Author Archives: admin

Ergonomi på arbeidsplassen

For folk som sitter foran en PC-skjerm dagen lang, er ergonomi blitt en stadig viktigere del av hverdagen. Det hele handler om effektivitet og trygghet, skadeforebyggelse og å få færrest mulig avbrytelser grunnet tingene du har rundt deg.

Å sitte i en ukomfortabel stol, eller ha en PC-skjerm som ikke er riktig innstilt i forhold til synsvinkel, er begge ting som påvirker din egen effektivitet ved skrivebordet. Om for eksempel posituren din ikke er optimal, kan det gi utslag på arbeidet du utfører.

Mange sitter foran en PC-skjerm på jobben, for så å dra hjem om slenge seg på sofaen med PCen på fanget for å for eksempel se en film, lese nyheter eller gjøre seg oppdatert på tippetips på sider som http://www.bet365.com/news/nn/betting/ før kveldens fotballkamp på TV. Har man sittet i en ubehagelig stilling på jobben, for så å definitivt sitte eller ligge i en dårlig stilling på sofaen når man kommer hjem, kan skader i rygg og muskulatur enkelt forekomme.

Derfor innfører flere og flere arbeidsplasser en sjekk av stoler, skrivebord og PC-skjermer for å finne en optimal stol og innstilling slik at du kan jobbe i så bra omgivelser som mulig.

Kontorstolen
Det første man bør gjøre, er å investere i en stol som gjør at man både sitter godt, men samtidig har en stol som følger kroppens bevegelser, og ikke omvendt. Mange gammeldagse kontorstoler bestemmer kroppens bevegelser, mens det egentlig er kroppen din som skal styre stolens bevegelser.

Å ha en kontorstol du enkelt kan endre innstillingene på armlener, høyde, ryggstøtte og nakkestøtte er det som anbefales. Du bør kunne ha muligheten til å endre på alle de nevnte tingene på din kontorstol, slik at kroppen din får best mulig støtte for enhver stilling du har i løpet av arbeidsdagen, enten det er at du sitter normalt og skriver eller lener deg tilbake og tar en pust i bakken.

Fleksibilitet på skrivebordet
Noe av det dummeste man kan gjøre på skrivebordet sitt, er å ha en skjerm, et tastatur og en mus som ikke har fleksibilitet og justeringsalternativer. Uansett hvordan du sitter på stolen din, bør du kunne flytte på mus, tastatur og skjerm individuelt for å unngå ting som belastningsskader. Om det ikke er fleksibilitet på skrivebordet ditt vil du låse enkelte kroppsdeler til enhver tid, noe som i lengden kan være skadelig.

Her kommer også den enkelte personen inn i bildet. Å ha samme skrivebordsoppsett for en person på 1.90m og en på 1.65m, vil være dumt ettersom rekkevidden til individene er forskjellige.

Justerbart skrivebord
For å få maks ut av variasjonen på arbeidsplassen, samt å ikke «låse seg» til én stilling i åtte timer i strekk, kan det være lurt å investere i et justerbart skrivebord, slik at du kan stå oppreist å gjøre samme jobben i løpet av dagen. Igjen, det handler om fleksibilitet, variasjon og individuelle innstillinger.

Hormonfritt.no – Ny portal med fokus på hormonfrie prevensjonsmidler

På Hormonfritt.no finner du informasjon om hvilke hormonfrie prevensjonsmidler som finnes. Hormonfri prevensjon er blitt en ny trend, og helse bevisste kvinner er blitt mer opptatt av hva de putter i kroppen. Bedre opplysning om bivirkninger som kommer av bruk av prevensjon som inneholder hormoner, gjor det lett a hoppe av P-pillen, og velge et hormonfritt alternativ uten bivirkning.

Hva er Hormonfri Prevensjon?
Hormonfri prevensjon er prevensjonsmidler som ikke er tillsatt hormoner og som er helt uten bivirkninger. Viktige faktorer med hormonfri prevensjon er at prevensjonsmetoden bør være naturlig og helt uten bivirkninger. Den gode følelsen av å bruke en type prevensjon som er i harmoni med kroppen.

