Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Har fått livskvaliteten tilbake

Før jeg fikk denne madrassen sov jeg aldri om nettene. Kroppen fikk ikke hvile på grunn av mangel på avlastning for kroppen. Nå sover jeg sammenhengende forteller Lisa (28).

Tekst og foto: Randi Nordset

Ikke bare får kroppen hvile, men hun forteller også at hun på grunn av avlastningen madrassen gir henne, også har fått i gang blodomløpet igjen. Dette bidrar til at hun ikke fryser lenger og føler seg mer uthvilt når hun våkner. Tidligere sov hun i korte perioder gjennom natten, men nå sover hun hele natten, uten sovemedisin. Hun har også langt mindre behov for smertestillende.

Nedskjæringer gir dårligere livskvalitet
I et skriv fra Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest står det: “Det gis ikke lenger stønad til trykkavlastende madrasser ved for eksempel alvorlige rygglidelser, bekkenløsning eller kreft med spredning. Heller ikke i tilfeller der trykkavlastende madrass for smertelindring kan ha avgjørende og direkte betydning for å kunne forsette i arbeid eller gjennomføre attføring, utdanning eller skolegang”.

– Nå kan jeg ligge i den stillingen jeg vil. Før opplevde jeg at jeg lå oppå madrassen, og ikke som nå at jeg ligger i madrassen, forklarer hun. Hun legger til at en vanlig madrass ikke former seg etter kroppen, noe som bidrar til større belastning for kroppen som hindrer den i å hvile. Nå slapper kroppen av når hun sover.
Må være frisk for å få hjelp

– Du skal være veldig frisk og rimelig oppegående for å få innvilget støtte til hjelpemidler i Norge i dag, det er jeg ikke, smiler hun skjevt.

– Jeg vil berømme både legen og fysioterapeuten min for godt samarbeid. De har et tett samarbeid i forhold til meg og min helse, men alle hjelpemidler må jeg betale for selv, understreker hun.

Lisa fikk til slutt hjelp av sin tidligere sjef slik at hun kunne kjøpe en trykkavlastende madrass. På vei ut døren får hun en sittepute som skal gjøre det enklere for henne. Hun blir rørt til tårer når daglig leder for Bravur nekter å ta i mot betaling, hun mente det skulle bare mangle, det var det minste de kunne gjøre for å gi henne en lettere hverdag.

– Bare det å få sove på nettene er jo bare bokstavelig talt en drøm, smiler hun.
– Du er så utmattet av å ha smerter hele døgnet, og når du ikke får sove engang rammer dette hverdagen betraktelig.

Tør ikke stå frem
Lisa vil være anonym, fordi hun er redd for at helsevesenet vil gjøre det vanskelig for henne om hun går offentlig ut med sin historie. Hun har gått kanossagang i helsevesenets irrganger for å få hjelp.
– Jeg forsøkte lenge å få hjelp til en Bravurmadrass. Men blant mange andre nødvendige hjelpemidler gis det ikke støtte til pasienter som trenger dette for å få sove, sier hun litt matt. Det er tydelig at Lisa har vondt for å sitte lenge av gangen.
– Med en gang du kritiserer noe i helsesystemet så setter de seg på bakbeina og du får ikke den hjelpen du skal ha, sier hun og henviser til erfaringer.
– Jeg er redd for at om jeg går ut i media med min historie vil det bli brukt mot meg. Da kan jeg vil bli straffet med mindre hjelp, fordi jeg går imot systemet. Hun tilføyer at hun også er livende redd for å miste det lille hun får.

– I tillegg frykter jeg at om jeg står åpnet frem, vil det hindre meg i å få videre utredning av sykdommen. Du må være forsiktig og ydmyk, avslutter Lisa.

Kvinne råkjørte med rullestol

Det var i 10-tiden en morgen i desember i fjor at vekterne ved kjøpesenteret Gunerius i Oslo sentrum så seg nødt til å stanse en kvinne i elektrisk rullestol fordi hun kjørte alt for fort inne på senteret.
Det var et langt hendelsesforløp, og til slutt valgte vekterne å ta ut nøklene. Kvinnen hørte ikke på gjentatte anmodninger om å ta det med ro, sier senterleder Hilde Frantzen.

