Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning

Leave a reply

Temaet har vært tabubelagt, og man har ikke ant omfanget av volden, fordi de fleste tilfellene ikke har blitt anmeldt. Kvinnene har heller ikke oppsøkt krisesentre hvor volden kunne blitt registrert. Kvinner med funksjonshemning er mer utsatt for vold enn funksjonsfriske kvinner. Funksjonshemmede kvinner er mer sårbare og avhengige av hjelp, noe som muliggjør langt flere voldstyper enn vold mot funksjonsfriske kvinner. De er spesielt utsatt for vold i hjemmet og har ofte problemer med å komme seg bort fra voldssituasjonen pga. sin funksjonshemning.

Fysisk vold
Eksempler på fysisk vold fra partner kan være slag og spark mot kvinnen, å skubbe henne ut av rullestolen, eller å spenne ben på en blind kvinne. En annen type fysisk vold er å nekte kvinnen nødvendig medisin og hjelpemidler, eller å frata kvinnen nødvendig medisin som straff. Å sette bedervet mat i kjøleskapet til en blind kvinne er et annet eksempel.

Psykisk vold
Psykisk vold kan være trusler, ydmykelser og isolasjon, for eksempel å plassere telefonen, slik at kvinnen i rullestol ikke kan nå den. Det kan også være å bli forlatt hjelpeløs på ubestemt tid. Blinde kvinner kan oppleve at møblene blir flyttet, slik at de går rett i møblene. Andre funksjonshemmede kvinner blir skjelt ut fordi de er dumme, stygge og verdiløse som kvinner pga. sin funksjonshemning.

Seksuell vold
Funksjonshemmede kvinner er utsatt for seksuelle overgrep to-tre ganger så ofte som andre. Seksuell vold kan innebære å måtte gjøre seksuelle tjenester som gjengjeld for den hjelpen kvinnen er avhengig av. Det kan også være å nedverdige kvinnen seksuelt ved å fremheve at hun som funksjonshemmet bør være takknemlig for at mannen i det hele tatt orker å ha sex med henne.

Økonomisk vold
Økonomisk vold innebærer å bli fratatt disposisjon over egne penger eller midler.

Pernilles historie
Pernille, 36 år med sklerose og avhengig av rullestol, forteller sin historie:
– Da jeg ble syk, måtte jeg slutte som personalkonsulent og ble avhengig av rullestol. Språket mitt ble også påvirket av sykdommen. Men jeg kunne ta meg av mine to barn og det meste av husarbeidet hjemme. Mannen min utsatte meg for fysisk, psykisk og økonomisk vold. Han slo meg og kastet meg ut av rullestolen. I perioder lot han være å snakke til meg, og han koblet fra telefonen, slik at jeg ikke fikk kontakte familie og venner. Han sa jeg var dum, at jeg var hjerneskadet. Han stjal pengene mine og lånte ut bilen min til elskerinnen sin.

Jeg klarte ikke å gjøre noe med volden, fordi han var fysisk sterk og hadde et voldsomt temperament. Når jeg ble redd, fikk jeg sterke spastiske anfall. Jeg kunne ikke si fra til andre, fordi taleevnen min var dårlig. Jeg gråt mye og ble fryktelig tynn. Etter hvert begynte jeg å tro at jeg ikke var verd noen ting. I tillegg skammet jeg meg over volden og dekket over ham hvis jeg fikk spørsmål fra andre om synlige skader. Jeg sa at jeg hadde falt. Et par ganger forsøkte jeg å fortelle andre om hvordan jeg hadde det, men ble ikke trodd. En nabo nektet å tro meg og sa bare at det var synd på mannen min, fordi jeg var så syk. En lege ville ikke tro meg da jeg kom med et knekt ribbein og fortalte at det hadde mannen min gjort. Han sa bare at jeg hadde jo en slik kjekk mann, og vi hadde jo bare slåss litt….

Til slutt orket jeg ikke mer og kontaktet min mor. Hun ringte rundt for å undersøke hvor jeg kunne få hjelp. Jeg dro til et krisesenter med barna mine, men kunne ikke komme inn pga. rullestolen. De kontaktet politiet som kjørte meg til et hotell. Der ble jeg og barna forlatt på et hotellværelse, og jeg hadde ingen å snakke med. Ekteskapet med min voldelige mann endte med separasjon og skilsmisse. Jeg måtte flytte ut av vår felles bolig, som var tilrettelagt for funksjonshemmede, og jeg mistet alle eiendelene mine. Men det verste av alt var at jeg mistet omsorgsretten over barna. Pga. sykdommen min og dårlig taleevne, mente de at mannen min var den beste omsorgspersonen. De hadde ikke tålmodighet til å høre på meg da jeg møysommelig forsøkte å fortelle om volden jeg var blitt utsatt for. Mannen min var en ledertype og god til å snakke for seg, så han vant på alle punkt.
Jeg savner barna mine forferdelig, og etter mange års kamp har jeg i dag noen få timers samvær med dem i uken.
Jeg har vært nødt til å flytte til en leilighet like i nærheten av der eksmannen min bor, for å kunne treffe barna mine. Å miste omsorgen for barna er en høy pris å betale for å slippe unna volden jeg ble utsatt for.

Pernilles historie er bare et eksempel på mange lignende skjebner. Mange funksjonshemmede kvinner som er utsatt for vold, opplever å ikke bli trodd når de endelig forteller om volden, og at de ikke kommer inn på krisesenteret pga. sin funksjonshemning, når de endelig forsøker å komme bort fra volden. Det er heller ikke sjeldent at partneren får omsorgsretten for barna, fordi kvinnen har en funksjonshemning.