Fokus på bivirkninger av prevensjonsmidler med hormoner
Undersøkelser viser at mange ikke er klar over bivirkningene som følger av prevensjon som inneholder hormoner. økt fokus på kropp, trening og helse, gjør at mange kvinner er blitt mer bevisst på hva de putter i kroppen, og god informasjon om bivirkninger man kan få av prevensjonsmidler som inneholder hormoner er viktig.

Bivirkninger ved bruk av P-piller
Det foreligger omfattende forskning på mulige helseskadelige effekter av p-piller. Selv om p-pillene inneholder små hormonmengder, kan de allikevel gi deg bivirkninger. Noen får mellomblødninger, kvalme, hodepine, brystspreng eller økt utflod. Andre synes å merke at de går opp i vekt, at sexlysten minker eller at de mister humøret. P-piller kan forverre kviser og PMS. Det er også funnet en økning i forekomsten av lungeemboli, hjerneslag og hjerteinfarkt hos kvinner som bruker p-piller.

At det er en økt risiko for blodpropp ved bruk av p-piller har vært kjent i nær 50 år. Hvis du bruker p-piller øker forekomsten til anslagsvis 2-10 blodpropptilfeller per 10 000 kvinner per år. Faren for blodpropp er antatt å være størst de første 6-12 månedene etter at du begynner med en p-pille.

Bytt prevensjonsmiddel ved plager
Ingen hormonelle prevensjonsmetoder er uten bivirkninger. Opplever du sterke plager eller bivirkninger ved bruk av P-piller, bør du vurdere å bytte prevensjonsmiddel til et hormonfritt alternativ.

Mer informasjon om hormonfri prevensjon

På ferie til Spania og behov for stor leiebil?

Spania er ranket som det mest populære feriemålet for oss nordmenn. Kanskje ikke så rart da vi i Norge ikke er veldig bortskjemt når det gjelder sol og varme. Mange ønsker leiebil, og har du behov for en stor leiebil hvor det er plass til en rullestol og andre ulike hjelpemidler, bør du få med deg disse tipsene som kan gi deg en langt billigere og bedre avtale.

I fellesferien, påskeferie , vinterferie og andre høytider, kan man oppleve at det er mangel på leiebiler i Spania. Og ønsker man en kassebil eller en bil med mye plass, er situasjonen enda verre. Mange av de store leiebilselskapene i Spania reduserte nemlig bilparkene sine i følge av krisen. De gjorde dette for å ha mest mulig utleid til en hver tid, og for å fornye bilparkene sine. Mye biler ble solgt, og ferre biler ble erstattet med nye.

Her kommer noen tips om hvordan du kan få stor leiebil i Spania til en langt billigere pris.

1. Bestill i god tid på forhånd. Gjør du det, vil sjansen være mye større for at du får akkurat den bilen du har behov for, og til en langt hyggeligere pris. Mange venter med å bestille til de kommer til flyplassen i Spania. Det mange opplever da, er at de må betale en mye høyere pris for leiebilen, i tillegg kan det være at du må ta til takke med en helt annen bil en hva du hadde forstilt deg på forhånd.

2. Bruk leiebilsider på Internett som henter inn priser fra de største leverandørene i Spania. Da kan du selv velge hvilken bil og fra hvilket selskap du ønsker leiebilen fra. Bruker du en tjeneste som f.eks www.leiebilispania.no eller lignende sider, kan du være sikker på at du får best pris på din leiebil. De konkurrerer om deg som kunde, og tilbyr deg laveste pris. En andre gode nettside hvis du skal til Gran Canaria eller Las Palmas er Leiebil Gran Canaria, og www.LeiebilLasPalmas.no For leiebil i resten av verden finnes det en nettside som heter Rent a Car Best Price, fungerer likt som de norske nettsidene som er nevnt her, men tilbyr leiebil i hele verden.

