Category Archives: Vinterhjelpemidler

Innerhansker

Innerhansker er hansker med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får innerhansker gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at innerhansker er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til innerhansker
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

En innerhanske er en tynn hanske uten isolasjon som man trer inni hansken du vil bruke. Da blir ytterhansken brukt som isolasjon, og vil holde godt på varmen. Dette er en god løsning hvis man har flere par med hansker, og ønsker å variere hansker til ulike aktiviteter. Det er og en billigere løsning enn å måtte bestille flere par varmehansker med varmetråd. En innerhanske sammen med en ytterhanske kan redusere bevegeligheten i fingrene, og anbefales kun til brukere med god bevegelighet i fingrene. For små barn, bør heller varmevotter vurderes. Innerhansker går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer innerhansker?
CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om innerhansker fra Hjelpemiddelsentralen

Innerhansker

Innerhansker

Det kan gis stønad til spesialutviklede innerhansker dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles innerhanskene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for innerhansker som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler

Varmehansker

Varmehansker er hansker med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehansker gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at varmehansker er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til varmehansker
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

Det finnes et stort utvalg av varmehansker for barn og voksne. Dette er kvalitetshansker fra kjente merkevarer som alle gir god varme og god isolasjon. Tykke hansker gir bedre varme enn tynne hansker, men skal vurderes ut i fra brukssituasjon, og bevegelighet til brukeren. Skal varmehanskene brukes i aktiviteter som krever god bevegelighet i fingrene, bør man se på tynnere utgaver. For små barn er det som oftest best å bruke varmevotter, da varmehansker ofte kan være vanskelig å få på fingrene til små barn. Varmehansker går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer varmehansker?

CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om varmehansker fra Hjelpemiddelsentralen

Varmehanker

Varmehanker

Det kan gis stønad til spesialutviklede varmehansker dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre/tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles varmehanskene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for varmehansker som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler

Varmehjelpemidler – en orientering

Varmehjelpemidler er betegnelsen på tekstilmateriale i form av vott/sokk eller annet plagg som er påsydd eller påført et elektrisk varmeelement bestående av en tynn og fleksibel varmetråd. Ved å sende en elektrisk strøm fra et oppladbart batteri gjennom tråden, vil det oppstå en varme. Denne tilleggsvarmen skal erstatte kroppsdelens reduserte evne til selv å generere varme, ofte som følge av skader eller annen sykdom som hindrer normal blodsirkulasjon.

Regulering av varmen gjøres enten automatisk med en liten termostat plassert hensiktsmessig i selve plagget, eller
med en utvendig regulator hvor brukeren selv kan stille inn ønsket varme.

Tema informasjon om varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler
Test av varmehjelpemidler

Sikkerhet ved varmehjelpemidler

Produsenten av slikt utstyr har lagt ned betydelig arbeid i å avdekke mulige faremomenter, hvordan de oppstår, og hvordan de kan unngås. Utstyr av denne type er underlagt direktiver for medisinsk utstyr, og kan i Norge godkjennes av NEMKO. Felles for alle er at de kan avgi for høye temperaturer, enten i enkelte punkter eller over større flater. For å unngå slike problemer er det brukt store resurser på testutstyr, produktutvikling og produksjonsmetoder som skal gi sluttproduktet en optimal sikkerhet. Blandt annet benyttes utstyr for langtidsregistrering av temperaturer og termografiske kamera for å avsløre feil, og for å dokumentere utbedringer.

Tilpassing av varmeelement

Selv om det er lagt stor vekt på å lage produkter av høy kvalitet og sikkerhet, vil det alltid være muligheter for at det kan oppstå feil. I de registrerte tilfellene av avvik vi har blitt kjent med, skyldes hendelsene feil sammensetning eller uriktig bruk av utstyr mer enn funksjonsfeil. Den største faren ligger i overoppheting av varmehjelpemiddelet. Ved henvendelse til brannskadeavdelingen ved Haukeland Sykehus har vi fått det råd å ikke la hud utsettes for temperaturer over +42°C over lengre tid. For best mulig tilpassing har leverandøren derfor utarbeidet et måleskjema hvor opplysninger om klientens størrelse, areal som skal tilføres tilleggsvarme og andre relevante data bør fremkomme.

