Kommunikasjonshjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Behovet for kommunikasjonshjelpemidler er stort og det finnes mye på markedet. I denne oversikten tar vi for oss hva som finnes av kommunikasjonshjelpemidler.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Det er et mål at kommunikasjonshjelpemidler skal bidra til at mennesker kan delta aktivt i de kommunikasjonssituasjoner og aktiviteter de selv velger. Ved bruk av kommunikasjonshjelpemidler åpner mulighetene for mange måter å kommunisere på, som for eksempel bruk av gester, mimikk, kroppsspråk og ulike hjelpemidler.
Det handler om å kunne uttrykke seg på måter som er forståelig for samtalepartneren, slik at en kan utveksle informasjon og formidle sine tanker, følelser og ideer.

At mennesker som på ulikt vis har vansker med å kommunisere får tilgang til alternative måter å uttrykke seg på, er blant annet viktig for å bevare eller utvikle en kommunikativ selvstendighet. Kommunikativ selvstendighet betyr for eksempel at en har mulighet til å fortelle om seg selv eller ting som opptar en, sette ord på følelser og å kunne gi uttrykk for hva en vil eller ikke vil. Kommunikativ selvstendighet utelukker imidlertid ikke at personen kan ha behov for andres hjelp eller støtte til å uttrykke seg. Kommunikasjonshjelpemidler kan bidra til at personen opplever større grad av kontroll over eget liv og makt over egen skjebne. Kommunikasjon er viktig for å komme i
kontakt med andre. Kommunikativ selvstendighet vil kunne være med på å styrke ens følelse av egenverd og selvrespekt, samt selvstendighet på andre områder. Å oppfatte seg selv som en person som kan uttrykke seg og delta aktivt i kommunikasjon vil kunne ha positiv betydning for ønske og den videre motivasjonen til å kommunisere.

Hvem kan få kommunikasjonshjelpemidler?

KommunikasjonshjelpemidlerFor å få hjelpemidler må vanskene med tale og språk være varige (minst to år), og hjelpemidlet må være hensiktsmessig og nødvendig for at du skal kunne kommunisere bedre. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke. Hvis du er usikker på hva du trenger, er det best å søke råd hos noen som kan hjelpe deg. Vi anbefaler at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor. De har god erfaring med å utrede behov og å søke, og vil også kunne følge deg opp hvis du ønsker det. Har du behov for tilrettelegging eller hjelpemidler på skolen eller på arbeidsplassen, er det naturlig å ta kontakt med læreren, arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten der du jobber. I de fleste tilfeller får du svar på søknaden innen en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Klikk for NAV sitt søknadskjema for kommunikasjonshjelpemidler

Hvilke kommunikasjonshjelpemidler kan man få?

Det finnes mange kommunikasjonshjelpemidler på markedet. Alt fra enkle symboler til avanserte datamaskiner. Vi har i denne oversikten tatt for oss de viktigste hjelpemiddelgruppene innen kommunikasjonshjelpemidler.

Alternativ Supplerende kommunikasjon – ASK

ASK Alternativ Supplerende KommunikasjonDe som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, er barn, ungdommer og voksne som helt mangler tale eller som har tale som er svært vanskelig for andre å forstå. En del vil også ha mangelfull forståelse av talespråk på grunn av medfødte eller ervervede skader. De befinner seg i alle aldre og vil ha stadig nye behov for opplæring og tilrettelegging gjennomoppveksten og senere i livsløpet. Opplæring og tilrettelegging for mennesker med ervervede vansker vil ofte på viktige måter være forskjellige fra den mennesker med utviklingsmessige vansker trenger. Les mer om Alternativ Supplerende Kommunikasjon – ASK

Talehjelpemidler

TalehjelpemidlerTalehjelpemidler som hjelper en person som mangler stemme med å snakke og bruke stemmen. Databaserte talehjelpemidler har dynamisk skjerm hvor symbolene skiftes automatisk alt etter de valg barnet foretar. Disse talemaskinene kan styres med èn bryter, og barn med omfattende bevegelsesproblemer kan derfor betjene kommunikasjonshjelpemidlet selv. Talemaskiner er godt egnet til samtale i gruppe. Les mer om talehjelpemidler

Leverer din bedrift kommunikasjonshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer kommunikasjonshjelpemidler?