Andre ressurser for leiebil i Spania
Carhirejavea.com
Carhiremoraira.com
Car hire Denia

3. Depositum – Når du har bestilt leiebil og ankommer Spania er det mange som blir overrasket at de må sperre et depositumsbeløp på et kredittkort. ( Opp til 600 Euro ) Dette er et sikkerhetsbeløp for utleier som blir fristilt når bilen er returnert, og at alt er i orden med bilen. Er det eventuelle skader på bilen, vil de kunne trekke kostnaden fra depositumet. Dette kan unngås ved at du kjøper en full dekning forsikring. De fleste selskapene har det, og det gjør at du ikke trenger å sperre et depositumbeløp på kortet ditt. Forsikringen koster ca 90 Euro for en måned. Denne forsikringen dekker alt som har med bilen å gjøre, så da trenger man ikke være redd for at noe skal skje med bilen som du må betale for.

4. Bensin – Mange utleieselskaper krever at du betaler for en tank med bensin på forhånd hos utleieselskapet. Men da kan du levere den tilbake helt tom. Prisen varier litt ut i fra hvilken bil du leier, men ligger på rundt 82 Euro for en full tank på vanlige mellomklasse biler.

5. Kjør forsiktig – Selv om Spania har et flott veinett og høye fartsgrenser, så må man være forsiktig. Spanjoler har en helt annen kjørekultur enn hva vi er vandt med i Norge, og er kjent for å være litt aggressive i trafikken. Så ta det rolig.

Gode tips for leiebil
Bilutleie tips
Slik får du billigst og best leiebil
Tips om leiebil i Spania
Erfaringer ved leiebil i Spania

Spesialiserer seg innen posisjonering og trykkavlastning

Vi i Hjelpemiddelmagasinet Ergostart har tatt en nærmere titt på en hjelpemiddelleverandør til helsesektoren som kanskje ikke alle kjenner til fra før. Bedriften heter Togemo AS, og spesialiserer seg innen posisjonering og trykkavlastning. Produktene leveres i dag stort sett til helsesektoren, men mange privatpersoner kan ha nytte av å kjenne til det de produserer, da hjelpemidlene kan bidra med forebygging av skader og til økt livskvalitet hos bruker.

Togemo AS som ble etablert i 1988, har utviklet høy kompetanse innen områdene ligge-/trykksår (antidecubitus), posisjonerings hjelpemidler, trykkavlastningsmadrasser og senger. Bedriften har deltatt i flere forskningsprosjekter og har utviklet kvalitetssikringssystemet PROLAK

Posisjonering og Trykkavlastning

Ved en del funksjonshemninger eller sykdom kan vi miste muligheten til den naturlige bevegeligheten. Kroppen trenger fysisk hjelp for å kunne forflyttes og trenger støtte og hjelp til forebygging av ytterligere skade.
Mangel på evne og mulighet til å kunne forflytte seg/være i bevegelse kan disponere for:

  • Vevstilpasning (forkorting/forlenging) som fører til kontrakturer og deformiteter
  • Vevsødeleggelse, inklusive trykkskader
  • Redusert energitilførsel gjennom negativ påvirkning av respirasjon
  • Infeksjoner i luftveier og urinveier
  • Osteoporose
  • Fordøyelsesbesvær
  • Redusert funksjon

  • Produkter som posisjoneringsputer og trykkavlastningsmadrasser vil kunne være til stor hjelp både for brukeren og for hjelpeapparatet både i forebygging og rehabilitering. Produkter som sykepleieren skal bruke når hun jobber med pasienten, eller produktet personen skal bruke hjemme, må være tilpasset den enkelte og være funksjonell og enkel å bruke. Blir det for mye styr for å ta produktet i bruk kan mye av energien og livskvaliteten bli senket. En arbeidsdag for hjelperen vil også bli tyngre. Det blir lettere å fokusere på andre viktige områder som kommunikasjon og samhandling når verktøyet til sykepleieren/pårørende fungerer. Brukeren selv ønsker også at hverdagen skal fortsette så normalt som mulig uten unødvendig stress og bekymring.

