingen egen festival. Dette må det gjøres noe med, fant initiativtaker Bjørn Grønvold ut en dag i fjor, da han satt og leste om alle festivalene rundt omkring.

Statusheving
«Du ser den neppe i trafikkbildet. Det er de store, flotte, spreke kjøretøy, og blanke sykkelvidundere som fester seg på netthinnen. Fart og effektivitet. Dette er virkeligheten i dagens trafikkbilde. Men rullatoren? Ser du den?  Kanskje gir du fra deg et lite oppgitt stønn dersom en slik doning krysser et fotgjengerfelt i et langsomt tempo». Slik stod det å lese i pressemeldingen i forkant av arrangementet. Bjørn Grønvold sier at han satt og bladde i avisa Gudbrandsdølen en dag i fjor, og leste om alle disse festivalene som ble arrangert oppover i dalen. Han syntes det var lite moro å ta seg til for mennesker i hans aldersgruppe, så det hadde kanskje vært bra med en rullatorfestival, og dette sa han høyt på kaféen på senteret. Det ble mye latter, for idéen syntes kanskje å være litt vel høytravende på det tidspunktet.

Latteren er nå forstummet, rullatorfestivalen er gått av stabelen med god oppslutning. Jane Finberget, Bente Aasen og Lispet Innset Lie er de som, sammen med andre, har planlagt festivalen. Finberget, Aasen og Lie ser gjennom sitt daglige virke hva rullatoren betyr for den enkelte. Den kan være det hjelpemiddelet som gjør at brukeren kan komme ut og delta i det sosiale i sitt nærmiljø, ta en tur på butikken, eller noe så trivielt som det å kunne bestemme selv når man skal på toalettet.

Vellykket
Det stilte over 60 beboere fra Lillehammers fem bo- og aktivitetssentre til start i festivalløpet, som er det første i sitt slag i Norge, og som gikk av stabelen den 29. mai. Det var lagt opp to løyper, hel- og halvmaraton, og Bjørn kjørte foran gjennom løypa.
– Eldste deltaker var ei dame på 97 år, hu satt riktignok i rullestol, men dæ æ likevæl godt gjort, mente Bjørn. Han la også til at det var mange som hadde pyntet rullatorene sine, og det syntes han var moro. Vi applauderer denne spreke 80-åringen med glimt i øyet, som på grunn av det han selv karakteriserte som: «jeg har det mæst i kjæften», fikk snøballen til å rulle (eller rullatorene til å rulle..) Gartnerhagen Boog Aktivitetssenter håper å gjøre dette til en årlig tradisjon, hvor de fem bo- og aktivitetssentrene i Lillehammer bytter på å ha arrangementet.

Kuldeastma – velkommen til vinteren

Mennesker med såkalt kuldeastma, og mennesker med angina ønsker sjelden vinteren velkommen. For dem er dette tiden da innesysler blir viktigste tidsfordriv.

Ergostart fikk være med på en test av noe som kan komme til å forandre på dette for veldig mange mennesker. Når mennesker med kuldeastma eller angina kommer ut i kald luft, skjer det en sammentrekning av den glatte muskulaturen
i luftrøret, i følge lege Steinar Jensen på Lena. Flere av deltakerne på denne testen sier at det føles som å «puste gjennom et sugerør». Dette kan i beste fall være ubehagelig, men det kan også være farlig i enkelte tilfeller. Det vil i alle tilfeller redusere yteevnen til dem som er utsatt for det, og kan gjøre at mange ikke kan være ute i den kalde årstiden.

På Gjøvik har ergoterapeut og oppfinner av hjelpemidler Kjell Arne Ottesen laget en maske som skal hjelpe disse menneskene til å kunne nyte utelivet også vinterstid. Kjell Arne har jobbet med varmehjelpemidler i mange år og har opparbeidet seg god erfaring på området. Denne masken som vi fikk være med og se i bruk, er elektrisk oppvarmet med energi fra et oppladbart batteri som bæres i lommen, og varmen styres via en termostat, som er plassert i luftstrømmen inne i masken. Dette systemet vil sørge for at innåndingsluften aldri vil komme noe særlig under +20 grader celsius. Vi overvar testen i et fryselager på Gjøvik hvor temperaturen var -20 grader celsius. Karl Hjorthol, som har angina, oppholdt seg i fryselageret i lengre tid med masken på, og han kunne fortelle at det ikke bød på problemer i det hele tatt. Uten masken ville dette vært umulig. Anders Bøe fra Raufoss benyttet anledningen til å jogge noen runder inne i fryselageret.