Abilia

Abilia KommunikasjonshjelpemidlerAbilia utvikler, produserer og selger moderne hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser innen områdene Kommunikasjon, Kognisjon, Varsling og Omgivelseskontroll. Abilia er en sammenslåing av de fire selskapene Gewa AB, Falck Igel, Handitek og Toby Churchill. Vi er etablert i Sverige, Norge og Storbritannia. Navnet Abilia kommer fra det engelske ordet ”ability” som betyr å evne, å mestre. Gjennom å gi mulighet til å øke egen mestring ønsker vi å gi mennesker uansett funksjonsnedsettelse mulighet til økt selvstendighet og trygghet i hverdagen. Les mer om Abilia

BARNAS språksenter

BARNAS språksenter kommunikasjonshjelpemidlerBARNAS språksenter ønsker å hjelpe de barna som sliter mest med språket sitt. Vi arbeider både med å bedre munnmotorikk og med å la barna som ikke får sagt alt de ønsker med munnen få tilgang til symbolspråk. Vår erfaring er at det er mange barn som trenger hjelp, og de trenger tett oppfølging over tid. Språk er noe av det aller aller viktigste vi kan gi et barn. Det krever høyt fokus og tett oppfølging når språket ikke kommer av seg selv. Les mer om Barnas språksenter

Cognita

Cognita kommunikasjonshjelpemidlerCognita forenkler den digitale hverdagen og bidrar til mestring. Vi er opptatt av at du, og den du bryr deg om, skal kunne benytte kommunikasjon på lik linje med alle andre. Cognita har et team som vet mye om alternative måter å kommunisere på, både med mennesker og maskiner. De ser behov og løsninger fra brukersiden. Våre verdibegreper er Innovasjonsevne, Respekt og Gnist. Innovasjonsevnen er vi stolte av. Vi har stor respekt for utfordringene personer med kognitive begrensninger står overfor i hverdagen. Gnisten i øynene til en fornøyd bruker tenner oss til nye utfordringer og utvikling. Les mer om Cognita

me too

Me tooMe too leverer symbolspråk for de som snakker med symboler fordi de trenger noe annet enn talespråk og tegnspråk. Årsak spiller ingen rolle, de er det mange av. Det er målet, nettopp det å få et SPRÅK som er drivkraften. Og om vi snakker om symboler, bilder/foto eller ordbilder som symboler, spiller heller ingen rolle. Poenget er at barn, som ikke kan snakke med munnen, bruke tegn med hendene eller lese og skrive trenger en måte å kommunisere på. De trenger symbolspråk. Les mer om me too

Dagligdata AS

Dagligdata kommunikasjonshjelpemidlerDagligdata driver med ytvikling, handel, service, undervisning og konsulentvirksomhet i IKT-bransjen, med hovedfokus på hjelpemidler for kommunikasjonshemmede som benytter tegnspråk eller tegn som støtte i sin daglige kommunikasjon. Dagligdata bidrar til at alle selv skal kunne velge hvem de vil snakke med – om hva som helst – når som helst. Eller for å si det på en annen måte: Bedre kommunikasjon for flere. Les mer om Dagligdata

Gewa AS

Gewa kommunikasjonshjelpemidlerGewa er formidler hjelpemidler innen omgivelseskontroll, hørsel, kommunikasjon, syn, varsling og velferdsteknologi. Gewa har som mål gjennom faglig dyktighet og tverrfaglig kompetanse, å utvikle seg til å bli en ledende leverandør på det norske markedet av elektroniske hjelpemidler for mennesker i alle aldre med nedsatt funksjonsevne. Gjennom et bredt samarbeid med hjelpemiddelsentralene, hørselssentralene og andre fagmiljøer innen Gewa´s produktområder. sørger man for opplæring av fagpersonell over hele landet. Sammen tilstreber vi å finne den best mulige løsningen for hver enkelt bruker. Les mer om Gewa