Krisesentre i Norge
De ansatte på krisesentrene i Norge gjør en ypperlig jobb for å hjelpe mishandlede kvinner og barn, og i noen tilfeller også menn. I de siste årene er noen krisesentre blitt tilrettelagt for funksjonshemmede, men det gjenstår forbausende mange krisesentre som fremdeles ikke har mulighet for å ta imot rullestolbrukere eller kvinner med andre funksjonshemninger. Ergostart har tatt kontakt med et representativt utvalg av krisesentre, både i byer og distrikter, og er overrasket over hvor mange som svarer negativt på spørsmål om de har tilrettelegging for funksjonshemmede. Krisesentrene i store byer som Bergen, Stavanger og Tromsø, for eksempel, er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Mindre byer og distrikter med færre innbyggere har derimot gjerne tilrettelegging. Det ser ikke ut som om antall innbyggere har noe å si for om krisesenteret er tilrettelagt for funksjonshemmede.
Daglig leder Lisbeth Mosaker på Bergen Krisesenter beklager at de til dags dato ikke har klart å få huset på fire etasjer tilrettelagt for funksjonshemmede.

På Krisesenteret i Stavanger må daglig leder Monica Velde Monsen også si seg lei for at senteret ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede. De leter etter et nytt hus og håper å finne det i løpet av 2009. Da skal de være bevisst på at huset er tilgjengelig for rullestolbrukere og synshemmede. Krisesenteret har samarbeid med et hotell i nærheten som kan ta imot denne brukergruppen, men i 2008 har de ikke hatt behov for det.

På Krisesenteret i Tromsø har de 30 års jubileum i år, men må bare innrømme at deres senter ikke på noen måte er tilrettelagt for funksjonshemmede. De disponerer en kommunal tomannsbolig hvor det er mange trapper og høye terskler. Daglig leder Evelyn Bentzen sier de har hatt mange henvendelser fra funksjonshemmede kvinner, og at de har måttet henvise dem til sentre som er tilrettelagt, eller andre instanser. Men hun er positiv angående 2009; kommunen er i gang med en anbudsrunde på et helt nytt krisesenter, som er universelt utformet og med helt andre fasiliteter enn de har i dag. De regner med innflytting i løpet av høsten 2009.

Daglig leder Wenche Hovland på Sogn og Fjordane Krisesenter er glad for at det arbeides med et nybygg som skal kunne ta imot alle brukergrupper, for i dag har de ikke mulighet for å hjelpe funksjonshemmede. De har tatt imot denne brukergruppen og forsøkt å tilrettelegge, men har vært nødt til å finne andre løsninger.

På Krisesenteret for Nord-Østerdal håper Wenche Brohaug at en lovpålegging av krisesentertilbudet vil føre til at det blir et krav om at alle sentrene skal bli tilgjengelige for funksjonshemmede. I dag kan ikke deres senter gi verken bo- eller samtaletilbud for funksjonshemmede. Men Wenche Brohaug er optimistisk med hensyn til muligheter for framtiden.

På Gudbrandsdal Krisesenter sier konstituert daglig leder Bente Skogstad at deres senter dessverre ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere eller andre med alvorlig funksjonshemning. De har svært sjelden blitt kontaktet av brukere med funksjonshemning. Men de håper at de kan ta i bruk andre lokaler som ivaretar denne brukergruppen på en bedre måte.

I Harstad sier Liv Johnsen på krisesenteret at de ikke har hatt forespørsler fra funksjonshemmede, og at deres senter dessverre ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Hallingdal Krisesenter er dessverre heller ikke tilgjengelig for rullestolbrukere, og de har aldri hatt henvendelser fra en slik brukergruppe. De er ikke fornøyde med tingenes tilstand på senteret, og det er heller ikke i tråd med statens føringer, forteller Norunn Rivedal, som poengterer at de ligger i forhandlinger med kommunen for å få tilpassede lokaler så fort som mulig. I løpet av året 2008 hadde de døve brukere av senteret, ellers ingen andre med funksjonshemning.

Janne Grethe Opdal som er daglig leder på Betzy Krisesenter i Drammen er også lei seg for å måtte innrømme at deres senter ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Men de gangene de har hatt henvendelser fra brukere med funksjonsnedsettelser, henviste de dem til Hønefoss Krisesenter som har god tilrettelegging.

På Krisesenteret i Kongsberg har de ikke tilrettelegging for rullestolbrukere eller andre funksjonshemmede, men de har en avtale med et sykehjem i nærheten om å få låne et rom hvis kvinnen kommer om natten. Hvis det er behov på dagtid, henviser de til et annet krisesenter som har mulighet for å ta imot funksjonshemmede. De har ikke hatt mange henvendelser fra funksjonshemmede.

Krisesenteret i Follo
Et krisesenter som peker seg positivt ut, er Krisesenteret i Follo. Det dekker syv kommuner med ca. 125.000 innbyggere og har eksistert siden 1983. Kvinner og barn i Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby, Frogn og Enebakk kan benytte senteret hvis de trenger hjelp i en krisesituasjon. Her er rullestolbrukere og mennesker med ulike funksjonshemninger også hjertelig velkomne. På nettsiden deres kan vi se bilder av huset hvor de holder til, rommene og uteområdet, og det ser pent og hyggelig ut både inne og ute. De har tolv beboerrom, hvorav ett spesialrom på bakkeplan for funksjonshemmede – med god plass til en eventuell spesialseng, og med tilpasset baderom. Her er også heis, slik at rullestolbrukeren lett kommer ned til fellesrommet i underetasjen hvor hyggelige sammenkomster foregår. De har, og har hatt, mange funksjonshemmede brukere av senteret.