Til fare for kundene
Ifølge Frantzen holdt kvinnen en fart på rundt 10 kilometer i timen innendørs. Reglene sier at lovlig fart er opp til 2,5 kilometer i timen.

– Kvinnen var en fare for de andre kundene. Derfor måtte vi til slutt tilkalle politiet, sier Frantzen. Politiet kom til kjøpesenteret litt før 10.30. Kvinnen var 70 år og noe ruset, sier operasjonsleder i Oslo politidistrikt,
Vidar Hjulstad.

Vektere løp etter kvinnen
Politiet fikk melding om at rullestolbrukeren kjørte altfor fort og ikke hadde kontroll. – Hun kjørte også borti folk, og vekterne måtte løpe etter henne for å få kontroll, sier operasjonslederen. Kvinnen blir ikke anmeldt for forholdet, men politiet har bedt henne om å ta kontakt med hjelpemiddelsentralen for å lære seg å bruke rullestolen riktig.

Er velkommen tilbake
70-åringen er velkommen tilbake som kunde på Gunerius.
– Det er viktig at sikkerheten til kundene kvinnen inkludert ivaretas, sier senterleder Hilde Frantzen.

Universell utforming – hva hvorfor og hvordan?

Universell utforming må bli vektlagt tidleg i planlegginga sidan utforminga kan løysast på mange måtar. Husbanken kan vise til nokre omsyn som må bli tatt, forslag til konkrete tiltak, samt nokre eksempel på gode løysingar.

Hva er universell utforming?
Ein kan ikkje setje opp ein standard for universell utforming som kjem alle i møte, fordi det er ei grense for kor langt vi kan ta omsyn til alle menneske samstundes. Til dømes kan ulike funksjonshemmingar ha motstridande behov.
Husbanken fokuserer på utforming som er bra for alle og nødvendig for nokre: Vi foreslår løysingar som gjer bustadene meir brukbare for alle utan at det oppstår motstridande omsyn. Der universell utforming legg att udekka behov, må ein til med individuell tilpassing. Det skal i minst mogeleg grad vere nødvendig med tilpassing.

KVIFOR byggje bustader som er universelt utforma?
* Bra for alle, nødvendig for nokre: kjem du heim med bereposar og ein toåring på slep, trillar du barnevogn, har du fått idrettsskade, er synet blitt dårlegare, har du høgt blodtrykk, eller har du barn med astma og allergi? Universelt utforma bustader og buområde gjer kvardagen enklare for alle, samstundes som utforminga er nødvendig for dei som har kort- eller langvarige funksjonshemmingar.

* Lønsamt for utbyggjar og bustadkjøpar: Bustadene treff ei breiare kundegruppe og etterspurnaden etter universelt utforma bustader er stor. Den eldre delen av folkemengda blir større, dei er ressurssterke og bevisste utformingpå behov, og talet på funksjonshemma aukar samstundes med nedbygginga av institusjonar. Barnefamiliar er også opptekne av korleis bustadene kan gjere kvardagen enklare. Utbyggjaren får gode salsargument sidan andrehandsverdien av bustader med universell utforming kan bli høgare med ei stor kjøpegruppe.

* Lønsamt for samfunnet: Det er samfunnsmessig lønsamt å byggje ned hemmande barrierar slik at flest mogelege kan fungere sjølvstendig i samfunnet, og bli buande i eigne bustader.
Lenkje: Forskingsprosjekt: «Universell utforming – samfunnsmessig lønnsomhet»

* Etikk: Universell utforming diskriminerer ikkje enkelte grupper, og har likeverd som mål.

* Lovverk: Lenkje: Deltasenteret sine sider om regelverk

KORLEIS byggje bustader som er universelt utforma?
For å kunne utforme omgjevnadene universelt må ein kjenne behova til og utfordringane for menneske med ulik alder og ulike livssituasjonar. Vi deler utfordringane inn i tre hovudgrupper:
1. bevegelse
2. orientering
3. miljø/inneklima

Vi kan også anbefale Blad 220.300 «Universell utforming, utforming som passer alle» i Byggforskserien. Bladet tek for seg prinsipp og filosofi bak omgrepet universell utforming, korleis prinsippa blir lagt til grunn ved utforming av bustader blir gjennomgått, og det blir foreslått dimensjonering og tiltak i bustader og uteareal.