Normedia AS

NorMedia kommunikasjonshjelpemidlerNormedia tilbyr løsninger for inkludering og undervisning for alle alderstrinn. Normedia´s mange årige engasjement har resultert i en omfattende kompetanse på dataprogrammer for barn. Mange internasjonale kontakter gjør at vi kan velge blant gode utenlandske programmer. De beste av disse oversettes og bearbeides til norske forhold. En stor del av programmene og utstyret vi tilbyr er laget for spesialundervisning og tilrettelagt undervisning. Les mer om Normedia

Tobii Dynavox

Tobii dynavox kommunikasjonshjelpemidlerTobii DynaVox er den ledende leverandøren av berøring og eye tracking baserte hjelpemidler, maskinvare og programvare for de med kommunikasjon og mobilitet utfordringer. Tobii Dynavox har hjulpet tusenvis av personer med nedsatt funksjonsevne som afasi, autisme, cerebral parese, ALS, muskeldystrofi, Retts syndrom og ryggmargsskade til et fyldigere og rikere liv. Tobii DynaVox står i forkant av hjelpemidler og spesialundervisning, og presser grensene for hva som er mulig for å levere av de mest avanserte, effektive kommunikasjonhjelpemidlene.. Les mer om Tobii Dynavox

Rullestolhåndball

Rullestolhåndball er en idrett for alle som liker å spille håndball. Om du er gammel eller ung, med eller uten funksjonsvanske er uvesentlig – her spiller alle i rullestol. Det geniale med rullestolhåndball er at alle kan være med, også de som har friske bein. De må bare kunne sitte i en rullestol for å kunne delta. Dermed er det en flott aktivitet for folk i alle aldre. Studier viser at rullestolhåndball er en idrett som fungerer for spillere både med og uten funksjonsnedsettelser.

I Norges Håndballforbund jobbes det med inkludering på flere områder, og innenfor rullestolhåndball er det ønskelig at flere klubber skal komme i gang
– Vi spesielt opptatt av å få i gang en klubb som ikke ligger for langt unna Follo, slik at utøverne sikres et kamptilbud for håndballaktivitet, sier integreringsansvarlig Eva Skei i NHF.

Rullestolhåndball gir mulighet for å utvikle sine handlingskompetanser i håndballspill, lagsamarbeid, vennskap, problemløsning, håndtere følelser og bringe mening i livet. I tillegg kan det også gi bedre helse og funksjonsevne.
Mange startet fordi de liker idretten, også uten at de hadde venner i miljøet da de startet. Rullestolhåndball i seg selv er en attraktiv idrettsaktivitet. Flere som prøver å spille rullestolhåndball utrykker et ønske om å spille selv, dette gjelder både for personer som er rullestolbrukere og ikke rullestolbrukere.

Egne sportsrullestoler
I rullestolhåndball er rullestolen et redskap i spillet heller enn et hjelpemiddel, det brukes sportsrullestoler spesielt egnet for fart, smidighet og sammenstøt. Vanlige manuelle rullestoler egner seg ikke til rullestolhåndball. Sportsrullestoler må være tilgjengelig. Det kreves litt trening for å manøvrere rullestolen i fart for å få flyt i spillet samtidig som spilleren sitter fastspent og skal håndtere ballen. Denne manøvreringen krever begge hender for fart og sving, og et våkent blikk for å legge strategi og unngå kollisjoner. Som i håndball for øvrig er rullestolhåndball fartsfylt. Det er fare for velt, fingre og hender er utsatt for skade mot hjulene og andre stoler, og støyen fra kollisjoner kan være både høy og metallisk. Å mestre rullestolen i rullestolhåndball er den største utfordringen for de som prøver for første gang, med unntak av rullestolbrukere. Utfordringen virker motiverende, og den utløser både latter og glede, men også iver og pågangsmot. Samlet sett framstår rullestolhåndball som en idrett de aller fleste kan mestre.