På krisesenteret arbeider de etter prinsippet «Hjelp til selvhjelp». Kvinner og barn i krise- og mishandlingssituasjoner får bo midlertidig på senteret. Når det gjelder tilbud om samtale, er også menn velkomne. De ansatte har gjort mye for at barn skal trives på senteret. Både ute og inne er det store, fine lekeområder. Det er både kvinner og menn ansatt ved senteret; de har blant annet en mannlig barnearbeider, fordi det for barna på Krisesenteret ofte er ekstra viktig med en god mannlig rollemodell.

Daglig leder på Krisesenteret i Hønefoss, Miriam K. Rasch, er glad for å opplyse om at de fikk nytt hus som er tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere sommeren 2007, og siden den gang har de hatt tre funksjonshemmede brukere.

Ved Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter er daglig leder Guri Wold veldig glad for at temaet blir tatt opp, fordi hun er helt sikker på at det er mange kvinner som har behov for hjelp og deres tjenester, men som ikke oppsøker dem, fordi de ikke vet om det gode tilbudet deres krisesenter har. I april 2007 sto deres nye arkitekttegnete senter, tilrettelagt for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede, ferdig til bruk. De har hatt besøk av kvinner med
synshemning, hørselshemning og ulike bevegelseshemninger, men uten å være avhengig av rullestol. Hun er opptatt av
å få fram at også mange eldre opplever vold og mishandling.

Indre Østfold Krisesenter er tilgjengelig for rullestolbrukere ved rullestolrampe. Dessverre er det en noe høy terskel ved inngangsdøren, men de har ikke terskler i første etasje. Senteret har ett rom tilrettelagt med eget bad og tilgang til stue og kjøkken. De har trinnvis begynt å tilrettelegge for synshemmede. Foreløpig har de ikke hatt bevegelseshemmede som brukere av senteret, sier daglig leder Kari-Mette Fjell.

Krisesenteret i Vestfold har en minimumsløsning for rullestoltilrettelegging. Siden de holder til i et gammelt bygg, er ikke løsningene optimale, men de muliggjør tilgang for rullestolbrukere, sier daglig leder Heidi Tanum. I løpet av senterets driftstid har de kun hatt en beboer som rullestolbruker.

Ved Romerike Krisesenter kan Mona Granås Holt med glede fortelle at de er tilrettelagt for rullestolbrukere og
funksjonshemmede. De har hatt noen funksjonshemmede som brukere av senteret, men det er veldig sjelden.

I Fredrikstad har de et godt tilrettelagt krisesenter med rullestolrampe, ekstra dørbredde, døråpnere, tilrettelagt
soverom og bad, og heis, slik at alle fasiliteter er tilgjengelige. Anne Myhre sier at de hvert år har noen funksjonshemmede brukere, men at ikke alle er rullestolbrukere.

Jeanette Pedersen på det nye krisesenteret i Sarpsborg – de flyttet inn i det nye senteret i september 2008 – er
stolt over å kunne si at rullestolbrukere kan benytte seg av deres tilbud, og også bo der. I det gamle lokalet som huset krisesenteret, hadde de ikke mulighet for å hjelpe denne brukergruppen.

Hamar Krisesenter er det eneste krisesenteret i Hedmark som er tilrettelagt for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede, forteller leder Synnøve Andrine Kjelsrud. De flyttet inn i nye lokaler i 2003, og siden den gang
har de hatt mulighet for å ta imot denne brukergruppen, men de har nesten ikke hatt noen rullestolbrukere i disse årene.

På Krisesenteret i Verdal har de en leilighet som delvis er tilpasset funksjonshemmede. Etter hvert som de får økonomi til det, vil de arbeide videre med tilpasning av badet og kjøkkenet for rullestolbrukere. Denne leiligheten har man tilgang til uten å gå i trapper, mens de andre beboerrommene kun er tilgjengelige via trapp. Marna Ramsøy sier at de ennå ikke har hatt funksjonshemmede brukere på senteret.

Daglig leder på Krisesenteret i Telemark, Nina Fredin, forteller at deres senter er tilrettelagt for rullestolbrukere. Her er det et egnet inngangsparti, ett rom til disposisjon med bad, og tilgang til møte/samtalerom. I 2008 har de hatt to beboere med nedsatt synsevne, og kun et dagtilbud med samtaler og nettverk med rullestolbruker.

Siste mann ut på oversikten over hvilke tilbud de utvalgte krisesentrene har, blir krisesenteret i hovedstaden siste eksempel på et sted som er tilgjengelig for rullestolbrukere. Daglig leder Inger-Lise W. Larsen på Oslo Krisesenter forteller at de har hatt funksjonshemmede brukere på senteret.

Mange av de ansatte på krisesentrene som er tilgjengelige for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede, er
overrasket over manglende etterspørsel fra denne brukergruppen. De vet at behovet er der i samfunnet vårt, men
terskelen for å oppsøke krisesenter i en voldssituasjon er høyere for funksjonshemmede. Dårlig informasjon om hvilke sentre som er tilrettelagt for funksjonshemmede, kan også være en årsak til at de ikke søker hjelp.

Voldtekt
I AmnestyMagasinet 4, 2008, kan vi lese Voldtatte kvinner når ikke frem, av Linn Stalsberg. En ny rapport fra Amnestyseksjonene sier at voldtatte kvinner i de nordiske landene har liten mulighet til å oppnå rettferd i rettssystemet. I Sverige og Danmark ender bare én av fem anmeldte voldtekter med fellende dom, i Finland én av syv, og i Norge én av åtte. Rådgiver i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee, sier at Amnesty krever at politiet prioriterer voldtektssaker, og at årsakene til henleggelsene må granskes.