Tilskuddsordninger til boliger for funksjonshemmede

Privatpersoner med en funksjonshemmet i familien kan få grunnlån gjennom husbanken til ny bolig, utbedring av bolig eller tilpasning av bolig. Du kan få låne opptil 80 % på ny bolig. Du kan låne opptil 100 % ved utbedring eller tilpasning av bolig. Boligen må ivareta kriterier for universell utforming og miljø, dvs. at bolig og uteområde må være tilgjengelig for alle, også rullestolbrukere. I tillegg må det tas hensyn til helse og miljø i boligen.

Tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp
Hvis du må utbedre boligen din pga. spesialtilpasning for en person med funksjonshemning, kan du søke om profesjonell prosjekteringshjelp av for eksempel arkitekt. Her gis det opp til 12.000 kr i støtte.

Hvor sendes søknaden?
Søknaden sendes til Husbankens regionkontor.

Boligtilskudd
For vanskeligstilte personer på boligmarkedet er det mulig å søke om boligtilskudd ved kjøp av bolig eller utbedring av bolig. Dette er behovsprøvd ut fra økonomisk situasjon og gis som et tillegg til for eksempel startlån. Som eksempel på utbedring eller tilpasning kan være tilrettelegging for funksjonshemmet person.

Startlån
Personer som ikke får lån i vanlig bank og som ikke har egenkapital til kjøp av bolig, kan få startlån av kommunen. Dette er penger som kommunen har lånt av Husbanken, men som de administrerer. Startlånet er behovsprøvd. Du søker kommunen din om startlån.

Bostøtte
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. For å få bostøtte må èn i husstanden ha rett på støtte; dette gjelder barn under 18 år, personer over 65 år og personer som mottar trygd eller stønad fra det offentlige. Det kan være alders-, uføre- eller etterlattepensjon, grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskadeerstatning, attføringspenger, rehabiliteringspenger eller uføretrygd. Søknadsfrist er den 14. i hver måned, og utbetaling skjer den 10. i neste måned. Kontakt bostøttekontoret i din kommune.

Rehabilitere kjøkken?

Hvordan kan man finne leverandør av totalløsninger for rehabilitering og tilpasninger med elektriske heissystemer for kjøkken?

La oss si du bor i en bolig med et kjøkken, som er lite ergonomisk utformet for deg i rullestol. Du arbeider mye sidelengs, for du kommer ikke inn under benken, og komfyren får du nærmest ikke benyttet, på grunn av feil sittestilling og faren med tanke på varmen. Når det gjelder oppbevaringsplass i skap, er det kun èn hylle i overskapet du når, om du er så heldig. Du ser selv behovet for elektriske løsninger og andre tilpasninger, for å kunne få en enklere hverdag, men hvem kontakter du, og hvordan går du frem?

Enkelte har fått tilgang til personlig brukerpass fra Nav Hjelpemiddelsentralen, andre har fått utdelt en ergoterapeut i bostedskommunen sin. Likevel er det ikke alle brukere som har kjennskap til leverandører av elektriske heissystemer for kjøkken. Mange ergoterapeuter har få slike saker i året, og de rekker ikke å oppdatere seg. Det gjelder å starte med undersøkelser, kontakte Nav Hjelpemiddelsentralen for informasjon om Deres samarbeidspartnere, eller benytte søkemotorer som for eksempel www.ergostart.no, og søke på leverandører for å finne frem til firmaer, som til daglig arbeider med tilpasninger i hjemmet. Hos leverandørene kan du få god veiledning i saksgang mot Nav Hjelpemiddelsentralen, eventuelt boligkontoret, og ikke minst hjelp til utkast for forbedringer/ rehabilitering av ditt kjøkken. Hvordan boligtilpasning håndteres, kan variere fra sak til sak og kommune til kommune.