Hvor kan du prøve rullestolhåndball?
I Follo er det noen ildsjeler som er i gang med nettopp rullestolhåndball. De spiller ikke bare for kos og moro, for i desember går faktisk turen til en 4-nasjoners turnering i Wien. Hver lørdag kl. 11.30 møtes gjengen i FolloTrykk arena. Der stiller trenerne Oskar Olafsson og Synnøve Horgen klare for ukas økt.

Det er fortsatt kun én klubb i landet som har et eget rullestolhåndballag. Håndballforbundet er naturlig nok opptatt av at Follos lag inspirerer andre klubber til å danne sine egne.

Kontaktinfo:
NHF, integreringsansvarlig Eva Skei, tlf. 915 22 975.
Lagleder Follo, Laila Horgen, tlf. 928 96 003.
Nettside: www.follohk.no

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen i Norge. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer. Motivasjon og aktiv deltakelse er en forutsetning for at hjelpemidlet skal fungere tilfredsstillende. Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke, og det anbefales at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor for råd og veiledning.

En søknad om hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen har en svarfrist på en måned. Maksimal behandlingstid er fire måneder. Søknad om bil tar lengre tid å behandle enn andre hjelpemidler. NAV hjelpemiddelsentralen har ulike skjema som skal brukes for ulike hjelpemidler, tjenester og produkter. Oversikt over skjemaene finner du i skjemaveilederen på NAV sine nettsider.

Leverer din bedrift hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Produktoversikt hjelpemidler

I oversikten under finner du informasjon om ulike hjelpemiddelgrupper som blir utlånt av NAV hjelpemiddelsentralen. Klikk på bilde eller link for å lese mer om de ulike hjelpemiddelgruppene, samt se hvilke hjelpemiddelleverandører og hjelpemidler som finnes i de ulike kategoriene. Oversikten er under utarbeidelse, og vil daglig bli oppdatert med nye produktgrupper og hjelpemidler.

Aktivitetshjelpemidler

AktivitetshjelpemidlerAktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendorsaktiviteter bade sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Les mer om aktivitetshjelpemidler

Datahjelpemidler

DatahjelpemidlerDatahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Les mer om datahjelpemidler

Forflytningshjelpemidler

ForflytningshjelpemidlerForflytningshjelpemidler gir en bedre hverdag for brukere og pasienter som trenger hjelp til forflyttning, og sørger for mindre belastning for pårørende og helsepersonell. For at hjelpeapparatet lettere skal kunne praktisere riktig forflyttningteknikk og dermed skåne pasienten for ekstra belastning/skader er forflytningshjelpemidler til stor hjelp. Pasienten/brukeren kan også lettere bidra med å forflytte seg selv når man har et forflytningshjelpemiddel som fungerer. Les mer om forflytningshjelpemidler

Vinterhjelpemidler

VinterhjelpemidlerFor oss nordmenn er vinteren en årstid de fleste av oss ser fram til og som vi benytter oss av i forbindelse med fritid og aktiviteter. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss – enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Les mer om vinterhjelpemidler


Varmehjelpemidler

VarmehjelpemidlerVarmehjelpemidler er bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Les mer om varmehjelpemidler

Kommunikasjonshjelpemidler

KommunikasjonshjelpemidlerKommunikasjonshjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det er viktig å finne frem til et kommunikasjonshjelpemiddel som gjør at en kan kommunisere mest mulig effektivt, uten å måtte bruke uhensiktsmessig mye krefter. Vanskene kan være medfødt eller ha oppstått tidlig i utviklingen og være knyttet til for eksempel generelle lærevansker, bevegelsesvansker og uttalevansker. I Norge anslår man at cirka 20 000 mennesker ikke har funksjonell tale på bakgrunn av slike utviklingsmessige vansker. Les mer om kommunikasjonshjelpemidler

Hørselshjelpemidler

HørselshjelpemidlerFor de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. For å sette i gang søkeprosessen tas det kontakt med helsetjenesten i bostedskommunen. Der vil du få hjelp videre. Les mer om hørselshjelpemidler

