Margareth Johnson arbeider på Eikholt Ressurssenter for døvblinde, som er et landsdekkende kompetansesenter. Deres hovedoppgave er å ha tilpasningskurs for døvblinde, og de døvblinde søker om å få komme på kurs hos dem. Det kan være regionssenteret for døvblinde eller hjelpemiddelsentraler som bistår med å søke, men mange døvblinde søker selv også. Continue reading
Vertinnen på Johnsgård, Grethe Steigen Johnsgård, forteller om den sanselige naturopplevelsen. Grethe begynner ved
å fortelle om bakgrunnen for sitt store engasjement. Continue reading
Statsbygg lanserte i dag nettstedet Bygg for alle. Nettstedet gir detaljerte opplysninger om tilgjengeligheten i over 300 bygg, og eventuelle hindringer du kan komme til å støte på når du skal ta deg fram i bygget.
Nettstedet byggforalle.no er en database der du kan finne en rekke detaljer om tilgjengeligheten i over 300 bygg, og hvilke hindringer du risikerer å støte på når du skal ta deg fram til eller i bygget. Det er Statsbygg som står bak nettstedet, som foreløpig bare inneholder informasjon om Statsbyggs eiendommer. Målet er imidlertid at alle offentlige bygninger skal bli registrert i byggforalle.no. Norges Handikapforbund har jobbet med tilgjengelighet og universell utforming i en årrekke, og har vært med som aktive konsulenter i utformingen av nettstedet. Som konsept kan byggforalle.no sies å være et godt tilbud til funksjonshemmede, som ofte opplever at det kan være vanskelig, hvis ikke umulig, å forsere hindringer på vei inn i eller inne i bygninger der tilgjengeligheten er dårlig.
Går du inn på www.byggforalle.no, kan du for eksempel søke på Oslo, og få fram en liste over 22 Oslobygg som er
registrert i databasen. Og hvis du så finner det interessant å undersøke tilgjengeligheten på Nasjonalgalleriet, for eksempel, kan du klikke på lenken for Nasjonalgalleriet, for så å få opp en liste over ti ulike områder i bygget, der du med et klikk kan finne detaljerte oversikter over høyden på dørterskler, bredden på dører og eksistensen av rekkverk, heiser, tilgjengelige toaletter, HC-parkering og mye mer. I tillegg finnes det en oppramsing av hvilke hindringer du må passere for å komme deg til det ønskede rommet. Enkelt, oversiktlig og detaljert.
Så lenge det bare et Statsbyggs bygninger som er registrert i databasen, er det imidlertid ikke sikkert du finner opplysninger om akkurat det bygget du er interessert i å finne opplysninger om. Et søk på Universitetet i Oslo, for eksempel, gir null treff. Det samme gjør søk på Oslo Sentralstasjon og Akershus festning. Mon tro om og når disse bygningene kommer inn i databasen? Seksjonsleder Janne Skei i NHF sier til Teknisk Ukeblad at hun er usikker på om mange nok ønsker å bidra til at egne bygg kommer med på byggforalle.no uten at det blir et påbud.
– Noen vil nok ønske å stå utenfor for å forsøke å skjule at de har gjort lite for å bidra til universell utforming, sier hun. Hun er også opptatt av at den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trer i kraft 1. januar 2009 ikke stiller strenge nok krav når det gjelder eksisterende bygg.
– Fra årsskiftet blir det jo påbud om universell utforming for nye bygg. Vi tror nettstedet ville fått bedre funksjon om kravene til eksisterende bygg var strengere enn de er i lovverket, sier Skei.
Danskene har klart det vi i Norge ikke klarer, nemlig å få funksjonshemmede ut i jobb. Norge strever med å få funksjonshemmede ut i arbeid, til tross for at arbeidsledigheten er meget lav. Regionkontorleder Karine Strand ved Norges Handikapforbund, Agder, mener at de funksjonshemmede ofte blir møtt med tiltak som attføring og uføretrygd.
Tilbakemeldinger fra funksjonshemmede forteller at de ikke blir tatt på alvor, de blir ikke trodd, og de blir møtt med en «ovenfra og ned-holdning». Dette er en meget uholdbar situasjon, og man må også huske på at mange mennesker som kommer til NAV, har på en eller annen måte «møtt veggen» før de kommer dit. Det betyr at mange kan føle seg underlegne og ressurssvake. Hvis man da i tillegg blir nødt til å slåss mot fordommer uten å få den hjelp man har rett på, vil det bli vanskelig. Mange vil kanskje gi opp, og ta i mot det som blir tilbudt dem, uansett om det betyr et liv i inaktivitet. Fylkesdirektør i NAV Vest-Agder, Elisabeth Blørstad, sier at hun synes dette er ille, og at dette ikke er holdninger NAV ønsker å ha i sitt system.
Danskene ligger foran
I Danmark har de kommet betraktelig mye lenger i dette arbeidet enn vi har i Norge. Der gikk Arbeidsmarkedsstyrelsen i 2002 inn for å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet. Deres mål var å få 2000 flere funksjonshemmede ut i arbeid pr. år. Blant annet ved hjelp av holdningsendrende arbeid mot saksbehandlerne, har de overgått sitt mål ganske grundig, og det viser seg etter fem års satsning at ca. 8000 har kommet ut i arbeid pr. år. Hilde Høynes, direktør i NAV Aust-Agder, sier at det ikke er tvil om at vi må se nærmere på hvilke tiltak Danmark har gjort for å få til dette. Vi må se hvordan vi kan bruke det i vår egen utvikling av NAV.
Det å bli holdt utenfor arbeidslivet har flere negative virkninger, men de to viktigste er kanskje at man blir uten inntekt, og at man ikke får muligheten til å bygge opp et sosialt nettverk. For de fleste mennesker er dette selvfølgelige ting, og man kan sannsynligvis ikke tenke seg inn en slik situasjon.
Hvordan er det med de Cerebral Pareserammede? Finnes det gode opptreningstilbud til denne forholdsvis store gruppen av funksjonshemmede i Norge? Ergostart har vært på besøk hos PTØ-Senteret i Ottestad ved Hamar, som er et av tre sentre som har et slikt tilbud. Continue reading
Hele det sosiale livet og yrkeslivet avhenger av bilen, sier Tone – Jeg kan komme meg på nærbutikken uten bil, men jeg kommer meg ikke så mye lengre. Det at jeg kan være i jobb og kjøre rundt i jobben er viktig. Continue reading
Kartlegging av behov for opplæring og kompetanse i kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for funksjonshemmede.
Rapporten er en undersøkelse gjennomført av Deltasenteret i samarbeid med sekretariatene for Statens seniorråd og Statens råd for funksjonshemmede. Resultatene er basert på rådsmedlemmers erfaringer, som bl a. er innhentet gjennom fokusgrupper og en spørreundersøkelse sendt til alle kommunale og fylkeskommunale råd.
Rapporten belyser på hvilke områder rådene har behov for opplæring og noen av de rammebetingelsene som synes å være nødvendige for at rådet skal fungere godt. Til slutt gis forslag til opplæringsprogram. Målgruppen for rapporten er kommuner og fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for funksjonshemmede, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, fylkesmennene og Kommunenes Sentralforbund. Rapporten finnes både i trykt versjon og i elektronisk versjon. (Rapporten kan bestilles på www.shdir.no, og heter da rapport IS-1475)