Når leverandør av tekniske og komplette løsninger for kjøkken, kontaktes av bruker (bruker= beboer), ergoterapeut eller Nav hjelpemiddelsentral, avtales som oftest et møte med ergoterapeut og /eller bruker (om bruker har brukerpass og selv skal søke direkte til NAV) på det aktuelle bosted. I møtet har leverandør med seg en montør, samt katalog over elektriske løsninger, slik at brukers behov og bygningsmessige forhold kartlegges. Det aktuelle rom måles opp, og løsninger blir foreslått for å bedre livskvaliteten for bruker. Dersom rehabiliteringen skal skje i hus/leilighet, som av forskjellige grunner ikke lar seg besøke, kan tilbud gis ut i fra behovsskriv, bilder, og tegninger med oppmåling fra det aktuelle rom. I de tilfeller hvor den aktuelle leilighet eies av det offentlige, engasjerer leverandør eller ergoterapeuten, boligkontoret i den aktuelle kommune/bydel, for å kartlegge deres økonomiske standpunkt. Søknad samkjøres med søknad til Nav -hjelpemiddelsentral.

Det som dekkes av (folketrygden)tekniske hjelpemidler, settes opp i eget tilbud til Nav hjelpemiddelsentral, som sendes inn av ergoterapeut eller fra leverandør. Resterende som ikke dekkes av NAV (folketrygden), men som går på det bygningstekniske, som forsterkninger i vegg eller nye kjøkkenenheter, føres i et eget tilbud til boligbygg, eller til bruker om han/hun eier leiligheten selv. Tegninger, beskrivelse av planløsning og arbeid for rehabilitering sendes med pristilbudene. Dersom bruker selv eier leilighet eller hus, der endringer skal utføres, og skal søke husbanken om midler, går dette gjennom ergoterapeut.

Leverandør holder nær kontakt med ergoterapeut og bruker gjennom prosessen, slik at bruker får en god oppfølgning av sin sak. Eventuelle vedtak kommer fra NAV hjelpemiddelsentral og / eller boligbygg, deretter kan arbeidet settes i gang.

Tilgjengelighet i egen bolig

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken, for å se hva som finnes av muligheter.

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken for å se hva som finnes av muligheter. Vi tok turen til Bogerud i Oslo, og der mellom boligblokkene, fant vi Funksjonsutstyr AS. Enkelt og greit å få parkert, noe som er en fordel om man som funksjonshemmet vil ta turen for å se på det de har å tilby. Parkér rett foran døra, trill rett inn. Vi kan også nevne at de i sine utstillingslokaler har et godt utvalg presentert, slik at brukere, fagfolk og hjelpepersonell kan komme og se hva de har å tilby. Funksjonsutstyr har i år holdt på i 22 år, og har gjennom årene videreutviklet sin ekspertise på tilpasninger for funksjonshemmede i privatboliger og på institusjoner, og de har nå 15 ansatte. Gründerne av bedriften, Vidar Andresen og Frode Henriksveen, var begge rørleggermestere, men da nedgangstidene kom mot slutten av 80-tallet, måtte de tenke nytt for å ha arbeid. De hadde begge sett behovet for tilrettelegging av bad og kjøkken for funksjonshemmede, noe som var lite utviklet den gangen. De slo seg sammen og reiste rundt for å lete etter løsninger de kunne bruke i sitt virke og for å utvikle sin idé videre.

I dag leverer de hovedsakelig kjøkken- og baderomsløsninger fra danske Pressalit Care, men de produserer også noe selv. Blant annet leverer de hev/senk-vaskeservanter som tilpasses eksisterende innredninger. De leverer også rørleggertjenestene som er nødvendige for installasjonen, i tillegg til regulære oppdrag.

Godt utvalg
Vi får se utvalget av tilrettelagt utstyr for bad og kjøkken. Variasjonene og tilpasningsmulighetene er store, og de som har behov for det (brukere, fagfolk, arkitekter), bør absolutt gjøre seg godt kjent med tilbudet som finnes i markedet for å kunne arbeide frem en optimal løsning. Vidar og Frode forteller at spesielt baderommet er viktig. Det er på baderommet de mest personlige og intime gjøremålene utføres, og det er også der de tyngste arbeidsoppgavene for hjelpepersonell utføres. Det bør være et mål for hjelpeapparatet å søke og avlaste denne jobben i mest mulig grad. Vi vet at det å være pleiepersonell er en belastende jobb, og utstyr for å lette denne belastningen vil sannsynligvis gi gevinster på andre områder. Likevel er kanskje hovedfokuset på brukeren, den som har behov for hjelp.