Ortopediske hjelpemidler

Ortopediske hjelpemidlerOrtopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Les mer om ortopediske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidler

Seksualtekniske hjelpemidlerFor personer med varig og vesentlig nedsatt seksuell funksjonsevne på grunn av funksjonshemning, kan det gis stønad
til seksualtekniske hjelpemidler gjennom Folketrygden. Stønadsmottaker må ha gjennomgått medisinsk vurdering som sier at videre medisinsk behandling ikke viI bedre funksjonsevnen. Søknad om seksualtekniske hjelpemidler følger ikke vanlig saksgang som andre søknader om hjelpemidler. Les mer om seksualtekniske hjelpemidler

Spisehjelpemidler

SpisehjelpemidlerSpisehjelpemidler er hjelpemidler som hjelper personer med funksjonnedsettelser til å spise selv. Å spise er en komplisert prosess og flere faktorer kan påvirke spisingen. Det kan være medisinske forhold, barnets motoriske utvikling, blant annet munnmotorikk eller barnets generelle utvikling. Noen kan ha svelge- og tyggevansker, ufrivillige bevegelser eller spasmer som kan gjøre spising vanskelig. Noen ganger kan enkel tilrettelegging med gode spisehjelpemidler bidra til å gjøre måltidet til en positiv opplevelse. Les mer om spisehjelpemidler

Synshjelpemidler

SynshjelpemidlerHar du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Les mer om synshjelpemidler

Gravid hjelpemidler

Gravid hjelpemidlerDet er mange par som sliter med å bli gravide, ofte er det enkle løsninger som skal til for at man skal bli gravid. I tillegg til kosthold og helse er det viktig å holde rede på syklus, eggløsning og hvilke dager du er mest fruktbar. Det finnes flere gode hjelpemidler som kan kartlegge dette for deg. Selv om du og partneren din har vært flinke og aktive, er det ikke sikkert at du blir gravid med én gang. Bare en av fire lykkes i å bli gravide den første måneden de prøver. 60 prosent lykkes i løpet av tre måneder. 80-85 prosent blir gravide innen ett år, mens 90-95 prosent lykkes i å bli gravide i løpet av to år. Resten – fem til ti prosent, regnes for å ha nedsatt fruktbarhet eller fertilitetsproblemer. Les mer om gravid hjelpemidler

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede

Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmedeDersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd, og beregnes på samme måte som beregningen av det rente- og avdragsfrie lånet etter forskriftens § 9. Ved endring av det kjøretekniske utstyret krever ofte trafikkstasjonen at føreren skal ta kjøreprøve og at førerkortet kodes for dette. Opplæringstimer og kostnader forbundet med dette, for eksempel kjørelærerutstyr, gis som tilskudd uten behovsprøving. Hjelpemiddelsentralen vurderer om dette er nødvendig i sin innstilling til bilsenteret. Les mer om trafikkskoler


Aktivitetshjelpemidler

Aktivitetshjelpemidler for sommer og vinter aktiviteter. Det er ingen grunn til at man ikke skal komme seg ut i friluft, og delta i utendørsaktiviteter både sommer og vinter. Det finnes mange aktivitetshjelpemidler som kan bidra til et aktivt liv med mye morro både i vann og på land. Mulighetene er mange og vi gir deg et innblikk i hva som finnes av aktivitetshjelpemidler. Continue reading

Sitski

Sitski kjøres med ledsager eller alene. Sittende alpinutstyr består av et sitteskall, en ramme og én eller to Carvingski. Når utøveren kjører selv bruker han/hun krykkeski, delvis for å holde balansen og delvis for å styre. Dersom utøveren skal bli ledsaget av en annen person er det ikke nødvendig med krykkeski, men med en ledsagerbøyle. Utstyret er til bruk i alpinbakke og gjør det mulig for sittende utøvere å kjøre på ski. Uante muligheter for store og små uansett funksjon.