”Fra ord til handling”
I Norges offentlige utredninger, NOU 2008:4, Fra ord til handling (Justis-og politidepartementet), legger Voldtektsutvalget, som ble opprettet i 2006, fram sin utredning. Voldtektsutvalgets oppgave var blant annet å utrede tiltak for å sikre bedre oppfølging av personer som blir utsatt for voldtekt. I innledningen står det:
«Voldtekt kan være et av de mest krenkende og traumatiserende lovbrudd et menneske kan utsettes for og representerer en særlig utfordring for både rettsapparatet og helsetjenesten. Utvalget mener det derfor er svært viktig at samfunnet tar i bruk en lang rekke virkemidler innenfor alle sektorer for å forebygge og bekjempe voldtekt.» Voldtektsutvalget sier at mellom 8000 og 16000 personer opplever voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år. I de fleste tilfellene er menn gjerningsmenn og kvinner ofrene. Bare 6–12 % av voldtektene blir anmeldt.

Voldtektsutvalget har registrert at enkelte grupper i liten grad oppsøker hjelpeapparatet etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Det gjelder voldtektsofre med ulike typer funksjonshemning, menn, ungdom og personer med minoritetsbakgrunn. Det er en stor utfordring for samfunnet å få disse gruppene til å inngi en anmeldelse. Voldtektsutvalget har mange forslag til hvordan man kan forebygge og forhindre voldtekt. Det går blant annet
inn for at det opprettes en landsdekkende spesialenhet for sedelighetssaker,

Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL). De skal være operative 24 timer i døgnet, og alle anmeldelser skal taes alvorlig. Alle saker skal behandles profesjonelt, uansett om de oppfattes som grove eller mindre grove, eller om de er gamle saker eller av nyere dato. Voldtektsutvalget mener også at Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK), må få utvidet sitt virkeområde og gå inn i en landsdekkende støttefunksjon for voldtektsofre, uansett om saken er anmeldt eller ikke. Det er spesielt viktig at kontorene kan ta seg av voldtektsofre med spesielle behov, for eksempel funksjonshemmede.

Artikler relatert til sex og funksjonshemmede
– Seksualtekniske hjelpemidler
– Sex en naturlig del av liver også for funksjonshemmede
– Er det en menneskerett å ha sex
– Sex og samliv
– Sterilisering
– Blind erotikk
– Mister sexlysten ved bruk av p-piller

Alpinutstyr for funksjonshemmede – Hva skal jeg velge?

Leave a reply

Utvalget av alpinutstyr for funksjonshemmede er etter hvert blitt stort – heldigvis. Men det kan være vanskelig å vite hvilket utstyr som passer best for den enkelte bruker i forhold til sikkerhet, funksjonsnivå, selvhjulpenhet og ledsagerbehov.

Tekst: Ole-Morten Svenkerud www.sitski.no

Alpinutstyr for sittende funksjonshemmede
Det er blitt mange muligheter for funksjonshemmede i slalåmbakken. De siste åra er det blitt mye utstyr å velge mellom. Det er viktig å gjøre seg godt kjent med hva som finnes, slik at man velger det produktet som passer best. Poenget er jo at man skal bli mer aktiv, ikke samle mest mulig utstyr i garasjen. Utstyr som jeg representer er biski, biski glide og sitski (monoski). Det utvikles stadig flere varianter, men sitski og biski er de mest brukte produktene på markedet.

Jeg har gjennom utdanning, og kurs i USA og Finland, jobb på Beitostølen Helseportsenter og erfaring som landslagstrener i alpint, gjort meg mye erfaringer med ulikt utstyr. Jeg og mine samarbeidspartnere kan gi gode råd og utstyrsanbefalinger i forhold til brukers forutsetninger og familiens erfaringer med aktiviteten.

Hva er riktig utstyr for dere; sitski eller biski?
Sitski er for mange et endelig mål. Det er flott å kunne ferdes selvstendig i bakken, uten hjelp fra andre. Noen, spesielt unge barn, trenger ledsaging i en periode før de greier seg selv i bakken, men de er avhengig å ha brukbar sittebalanse og god funksjon i armene for å greie seg selv. Aktuelle brukere av sitski vil derfor være: ryggmargskadde, paraplegikere, diplegikere, beinamputerte, polio og andre med nedsatt funksjon i beina.

Dersom sannsynligheten er liten for at bruker kan bli selvstendig i slalåmbakken, er biski eller biski glide det riktige alternativet. Biskien er godt egnet for trygg ledsaging. Bruker sitter stabilt og lavt, er godt beskyttet. Det finnes mange muligheter for stropping og ekstrautstyr som kan hjelpe ulike brukere og ledsagere. Biski-brukeren kan få skien til å svinge med liten egeninnsats. Det er bare å flytte vekten litt over på siden, så vil skien svinge av seg selv. Det klarer de fleste brukere med litt øving. Slik blir ikke brukeren «passasjer» i bakken, men fungerer i team med ledsager.

Muligheten for egeninnsats er viktig å ta med seg når man velger utstyr, og det er viktig å søke råd og vink for å bli en best mulig ledsager; både når det gjelder tilpasning av utstyret, utvikling av teknikk og samarbeid mellom bruker og ledsager. Biskien har også et større bruksområde både på snø og is. Kontakt meg for å få tips til riktig bruk av biskien, og hvordan du kan bruke hjelpemiddelet i et utvidet perspektiv.

Typiske brukere av biski er: quadriplegikere, hemiplegikere, muskelsyke, beinskjøre, utviklingshemmede, multihandikappede og tetraplegikere, men også små barn, under skoleålder som vil kunne bli selvstendige i sitski på sikt. Biski er et trygt og godt alternativ på veien mot egen sitski.