Han er aktiv idrettsutøver både sommer og vinter, langrenn er hovedinteressen. Han sier at masken vil gjøre at hans yteevne vil kunne økes. Han har ikke benyttet masken under konkurranseforhold foreløpig, men tror kanskje han vil gjøre det nå i vinter. Alle de som testet masken hadde positive tilbakemeldinger på selve bruken av den. Imidlertid trenger man litt øvelse for å få masken tilpasset skikkelig, slik at den sitter godt. Selve tilpasningen skjer ved at masken dyppes i vann som holder 60-65 grader celsius, i noen sekunder, og så kan den formes, slik at den passer godt til ansiktsformen og over nesen. Om man likevel skulle oppleve at masken ikke vil sitte helt godt over neseryggen, kan dette i følge Kjell Arne, avhjelpes med en liten plasterlapp. Masken leveres sammen med en hals som skal trekkes utenpå masken, både for å dekke den og for å holde den godt på plass. Masken har vært klar et års tid, men er ikke skikkelig lansert ennå.
– Det tar tid å bygge opp produksjon og salgsledd, sier Kjell Arne Ottesen.

Kuldemasken Johanna/Jo
Masken er laget av tre lag av en bomullsplast som kalles x-lite, som er lett, giftfri og resirkulerbar. Denne bomullsplasten kan etter oppvarming til 60-70 grader, formes slik man vil ha den. Det midterste laget har elektriske varmetråder innvevd. Disse varmetrådene får energi fra et oppladbart batteri, og varmen styres via elektronikk i masken. Det innebærer at temperaturen på innåndingsluften ikke synker særlig under 20 grader, uansett utetemperatur. Batterikapasiteten rekker til 2-3 timers bruk, avhengig av utetemperatur. Masken kan vaskes i vann
ved 30 grader. Lader og to batterier følger med, i tillegg til hals og beltelomme for batteri.
For mer opplysninger se: www.kaorehab.no

Handicare AS kjøper RoMedic AB

Handicare AS kjøper RoMedic AB og styrker med dette sin posisjon internasjonalt med produkter innenfor løft- forflytning og posisjonering for eldre og bevegelseshemmede. –Det er med stor glede vi ønsker Romedic velkommen inn
i Handicare familien sier Per-Gunnar Borhaug, konsernsjef i Handicare AS.

RoMedic har økt sin omsetning og sitt overskudd vesentlig de siste to årene. Selskapet har sterk fokus på kvalitet, et interessant produktsortiment og erfarne medarbeidere med stor kunnskap. Handicares produkter bidrar til å gjøre hverdagen lettere, både for funksjonshemmede og deres hjelpere. Det gir en større frihet og bevegelighet. Med en aldrende befolkning, færre personer innenfor helsesektoren og dermed et økt behov for tekniske hjelpemiddeler, forutser vi et fremtidig voksende marked.

RoMedic bidrar til å forsterke vår produktportefølje og åpner nye markeder for andre produkter fra Handicare. Handicare har en årlig omsetning på 1,8 milliarder norske kroner og har 900 ansatte. Björn Ross, gründer og stor
deleier i RoMedic ser salget som en bekreftelse på att de av han utviklede produktene for forflytning er attraktive for ett ledende selskap innenfor bransjen.

Handicare føltes som et naturlig valg for oss når vi nå har valgt å selge, sier RoMedics hovedaksjonær og administrerende direktør Hardy Brännström. Hardy skal fortsette å arbeide som administrerende direktør i RoMedic AB. Partene har til hensikt å samordne Handicares og RoMedics salgsstyrker i Sverige og har utnevnt Thomas Lööw til
divisjonssjef og ansvarlig for den svenske virksomheten. Partene er enige om ikke å offentliggjøre kjøpesummen.