I det norske arbeidslivet er det forbudt å diskriminere folk som har funksjonshemninger, men dessverre skjer dette fortsatt. Ofte klarer ikke en arbeidsgiver å se forbi en hemning og gir ikke de engang en sjanse. Dette er fordi de tror at de trenger for mye tilrettelegging, og vil ikke satse på personen selv om han/hun ofte sitter inne med utrolige kunnskaper som en bedrift trenger. Continue reading
Våren nærmer seg så smått, og siden dette er årstiden for nye begynnelser, er det også et fint tidspunkt for å begynne med noe nytt, som for eksempel en sportslig aktivitet. I tillegg til de åpenbare helsefordelene ved fysisk aktivitet som vi alle kjenner til, følger det også med en rekke fordeler for mental helse, i form av mestringsfølelse og økt tilfredshet, samt gjerne også økt sosial kontakt og tilhørighet. Continue reading
Ny rapport fra forskningsprosjekt.
Gjennomført av Fjellrypa og Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) med støtte fra Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF-Innlandet).
(Mari Bjerk, Ingun Grimstad Klepp, Eli Skoland)
Konfeksjonsindustrien, eller ”moteindustrien” har som mål å produsere en viss form for ungdommelig skjønnhet og billedlige idealer – vel så mye som å produsere klær for de mennesker som faktisk er deres kunder. En rekke mennesker faller utenfor eller får i alle fall begrensede valgmuligheter i dette markedet……..
Det hele startet da det kom en liten pike på 2 år inn i våre liv i Fjellrypa systue på Skarnes i Hedmark.
Hun hadde amputeret begge bena etter en ulykke. Foreldrene slet med å finne hensiktsmessige klær som kunne brukes både med og uten proteser i barnehagen. Fjellrypas team med designer og syersker tok utfordringen. Slik kom også ideen om å videreutvikle et produktområde som med få unntak har vært neglisjert.
For Fjellrypa har det vært helt vesentlig å gjøre et grundig forarbeid for avklare potensialet i forretningsideen ”Made to Fit”. Innenfor de områdene vi selv ikke har kompetanse var det avgjørende for oss å knytte et profesjonelt forskningsmiljø til utredningen. Vi ønsket å kartlegge omfang, marked og erfaringer på området Sammen har vi gjennomført en litteraturstudie, en brukerundersøkelse og en markedsundersøkelse for å finne ut:
1) hvilken kunnskap som eksisterer på feltet
2) hvordan handikappede selv opplever utfordringen med å kle en avvikende kropp
3) i hvilken grad det finnes et marked for handikapklær og/eller hvorvidt et slikt marked har potensiale som forretningsområde
Rapporten finner at klær er både kompliserte teknisk og sosialt og at i forhold til å kle mennesker med avvikende kropper så blir forholdet mellom de sosiale og tekniske utfordringene konfliktfylte. Brukerundersøkelsen som presenteres i rapporten identifiserer manglende tilpasning av konfeksjonsklær og spesialtilpasset tøy til handikappede. I de daglige valgene oppstår ofte et dilemma mellom å velge å kle seg pent, varmt, tørt eller å unngå slitasje, i tillegg hadde de aller fleste utfordringer som knyttet seg til åpne- og lukkemekanismer, og av og påkledning.
Flere av de handikappede i studien rapporterte om problemer med å orientere seg i et marked som er så å si ikke-eksisterende og i stor grad preget av få eller lite klare støtteordninger. Markedsundersøkelsen viser på samme måte til manglende rammebetingelser for handikappedes bekledning, tilgang på hjelpemidler og støtte til ekstrautgifter i forbindelse med klær og utstyr. Den avslører også få etableringer innenfor utvikling av spesialsydd bekledning for handikappede. Brukerne på sin side identifiserer stort behov for spesialtilpassede produkter.
Vi har slått fast at det er et uutnyttet potensiale i utvikling av klær tilpasset handikappede, men det er også behov for mer utførlig forskning og politisk initiativ på feltet.
Du kan lese rapporten her:
Spørsmål rettes til Eli Skoland, Fjellrypa, mob.48 11 41 07, eli.skoland@fjellrypa.no
COMMidt audio as ble etablert 20. mars 2013 etter at COMMidt AS avviklet sin virksomhet. COMMidt audio as består av tidligere ansatte i COMMidt AS, og vi har overtatt alle produktrettigheter og varelager til COMMidt AS.
Det nye selskapet vil fortsatt levere utvalgte produkter og spesialtilpasninger, samt utføre service og reparasjoner på tidligere COMMidt-produkter.