    Når disse produktene fungerer så bedrer det søvn og hvile som er et av våre grunnleggende behov for en optimal hverdag. Når søvn og hvile behovet dekkes kan kroppen bedre restituere seg. Det er når vi sover at kroppens eget ”verksted” setter i gang. Togemo har tatt hensyn til disse kravene og tilbyr produkter som i størst mulig grad kan dekke flest mulig av disse behovene.
    Noen av produktene beskrives under her:

    Posisjoneringsputer

    Putene lages i flere ulike fasonger etter behov og bruksområde. Basisputen er et ypperlig hjelpemiddel for å skape god dynamikk i posisjoneringsarbeidet med barn. På en og samme pute kan en skape svært mange posisjoner; ryggleie, sideleie, mageleie samt posisjoner med nøytrale leddposisjoner både i rygg- og frontalleie. Puten kan også kombineres med bruk av andre CareWave-puter for bedre å fiksere i bestemte posisjoner. Dette vil bidra til enda bedre stabilitet
    Basisputer fås i diameter 110 og 130cm.

    S-pute

    S-pute brukes primært for å skape et 30 graders sideleie. Buen i øverste del av s’en legges bak ryggen, den motsatte buen trekkes opp mellom knærne. Slik skapes et symmetrisk sideleie.
    De kan også brukes på andre måter. Som et eksempel kan de fint brukes av gravide med ryggproblemer som trenger støtte for å finne en god ligge/hvilestilling.
    Putene lages i størrelsene 140 x 26 , 180 x 30 og 225 x 38. Dette for at brukeren skal finne en pute som passer sin størrelse.

    Posisjoneringskit

    Posisjoneringskit inkluderer madrass, 4 puter og trekk.
    Leveres i egen transport bag.




    Trekantpute

    Trekantputene kan brukes under knærne for å stabilisere hofte og kne i nøytral vinkel, eller de kan legges bak ryggen for å stabilisere i sideleie. Denne puten er en ”barnestørrelse




    Du kan lese om mange flere typer posisjoneringsputer på Togemo sin nettside www.togemo.no

    Trykkavlastningsmadrasser

    Å velge riktig underlag er veldig viktig for å unngå decubitus. Togemo kan tilby en rekke ulike typer madrasser.

    ClinActi

    ClinActi madrassen baseres i så måte på mange års erfaring og flere innovasjoner som gjør denne trykkavlastningsmadrassen unik på markedet. Denne madrassen er spesielt godt egnet for de som allerede har utviklet decubitus, eller er i den situasjonen at dette raskt kan oppstå og trenger derfor høy fokus på forebygging.
    Sammenlignet med andre konvensjonelle dynamiske madrasser som ofte kan bruke opptil 20 minutter før lufttrykket kan reguleres ut i fra brukerens bevegelser, kan ClinActiv regulere det interne lufttrykket umiddelbart og helt uavhengig av brukerens størrelse, form, vekt og posisjon. Dessuten skaper den optimal omslutning av pasienten ved alle tilfeller.

    Trykkavlastningsmadrass P330

    P330 representerer komfort, sikkerhet og enkelhet. Dette er en selvregulerende og komplett decubitusmadrass med alternerende lavtrykksteknikk. Madrassen forebygger og behandler trykksår.
    Den er selvregulerende med alternerende lavt trykk gjennom den nye sensorteknologien SAALP™. Den regulerer automatisk både det indre celletrykket og syklustiden etter den aktuelle pasientens behov. Den stillegående, kompakte og lette madrassen er også veldig brukervennlig samt lett å transportere. At en madrass til dette formål er enklere å forflytte pga vekt gjør den praktisk i bruk i institusjon, der madrasser ofte må ”bytte rom”. Den lave effektforbrenningen gjør den også til et miljøvennlig produkt.