BISKI GLIDE
Biski Glide er et helt nytt produkt, og er et godt alternativ til den tradisjonelle biskien. Den har demping som standard og automatisk løft til stolheisposisjon. Den leveres i en standardstørrelse, men har ulike skallseter som passer fra småbarn til voksne. Gliden kan kjøres selv for dem som er litt utrygge eller mangler noe balanse for å være selvstendige i sitski, et godt alternativ for brukere som vil kunne kjøre uten ledsager-
Biski glide er lett å ledsage, trygg og enkel for bruker å håndtere i heis og bakke. For rutinerte biskibrukere som kjører hardere og fortere, kan det være et godt alternativ til den tradisjonelle bi unique. Dempingen er god, og skiene er noe stivere.

God ledsagerteknikk
Det er viktig at bruker og ledsager spiller på lag. Dersom bruker vil den ene veien og ledsager den andre veien, går det rett fram. I prinsippet skal bruker styre skien, mens ledsager kontrollerer bevegelsen. Det kan være at den må dempes eller forsterkes. Ledsager må aldri prøve å dreie/vri biskien. Den svinger ved at den bikkes sideveis, slik at carvingskiene kommer på kant. Svingradiusen er liten, og man kan regulere farten ved å svinge oppover i bakken. Det er vesentlig at ledsager kjenner sine begrensninger, og ikke utfordrer hastigheten for mye.

Denne må alltid ha 100 % kontroll på farten. Hvis man en gang skulle miste kontrollen, er det godt at ledsager alltid er forbundet til biskien med en sikkerhetsline. Denne skal alltid være på, husk at vi også har ansvar for andre alpinister i slalåmbakken. Det er flott at vi har muligheten til å glede oss i alpinbakkene sammen med andre. Det er viktig at vi ferdes sikkert i bakken, slik at vi ikke ødelegger for oss selv og blir utestengt. Så : Kjør med hodet!!

Biskien leveres med standardstropper og heisutløser. Det er kommet nye ski, like ski for alle størrelser. De er basert på de klassiske biskien, men er bedre. Alle biskier har hel polstring innvendig, mer komfortabelt å sitte; mykere og varmere.. Jeg leverer noen enheter med støtdemper. Det er utviklet en løsning jeg er fornøyd med, og dette kan bestilles som ekstra utstyr.

Tilleggsutstyr biski og biski glide
Det er mye tilgjengelig ekstrautstyr, her er en anbefaling ift ulike brukere:
Krykkestaver: Selvstendige brukere av biskien benytter krykkestaver for å holde balansen og sette igang svingene.
Andre med brukbart grep og koordinasjon av overekstremiteter bruker også krykkestaver, selv om de er avhengig av ledsager. Krykkestavene kan justeres på lengde, og kan «flippes» mellom kjørestilling og støttestilling. De med dårlig grep kan få «grepsforsterker».
De som ikke har armer, eller ikke har særlig kontroll på overeks trenger ikke Ledsagerbøyleforlenger: monteres på bøylen, og kan gjøre det mer komfortabelt å ledsage, og man orker lenger. Dette er en fordel, og anbefales alle brukere! Det finnes en kort og en lang variant.

Støtteski: Støtteskiene monteres enkelt bak på sitsen og justeres opp eller ned med nøkkel. Støtteskiene har to funksjoner. De brukes når bruker øver seg på å kjøre selv. Biskien kan kantes fra side til side uten å velte. Ledsager kan øke avstanden og ledsage med line. Dette fungerer bare i flate bakker. Dessuten er det praktisk når bruker skal inn og ut av skien; da velter den ikke.

Mange har støtteskien hengende i bunn av bakken. De setter på støtteskien når man skal ha pause. Man kan sitte i skien og hvile eller spise matpakka uten at den velter. Dette anbefaler jeg alle brukere, primært som støtte i bunn, men også som progresjon for dem som har muligheter til å klare seg mer selv. Husk da, kun flate bakker for ikke å hindre kanting på biskien.

Håndtak: De som har liten kontroll over armer kan holde i et håndtak som monteres på rammen. Det er viktig at også disse brukerne får benytte alt de har av bevegelsesmulighet i armer og overkropp til å svinge skien. Men det er også bra med muligheter for avlastning av armer i perioder. Skien svinger uansett godt med lening av hode og kropp. Mange har vist seg å ha glede av håndtaket til avlastning, og brukere bør gjøres oppmerksom på denne muligheten.
Hodestøtte: De aller svakeste brukerne kan montere hodestøtte. Da blir man sittende ganske fiksert, og ledsager må forsterke bevegelser til bruker for å lage svinger. Slik får selv de med minst kroppskontroll og lavest kognisjon glede av å være i alpinbakken.

De med svært liten hodekontroll og evt lite stabiliserende muskulatur må ofte ha hodestøtte, men det er viktig med liten fart og kontrollerte bevegelser i bakken.

Ledsagerpakke: Enkelte leverandører leverer ledsagerpakke med biskien. Det er viktig at ledsager alltid er forbundet med skien, slik at man unngår uhell og fall. Ledsagerpakka består av sele, slynger og karabiner. Det er viktig å øve på å bruke dette og fokusere på sikkerhet.

Grepsforsterker: for dem som har noe affiserte overeks, men som kan håndtere krykkestaver med hjelp for grepet.
Varmepose: Mange brukere av biski har nedsatt sirkulasjon og egenaktivitet. Disse kan ha større glede av aktiviteten dersom de holder varmen. Sitski Norway kan levere varmeposer til dette formålet.

Støtdemper: noen ledsagere kjører fort (for fort?), og har ønsket støtdemping når bytte til større modell. Selv om jeg presiserer det med fart, har det latt seg gjøre og resultatet er bra. For brukere med spesielt behov for demping (slik dere vurderer det) bør søke om å få med støtdemper. Leveringstiden blir noe lenger, men jeg kan evt låne ut utstyr hvis det tar lengre tid en 3 uker.