Det å kunne greie sine toalettgjøremål i størst mulig grad på egen hånd, har mye å si for et individs verdighet. Det som er tilgjengelig for baderommet, spenner fra en helt enkel hev- og senkbar vaskeservant, kanskje med speil som også følger med opp og ned, til skinnemontert utstyr som kan flyttes horisontalt og vertikalt. Hele baderomsinnredningen kan skreddersys til hver enkelt bruker og baderom, eller det kan leveres generelle løsninger som er tilpasset institusjoner, men de er også selvfølgelig tilpasset rommet. Den skinnemonterte løsningen er utført slik at de delene som ikke må være fastmontert (f.eks toalettet), enkelt kan flyttes horisontalt, i tillegg til manuell og elektrisk hev/senk. Selve flyttingen gjøres med et enkelt håndgrep, og innebærer minimalt med belastning på hjelpepersonellet. På en institusjon vil det alltid være en viss utskifting av brukere, og de har sjelden de samme behovene. Ved å benytte en skinnemontert løsning vil man da kunne optimalisere tilgjengeligheten ved de fasiliteter som er tilstede i størst mulig grad, uten å måtte gå til ombygging etc. Og dette er justeringer som foretas uten bruk av fagfolk, og ikke noe verktøy er nødvendig. I verste fall kan man tilkalle vaktmesteren.

Når det gjelder selve toalettet, så finnes det også flere modeller å velge mellom. Fra standard toaletter med påmontert seteforhøyer, til avanserte modeller med vask og tørk, og elektrisk høyderegulering. Hvis en bruker da ved egen hjelp greier å forflytte seg fra rullestol og over på toalettet, er behovet for assistanse redusert fra «aktiv» hjelp til kanskje kun å overvåke at man ikke faller etc.

Vi kan også nevne at det finnes stellebord/dusjbord med elektrisk hev og senk, og som er beregnet på voksne personer. Dette vil gjøre en dusjsituasjon betraktelig enklere, både for bruker og hjelpepersonell. Bordet kan senkes nesten helt ned til gulvhøyde, som gjør forflytningen enklere, og man kan heise det til en god, ergonomisk arbeidshøyde. Stellebordet/dusjbordet er utført med avløp, slik at vannet ledes til sluk eller egen tilkobling, og vannsøl på hjelpepersonell og omgivelser blir redusert til et minimum.

Kjøkkenet
Selv om fokuset her er på baderommet, Selv om fokuset her er på baderommet, skal vi ikke glemme kjøkkenet. Også her finnes det gode løsninger som kan gjøre hverdagen bedre for mange brukere. Det finnes hev- og senkbare overskap, benkeplater, både med oppvaskkum og kokeplater og innbyggingsmoduler for stekeovner, mikrobølgeovner og oppvaskmaskiner, som gir utstyret riktig høyde. I tillegg kan dette integreres i eksisterende innredninger fra mange kjente leverandører. En annen ting som er viktig, kanskje spesielt med tilrettelagte innredninger for kjøkken, er sikkerheten. Man kan tenke seg en situasjon hvor en bruker har stekeovn i en innbyggingsmodul i tilpasset høyde. Risikoen for å miste varme gjenstander over sine egne ben er stor når man sitter i rullestol, og slike ting er meget viktig å ta hensyn til allerede på planleggingsstadiet, slik at nødvendige tiltak kan integreres i løsningen, istedenfor å ta det opp i etterkant av et uhell.