    Twin Care

    TwinCare II er en avansert trykkavlastnings- overmadrass som er enkel å bruke og som gir et meget lavt trykk mot pasienten. Den har en myk og behagelig trykkalternering, noe som gjør at denne madrassen egner seg til høyrisiko brukere fra 40 til 150 kg. Kontrollpanelet er enkelt i bruk da det er kun ON/OFF og den er støysvak og nærmest vibrasjonsfri.
    Madrassen er utstyrt med et beskyttelsestrekk Dartex TM. Trekket er testet mot allergi og hudirritasjon. Trekket beskytter madrassen mot fuktighet.

    ACS LAL Turn

    ACS LAL Turn vendemadrass er bygget på et “low airloss”-system, den nyeste teknologien for optimal trykkavlastning. Denne trykkavlastningsmadrassen har også et system for kontinuerlig lateral rotasjon, noe som positivt påvirker et bedret oksygenopptak for pasienter som ellers ville ha hatt en statisk posisjon i sengen. Rotasjonsmodus kan innstilles individuelt, tilpasset pasientens behov. En egen sidestøtte sikrer maksimal komfort og sikkerhet. Madrassen kan brukes for alle risikogrupper.

    Togemo Glidelaken

    Togemo glidelaken gir en bedre hverdag for pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og den sørger for mindre belastning for personalet. Lakenet består av 2 deler, en underdel og en overdel.
    For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er et glidelaken til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et glidelaken som fungerer. Glidelakenets overdel er vanntett og gir effektiv beskyttelse av madrassen, uten at det virker klamt å ligge på.

    Dette var et innblikk i hvem hjelpemiddelleverandøren Togemo AS er, og hva de leverer av hjelpemidler til helsesektoren. Vi kommer til å fortsette å skrive om leverandører og hjelpemidler som mange ikke kjenner så godt til fra før. Har du tips til saker vi burde skrive om, legg igjen en melding i kommentarfeltet under, eller bruk kontaktskjemaet.

    Unge er minst tolerante ovenfor funksjonshemmede

    NOVAs analyser av holdningsspørsmål stilt i MMI-undersøkelsen Norsk Monitor viser at det er unge mennesker som er minst tolerante overfor funksjonshemmede.

    Tekst: Hanne Cecilie Haugen Kilde: www.dok.no

    Spørsmål om holdninger
    Forsker Elin Borg ved Norsk institutt for forskning og oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har analysert holdningsspørsmål fra MMIs (nå Synovate) Norsk Monitor-undersøkelser i perioden 1999 til 2005.

    Borg har sett på tre spørsmål som skal måle folks holdninger til funksjonshemmede. De som var med i undersøkelsen ble bedt om å si seg helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i de følgende tre påstandene:

    • Fysisk funksjonshemmede kvinner (for eksempel rullestolbrukere) er like godt egnet til å fylle morsrollen som andre kvinner.

    • Funksjonshemmede som vil drive idrett, bør tilpasse seg den vanlige idretten.

    • Idretten må finne seg i å endre sine tilbud slik at de også passer for funksjonshemmede.

    Nedslående resultater
    Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra undersøkelsen er at det er de yngste, unge mellom 15 og 24 år, som er minst tolerante. Ellers så viser analysene at personer som er tilfredse med egen tilværelse, personer som har positive holdninger til innvandrere og kvinner har de mest positive holdningene til funksjonshemmede.

    Av analysene går det også fram at det i perioden 1999 – 2005 har skjedde svært små endring i folks holdninger overfor funksjonshemmede. Borg oppsummerer resultatene fra undersøkelsen slik:
    – Oppsummert var ikke resultatene særlig oppløftende. I en periode med økt politisk satsing på å bedre situasjonen for funksjonshemmede viser resultatene at holdningene til funksjonshemmede har holdt seg relativt stabile i perioden. Om noe, har folk heller blitt mer negativt innstilt til funksjonshemmede, enn omvendt. Hvis det er slik at holdninger til funksjonshemmede er med på å opprettholde forskjellene mellom funksjonshemmede og befolkningen forøvrig, kan det altså tyde på at utviklingen ikke går riktig vei i forhold til de overordnede politiske målene om full deltagelse og likestilling for alle

    (NOVA notat, Holdninger til funksjonshemmede i Norge 1999-2005 s. 7).