Progresjon for ledsager:
Det er ikke vanskelig å ledsage biski, men det er viktig å ta seg god tid og ta det pent i snille bakker. Som ledsager i biskien har man et spesielt ansvar; også for andre utøvere i alpinbakken.
1. Gjør deg kjent med utstyret, ikke overdriv faststropping av brukeren og øv deg på flatmark. Du skal stå i bred posisjon med lavt tyngdepunkt og så stor avstand til biskien som mulig. Husk at du bruker ledsagerpakken.

2. Skøyt deg framover slik at du får litt fart, og len biskien over mot siden. merk deg hvordan skiene svinger av seg selv. Slik skal det også gjøres i nedoverbakke.

3. Gjør deg kjent med stolheisfunksjonen og tenk gjennom hva som skal skje ved påstigning og avstigning på stolheis. Stolheis er mest komfortabelt. Hvis T-krok, prøv å ha biskien foran deg mens du selv sitter på T-heisen. Det er fint å ha en sidemann da blir det mer stabilt. Biskien hviler mot lårene dine. Slik har du mest kontroll og best komfort som ledsager. Hvis tallerkentrekk bør man unngå å henge bak, da snora kan låse seg under gummipakningen på heisen. Hvis utøveren er tung, må du henge bak. Da må du ha på ledsagerlinen, og sørg for at det er folk på nødstoppen.

4. Velg de flateste bakkene og kjør store svinger der du svinger opp i bakken for å regulere farten. Kjør sakte i starten og øv deg på å stoppe. Involver brukeren slik at han bruker kroppen og lener seg godt over. Man må øve fram et godt samarbeid mellom bruker og ledsager, slik at ikke brukeren blir «passasjer på bussen», men er aktivt med i kjøringa. Etter hvert kan du variere svinger og bakker. Sørg for alltid å ha kontroll.

5. Ta det «piano» Søk heller variert terreng, kuler og dypsnø, fremfor å kjøre svinefort. Tenk på andre i bakken. I en kollisjon vil skade andre, og kan innskrenke funksjonshemmedes rettigheter i alpinanleggene.

SSN MONSKI
SSN MONSKI er et helt ny sitski. Den er utviklet gjennom et samarbeid mellom Sitski Norway og El-med, og utstyret produseres og monteres i Hedmark. Sitskien er i aluminium og har svært god kvalitet; lett og stiv ramme, gode støtdempere og ulik setepolstring. Lokal produksjon gjør at vi leverer raskt og kan gi god oppfølging av brukere. Sitski Norway har også utviklet en piggekjelke for snø og is; SSN FLEXIKJELKE. Denne er universell, og kan tilpasses alle brukere; med mange tilpasninger og reguleringsmuligheter; også med skallseter, pulkdrag, støtteski og skøyter.

Sitski Norway har lokale representanter i alle distrikter i Norge; kontakt Sitski Norway for utprøving og mer informasjon. Bruk Sitski Norway – og få de riktige anbefalinger.




Varmehjelpemidler – en orientering

Leave a reply

Varmehjelpemidler er betegnelsen på tekstilmateriale i form av vott/sokk eller annet plagg som er påsydd eller påført et elektrisk varmeelement bestående av en tynn og fleksibel varmetråd. Ved å sende en elektrisk strøm fra et oppladbart batteri gjennom tråden, vil det oppstå en varme. Denne tilleggsvarmen skal erstatte kroppsdelens reduserte evne til selv å generere varme, ofte som følge av skader eller annen sykdom som hindrer normal blodsirkulasjon.

Regulering av varmen gjøres enten automatisk med en liten termostat plassert hensiktsmessig i selve plagget, eller
med en utvendig regulator hvor brukeren selv kan stille inn ønsket varme.

Tema informasjon om varmehjelpemidler
– Varmehjelpemidler – hva er det?
– En ny verden med varmehjelpemidler
– Varmehjelpemidler
– Test av varmehjelpemidler

Sikkerhet ved varmehjelpemidler

Produsenten av slikt utstyr har lagt ned betydelig arbeid i å avdekke mulige faremomenter, hvordan de oppstår, og hvordan de kan unngås. Utstyr av denne type er underlagt direktiver for medisinsk utstyr, og kan i Norge godkjennes av NEMKO. Felles for alle er at de kan avgi for høye temperaturer, enten i enkelte punkter eller over større flater. For å unngå slike problemer er det brukt store resurser på testutstyr, produktutvikling og produksjonsmetoder som skal gi sluttproduktet en optimal sikkerhet. Blandt annet benyttes utstyr for langtidsregistrering av temperaturer og termografiske kamera for å avsløre feil, og for å dokumentere utbedringer.

Tilpassing av varmeelement

Selv om det er lagt stor vekt på å lage produkter av høy kvalitet og sikkerhet, vil det alltid være muligheter for at det kan oppstå feil. I de registrerte tilfellene av avvik vi har blitt kjent med, skyldes hendelsene feil sammensetning eller uriktig bruk av utstyr mer enn funksjonsfeil. Den største faren ligger i overoppheting av varmehjelpemiddelet. Ved henvendelse til brannskadeavdelingen ved Haukeland Sykehus har vi fått det råd å ikke la hud utsettes for temperaturer over +42°C over lengre tid. For best mulig tilpassing har leverandøren derfor utarbeidet et måleskjema hvor opplysninger om klientens størrelse, areal som skal tilføres tilleggsvarme og andre relevante data bør fremkomme.