Det opprinnelige selskapet ble grunnlagt i 1991 og har, i tett samarbeid med kompetansebedrifter som Sintef og NAV, opparbeidet god erfaring og grundig kunnskap om hvilke utfordringer hørselshemmede møter. Disse erfaringene og produktideene vil vi i COMMidt audio ta med oss i det videre arbeidet med å utvikle gode kommunikasjonsløsninger som skal gjøre hverdagen enklere for hørselshemmede.
Økende behov
I dag er ca. 200.000 høreapparatbrukere i Norge. I følge Hørselshemmedes Landsforbund er det ytterligere 100.000 som ville hatt god nytte av høreapparat. Undersøkelser viser at det i 2050 vil være dobbelt så mange over 67 år som det er i dag, det vil si 1,5 millioner. Det forventes at antall eldre over 80 år vil tredobles og antall mennesker over 90 år vil seksdobles i samme tidsrom. Det er rimelig å anta at den økende andel eldre vil medføre en dramatisk økning i antall hørselshemmede, og dermed vil behovet for gode hjelpemidler øke.
Det enkle er ofte det beste!
COMMidt audio as vil ha fokus på enkle, moderne løsninger som også de eldste i befolkningen kan ha stor glede av. I produktutviklingen vil vi ta hensyn til at det i tillegg til et hørselstap også kan være synshemming og nedsatt finmotorikk. En del av utfordringen i produktutviklingen, ligger i å lage et topp moderne hjelpemiddel, med det nyeste innen teknologien, uten å glemme brukervennligheten.
Teknologien åpner for mange muligheter, og det er lett å bli “revet med“. Både sluttbruker og den som skal bistå bruker med opplæring er tjent med at det er så enkelt som mulig. Mange eldre uttrykker at de ønsker å bli boende i eget hjem så lenge som mulig, så lenge de føler seg trygge der. Dersom trygghet og funksjonalitet kan økes ved teknologiske hjelpemidler kan flere klare mer selv. Å være selvstendig ivaretar følelsen av kontroll over eget liv og hverdagen. Dette har vist seg å være avgjørende for menneskers livskvalitet.
Lokal kompetanse
COMMidt audio as benytter lokale samarbeidspartnere til utvikling av nye produkter. Det finnes spisskompetanse på både elektronikk og design i Midt-Norge. Dette muliggjør en tett oppfølging og god kommunikasjon mellom de ulike samarbeidspartnere, og sikrer at sluttproduktet blir optimalt med tanke på funksjonalitet og kvalitet.
Vi vil også utnytte den kompetansen som finnes i hørselsmiljøet Norge og søke råd der vi finner det nødvendig. Vi har tett samarbeid med autorisert audiograf Irene Nerbø ved Hørselssenteret i Levanger når det gjelder kunnskap om lyd, lydkvalitet og kartlegging av den hørselshemmedes situasjon og behov for hjelp.
Vi ønsker alle nye og gamle kunder velkommen til å ta kontakt med oss! www.commidtaudio.no
Mandag 13. januar var det sesongåpning av Oslo Funkispark i Oslo Vinterpark, Tryvann. Endelig kom snøen, og det ble en vellykket åpning med pølser i bålpanna, inspirasjonsforedrag med Thomas Jacobsen og selvfølgelig kjøring av ski og snowboard for alle og enhver. Representanter fra Oslo Vinterpark, Funkis Snowboardklubb og Bardum var til stede for å gjøre opplevelsen komplett.
Tanken bak Oslo Funkispark er å gjøre ski og snowboard enkelt tilgjengelig for alle, uansett fysikk. Dette gjøres gjennom å skape og tilby en møteplass for personer med nedsatt funksjonsevne. En plass som tilbyr aktiviteter med lav terskel for å møte opp til og delta på. Her kan du få en introduksjon til snowboard, alpint eller langrenn, enten du er stående eller sittende, ønsker å kjøre selv eller med ledsager.
Hva tilbyr Oslo Funkispark?
I Oslo Funkispark kan du som sittende eller stående teste ut alpint, sitski, snowboard og langrenn helt gratis hver mandag kl.16-20, hele sesongen (januar-april). Tanken er at alle som har lyst skal ha mulighet til å prøve ut vinteraktiviteter i anlegget. Mandagene skal være en møteplass for likesinnede og en mulighet til å finne seg en ny uteaktivitet.