Batterispenning og varmeflate er i utgangspunktet de viktigste kriterier for å dimensjonere et riktig varmehjelpemiddel. For øvrig er følgende vurderinger lagt til grunn ved tilpassing av et varmeelement: Varmehjelpemiddelet skal ikke benyttes som «en øyeblikkelig oppvarmer», men å tilføre klientens kroppdel en tilleggsvarme der vedkommende normalt fryser eller føler seg kald. Varmeflaten skal holde en temperatur på rundt 37°C jevnest mulig fordelt over hele arealet. Det bør unngås punkt- temperaturer på over +42°C . I mange tilfeller er det ønsker om konsentrert varme over skade- eller amputasjonsted. Derfor må ofte et varmehjelpemiddel spesialtilpasses.

Hvem kan søke om varmehjelpemidler?

Ref: Regler for saerskilte hjelpemiddelgrupper – utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen. «Det kan gis stønad til hansker/ votter, sko/sokker og såler med varmeelement dersom sykdom gjør at vedkommende har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre/ tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. I utgangspunkett gis det et sett utendørs vintersko.

Tilstanden vil kunne foreligge ved primær arteriosklerose, vaskulitter og vasospasme i en eller annen form samt ved en rekke andre sykdommer som leddgikt, systemisk lupus erythematosus, kryofibrinogenemi etc. Eller ved svekket muskelfunksjon, for eksempel visse former for cerebral parese, polio o.a. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege og det skal alltid vurderes om andre rimeligere hjelpemidler kan avhjelpe funksjonshemmingen.» Ergoterapeuter og fysioterapeuter står bak de fleste anbefalinger og søknader om hjelpemidler til hjelpemiddelsentralene. Derfor er det viktig at det gis en bedre orientering til denne gruppen om at det finnes tekniske hjelpemidler som kan avhjelpe mange plager.

I vårt arbeid møter vi svært ofte personell innen helsesektoren som sier de ikke visste om at det fantes slike hjelpemidler. Det betyr jo bare at vi må bli flinkere til å informere gjennom de organer som leses av de riktige personene.

Snøen kom til sesongåpningen av Oslo Funkispark i Oslo Vinterpark

Mandag 13. januar var det sesongåpning av Oslo Funkispark i Oslo Vinterpark, Tryvann. Endelig kom snøen, og det ble en vellykket åpning med pølser i bålpanna, inspirasjonsforedrag med Thomas Jacobsen og selvfølgelig kjøring av ski og snowboard for alle og enhver. Representanter fra Oslo Vinterpark, Funkis Snowboardklubb og Bardum var til stede for å gjøre opplevelsen komplett.

Tanken bak Oslo Funkispark er å gjøre ski og snowboard enkelt tilgjengelig for alle, uansett fysikk. Dette gjøres gjennom å skape og tilby en møteplass for personer med nedsatt funksjonsevne. En plass som tilbyr aktiviteter med lav terskel for å møte opp til og delta på. Her kan du få en introduksjon til snowboard, alpint eller langrenn, enten du er stående eller sittende, ønsker å kjøre selv eller med ledsager.

Hva tilbyr Oslo Funkispark?
I Oslo Funkispark kan du som sittende eller stående teste ut alpint, sitski, snowboard og langrenn helt gratis hver mandag kl.16-20, hele sesongen (januar-april). Tanken er at alle som har lyst skal ha mulighet til å prøve ut vinteraktiviteter i anlegget. Mandagene skal være en møteplass for likesinnede og en mulighet til å finne seg en ny uteaktivitet.

Funkis Snowboardklubb har ukentlige treninger i Funkisparken i Oslo Vinterpark
Funkis Snowboardklubb ble startet vinteren 2012 av ildsjeler i snowboardmiljøet, og jobber med å øke rekrutteringen, integreringen og tilretteleggingen av snowboard både lokalt i Oslo og landet rundt. I dag har klubben mer enn 100 medlemmer.

Gjennom hele vinteren holder klubben treninger hver mandag og onsdag i Funkisparken i Oslo Vinterpark på Tryvann. Snowboard er ofte en enkel aktivitet for bevegelseshemmede med halvsidige plager, f.eks. de som mangler en fot/arm, har cerebral parese eller halvsidig lammelse.