    Er det en menneskerett å ha sex?

    Hvorfor er det så vanskelig for «funksjonsfriske» mennesker å forstå at også funksjonshemmede har ønske om et aktivt seksualliv? Å ha et tilfredsstillende seksualliv er like ønskelig for funksjonshemmede som for funksjonsfriske mennesker. Vi er alle født med seksualitet integrert i oss.

    «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Den er et basalt behov og et aspekt av det å være menneske, som ikke kan atskilles fra andre aspekter i livet. Seksualitet har innflytelse på våre tanker, følelser, handlinger og samhandlinger, og dermed på vår mentale og fysiske helse. Og da helse er en fundamental menneskerett, så må også seksuell helse være en basal menneskerett.» (utdrag fra Seksualitet uanset handicap, Socialministeriet, Danmark 2001)

    Da er det naturlig å forvente at alle bør få mulighet til å få utløp for seksualiteten sin. Slik er det dessverre ikke. Se hva som skjer i Danmark Vi bor i Norge, og her er det lover og regler som gjør det umulig for mange funksjonshemmede å leve ut seksualiteten sin. Vi trenger ikke å dra lenger enn til Danmark for å se en helt annen holdning til dette temaet.

    Ergostart har snakket med seksualveileder Tor Martin Mandrup-Møller, som er sexredaktør på nettportalen handicapportalen.dk i Danmark. Der skriver han om sex og samliv, og svarer på spørsmål fra leserne. I tillegg reiser han rundt og holder foredrag om funksjonshemmede og sex for helsepersonell, sosialskoler, skoler med utdanning i sexologi, og politikere. Han hjelper også funksjonshemmede med å utvikle hjelpemidler til deres spesielle handikap.

    Tor Martin har cerebral parese, er rullestolbruker og avhengig av hjelp til mye i livet sitt, deriblant hjelp til tilrettelegging for å ha sex. Fordi han som handikapet har følt problemene på kroppen, og vet hvilke problemer funksjonshemmede møter i forbindelse med egen seksualitet, har han laget to filmer som tar for seg funksjonshemmedes situasjon når det gjelder hjelp til å få sex.

    Den ene filmen laget han som en eksamensoppgave da han tok seksualveilederutdannelsen på Egmonthøjskolen i Hou i Danmark i 2005/2006, og den heter De mange veje til kaerlighed.

    Her får vi et innblikk i hans situasjon som funksjonshemmet i forhold til det å ha et seksualliv. Den andre filmen heter Sex & Handicap, og ble laget allerede i 2002 sammen med Britt Hermansen, som lider av leddgikt. Britt og Tor Martin deler sine erfaringer og vanskeligheter de som funksjonshemmede har med sex og seksualitet.

    En aha-opplevelse
    – Jeg laget filmene for at det skal bli allment kjent at funksjonshemmede også har et seksualliv. Vi er ikke en ensartet gruppe mennesker, og vi har ulike behov for tilrettelegging og hjelp. Målgruppen for filmene er hovedsakelig helsepersonell og politikere, men jeg er glad for at også andre har nytte av filmene. De har fungert som en aha-opplevelse for mange mennesker, som har levd i den villfarelse at funksjonshemmede ikke har sex, og heller ikke har ønske om det. Responsen på filmene har kun vært positiv. Det har blitt en heftig diskusjon om hvor langt hjelpere og øvrig helsepersonell vil/skal/kan gå i forhold til sexhjelp.

    Når det gjelder akkurat dette, er det egentlig ingen regler i Danmark, kun en veiledning fra Socialministeriet som kom ut i 2001. Dette opplysningsheftet, som heter Seksualitet uanset handicap, gjør det faktisk ikke lettere for verken funksjonshemmede eller hjelperne. Så mye blir avhengig av den enkelte pedagogs eller leders følelser og holdninger, og gjør det til en grå og vanskelig sone å arbeide i.