Sitski kommer i flere størrelser fra barn til voksen. Nybegynnere i sittende alpint anbefales å gå på kurs, da dette er en aktivitet som krever innføring fra instruktører som har kunnskap om denne type hjelpemidler. De fleste hjelpemiddelleverandører av sitski holder egne kurs for bruker og ledsager.

Sitski uten ledsager stiller krav til sittebalanse og styrke i overkroppen. Utøveren kjører med krykkeski delvis for å holde balanse og delvis for å styre. Sittende alpint med en ski krever noenlunde lik styrke og bevegelighet i begge armer. Sitski er for mange et endelig mål. Det er flott å kunne ferdes selvstendig i bakken, uten hjelp fra andre. Noen, spesielt unge barn, trenger ledsaging i en periode før de greier seg selv i bakken, men de er avhengig å ha brukbar sittebalanse og god funksjon i armene for å greie seg selv. Aktuelle brukere av sitski vil derfor være: ryggmargskadde, paraplegikere, diplegikere, beinamputerte, polio og andre med nedsatt funksjon i beina.

Tilbake til tema vinterhjelpemidler eller aktivitetshjelpemidler vinter

Hvem kan få en sitski?

SitskiPersoner som har varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne på grunn av skade, lyte eller sykdom, kan få stønad fra folketrygden til hjelpemidler. Sitski er et hjelpemiddel som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet om vinteren. Du kan få stønad til å bedrive aktivitet alene eller sammen med andre. En sitski blir lånt ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og du skal levere hjelpemidlet tilbake når det ikke lenger er i bruk. Folketrygden gir vanligvis stønad til den rimeligste av de hjelpemiddeltypene som dekker brukerens behov.

Leverer din bedrift aktivitetshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer sitski

Sitski Norway AS
Bardum AS

Her kan du kjøre sitski?

Oslo Funkispark: Er tilknyttet Tryvann Vinterpark i Oslo. Åpner mandag 13. januar. På mandagstreffene kan du låne og teste ut utstyr helt gratis. Funkisparken byr på alpint, sitski, langrenn og skiorientering i anlegget under veiledning fra instruktører. Ledsagere med ledsagerbevis står gratis i anlegget. Norges Skiforbund kommer i løpet av sesongen til å holde ledsagerkurs i Funkisparken på mandager.

Beitostølen Helsesportsenter: Tilbyr rehabiliteringsopphold med vinteraktiviteter for barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse. Har eget løypenett, alpinbakke for nybegynnere og et omfattende utvalg av aktivitetshjelpemidler for tilpasning og utprøvning. Les mer om hvordan du kan søke på www.bhss.no, seller sjekk nyhetsoppdateringer på www.facebook.no/helsesportsenter.

Valnesfjord Helsesportsenter: Satser på rehabilitering, her må du søke om opphold hos vurderings- senteret i det aktuelle helseforetaket du der du bor. Tilbyr både tilpasning og opplæring i vintersports-aktiviteter og utstyr. Har tilsagnsmyndighet, det gjør at du kan reise hjem med utstyret. Tlf.: 75 60 2100

Andre vinterhjelpemidler

Biski
Akebrett med og uten ratt/styre
Kjelker
Piggekjelke
Hockeykjelke
Varmehjelpemidler

Pulk

Pulk som er tilrettelagt for funksjonshemmede gir familier med større barn, ungdom eller voksne mulighet til å oppleve den norske vinternaturen på nært hold. Store og små er ute og nyter snøen og alle de gleder den gir oss, enten man går på ski, står på ski, aker, sitter i pulk eller hva det enn måtte være. Det at man er bevegelseshemmet bør på ingen måte legge begrensninger for å ta del i vinterlige aktiviteter. Continue reading

Skilator

En skilator er et ganghjelpemiddel for bruk på snø, og oppforder til oppreist possisjon og naturlig gange. Til sammenligning med en rullator er det istedenfor hjul påmontert et par ski. En skilator kan enkelt justeres etterhvert som barnet vokser, og finnes i flere størrelser fra barn til voksen. En skilator er et godt hjelpemiddel for aktivitet og trening om vinteren. Continue reading