Funkis Snowboardklubb har ukentlige treninger i Funkisparken i Oslo Vinterpark
Funkis Snowboardklubb ble startet vinteren 2012 av ildsjeler i snowboardmiljøet, og jobber med å øke rekrutteringen, integreringen og tilretteleggingen av snowboard både lokalt i Oslo og landet rundt. I dag har klubben mer enn 100 medlemmer.
Gjennom hele vinteren holder klubben treninger hver mandag og onsdag i Funkisparken i Oslo Vinterpark på Tryvann. Snowboard er ofte en enkel aktivitet for bevegelseshemmede med halvsidige plager, f.eks. de som mangler en fot/arm, har cerebral parese eller halvsidig lammelse.
Alle typer sitski-modeller og vinteraktivitetsutstyr tilgjengelig
Som en del av tilbudet har Bardum levert flere sitski-modeller, både ledsagerkjørt og egenkjørt i tillegg til piggekjelker som brukes til langrenn. Alt utstyret kan prøves gratis på mandagskveldene, eller leies på samme måte som vanlig skiutstyr resten av uka. Oslo Vinterpark har utdannede sitski-instruktører i sin stab, som kan være behjelpelige med opplæring. Bardum er ofte til stede på mandager, og det er mulighet for avtale utprøvinger for én person eller grupper.
De aller fleste av oss som har en kontorjobb av noe slag vet at det å ha en god sittestilling er viktig. Mye kan løses ved å ha en ergonomisk stol, men det er ikke alt som kreves for å holde stive skuldre på avstand. Å også selv være påpasselig med kroppsholdningen er viktig, og selvsagt så må både stol, pult og skjerm tilpasses til å passe hver enkelt av oss. Continue reading
Synshjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Har du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Mange klarer seg med forskjellige spesialluper.
Tilbake til oversikt hjelpemidler
Er synsevnen din redusert til ca. 6/18(0,33), vil du sannsynligvis ha problemer med å lese avisen på vanlig leseavstand. Du regnes da som synshemmet eller svaksynd. Hvis synsnedsettelsen er varig (over to år), kan du ha rett til synshjelpemidler. Også andre alvorlige synsdefekter som redusert synsfelt, nedsatt kontrastsyn eller dårlig mørkesyn kan gi rett til hjelpemidler.
Årsaken(e) til nedsatt syn må diagnostiseres av øyelege. Aktuelle hjelpemidler må være både nødvendige og hensiktsmessige for at du skal kunne fungere i dagliglivet eller i arbeidslivet.
Når du eller noen av dine nærmeste får behov for et hjelpemiddel, tar dere kontakt med kommunehelsetjenesten der dere bor. Er det behov for hjelp til utredning og utprøving sender kommunehelsetjenesten, øyelege eller andre en henvisning til NAV Hjelpemiddelsentral. Aktuelt hjelpeskjema fylles ut og vedlegges søknadsskjema. Du kan få raskere svar hvis du selv skaffer den informasjonen som NAV Hjelpemiddelsentral trenger for å behandle søknaden.
Diagnose og erklæring fra øyelege. Søknaden sendes NAV hjelpemiddelsentral i fylket ditt. De fleste søknader blir avgjort i løpet av en måned. Maksimal behandlingstid er seks måneder.
Det finnes en rekke optiske hjelpemidler (luper, lupebriller, kikkerter, kikkertbriller etc) som du på visse vilkår kan få stønad til. Du kan få filterbriller hvis du er unormalt sterkt lysømfintlig.
Leverer din bedrift synshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten
ADL hjelpemidler (praktiske hjelpemidler i dagliglivet), datahjelpemidler, orienteringshjelpemidler, belysningshjelpemidler, hjelpemidler for skriving og lesing av punktskrift og daisyspillere for å høre lydbøker er andre eksempler på synshjelpemidler som kan være aktuelle.
Vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer brytningsfeil i øyet (langsynthet, nærsynthet eller skjeve hornhinner) dekkes ikke. Det finnes visse unntak for barn/unge under 18 år samt ved noen spesifikke øyelidelser.
Hvis hjelpemidlet finnes på lager, tar det normalt to uker fra søknaden er behandlet til hjelpemidlet blir levert til kommunen. Hvis man må bestille hjelpemiddelet, kan det ta opptil fem uker.
– Hverdagshjelperne
– Bojo AS – de synshemmedes håp
– Tre store nyheter innen synshjelpemidler
– Tre nye norske DVD filmer med synstolking
– Leselist
– Blind arbeidstaker
– Taktilt tegnspråk
– Eikholt Ressurssenter for døvblinde
– Hvor blind og døv er du egentlig blitt av å se og høre
– Adaptor AS med fokus på hele mennesket