Alle typer sitski-modeller og vinteraktivitetsutstyr tilgjengelig
Som en del av tilbudet har Bardum levert flere sitski-modeller, både ledsagerkjørt og egenkjørt i tillegg til piggekjelker som brukes til langrenn. Alt utstyret kan prøves gratis på mandagskveldene, eller leies på samme måte som vanlig skiutstyr resten av uka. Oslo Vinterpark har utdannede sitski-instruktører i sin stab, som kan være behjelpelige med opplæring. Bardum er ofte til stede på mandager, og det er mulighet for avtale utprøvinger for én person eller grupper.

Klart for årets første Funkispark

Gå ikke glipp av sesongens første funkispark på mandag 13.jan.2014 fra kl 16.00 til 18.00. OL håpet Thomas Jacobsen holder inspirasjonsforedrag og vi tester utstyret!

– Gratis pølse m/lompe, kaffe, sjokalade og boller
– Musikk og bålkos
– Kl 18 holder OL håpet Thomas Jacobsen inspirasjonsforedrag på bakeriet.

Hjertelig velkommen!

Les mer om årets første Funkispark i Oslo

Om Oslo Funkispark
Oslo Funkispark er Oslo og Norges fresheste tilvekst! Dette er en møteplass for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo Funkispark tilbyr gratis introduksjon og lån av utstyr hver mandag fra kl.16-20!

Fra 13. januar blir det GRATIS introduksjon og lån av utstyr hver mandag fra kl.16-20! Du kan prøve snowboard, alpinutstyr eller langrenn, enten du er stående eller sittende, ønsker å kjøre selv eller med ledsager.

I tillegg blir det mye sosialt rundt bålpanna, med skinnfeller, varm drikke og noe godt å bite i. Du trenger ingen forkunnskaper bare (bitte-;)litt lyst til å komme deg ut, samtidig som du har det hyggelig og opplever noe nytt!

I Oslo Vinterpark kan du i tillegg utenom mandagene leie spesialutstyr som piggekjelker og sitski på samme måte som ordinært utstyr i skiutleien. Og jammen kan du bestille instruktører som kan gi deg den nybegynneropplæringen du trenger for å ferdes trygt med dette utstyret i bakken!

Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo Vinterpark, Skiforeningen, Norges Snowboardforbund, Norges skiforbund, Norges idrettsforbund og Bardum A/S.

Nyheter hjelpermidler for skibakken

Vinteren er for alvor kommet, og det er på tide å ta frem hjelpemidlene for vinterhalvåret. Hjelpemiddelleverandørene på området jobber stadig med å gjøre hjelpemidlene bedre og lettere for brukerne. Her kommer noen av nyhetene innen hjelpemidler for skibakken. Continue reading

Rullestolcurling – idretten for alle

Vi møter rullestolcurlinglaget «Minus Validos» i ishallen Lerkendal i Trondheim. Praten går, og latteren sitter løst. Stemningen er god, og ved første øyekast kan det være vanskelig å skjønne at dette er seriøse toppidrettsutøvere med Paralympics- og VM-deltakelse bak seg.

Rullestolcurling er en av de yngste idrettene i Norge. De startet opp for fire, fem år siden, hvor aktive fra Trondheim Curlingklubb utgjorde det første landslaget. Etter hvert har det kommet til flere spillere og lag. Nå er det to – tre klubber som har rullestolcurlinglag, men det er også mulig å trene curling sammen med andre «vanlige» lag. Den eneste forskjellen fra vanlig curling, er at deltakerne sitter i rullestol og ikke «koster» steinene av gårde.

Rullestolcurling en artig idrett
– Det som er morsomt med rullestolcurling, er at det er lett å mestre, sier Lene. –Man lærer det grunnleggende ganske fort, og da kan man være med og føle gleden ved å spille! For å bli skikkelig god og kunne spille på internasjonalt nivå, må man selvfølgelig trene en del. Men det som er grunnlegende, lærer man lett.
– Alle kan delta, sier Geir Arne. Dette er idretten for alle aldre. Det finnes deltakere fra ungdom til senior. Det stilles få krav til funksjonsnivå. Du må sitte i rullestol, og være sterk nok til å sende steinen av gårde.
– Men det er ikke så veldig tungt, skyter Trine inn
– vi bruker en stang, extender, som vi fester på steinen, og den gjør at du ikke trenger å være så veldig sterk for å få det til. Utover extenderen trenger man ikke noe spesialutstyr, og det er litt deilig. Det er bare å kle på seg varme klær og komme seg til ishallen.