    Noen mennesker har et åpent, forståelsesfullt sinn og kan lettere sette seg inn i de funksjonshemmede sin situasjon. De strekker seg lengre når det gjelder å gi hjelp til sex. Mens andre vegrer seg for å yte hjelp, kanskje pga manglende informasjon og opplæring.

    Sexhjelperordning, som i Nederland
    Tor Martin har planer om å lage nye filmer. Den ene skal handle om hvilke utfordringer det ligger i det å være bevegelseshemmet og ha en kjæreste som også er det. Den andre filmen skal handle om funksjonshemmedes bruk av prostituerte, og om en mulig, framtidig sexhjelperordning på like fot med ordningen SAR i Nederland. (SAR: en statlig støttet sexhjelperordning for funksjonshemmede). Disse filmene er kun på planleggingsstadiet foreløpig.

    Mine prostituerte
    – Sex er det beste som er oppfunnet! Jeg har fått besøk av prostituerte i tolv år. Det er faste prostituerte som kommer hjem til meg og som får betaling for sine tjenester fra min egen lomme. Jeg kjenner dem godt, og vi møtes alltid med klem og kyss og har hyggelige samtaler. Så vi har et vennskap i tillegg til det å ha sex. Jeg får mulighet til å få orgasme, og får dermed også fred i min sjel. Jeg får frigjort mye energi som ellers er til plage. Noen ganger kan jeg bli forelsket og få seksuelle følelser for en hjelper som er rundt meg og nær meg til enhver tid. Det kan være dumt og pinlig både for hjelperen og meg.

    Men da overfører jeg bare de følelsene til min prostituerte og unngår dermed problemer i forhold til hjelperen. Vanskelige følelser får jeg også ut gjennom musikken og tekstene mine. (Tor Martin har utgitt en cd som heter Livet sammen med andre musikere.)

    Forelskelse og sex
    – Jeg har blitt forelsket i og hatt forhold til kjærester som også er sterkt hjelpetrengende, slik som jeg. Men hvis vi skal til sengs sammen, kan vi ikke gjøre stort annet enn å ligge ved siden av hverandre. Vi kan kanskje kysse litt og hjelpe hverandre med å onanere, men det er også alt. Hvis vi skal skifte stilling eller ha samleie, trengs det hjelp fra andre. Da er det alltid vanskelig for hjelperne å vite hvor langt de skal gå i sin hjelp. En hjelper følte at det var ubehagelig blant annet å sette kondom på meg. Men uten hjelp og tilrettelegging blir det vanskelig for meg å ha et seksuelt forhold. Derfor har jeg en stund nå valgt å ikke ha kjaerester, og heller ha sex med prostituerte.

    Sex er privat, og jeg ønsker egentlig ikke at en pleier skal være til stede når jeg har sex. Jeg trenger bare hjelp til å få av meg klærne og få kondomet på; resten går av seg selv sammen med den prostituerte.

    Gode venner gir meg kjærlighet
    Tor Martin forteller at han har mange gode venner som gir ham mye kjærlighet i hverdagen. De har fester sammen, gir hverandre klemmer og kos, så han føler at han får dekket alle sine behov. Kjaerlighet og omsorg får han fra venner, og sex får han fra sin prostituerte. Men en gang i framtiden ønsker han å få en kjaereste, enten hun er funksjonshemmet eller ikke, det spiller ingen rolle, bare forholdet fungerer.

    Brit
    I filmen Sex & Handicap forteller Brit, som ble hardt rammet av leddgikt som niåring, om at hun alltid har hatt et aktivt seksualliv. Som voksen bestemte hun seg for at hun selv måtte gjøre noe for å kunne ha et rikt seksualliv. Hun satte inn en annonse i avisen hvor hun sa at hun var funksjonshemmet og ønsket «kunder» for sex. Overraskelsen var stor da hun fikk en bråte svar av mange menn. Det var bare å velge og vrake blant mennene, og hun har stor glede av besøkene deres.