Tilgjengelighet bolig

Tilgjengelighet bolig

Det finnes i tillegg til tilpassede bad- og kjøkkenløsninger, mange andre varianter av utstyr som kan benyttes i eksisterende bolig. Det kan nevnes dusjkabinetter, som kan settes inn hvor som helst. De har innebygd avløpspumpe og er helt vanntette. Det eneste man trenger er å legge ut avløpsslange til eksisterende sluk/avløp, og koble til vann og strøm, og avstand til tilkoblingspunkter er ikke kritisk. Det finnes badekar med full sideåpning for lett forflytning, og det finnes badekar med heis som kan heise en bruker fra rullestol og over til nedsenket posisjon i vannet. Så har man andre småting, som f.eks. hev-/senkbar kleshenger, oppbevaringskurver osv.

En annen ting som er viktig å nevne er at alle elektriske hev-/senkmoduler er utstyrt med grensebryter på undersiden som stopper bevegelsen nedover når modulen møter motstand. Dette er et sikkerhetskrav for å hindre skade på personer og gjenstander.

Funksjonshemmede valgte sameie

Åtte unge funksjonshemmede i Nes kommune har valgt å bygge hus sammen, i samarbeid med Nes kommune og Husbanken. I juni innviet åtte unge beboere sitt sameie i Nes kommune. De åtte som valgte å prosjektere og bygge hus sammen, fikk først prosjekttilskudd og siden lån fra Husbanken til gjennomføringen. En god eieform for mennesker med funksjonshemminger, mener kommunen og pårørende.

De åtte åpnet sine dører til innvielsesfest for Torneby sameie den 21. juni. Blant de inviterte vennene og samarbeidspartnerne var Husbanken, som også fikk klippe snora til inngangsdøren. Det er første gang at utviklingshemmede har dannet sameie ved bruk av økonomiske virkemidler fra Husbanken Region øst.

Luksusboliger
Foreldre, sønner og døtre på Årnes har lagt ned tre års iherdig arbeid i prosjektet.
– Fra noe som på tegnebrettet først så ut som militærbrakker, er dette blitt rene luksusboliger for prinser og prinsesser, sa lederen for pårørendegruppa, Pål Walstad og ga Husbanken mye av æren for det. Ved hjelp av Husbankens prosjekteringstilskudd ble det mulig å vurdere mange alternativer. og utvikle gode løsninger innenfor fornuftlige rammer. Gruppen ble tipset om et liknende husbankfinansiert prosjekt i regionen, dermed ble verdifulle erfaringer utvekslet.

Klok prioritering
Beboerne er forberedte på måtte prioritere boligutgifter høyt innenfor rammen av egne inntekter. Sameiet er finansiert med grunnlån til den enkelte og beboerne har fått boligtilskudd fra Nes kommune.
– Å tilrettelegge for å bygge disse boligene i privat regi er en veldig klok prioritering , sier lederen for pårørendegruppen, Pål Walstad.
– Beboerne har valgt hvem de vil bo sammen med; de kan ha mange tjenester felles i det store huset og de er engasjerte i å ta vare på egen eiendom. Walstad understreker at bygget er reist på vegne av det offentlige og i tråd med kommunens boligplan.
– Derfor er det riktig at mange offentlige virkemidler blir tatt i bruk, sier han.

Godt eksempel
– Dette er et godt eksempel på offentlig – privat samarbeid, sa en annen av de inviterte gjestene, stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H). Hun vil forsvare at slike boliger får beholde dagens momskompensasjon-ordning; – at fritaket for moms skal gjelde som for offentlige bygg.
– Hvis ikke, gir myndighetene feil signaler, sa hun.
Torneby sameie består av ni leiligheter hvorav én er personalbase. I tillegg kan beboerne samle venner og kjente i felles inne- og uteområder. Hver enkelt beboerleilighet er på 64 kvm, og alle leilighetene er universelt utformet.

Veiledningshefte
Det var avdelingsdirektør Roar Sand fra Husbanken Region øst som fikk æren av å klippe snora til det første sameiet som denne gruppen har dannet i regionen. Fra før har beboere i denne gruppen etablert tre borettslag og nye tre er på tegnebrettet. På basis av erfaringene hittil, er Husbanken med på å utarbeide et veiledningshefte til brukere og pårørende om måter å gå fram for å skaffe seg egen eid bolig; hvordan organisere arbeidet og hvilke virkemidler som er tilgjengelige. Det kan fås hos Husbanken til høsten.