Batterispenning og varmeflate er i utgangspunktet de viktigste kriterier for å dimensjonere et riktig varmehjelpemiddel. For øvrig er følgende vurderinger lagt til grunn ved tilpassing av et varmeelement: Varmehjelpemiddelet skal ikke benyttes som «en øyeblikkelig oppvarmer», men å tilføre klientens kroppdel en tilleggsvarme der vedkommende normalt fryser eller føler seg kald. Varmeflaten skal holde en temperatur på rundt 37°C jevnest mulig fordelt over hele arealet. Det bør unngås punkt- temperaturer på over +42°C . I mange tilfeller er det ønsker om konsentrert varme over skade- eller amputasjonsted. Derfor må ofte et varmehjelpemiddel spesialtilpasses.

Hvem kan søke om varmehjelpemidler?

Ref: Regler for saerskilte hjelpemiddelgrupper – utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen. «Det kan gis stønad til hansker/ votter, sko/sokker og såler med varmeelement dersom sykdom gjør at vedkommende har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre/ tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. I utgangspunkett gis det et sett utendørs vintersko.

Tilstanden vil kunne foreligge ved primær arteriosklerose, vaskulitter og vasospasme i en eller annen form samt ved en rekke andre sykdommer som leddgikt, systemisk lupus erythematosus, kryofibrinogenemi etc. Eller ved svekket muskelfunksjon, for eksempel visse former for cerebral parese, polio o.a. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege og det skal alltid vurderes om andre rimeligere hjelpemidler kan avhjelpe funksjonshemmingen.» Ergoterapeuter og fysioterapeuter står bak de fleste anbefalinger og søknader om hjelpemidler til hjelpemiddelsentralene. Derfor er det viktig at det gis en bedre orientering til denne gruppen om at det finnes tekniske hjelpemidler som kan avhjelpe mange plager.

I vårt arbeid møter vi svært ofte personell innen helsesektoren som sier de ikke visste om at det fantes slike hjelpemidler. Det betyr jo bare at vi må bli flinkere til å informere gjennom de organer som leses av de riktige personene.

Bardum AS – din hjelpemiddelleverandør innen aktivitetshjelpemidler

Leave a reply

Det er mennesket som skal være i sentrum. Bardum tilbyr produkter som bedrer livskvalitet. Firmaet ønsker å bidra til at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i hverdagen på lik linje med funksjonsfriske. Bardum har fritidshjelpemidler og hjelpemidler til bruk i daglig aktivitet, både sommer og vinter.

Tekst/Foto: Bardum AS


Bredt utvalg av utstyr til vinteraktiviteter
Snow-comfortBardum tilbyr et bredt utvalg av utstyr. Her er det noe for alle, uansett funksjonsnedsettelse. Det er ingen grunn til at vinteren skal være en tid som man må sitte inne. Søker man lek og moro med barna, tilbys spesialtilpasset akeutstyr. Snow Comfort er en kjelke for barn og voksne med funksjonsnedsettelser som også kan brukes på tur.



PiggekjelkeFor å delta på skøytebanen og i langrennsløypa finnes det piggekjelker med blant annet skallseter i mange ulike størrelser, også for personer med lavt funksjonsnivå.







Ledende sitski-leverandør i Norge
Bardum AS har skiutstyr til sittende alpint i alle kategorier. De gir opplæring slik at ledsager og utøver føler seg trygg i skibakken, og tilbyr spesialtilpasninger av utstyr som dekker alle behov. Bardum arrangerer individuelle kurs og aktivitetsdager over hele landet. Alle som er interessert kan komme for å prøve utstyr. Enten de har utstyr fra før og bare vil få noen tips og råd, eller om de vil prøve sittende alpint for aller første gang. De har 20 utdannede sitskiinstruktører i sin skipool.

Sitski – sittende alpint for personer med funksjonsnedsettelser
Sitski kjøres med ledsager eller alene. Sittende alpinutstyr består av et sitteskall, som ved hjelp av et avfjæret understell er montert på én eller to slalåmski. Utstyret er til bruk i alpinbakke og gjør det mulig for sittende utøvere å kjøre på ski. Man kan kjøre alle typer skiheiser med sitski.

Det finnes flere typer ski for barn og voksen med mange ulike setestørrelser, som passer den enkelte utøver. Et sete med høy rygg kan benyttes til Uniski og Dualski. Den høye seteryggen gir ekstra god støtte og sikkerhet for overkroppen. Ved hjelp av en spesiallaget varmepose holder man seg god og varm.

Skiene har forskjellig bruksområder og setter ulike krav til funksjon hos utøveren. Når utøveren kjører selv bruker han/hun krykkeski, delvis for å holde balansen og delvis for å styre. Dersom utøveren skal bli ledsaget av en annen person er det ikke nødvendig med krykkeski, men med en ledsagerbøyle.

Trygghet for ledsager og utøver
Nybegynnere i sittende alpint anbefales å gå kurs, da dette er en aktivitet som krever innføring fra instruktører som har kunnskap til denne type hjelpemidler.

«Vi møter mange som synes det vanskelig å ta steget ut i bakken som ledsager, og synes det er skummelt med tanke på ansvaret og sitt eget ferdighetsnivå. Med vår fagkompetanse og erfaring holder vi kurs og opplæring både for ledsager og utøver. Det er viktig å komme i gang å få et trygt og grundig utgangspunkt slik at man kan ha glede av skikjøringen og føle seg trygg. Vi anbefaler at man er på et middels nivå, og kan mestre parallellsvinger og hockeystopp. Da er veien kort til skiglede sammen i skibakken!»