    Noen menn tar gjerne en kopp kaffe først, og de prater litt, mens andre har hastverk og går rett på sak, fordi de kun har et kvarter før de må hjem til konen. Hvis det går for lang tid mellom hvert besøk, blir Britt gjerne sur og irritabel. Sex er en viktig del av et fullverdig liv for henne. Når hun har besøk av «en kunde», er hjelperen i et annet rom og hører på radio eller ser på TV. Det synes hun er betryggende, selv om hun aldri har opplevd noe ubehagelig sammen med en mann.

    Etter å ha fått et innblikk i Tor Martin og Britts verden, vender vi blikket hjem til Norge igjen for å se om det skjer noe positivt på vår arena. Kanskje holdningene er i ferd med å endres her også?

    Hva skjer i Norge?
    På VG-nett har Anne Grete Storvik fra Dagens Medisin skrevet et interessant innlegg 13/9-08. Her får vi høre om Grethe Rønvik som arbeider som spesialist i klinisk sexologi på Nordlandssykehuset i Bodø. I 20år har hun jobbet med funksjonshemmede på avdeling for voksenhabilitering, der hun lærer dem å bli kjent med sin egen kropp og seksualitet.

    Hun veileder dem i saker som gjelder prevensjon, seksualtekniske hjelpemidler, uakseptabel seksuell atferd og onaniproblemer. Mange står i kø for å komme til hos henne, for etter hvert har både personale og pårørende blitt oppmerksomme på at funksjonshemmede må få ha et seksualliv. Men helsepersonell trenger opplæring i å handskes med andres seksualitet. De har sett mange eksempler på hvordan personale har unnlatt å legge til rette for funksjonshemmedes seksualliv. Grunnen er ofte manglende informasjon og opplæring.

    Onani
    Grethe Rønvik forteller – Noen hjelpere går nok så langt som å hjelpe den funksjonshemmede med å onanere. De føler seg gjerne presset til det og tenker at det ikke er så farlig, for de vasker jo vedkommende likevel. Jeg synes ikke man skal onanere den funksjonshemmede; de må lære å klare det selv. Å holde en vibrator helt til personen får utløsning, synes ikke jeg det er riktig av hjelperen å gjøre. Helsepersonell skal ikke gå imot egne prinsipper, men de har plikt til å tolerere. For å kunne yte riktig hjelp må helsepersonell få relevant utdanning.

    Hallikparagrafen
    Videre leser vi om meningene til Liv Jessen som er leder av Kompetansesenter for prostitusjon (PRO-senteret) i Oslo. Hun mener at det ikke er noen menneskerett å ha sex. Å ha sex med andre er ikke noe man har rett til. Man kan ønske det, men det er ikke en rettighet at man skal ha sex med andre, med mindre den andre selv ønsker det. Hun vet at mange prostituerte kvinner selger sex til funksjonshemmede menn.

    – Når det gjelder forventning av helsepersonell i forbindelse med tilrettelegging for sex for den funksjonshemmede, må vi få en grundigere drøfting. Slik det er nå, vil for eksempel det at en hjelper formidler kontakt med en prostituert for en funksjonshemmet, rammes av hallikparagrafen i Strafeloven. Så i tillegg til at det for mange hjelpere vil være etisk vanskelig å kontakte prostituerte, vil det også være å bryte norsk lov, og det kan man ikke pålegge noen. I så fall må man endre loven, og det er jo mulig, sier Liv Jessen.


    Artikler relatert til sex og funksjonshemmede
    Seksualtekniske hjelpemidler
    Sex en naturlig del av liver også for funksjonshemmede
    Sex og samliv
    For tidlig utløsning
    Ereksjonsproblemer
    Sterilisering
    Blind erotikk
    Mister sexlysten ved bruk av p-piller
    Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning

    Du kan følge debatten videre på linken under
    – Dagbladet.no – Skaffer funksjonsfriske sexpartnere til handikappede
    – Debatt.sol.no – Er det en menneskerett å ha sex