Trine og Anne Mette stiller seg opp for å sende en stein. Trine foran, med extenderen mot steinen, Anne Mette sitter i rulleststolen bak, og holder i stolen til Trine, slik at denne ikke skal skli. Idet Trine dytter i extenderen, skyter steinen fart mot boet, og spenningen stiger. Klarer hun å få den perfekt på plass? Det gjør hun, den går inn i boet, og klinker borti motstanderens stein.

Konkurrerer mot ordinære lag
– Det fine med curling er at du kan trene og konkurrere med andre lag som ikke er rullestol-lag. Siden det ikke er så mange rene rullestolcurlinglag i landet, er det fint å få kamptrening mot andre lag også, sier Geir Arne. «Los Invalidos» konkurrerer med andre «vanlige» curlinglag, og leder for tiden firmaserien i Trøndelag. De har også deltatt i ordinær NM og gjort det veldig bra.
– Siden vi ikke koster når vi kaster steinene, så har vi en «gentlemans-regel» om at de ikke koster for å få våre steiner ut av boet.
– Boet er målområdet, skyter Anne Mette inn.
– Det at vi ikke koster, krever større presisjon av oss når vi skal sende steinen av gårde. Kosting kan endre retningen og farten til steinen, slik at det blir lettere å få den inn i boet. Man kan koste på motstanderens stein, slik at den får ekstra fart og går ut av boet.

Internasjonale konkurranser
Per Einar Johannesen er utviklingskonsulent i Norges idrettsforbund, og han synes det er fantastisk at de har kommet så langt
– Verdens beste landslag på så kort tid! Andre land har holdt på mye lenger enn oss, så prestasjonene til landslaget er imponerende, sier han. Landslaget kan vise til at de har VM- gull og en fjerdeplass i Paralypics på merittlisten. Når man skal delta på konkurranser i utlandet, er det et krav at man skal være rullestolbruker. Med det menes at man enten er helt avhengig av rullestol, eller at man bruker den daglig. I Norge er det ikke så strengt, siden idretten er ny. Internasjonale lag skal være blandet, det vil si at det skal være minst en jente med
på laget. På det norske landslaget er det to jenter og fire gutter. De har deltatt på en rekke internasjonale stevner og hevdet seg bra.
– Vi driver med dette fordi det er gøy, sier Lene
– Det å reise og spille sammen gir oss utrolig mye, både på klubbnivå og landslagsnivå.

Rekruttering
Per Einar forteller at de ønsker å rekruttere flere funksjonshemmede, både til curling og andre idretter. De seks utviklingskonsulentene i Norges Idrettsforbund og Paralympiske komité har som oppgave å bistå alle særforbundene i norsk idrett i forhold til integrering av funksjonshemmede. Det er et stort mangfold, med i alt 56 særforbund for ulike idretter.
– Det burde være en mulighet for de fleste å finne noe som passer for seg. Det er mange funksjonshemmede som burde
vært i aktivitet, og vi oppfordrer funksjonshemmede til å prøve idrett. Ønsker noen å begynne med curling, kan de
ta kontakt med Norges curlingforbund, eller gå via nettet www.curling.no. Her finner man informasjon om klubber som
er aktive i dag. Hovedutfordringen for curling og hockey er at det er få ishaller og at de mangler anlegg for å kunne spre idretten så mye som man ønsker. Selv om det ikke er et rullestolcurlinglag der du bor, kan du trene med et ordinært lag, understreker Per Einar.
– Det er mulig for laget å søke om utstyrsmidler fra Norges idrettsforbund til extenderen. Trenger dere hjelp til å komme i gang, kan curlingkretsen eller utviklingskonsulenten hjelpe.
– Har du lyst til å få mer informasjon om ulike idretter, kan du fra 2008 klikke deg inn på www.idrett.no Der ligger det en link hvor det står funksjonshemmede, som gir oversikt over ulike idretter og som har en veiviser frem til aktivitet, avslutter Per Einar.