Produktoversikt
Praschberger Snowball
Snowball er en sitski for barn med funksjonsnedsettelser. Skien gir barna optimal skiglede både alene i skibakken og sammen med ledsagere. Les mer om Praschberger Snowball

Praschberger Monoski
Praschbergers meget kjente sitski for unge og voksne.
Monoski er en sitski med én ski for unge og voksne som ønsker å kjøre på egenhånd. Denne skien kan fås med benskall i hard plast for ekstrabeskyttelse, og kan også kjøres med ledsagerbøyle. Les mer om Praschberger Monoski

Tessier Uniski
Uniski er en sitski med én ski for egenkjøring og ledsagerkjøring. Dobbel Ledsagerbøylen gir ledsager en komfortabel kjørestilling og trygg følelse. Les mer om Tessier Uniski

Tessier Dualski
Dualski er en sitski med to ski. To ski gir mer stabilitet og er god egnet for tyngre utøvere. Les mer om Tessier Dualski

Tessier Scarver
Scarver er en sitski for aktive utøvere. Med mange tilpasningsmuligheter kan den brukes av både nybegynnere og “proffer“: Les mer om Tessier Scarver

• Lett og stiv ramme
• Justerbar setevinkel
• Justerbart tyngdepunkt
• Kan brukes med én eller to ski
• Fotstøtter
• Deksel for ekstra beskyttelse

Tessier Kartski
Kartski er en sitski for utøvere som vil kjøre sitski alene uten ledsager, men som ikke har balanse til å kjøre Uniski eller Monoski. Les mer om Tessier Kartski

Denne artikkelen er levert av Bardum AS. For mer informasjon om hjelpemidler innen aktivitet, se Bardum AS sine nettsider. Du kan også se hvem som leverer hjelpemidler innen aktivitet i vår produktoversikt. www.bardum.no

Mister sexlysten ved bruk av P-piller

Leave a reply

Å få nedsatt sexlyst eller miste den totalt er en vanlig bivirkning for kvinner som bruker P-piller. I de mange diskusjonsforumer på Internett kan man lese om kvinner som forteller at de har mistet sexlysten med å bruke P-piller, og historiene mange. Dette er et stort problem, og kan blir en skikkelig utfordring i parforholdet. Så hva bør man gjøre når man har mistet lysten på sex pga P-pille bruk?

Legene anbefaler å prøve et annet P-pille merke eller bytte til et hormonfritt prevensjonsmiddel. Å bytte P-pille merke har liten eller ingen effekt da alle P-piller inneholder østrogenhemende hormoner som demper lysten. Det er dessverre slik at alle hormonelle prevensjonsmidler vil kunne gi redusert sexuallyst, men det vil kunne variere veldig fra kvinne til kvinne og mellom de forskjellige prevensjonsmidlene, da de inneholder forskjellinge virkestoffer i forskjellige doser/styrke.

P-pillene inneholder østrogenhermende hormoner som effektivt demper lysten. P-pillene hindrer også produksjonen av det lyst-fremmende hormonet progesteron. Når kvinnen ikke går på p-piller, vil det i tiden rundt eggløsning og frem til mens være ekstra høyt nivå av progesteron i kroppen, og hun får naturlig økt lyst.

Hva gjør man når man har mistet sexlysten?

Snakk med partneren din slik at han skjønner at det ikke er han som er problemet, men at dette har oppstått pga av P-pillebruk. Hvis problemet har gått over lang tid, vil din partner mest sannsynlig bli lettet, og bli motivert til å hjelpe deg med å finne et annet alternativ. Les sammen på nettet eller få råd av din fastlege om alternativ prevensjon som ikke inneholder østrogenhemende hormoner. Det finnes alternativer.

PFC Computer
En PFC fertilitetsmonitor beregner de fruktbare dagene, dvs dager man kan bli gravid, med en sikkerhet på 99,3%. Til sammenligning har p-piller en sikkerhet på ca 99,6%. Den høye sikkerheten er medisinsk dokumentert og vist i praksis over mange år. Temperatur og tidspunkt for menstruasjon og eggløsning lagres i PFCen og brukes til kartlegging av brukerens syklus. PFCen registrerer variasjoner i syklusen og tar høyde for disse slik at sikkerheten ivaretas. Les mer om PFC Computer

Kobberspiral
Kobberspiralen har en kobbertråd tvunnet rundt plaststaven. Den skiller konstant ut kobberioner, som påvirker slimhinnen i livmoren. Spiralen gjør at livmorveggen blir mindre mottakelig for en eventuelt befruktet eggcelle. I tillegg fører de til at sædcellene svømmer dårligere, og at transporten av eggceller endres. Alt dette virker sammen, og gjør spiralen til et sikkert prevensjonsmiddel. Kobberionene taes opp av livmorslimhinnen, og skilles senere ut sammen med mensvæsken. Ingenting av kobberet blir lagret i kroppen. Det finnes flere typer av kobberspiraler, men de virker alle nokså likt. Sikkerheten oppgis til ca 99,5%. Les mer om kobberspiral

Kondom
Et kondom er et prevensjonsmiddel i form av et slags futteral, ofte laget av latex, som dekker mannens penis under samleie. Kondom reduserer risikoen for graviditet og for å få kjønnssykdommer som klamydia, gonoré, syfilis eller hiv.

Sikkerheten ved bruk av kondom oppgis til rundt 94 %, men er da beregnet for hele syklusen. Når man vet at kvinnen kun kan bli gravid på 7 dager gjennom en syklus, er sikkerheten på de høyfruktbare dagene rundt eggløsning redusert til ca 75%. Les mer om kondom

Hvilke datahjelpemidler kan du ha krav på?

Datautstyr som er med på å tilpasse behov er til hjelp for mange mennesker i hele Norge. Utstyret er med på å gjøre oppgavene mye enklere for de individuelle på grunn av tilpasningen som blir gjort. Det kan være alt fra å hjelpe til med å lese opp tekst eller rette det du skriver, men hvilke datahjelpemidler har du egentlig krav på? Continue reading →